Forskjellsbehandling og diskriminering

Mens norske såkalte feminister klager over ukorrekt antall kvinner i landets styrerom og Kari «Sug ti pikker» Jaquesson skjeller ut feminister med feil meninger, står en liten, men heldigvis økende skare modige kvinner og menn frem på barrikadene og kjemper mot et reellt patriarkats etablering og fremmarsj. Man kan si…

Barnebrudproblematikken er ikke noe som er kommet med dagens folkevandring. Det har bare blitt flere på én gang. Men nå kan politikere og offentlige aktører angre på at de ikke forberedt. For det viser bare at når et problem ikke tas alvorlig når det er lite og omfatter få, så kan tiltakene straks bli mer drastisk når problemet omfatter langt flere.

Mange mødre gir sine sønner allerede fra starten en følelse av at alt er tillatt. De oppdrar sine sønner til voldsmenn og kvinneforaktere, skriver forfatter og aktivist Joumana Haddad.

Jeg moret meg over min egen overskrift, så jeg spør: hvilket av ordene passer ikke inn? Inspirasjonen er hentet fra Knut Olav Åmås sitt innlegg om forskjellen på ord og handling, Barne- og likestillingsdepartementets konferanse og politiske erklæring mot hatefulle ytringer samt konstituert generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø sitt nei takk til å skrive under på denne politiske erklæringen.

Er det mulig å være høflig og hyggelig med hverandre, uansett opphav, eller er mobbing i antirasismens navn kommet for å bli? Kan vi nedtone fargedebatten og se mennesket bak fargen - eller skal vi fortsette, med media som pådriver, å gi folk følelsen av å aldri strekke til? Ikke noe plaster i verden, uansett farge, kan hjelpe på et slikt sår, det finnes bare én løsning: deg selv og dine valg.

En av Høyres ordførerkandidater blir beskyldt for å spre fremmedfrykt via Facebook. Blant annet har hun hevdet at "De må ta skikken dit de kommer. Dette er Norge." Men journalisten som har skrevet saken har også noe å svare for, blant annet med "rotta fra Uruguay".

En storbank i Storbritannia er blitt saksøkt for 15 millioner pund av en av sine tidligere sjefer. Habib Kaya Biber hevder at ledelsen diskriminerte han fordi han er tyrkisk og muslim.

En arbeidsløs muslimsk tannlege i Danmark nekter blant annet å jobbe med kvinner, rengjøring, svinekjøtt, sigaretter og alkohol. Siden kommunen ikke kan tilrettelegge for det, hevder han seg utsatt for rasisme. I dag går han på kontanthjelp. Nå får han også et kontant svar fra integreringsminister Inger Støjberg (V).

Faksimile fra VG BRUN MANN ER LEI av diskrimineringen som skapes i norske medier. Det hadde vært en artig overskrift. En slik overskrift ville i så tilfelle ikke vært veldig annerledes fra det som sto i lokalavisene og VG for litt siden. Hadde krigstypene blitt brukt om det var…

Hva var budskapet i gårsdagens artikkel jeg skrev om avtalen om å hente 8 000 syrere (pluss familiegjenforeninger) i løpet av de tre neste årene? At det ikke foreligger en eneste verdimessig konsekvensanalyse på Stortinget av innvandringen fra land i Midtøsten, et område i dagens verden som lider under ideologisk utarming.

Forskjellen på et tvangsekteskap og et kjærlighetsforhold er enorme. Det er derimot lite forskjell på et tvangsekteskap og et forhold som staten påtvinger oss, her ved innvandring. Problemet er bare at de som roper "rasist" høyest, også er de som dyrker sistnevnte. Men samhandling krever kjærlighet, mener Jeanette, og da kan ikke uenigheter møtes med rasiststempel.

Når man ikke har noe substansielt å komme med, kan det nok oppleves som smart å sette opp en bataljon stråmenn, og parallelt underslå fakta, for så å gyve løs. Dette brukte Dagbladet pinsen på. Igjen var Human Rights Service målskiven for den fortapte Dagblad-feminismen. Skal de aldri lære?

