Forskning

For å løse den tiltakende segregeringen i Osloskolene, ber bysosiolog og forsker Roberta Cucca om at det må gjøres enklere for lavinntektsfamiliene å bosette seg i byens velstående strøk. Hun sier at segregering i Osloskolene stort sett følger bosettingsmønsteret i byen, og at det ville blitt mindre segregering dersom lavinntektsfamiliene fikk flere valgmuligheter når det gjelder bosted. 

I en finsk studie om autisme og psykomotorisk utviklingsforstyrrelser viser det seg at færre enn ett av ti barn med alvorlig autisme har finsk bakgrunn. Barn med mødre fra Afrika og Midtøsten hadde 50 ganger så høy risiko for alvorlig autisme sammenlignet med barn av finske mødre. Forskerne peker på alvorlig D-vitaminmangel tidlig i svangerskapet som mulig årsak til overrepresentasjonen. 

Det er en uutnyttet mulighet til å vise innvandrerbarna anerkjennelse når vi insisterer på at elevene skriver norske tekster. Alle lærer mer dersom lærerne er mer kreative i forståelse av hva som er kunnskap, fastslår høgskolelektor. Hvis barna vil skrive litt arabisk og litt norsk bør de absolutt gjøre det, for da blir samholdet i klassen styrket, konkluderer hun.

En spørreundersøkelse utført av NIBR presenteres som at ukrainere i Norge i liten grad vil tilbake til Ukraina så snart krigen er slutt. Det overrasker mange, mens andre tviler på tallene.

"Til tross for at kvinnelig omskjæring, i likhet med mannlig omskjæring, er en grunnleggende, verdifull tradisjon for mange, er det langt mindre aksept for kvinnelig, enn for mannlig omskjæring", fastslår en av forskerne bak studien "Omskjæring hos kvinner bosatt i Norge – konsekvenser og behandling". Med aksept og respekt for denne "verdifulle tradisjonen" anbefaler forskeren å droppe begrepet "kjønnslemlestelse" - og hun er ikke alene. I fullt alvor anbefales helsepersonell å møte foreldre som har fått jentebarna sine lemlestet "med tålmodighet, respekt og forståelse" for den grufulle maltrakteringen av barnets underliv.

Far og sønn Paul og Tarjei Leer-Salvesen har skrevet bok om forskeres og journalisters søken etter sannhet. Forskerne har ikke medienes vaktbikkje-funksjon, som når den virker er ypperlig, men den maktkritiske forskningen finnes nesten heller ikke, sier professor emeritus og forfatter Paul Leer-Salvesen. Forskerne mangler "gravejournalistenes pågåenhet og frekkhet i maktens korridorer".