Forskjellsbehandling og diskriminering

Eivind Trædal skriver i Dagbladet at «Det skal være like mye tabu å rope «rasist» som å rope «neger»», men det har ingen hevdet.

Det mangler 1 400 til 4 700 jenter i visse etniske grupper i England og Wales. Dette viser en undersøkelse avisa The Independent har gjort. Det kan knapt finnes en annen forklaring enn at det foregår ulovlig kjønnsbaserte aborter, særlig blant kvinner fra Afghanistan, Pakistan og Bangladesh. Burde norske myndigheter undersøke hjemlige forhold?

Islamsk Råd nyter godt av den multikulturelle ideologien som har befestet seg i den norske staten. Så godt at vergeløse barn ofres på alteret: er barna født av troende muslimer, skal eventuelle nye omsorgspersoner også være troende muslimer. Rådet er derfor i ”tett dialog med barnevernet”, og ”hjelper barnevernet med å komme i kontakt med muslimske fosterfamilier”.

Et forelderpar av somalisk opphav ble fratatt omsorgen for sine syv barn i 2010. Prislappen så langt for kommunen er på 21,5 millioner kroner. Da omsorgsovertakelsen ble fattet, rømte foreldrene med barna til Sverige, der de ville endre identitet og søke asyl. Politiet innhentet dem.

I Saudi-Arabia mener 74 prosent at kvinner skal bruke niqab eller burka, i Pakistan sier 35 prosent det samme, mens i mer liberale OIC-land som Libanon, Tunis og Tyrkia mener to til tre prosent det samme. I snitt mener således 10m prosent av befolkningen i syn OIC-land at kvinner skal bruke ansiktstildekning.

Teksten på en svensk sang oppfordrer til å slå Ali «gul og blå» og det er fullt lovlig, sier Regjeringsadvokaten. Sangen er til og med tildelt en antirasistisk pris. Eller vent litt, het han Ali?

Hvor går et land i Midtøsten som Egypt? Vel, som i Norge og Europa er kvinners frihet peilepinnen – eller bjellesauen, om man vil. Derfor kan man med sikkerhet si at Egypt er i revers mot mer ufrihet og mer sosial nød.

Vår nye Regjering har nedsatt et utvalg med representanter fra ni departement, pluss Statsministerens kontor, som skal utarbeide tiltak for å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme. Innenriksdepartementet i Storbritannia har nettopp lagt frem tiltak for å bekjempe radikal islam. Noe å lære for oss i Norge?

Aftenpostens Olga Stokke har en ”kildehenvisning” som er noe spesiell. Aftenposten ble ”gjort oppmerksom på” at moskeen Tawfiiq Islamsk Senter i Oslo i høst hadde besøk av en radikal predikant. Ja, man kan absolutt si at avisen ”fikk tips”, da gjennom at HRS publiserte en kronikk om dette i samme avis. Kan dette kalles frekt?

Mattilsynet har inngått et samarbeid med Islamsk Råd Norge (IRN) om å gjennomføre kontroller på halalkjøtt. Mattilsynet begrunner dette nye samarbeidet med at de vil sikre at forbrukerne får det de betaler for, at mye kjøtt er feilmerket, og at mye er smuglerkjøtt. Men er det den hele og fulle grunnen til at Mattilsynet begir seg inn på sikring av religiøs praksis? Hvorfor inngår ikke kontroll av dette kjøttet i de vanlige kjøttkontrollene angående smuglerkjøtt som likevel foretas jevnlig? Begrunnelsen skurrer litt, la oss se nærmere på dette.

Skal europeiske land som Norge kunne forby ansiktstildekning, burka og niqab? Dette skal nå Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) vurdere på bakgrunn av at Frankrike åpnet kvinners ansikt. EMD mener saken er så prinsipiell viktig at den tas til høyeste organ i domsapparatet.

På landsbasis er nå 120 900 personer medlem av et islamsk trossamfunn, som er 22 prosent av alle medlemmer av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken. I Oslo er det antakelig snakk om måneder før islam inntar førsteplassen.

En norsk terrorist drepte 77 uskyldige mennesker og fikk media og offentlighetens velfortjente fordømmelse, forakt og negative oppmerksomhet i månedsvis. Hver stein ble snudd for å finne ut om han tilhørte en gruppe eller organisasjon og hvem som eventuelt kunne ha påvirket han til å utføre den grusomme handlingen. Det ble også skrevet flere bøker om han, familien og bakgrunnen hans. En annen norsk terrorist var med på å drepe 67 mennesker i et kjøpesenter. Han fikk anonymitet og stort sett tystnad om udåden.