Etter den voldsomme debatten om Jeanettes åpne brev til Hadia Tajik, melder det seg noen tanker. Den opplyste samfunnsåndens helsetilstand synes for meg å minne om en pasient på båre og med helsepersonell rundt den samme båren som klør seg i hodet på…

Professor og samfunnsviter Anders Todal Jenssen hiver seg på debatten om Hadia Tajiks ekteskap med Stefan Heggelund. Dermed blotter Jenssen sin mangel på kunnskap om islam, mens Nettavisen på sin side kobler inn 22.juli. Hva skal man si?

Det er på den ene siden sjokkerende. På den andre siden er det helt naturlig. Det sjokkerende er at britiske Labour Party arrangerer valgmøter med full kjønnsdeling, akkurat som når salafistene i Islam Net i Norge arrangerer sine møter. At Labours øverste ledelse ikke vil ta avstand til kjønnsfascismen har nok sin naturlige forklaring: demografien i britiske storbyer peker i en retning, og da kommer selvsagt islam på banen. Hvem hadde trodd noe annet?

En sunnimuslimsk kvinne kan kun gifte seg med en sunnimuslimsk mann. Derfor har det offentlighetens interesse om Aps nestleder Hadia Tajik har falt fra islam, eller om hennes ektemann Stefan Hegglund har blitt muslim.

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

En prest har presserende behov for å tømme seg i Dagbladet i dag. Han tar, mildt sagt, ikke en Gelius, da sistnevnte mener tiden er overmoden for å få løst islams dype problem med frihetsverdier. Nei, denne presten mener islamkritikk er populistisk, og det er farlig grunnet all ”antisemittisme og muslimhat”. Og ikke glem, islam er en verdensreligion, så hvordan våger Gelius å pirke i verdens mest destruktive makt i våre dager?

Den niqabkledde unge kvinnen (18) forteller om «det verste hun har opplevd» til Moss Avis: – Jeg skulle ta 13.13-bussen fra Skredderåsen til Moss sentrum. Da jeg gikk om bord i bussen scannet jeg busskortet mitt som vanlig, men jeg ble bedt om å legitimere meg, så jeg…

Mens alle piler viser én og samme retning, velger andre fremdeles å stikke hodet i sanden. Det er knapt til å fatte at systematisk forfølgelse av barn i dagens Europa vies lite oppmerksomhet. Men det er til å fatte. Det handler om hvem som med stort hell har klart å spille offerkortet, Europas sterkeste og største minoritet, som år ut og år inn får god smurning fra dem som også har en annen tapt sak. Da handler det om de organiserte hudfargejegerne.

Som kjent har hatpredikanter fått turnere og også være fast inventar i britiske moskeer i et par tiår uten at myndighetene har grepet inn. I de nye terrortider nå, der særlig de britiske øyene er en målskive, oppfordrer regjeringen moskeene om å ta et oppgjør med «hatets menn». Det likte Islamsk Råd Storbritannia dårlig. I Tyskland skapte flytende såpe rabalder. På flasken var det nemlig avbildet en moské, da såpen hadde fått navn etter 1001-natt. Den er nå fjernet fra butikkhyllene.

Europa strakte ikke ut hånden til de muslimene som trosset radikale elementer i sine egne nærmiljø. Utdannelsessystemet har sviktet: den oppvoksende generasjonen fikk ikke de nødvendige dosene med historisk forståelsen av hva som skapte det frie Europa. Istedenfor å eksportere opplysning og frihet til den islamske verden, undergravet vi heller det samme på hjemmebane. Hvis vi ikke makter å stå opp for verdiene våre, vil heller ingen andre gjøre det.

Fra alle hold lyder det nå «Je suis Charlie». Vi som tok skyllebøttene i 2006 fordi vi levde i ånden til «Je suis Charlie», kan med undring og ettertanke se tilbake på hva som faktisk ble tillatt publisert om oss. Det kostet å stå opp for friheten. Ved et søk…

Brennpunktdokumentaren «Frivillig tvang» har vekket til livet mange onde minner hos kvinner som har lidd samme skjebne som dokumentarens «Fatima». En av dem er norskpakistanske Jeanette – faktisk den eneste norskpakistanske kvinnen i Norge som har stått åpent frem om sitt tvangsekteskap. Nå er hun blitt så opprørt at hun igjen har grepet til pennen.