Frihetsverdier

Politiet i Sverige har nå innført en egen blasfemilov. Det avsløres i nye interne retningslinjer. Bakgrunnen er sikkerhetstrusler mot Sverige, både på svensk jord og mot svenske interesser i utlandet. Derfor er det nå totalforbud mot å brenne en koran. Det er kun koranen som omfattes av det nye forbudet, altså er det fritt frem for å brenne andre religioners hellige skrifter. Slik legger voldspotensialet fra islams rekker et lammende teppe over ytringsfriheten.

Det som skjedde i Tyrkia da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fordømte koranbrenning som "skammelig" er et veiskille for Vesten. Stoltenberg opptrådte som talsmann for alle vestlige land ved hans fordømmelse. Han lot voldsmennene få siste ord i saken. Han ga dem vetorett. De vant, vi tapte. Å selge ut ytringsfriheten på denne måten, burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss alle. Hva blir det neste vi skal gi avkall for i fryktens navn?

Oslopolitiet tar bladet fra munnen om avlysningen av koranbrenning, og skyver PSTs terrorvurdering foran seg. Konstituert politimester Cecilie Lilaas-Skari og politiinspektør Martin Strand skriver i Aftenposten at PST advarte om islamistiske miljøer i Norge. Men både Filter Nyheters omtale av den lekkede terrorvurderingen og PSTs fungerende leder selv, Hedvig Moe, sier at trusselvurderingen handler om at islamistiske terrororganisasjoner i utlandet retter blikket mot Norge.

Det første bildet av Salman Rushdie etter at han i fjor ble forsøkt drept, er nå ute. Bildet viser en mann som er blitt blind på det ene øyet. "Sårede" følelser for en bok som utkom for 35 år siden ligger bak drapsforsøket. Tankene går ikke minst til Norges og Sveriges nylige knefall for islamske mørkemenn knyttet til koranbrenning. De sistnevnte har nakketak på oss. Nakketak fordi vi ikke makter å stå opp mot det islamske mørket.

Gårsdagens Debatten levnet liten tvil om at vi i praksis lever under islamske blasfemilover, da ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf konkluderte med at PSTs beskrivelser i praksis "gir forbud mot å brenne koraner over alt til evig tid". Mens politiets informasjonsvideo "7 viktige spørsmål om demonstrasjoner og ytringsfrihet" burde vært en instruksjon i ytringsfrihet, er den snarere en terapeutisk forebygging av islamske såre følelser.

Da er det avklart: PST i samarbeid med politiet (og eventuelt regjeringen) har avviklet ytringsfriheten i Norge. Dette kom tydelig frem på Debatten i NRK i går kveld. Ekspert på ytringsfrihet, Annine Kierulf konkluderte slik etter PSTs redegjørelse om terrorfaren ved koranbrenning: "Det er tydelig at det er et forbud mot å brenne koranen, overalt og hele tiden på ubestemt tid."

Tyrkias president Recep Erdogan er igjen begynt å herje med Europa, denne gangen med å blokkere for Sverige Nato-søknad og ved å kreve at koranbrenning skal gjøre ulovlig i Europa. Og hva gjør Europas politikere? De logrer igjen, nok en gang i frykt for hva voldsparate muslimer kan finne på. Ytringsfriheten får stadig dårligere kår.

Sian ville demonstrere foran den tyrkiske ambassaden i morgen ved å brenne en koran. Men politiet nekter å gi tillatelse til demonstrasjonen. Politiet peker på sikkerhet for hvorfor de avlyser demonstrasjonen. Men hva har endret seg? Sian har brent en rekke koraner siste årene. Hav er det som tilsier at politiet nå ikke vil klare å opprettholde sikkerheten til demonstrantene? Se det spør ikke VG politiet om.

Danske myndigheter ved det som er Utlendingsnemnda går ut med klar beskjed: Alle jenter og kvinner i Afghanistan som tar seg til landet får asyl uansett grunnlag for søknaden. Å være kvinne i det Taliban-styrte landet er tilstrekkelig for å få beskyttelse i Danmark. I praksis er forholdene de samme i Norge og resten av Europa. Vi står sjakk matt i møte med den nye guden - menneskerettigheter og flyktningkonvensjonen.

Mustafa "Musse" Sayegh er opprinnelig fra Libanon, men nå bosatt i Danmark. Han er aktiv debattant og forfatter, og har på alle måter omfavnet vestlige frihetsverdier. Nylig skrev han på Facebook at han så mange grunner til å brenne, makulere eller sågar lage papirfly av koranen, og lovte deretter å legge ut en video av ulike fremgangsmåter å kvitte seg med koranen på. Det "fikk endel muslimer opp av godstolen", fastslår Sayegh når han viser fram reaksjonene på innlegget. 

Rasmus Paludan har bestemt seg for å bli en brikke i det storpolitiske spillet mellom Sverige og Tyrkia. Det har han klart. President Erdogan raser mot Paludans brenning av koraner i Sverige, og har satt foten ned for Sveriges medlemskap i Nato. Paludan fortsetter sine aksjoner i dag i København. Klokka 12.30 skal han brenne en koran utenfor en stormoské i den danske hovedstaden, før ferden går videre til den tyrkiske ambassaden der han også skal brenne en koran.

Protestene fra den islamske verden sprer seg etter at Rasmus Paludan brant en koran sist lørdag i Sverige. Ser vi konturene av en ny verdensomspennende krise mellom den islamske verden og Vesten? Vil Vesten bøye seg for de islamske dogmene? Den svenske statsministeren ser unektelig ut til å bøye seg, men det gjør ikke Jimmie Åkesson (SD).

