Forskjellsbehandling og diskriminering

Samboerparet Ali Farah og Mari Kohinoor Nordberg iscenesetter seg selv som beviset på rasisme i Norge. Etter at nedslåtte Farah ikke ble brakt til lege av ambulanse, synes det som om paret har sett det som sin livsoppgave å få ambulansesjåfør Erik Schjenken offentlig henrettet. Schjenkens utstrakte hånd til paret, der han innrømmer å ha begått en medisinsk feilvurdering, blir brutalt avvist. Brutalt fordi Schjenken er symbolet på kolonitiden, han er rasist i ”en større sammenheng”. Det hele begynner å ligne på lørdagens radioteater.

Vi husker alle hendelsen i Sofienbergparken. Bildet, senere kåret til årets bilde, kom taktfast på tv-skjermen, senere taktfast på hjernehinnen. Bildet av den liggende, tilsynelatende bevisstløse mannen med en ropende kvinne ved sin side og et kobbel av skuelystne rundt. Den nedslåtte mannen er svart, den ropende kvinnen er svart. Vi lærer dem raskt å kjenne som samboerparet Ali Farah og Kohinoor Nordberg. Ambulansepersonellet har dratt uten å ta han med. Vi lærer dem raskt å kjenne som ”rasistene”. Ikke minst får de rasiststemplet fra en rasende Nordberg, men hun får herkulisk drahjelp fra media, statsråder, politikere og aktører fra diverse offentlige etater. Svart mann blir forlatt av hvite ambulansesjåfører, opplagt sak for mange, og den blir raskt benyttet som et kroneksempel på rasismen i Norge. Men en mann hører vi først fra i helgens A-magasin i Aftenposten. Det er sterkt beretning fra ambulansesjåføren Henrik Schjenken. Mannen det er begått karaktermord på.

Barneminister Anniken Huitfeldt (Ap) synes å ha tenkt seg om lenge nok. Etter at Amal Aden (pseudonym) kom med boken ”Se oss”, som er en bekymringsmelding om hva mange barn med innvandrerbakgrunn kan oppleve i Norge, ble det sjeldent stille fra barneministeren. Etter hva vi erfarer skal Aden ha møtt flere ledende politikere, ikke bare FrP-formann Siv Jensen. I dag sier Huitfeldt til VG at frykten for å bli stemplet som rasist har gjort nordmenn redde for å gripe inn når innvandrerbarn utsettes for overgrep.

Amal Aden, forfatteren av boken ”Se oss”, har skapt oppsikt med sine skildringer av voldshelvete mange somaliske barn i Oslo utsettes for av sine egne. Men har debatten vært konstruktiv? Nei, skriver Aden i et innlegg på rights.no – og hun er grundig lei av journalister og andre som både betviler hennes eksistens og den koblingen hun blir utsatt for i tilknytning til FrP-formann Siv Jensen og informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug. Derfor har også Amal Aden valgt å skrive et innlegg nettopp hos oss.

Dagens hovedoppslag i Klassekampen, under tittelen ”Mer hat i Europa”, bør ikke stå uimotsagt. Klassekampens budskap er at hatet mot jøder og muslimer øker i Europa. Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse fra Pew Research Center i Washington. Men Klassekampens budskap har ikke støtte i undersøkelsen. Det kan heller være at det er deres tro på at Europas muslimer er dagens jøder, som overstyrer deres tolkning.

HRS fikk tilsendt et e-brev fra en bekymret borger til redaktør Trine Eilertsen i Bergens tidende i går. Hans Lund i Bergen har lest boken "Se oss" av Amal Aden, som belyser graverende forhold blant en del somaliere i Oslo. I humanismens tradisjon rystes han over bokens innhold, og han fortviles over avisredaksjoners mangel på å stille seg skulder ved skulder med de aller mest sårbare, barna. Lund formulerer sin fortvilelse over tilstanden for så mange barn i Norge til redaktør Eilertsen, som svarer kontant i en heller arrogant og avvisende tone. Korrespondansen mellom avisleser Lund og redaktør Eilertsen gir et sjeldent innblikk i den økende kløften mellom folket og eliten.

I helga skjedde det igjen. En ungdomsgjeng gikk til angrep på en mann med utenlandsk opprinnelse. Rasistisk motivert, var politiets raske konklusjon. Ikke ulikt reaksjonen på skuddene på Hvalstad asylmottak. Ikke ulikt reaksjonen på drapet på en somalisk mann i Trondheim. Ikke ulikt reaksjonen på ambulansepersonellet som forlot den nedslåtte Ali Farah i Sofienbergparken. Alle disse hendelsene er tragisk både for dem som rammes, dem som utfører og det norske samfunnet. Men like tragisk er hendelser av motsatt karakter, altså dem som media, godt hjulpet av politikere, helst ikke vil formidle i frykt for at det kan føre til stigmatisering av innvandrere eller innvandrergrupper. Bedre blir det heller ikke av at politikere slår politisk mynt på den ene eller andre situasjonen. Utviklingen ER farlig, men jo mer skråsikre konklusjoner som slås fast på den ene siden, jo mer skråsikre konklusjoner vil bli slått fast på den andre siden. Resultat: splittelse, mistillit og mistenkeliggjøring. Man skaper altså rom for frykt, fremmedfrykt og norskfrykt, som dertil er en politisk styrt prosess, godt hjulpet av et tafatt pressekorps.

Av hensyn til muslimske elever må gutter og jenter ved Møllergata skole i Oslo ha gym og svømming hver for seg. Også svømmelæreren må ha «riktig» kjønn. Helt greit, sier statssekretær Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet.

