Den kulturelle revolusjonen

Carl var 15 år da han fikk en kniv i låret og beskjed om ikke å lage scener. Han ble ranet på bussen på vei fra Drammen til Svelvik og har blitt Drammens ansikt utad for byens unge ofre. «Kos deg bror. Sånn, nå vi er ferdig, bror. Ikke stress» sa ranerne, mens Carl sitter tilbake med frykt, søvnproblemer og tap av frihetsfølelse. Drammens Tidende har fulgt rettssaken, som er av stor interesse for flere enn Carl.

Islam brer om seg som en farsott i Vest-Europa. Det går fortere og fortere år for år. Eksemplene på konsekvenser renner inn i det daglige nyhetsbildet. Nesten alle eksemplene viser islams umettelige appetitt på total makt over omgivelsene. De raske demografiske endringene får også dramatiske konsekvenser i skolene, velferdssamfunnets kronjuvel. Særlig tydelig er dette nå i Europas kulturhovedstad, Wien.

Skepsis til Guds eksistens, samt en fornektelse av eksistensen av (objektiv) sannhet, er noe av kjernen i postmodernisme som en intellektuell og ideologisk bevegelse. Man skulle kanskje tro at dette var noe som fikk jøder, kristne, muslimer og humanister til å sky postmodernisme som pesten. Men, nei, så enkelt er det tydeligvis ikke.

"De gode tider har sløret våre sanser", hevder den danske statsministeren Mette Frederiksen (S). Hun er bare én av mange statsledere som ser mørkt både på nåtiden og fremtiden i Europa. Men hvorfor hun - i det som skal være den søte førjulstid - går ut med et slikt dystert budskap i det som virker som koordinerte intervjuer, fremstår mer uklart. Hva er det hun vil advare oss mot?

Statistisk sentralbyrås (SSB) nye tall som viser siktelser etter landbakgrunn illustrerer hvor dårlig den påstått "inkluderende" sosialpolitikken fungerer. Når overrepresentasjonen er så enorm for siktelser som handler om vold og mishandling blant unge menn med innvandrerbakgrunn, er det en sterk indikasjon på svikt i mange ledd.

Ikke et bra sted, om vi skal lytte til kronikkredaktør Anne Sofie Allarp. For året som har gått har gitt europeere et nøkternt innblikk i hvor vi står akkurat nå, der den gamle verden er i forandring.

Forsvaret nektet 299 unge med tilknytning til Iran, Russland eller Kina sesjon i fjor, og VG har i tillegg avdekket at unge flerkulturelle to måneder før de skulle avtjene verneplikten fikk innkallingen trukket tilbake og annullert. Det hele framstilles som et svik mot unge mennesker, men det er gode grunner til å nekte enkelte grupper sikkerhetsklarering. Forsvarets strenge praksis rundt sikkerhetsklarering er en nødvendig del av Norges nasjonale sikkerhet.

Når sannheten ikke lenger anses som noe som eksisterer, og dermed noe som kan oppdages, begynner skumle ting å skje. For når sannhet ikke lenger betraktes som det som samsvarer med og beskriver virkeligheten, blir «sannhet» redusert til det noen med makt definerer den som.

Gøteborg samarbeider med den mest innflytelsesrike salafistmoskeen i Sverige – i spørsmål knyttet til barnevernets tjenester. Det er galskap, fastslår en svensk journalist. Med rette.

Det går samstemte, nær frydefulle grøsninger gjennom Akershus fylkeskommune, og samstemtheten brer seg utover det ganske land. Så stor fangst er ikke dratt i land siden Atle Antonsen var på Bar Boca og kunne karakterdrepes igjen og igjen for rasismen overfor Sumaya Jirde Ali. Frps fylkesråd Ole Jacob Johansen har trukket seg. En omfattende unnskyldning hjalp ikke. 

Det går mot stortingsflertall for å utvide abortgrensen til uke 18 i svangerskapet, stikk i strid med siste undersøkelse om temaet foretatt av SSB, der majoriteten svarer at de vil bevare dagens 12-ukers grense. Lovendringen har lite med kvinnekamp å gjøre. Det er en verdikamp, et signal om å forme borgernes holdninger og en nedtoning av fosterets verdi, fastslår regjeringsmedlemmer som går mot lovendringen. I verdikampen om abort er mennene, de potensielle fedrene, fullstendig glemt. 

Dersom du er på Facebook har du sett dem. Venstresiden forlater X i hopetall for å søke tilflukt på Bluesky, og vi kan observere fenomenet i sanntid – med en dramatikk som kun rivaliseres av internmøter i SV. Begrunnelsen for flukten til Bluesky kan forsåvidt illustreres med SVs partileder, Kirsti Bergstøs nylige ord: «Over tid har stadig mer ytterliggående utsagn fra rike menn fått prege en stadig større del av offentligheten.»