Rasmus Paludans koranbrenning ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm i helgen har skapt oppstandelse i deler av den muslimske verden. Også EU-kommisjonen reagerer og slutter seg til kritikken fra muslimske land som Pakistan og Saudi-Arabia. EU fordømmer koranbrenning og krever at Sverige handler. Handler på hvilken måte?

Det koker politisk mellom Tyrkia og Sverige. Den siste omdreiningen er utløst av den svensk-danske politikeren Rasmus Paludan, som nylig brente en koran foran Tyrkias ambassade i Stockholm. Tyrkia raslet umiddelbart med sablene, mens Sveriges regjering anført av justisministeren gikk mentalt ned på knærne og kaster den grunnlovfestede ytringsfriheten under bussen ved å kalle koranbrenningen en "islamofobisk provokasjon". Hvor langt er Sverige villig til å gå for å tekkes Ankara for å bli NATO-medlem?

Et stjerneskudd på den danske politiske himmelen, Pernille Vermund, takker for seg. Lederen av Nye Borgerlige gjør som hun lovet: Hun vil ikke bli yrkespolitiker. Derfor blir det med to perioder i Folketinget, som hun også sa da hun ble valgt inn. Vermund gikk inn i politikken for å bidra til dronning og fedreland ved å etablere et parti som ikke minst står op mot islam og for frihetsverdier, ikke for å bli en yrkespolitiker. Hun gjorde sin plikt i kampen for et velfungerende, fritt demokrati. Med dette mister Danmark en meget markant politisk stemme.

Islam Net-leder Fahad Qureshi sammenliknet hyllesten av avdøde Shabana Rehman med Hitler-hyllest og skrev at Shabanas død er en "påminnelse" om å ikke trosse Allah og hans sendebud, Muhammed. Strengt tatt er det ikke noe overraskende ved Qureshis uttalelser, de er som forventet. Det er snarere norske "eksperter" som bør svare for sine gjentatte påstander om at Islam Net er langt mer moderat i dag enn tidligere. 

Sp-politiker Jan Bøhler reagerer på en sak i Oslo tingrett, der en iransk familiefar er tiltalt for drapsforsøk og grov mishandling av kone og barn. Mishandlingen inkluderer tenger, elektrosjokkvåpen og knivkutt, og har pågått over svært mange år. Det er flott å framsette tydelige krav til skjerpelser på æresvoldsfeltet. Men samtidig bør Bøhler selv se hvordan politisk dobbeltmoral og det han senest i 2018 omtalte som frykt for å lytte til noen som kan "ha feil holdninger til spørsmålene", har vært en bremsekloss som har hensatt kvinner og barn til voldelig ukultur. 

Det foregår IKKE en utskiftning av befolkningen i Frankrike. Denne påstanden slås stort opp i Aftenposten ved at to skribenter sendes på banen. De underbygger ikke sin påstand med noen som helst fakta. Det hele er et ideologisk skrift fra venstresidens blinde ekkokammer. Virkeligheten er tydeligvis for vanskelig å ta i. Da er det enklere å ty til skitne grep for å tilsløre sannheten. Nemlig å angripe dem som våger å fortelle sannheten.

Sverigedemokraterna (SD) vil presse dagens regjering til å innføre et hijabforbud for alle offentlige ansatte, hvilket innebærer også lærere og helsepersonell ved offentlige sykehus. I første omgang fokuserer SD på behovet for et nøytralt politi. I Norge er det slått fast at verken politi, politiadvokater eller statsadvokater tillates å bruke hijab under utøvelsen av sitt yrke. Det sørget ikke minst Høyres tidligere justisminister, Monica Mæland, for - etter påtrykk fra FrP.

"Den store utskiftningen av befolkningen er et faktum", slår den anerkjente og prisvinnende forfatteren Michel Houellebecq fast. Han avviser tvert at påstanden er et falsum. Han sier påstanden "er et ubestridelig faktum", og avviser med dette at utskiftningen er en høyreekstrem konspirasjonsteori. Houellebecq mener at vestens demografiske tilbakegang også resulterer i kulturell, økonomisk og åndelig tilbakegang.

Islam siger inn på alle nivå i skoler der muslimer er godt representert. Dette er et faktum i hele Vest-Europa. Pensum endres eller sensureres bort, og elever holder hverandre i den islamske jernhånden. Ingen ser ut til å vite hvordan utviklingen kan stanses, for ingen har noensinne knekt koden: Hvordan modernisere og humanisere islam? Vel, det er nok ikke mulig. For da må islam ta avstand fra sin egen profet, Muhammed. Hvordan skal de klare det uten at islam faller sammen som et korthus?

(Langlesning) De siste årene har det i Vesten vært utgitt flere bøker om demokratiets oppløsning og fall. Det var særlig etter at Donald Trump ble president i USA at utgivelsene av bøker og artikler om truslene mot demokratiet skjøt fart. Forklaringen på det ligger langt framme i dagen. Trump og populismen blir av de politiske og kulturelle elitene i USA og i den øvrige, vestlige verden oppfattet som selve erketrusselen mot demokratiet og Trump blir framstilt som demokratiets Beelzebub.

Redd Barna har tatt til orde for å å gjennomføre en juridisk utredning av rituell omskjæring for guttebarn. - Nei, svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og viser til "kryssende hensyn". Norges lovverk innen rituell omskjæring ikke er i strid med menneskerettighetene, fastholder ministeren. 

I et år har Lars Akerhaug, tidligere redaksjonssjef i Resett, fortalt velvillig lyttende medier om den vonde tida i alternativmedia - reisen inn i mørket og tilbake til lyset. I sjuende utgave av “den vonde tida” får sågar Hege Storhaug en del av ansvaret for Akerhaugs vonde tid. At påstandene ikke står til troende, spiller ingen rolle når Akerhaug gjør andre mennesker til brikker i sitt eget selvpiskingsprosjekt.