Ikke før har muslimer klart å stoppe boken om Muhammeds kone Aisha hos det anerkjente amerikanske forlaget Random House, før det er i gang igjen. Denne gangen er ønsket å få endret tittelen på en kommende film. Filmtittelen «Towelhead» er nedsettende for muslimer, hevder en islamsk gruppering.

Oslos byrådsleder Erling Lae (H) har i dag et tankevekkende og lærerikt debattinnlegg i Aftenposten. Med et humoristisk grep og i en kledelig nynorsk språkdrakt fanger Lae inn de såkalte hverdagsfordommer. Ved å gi av seg selv, klarer Lae både å parkere overvelvillige journalister og politikere som programfester at de ikke er bærere av noen fordommer. Og han vet det kan provosere, for allerede innledningsvis angir han retning: ”I dag vil eg trø i salaten. Det skvett nok litt til alle kantar.”

Muslimer skal for første gang ha deltatt i homoparaden under Skjeive dager i Oslo, noen av dem ikledd niqab for å skjule identiteten sin. ”Muhammed” av somalisk opprinnelse, sier han er redd for at foreldrene skal tvinge ham til å gifte seg med en jente, og han lever i frykt for represalier fra det somaliske miljøet som trakasserer han.

Gambias president truer med å halshugge homofile. Samtidig vil han straffe hoteller som tillater homser å bo der. Tusenvis av nordmenn ferierer i Gambia hvert år. Utenriksdepartementet sier de vil følge opp saken.

Den nye lederen av Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, mener at det er en rasist i oss alle. De organiserte såkalte antirasistene i Norge har i en årrekke hatt en relativt ukomplisert jobb; de har fått lite motbør for sine påstander og lett tilgang til økonomiske midler. Så kom det nye tider – noen, inkludert HRS, begynte å argumentere for at det såkalte flerkulturelle Norge hadde andre, og kanskje mer prekære, utfordringene enn det som tradisjonelle antirasister i en årrekke hadde hevdet. Vi fikk en dreining av debatten i Norge, der rasismebegrepet kom i bakgrunnen. Da er det kanskje ikke så underlig at Antirastisk Senter leier inn PR-byrået Dinamo for å løfte frem sin profil. Og Aftenposten biter på agnet.

En ung muslimsk mann mistet både sin arbeidsløshetstrygd og praksisplass da han av religiøse grunner nektet å håndhilse på en kvinnelig intervjuer. Det fikk det svenske diskrimineringsombudet til å reagere. Ombudet gikk til erstatningssøksmål mot Arbeidsformidlingen, og krever 160 000 svenske kroner i oppreisning til mannen. Lederen i Nettverket mot æresrelatert vold mener ombudet med dette løper patriarkens ærende. De mener mannen burde vært anmeldt for diskriminering av kvinner.

Mannen hadde bestemt seg for at sin kone skulle få sertifikat, og henvendte seg til en kjøreskole kun for kvinner (i Storbritannia, selvsagt). Men nå mener mannen seg lurt – hans kone fikk nemlig en kjørelærer som har skiftet kjønn.

Kryssord med løsningsord man finner rasistiske er nå bevis nok på at en hel nasjon er rasistisk. Slik begynte min kommentar til Haddy Jatou N'jies innlegg i Aftenposten, men så oppdaget jeg at Rustad i Document.no allerede på en utmerket måte hadde sagt det jeg hadde tenkt å si.

I helgen brøt det ut opptøyer en rekke steder i Sør-Afrika. Voldsbølgen skal være fremprovosert av fremmedhat, først og fremst mot zimbabwiske statsborgere. Folk brennes og slås i hjel.

Den malaysiske regjeringen vil forby kvinner å reise utenlands på egenhånd. For å forlate landet må de ha skriftlig tillatelse fra familie eller arbeidsgiver. Regjeringen hevder at forbudet ikke er religiøst begrunnet, men at det er ment å være kriminalitetsforebyggende. Kvinnegrupper raser mot forslaget.

Det finnes om lag 200 jenter med innvandrerbakgrunn i Umeå i Sverige som ikke får gå på fritidsklubb, fordi det også kan være gutter tilstede. Nå vil en innvandrerforening starte en egen fritidsklubb for bare jenter, driftet av kommunen. For et slikt tilbud blir det ikke segregering av?

Nesten hver fjerde høyskole eller videregående skole i Skåne i Sverige har vært utsatt for nazistisk eller fremmedfiendtlig propaganda i inneværende eller forrige skoleår. Rickard Ekman, talsperson for Sveriges største nazistiska organisasjon, sier at å orientere seg mot skoleelever ”er en veldig effektiv strategi”. Skoleledelsen fortviler over situasjonen.

Mohammad Anwar ble tatt i fartskontroll. Målingen viste at han hadde kjørt dobbelt så fort som tillatt, og førerkortet skulle blitt inndratt. Men Anwar visste råd - han har jo to koner, og den unnskyldningen godtok retten.

Et barneprogram har kaninen Assud og piken Saraa som frontfigurer. Kaninen vil slå ihjel og spise jødene, og den hijabkledde Saraa svarer med om Allah vil. Barneprogrammet er godkjent av Hamas og sendes for palestinske barn i Gaza.

Tingretten mener det var formidlende at 27-åringen som begikk en narkotikaforbrytelse har sin opprinnelse fra Vietnam. Retten hevder at den vietnamesiske familiekulturen tilsier at 27-åringen ikke kunne nekte å hjelpe sin bror med å frakte cannabisplanter. Frp mener dommen kan føre til at prinsnippet om likhet for loven forvitrer. – Fremmedfrykt, svarer SV.

Canadas største by, Toronto, har besluttet å la skoler tilby et nytt fag om folkedrap som er begått, herunder også det armenske folkedrapet. Det har fått tyrkiske organisasjoner til å protestere.