Så er vi i gang med en ny debattrunde om norsk rasisme. Da er vi i gang med en ny runde med virkelighetsbenektelse. Så stopper debatten på et tidspunkt, sånn cirka når media opplever at selvpiskingen ga mental utløsning. Og da puster yrkesantirasistene lettet ut: de slapp unna skriftemål denne gangen også.

Jeg har tilbrakt fire døgn i Malmö. Inntrykkene sitter godt festet under huden. Særlig møtene med to kvinner, som uavhengig av hverandre er i ferd med å forlate sine hjem. De har gitt opp det sosiale eksperimentet. De opplever seg fordrevet av kontinuerlig trakassering, vold, og ensomhet som svenske. Ensomhet ikke minst fordi så få svensker forstår deres beretninger fra den ublide hverdagen: ”Min bror svarer meg med at han leser aldri i avisene om det jeg forteller. Han tror jeg overdriver,” sa den ene. Ikke underlig at broren sliter med å tro henne. Media har for lengst stengt døren til virkeligheten. I Danmark vet man derimot langt mer om Malmös utvikling. Derfor våget ikke en dansk skoleklasse å besøke en skoleklasse på andre siden av broen over Øresund.

Med jevne mellomrom har Athar Ali gjennom årene fremmet samme påstander om fordommer og rasisme i innlegg i media om en viss person. I disse dager gjør han det samme i debattfeltet på rights.no. Det gir anledning til en utfordring.

Ti gode råd til innvandrerforeldre. Husker du hva dette handlet om? Nettopp, Frp-politikeres forslag til hvordan barna skal bli fullverdige borgere av Norge, som å sikre at barna lærer norsk. Rådene ble lagt på bordet i 2011, og ”selvsagt” latterliggjort av både Ap og Høyre-politikere med pakistansk innvandrerbakgrunn. Kanskje latteren stilnet nå som det (igjen) er klart at særlig norskpakistanske barn sliter med det norske språket?

Nå har vi snakket om innvandrerbarns manglende språkferdigheter i over 20 år og prøvd såkalte myke tiltak. Verken det ene eller det andre har hjulpet. Majoriteten ikke-vestlige barn i Oslo snakker verken bra nok norsk eller bra nok målet til mor eller bestemor. Vi vil se nøyaktig samme situasjon om nye 10 – 20 år hvis ikke politikerne bestemmer seg for et generaloppgjør med de lave forventingenes politikk. Men tør de?

At foreldre ikke klarer å lære barna sine norsk, må ikke møtes med sanksjoner, mener Aftenposten på lederplass. Vi får ikke vite hvorfor Aftenposten åpenbart mener at det skal være forskjell på Ali og Ola.

Debatter som handler om «norsk rasisme» har en tendens til å ta av, så også denne gangen under #norskrasisme på Twitter. Her formidles tusenvis av meldinger om det som oppfattes som hverdagsrasisme i stort og smått, og et samlet mediakorps henger på. Men er det ikke en smule forunderlig at medias interesse for rasisme utelukkende går en vei? Og har vi noen gang hatt en debatt om «norsk toleranse»? Sistnevnte gir Walid al-Kubaisi ett innspill til i dag.

Den tyske staten er i ferd med å kapitulere juridisk i områder dominert av islam, storfamilier, klaner og stammer. Ikke minst illustreres dette ved en påkjørsel som førte til at en 17-åring døde. Sjåføren ble frikjente av tysk domstol, men guttens storfamilie nektet å akseptere dommen. Det hele endte med en imam som ble hyret inn for å megle mellom familiene. Det er her kravet om 100 kameler i bot kommer inn.

Aftenpostens Inger Anne Olsen har en kommentarartikkel i dag om islamistiske unge i Norge som vitner enten om en himmelropende kunnskapsmangel eller en overdose fanatisme, som også kan kalles kynisme.

To journalister som ble ranet i sitt hjem, har fått sympati med ranerne fordi det handler om avslag på asylsøknaden. De mener den strenge innvandringspolitikken er forklaringen på hvorfor «vi får som fortjent». Det er synd på ranerne, i alle fall med utenlandsk opprinnelse, fordi de ikke har andre valg. Og dermed at de har andre moralske standarder enn «oss andre». Det er i så fall et noe spesielt menneskesyn.

I Senja tingrett er et afghansk foreldrepar frikjent for tvangsekteskap av sin datter (18), da retten ikke finner bevis som «utelukker all tvil». I Høyesterett er et seksuelt overgrep ikke bevist, men likevel får ikke far samvær med sin datter (5).