Det er vel få som er i tvil om at plattformen all politisk makt i Norge hviler på er velgernes korte hukommelse, men reaksjonene i etterkant av presidentvalget i USA viser at hukommelsestapet må være omfattende. Tilsynelatende husker ikke venstresiden lenger hva ytringsfrihet er.

Navnet "Krystallnatten" kommer fra mengden knust glass som lå på gatene etter angrepene, særlig fra vindusrutene i jødiske butikker og synagoger etter natten mellom 9. og 10. november 1938. Det var  det første, organiserte steget i en mer systematisk forfølgelse av jødene. Mens det nå vokser fram en historie om at jødene selv hadde skylden for angrepene i Amsterdam, minner også dette om fortiden. 

Etter at terrororganisasjonen Hamas for ett år siden stormet over grensen til Israel og drepte, voldtok og maltrakterte mer enn 1.200 mennesker, de fleste sivile, og tok 240 som gisler, har Jyllands-Posten fått gjennomført en undersøkelse for å avdekke hva muslimer i Danmark mener om terrorangrepet. Resultatet er nedslående - like nedslående som lignende undersøkelser i Europa. 

 - En no-go-sone er ikke «levende multikulturalisme», men en trussel mot staten Sverige. Klanbaserte, parallelle samfunn må stemples ut. En situasjon der tre av fire drap blir begått av migranter er uholdbar. Stockholm med en våpendrapsrate per innbygger som er 30 ganger høyere enn i London er uholdbar. En enhetlig stat er ikke 'høyreekstremisme', men grunnlaget for demokrati, skriver forfatter og sosiolog Göran Adamson. 

"Sviket mot Svein" har Dagbladet kalt en lang feature-artikkel om psykisk syke Svein som ble funnet i en søppelhaug i sin egen leilighet, sju måneder etter sin død. "Hvorfor grep ingen inn?" spør Dagbladet, før pekefingre rettes mot ulike etater, men der det åpenbare svaret er at dette er villet politikk. Saken er kun et eksempel på hva som skal komme, og politikerne er påfallende bakpå de demografiske endringene som vil forme vår nære framtid. 

Den aktive danske skribenten Eva Gregersen mener det må innføres en pause på for eksempel fem år for tildeling av dansk statsborgerskap. Denne pausen skal benyttes til å finne en modell som sorterer søkerne ut fra deres demokratiske tankesett. Hun får full støtte fra en kvoteflyktning i Danmark. 

I 2020 kom en ny læreplan for grunnskolen, der det viser seg at historiefaget er skammelig utvannet. Det er knapt til å tro. Det er bare å legge seg Simone Weils ord på minne: "Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden."

Oslo-politiets hatkrimgruppe som nå går under navnet Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet (NKH), gis fem millioner kroner for å "styrke arbeidet". Den påståtte styrkingen skal blant annet brukes til å lete etter hatefulle ytringer på Facebook og å "jobbe mer forebyggende". Mens kompetansemiljøet selv feirer, er det grunn til å advare mot en praksis som per definisjon er grunnlovsstridig.

Dansk Folkepartis leder, Morten Messerschmidt, er siktet for rasisme. «Jeg er siktet – for å ha fortalt sannheten», sier han. Messerschmidt er siktet etter den såkalte rasismeparagrafen, og det for en ytring som han er dømt for tidligere - tilbake til 2002. Selv hevder han at siktelsen er politisk motivert.

Terrorforskeren Magnus Ranstorp mener at håndgranatene som ble kastet i nærheten av den israelske ambassaden i København, minner mye om lignende hendelser i Sverige. Og der er det  sterke mistenker om at Iran står bak. Men Den Nye Terroren har også et annet moment med seg; de som utfører den kan kun være motivert av penger. Da kan Iran relativt enkelt hyre inn gjengkriminelle, de trenger ikke finne noen som er radikalisert.

Et leserbrev fra en amerikaner i Norge gir et innblikk i hvordan vårt land kan se ut for en utenforstående. Amerikaneren forteller at han blir kvalm av den åpne, uimotsagte terrorstøtten til Hamas, og sier at han ikke tror han noensinne vil klare å tilpasse seg eller integreres i denne kulturen, til tross for norsk ektefelle og barn. På samme tid blir Norge gjort til latter av den nå hjemreiste israelske ambassadøren, som setter utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til veggs. Sett med utenlandske briller er ikke Norge noe demokrati å se opp til.

Danmark har hatt det lenge og Sverige har begynt å utarbeide sin, men i Norge er det fortsatt kontroversielt å ivareta vår egen kulturarv. FrP foreslo en kulturkanon i 2006, mens Høyre foreslo det samme i 2017. Nå relanserer Høyres programkomité ideen - og motstanden er straks på plass.