Kjønnslemlestelse

Den sjokkerende avsløringen i den svenske byen Norrköping om omfattende kjønnslemlestelse av jenter, må føre til politisk handling i Norge. Det påhviler Justisministeren og Barneministeren et enormt moralsk ansvar nå. Human Rights Service har tre forslag til umiddelbar handling, der ett er å gi foreldre som har lemlestet barna amnesti.

Jeg starter sjeldent dagen med å gråte. Jeg gjorde det da telefonen ringte en søndag morgen i 2010. Min kjære mor var død. Jeg gjorde det igjen i dag. Samtlige jenter i en skoleklasse i den svenske byen Norrköping er kjønnslemlestet på groveste vis.

”I et høymoderne land som Norge, der humanisme står i front, oppleves det som fullstendig meningsløst at jentebarn ned på babystadiet ikke beskyttes mot rituell legemsbeskadigelse i kjønnsorganene. Flere tusen jenter er nå i risikosonen, lang de fleste med foreldre fra høyrisikoland.” Slik åpner Hege Storhaug kronikk i dagens Klassekampen.

I hovedinnlegg i Aftenposten tar Hege Storhaug et oppgjør med Fafos rapport om kjønnslemlestelse, der forskerne hevder at utbredelsen i Norge er liten. Storhaug skriver: ”Fafo vet knapt noe som helst om omfanget. Ingen land i Europa har håndfast dokumentasjon over utbredelsen. Dette er den eneste sannheten man kan forfekte med æren i behold.”

Helse-Norges mektigste politiker, leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget der det politiske flertallet er, opplever at både hun og en støttespiller utsettes for redigering av Klassekampen. Kari Kjønaas Kjos kan konstatere at sentral informasjon i et innlegg hun skrev om kjønnslemlestelse, slettes – uten at avisen har kontaktet henne med forespørsel om redigeringen aksepteres av henne. I tillegg slettes også en annen ung kvinnes støtte til Kjos sitt syn på politiske tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Er dette en sak for PFU?

Du er på jakt etter torsk og blir anbefalt et fiskefelt av en lokal fisker. På fiskeplassen får du 102 fisker, men bare fire torsker. De fleste skjønner at det ikke betyr at det er 102 fisker i havet, eller bare fire torsker. Men når vi kommer til kjønnslemlestelse synes metodebruken å være som en fisketur.

Å gjøre ingenting for å avdekke kjønnslemlestelse er et grovt svik ovenfor en av de svakeste og mest lavmælte gruppene i samfunnet, skriver leder avHelse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Fafos skandalerapport om utbredelsen av kjønnslemlestelse, får i dag en helsides kommentar i Aftenposten, der avisens medarbeider sluker rapporten fullt og helt. Tiltakene mot kjønnslemlestelse har vært for omfattende, for utbredelsen er så lav. Politikerne har altså vært styrt av følelser, ikke fakta, visstnok.

Fafo-rapporten som tar for seg kjønnslemlestelse og antatt omfang, har gått gjennom noen utvalgte rapporter om mulig utbredelse av kjønnslemlestelse. Altså ganske tilfeldig, og ikke ett eneste land i Europa har oversikt over utbredelsen. Like fullt slås det nå fast fra flere hold at omfanget er lite. Jeg skal vise en undersøkelse Fafo med hell burde tatt med.

Fafo presenterte en forskningsrapport på frokostmøte i Oslo. Rapporten er en gjennomgang og analyse av temaene kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og æresrelatert kontroll/vold. Vi blir fortalt at omfanget av kjønnslemlestelse er lite. Dette er bare en forferdelig trist og repeterende historie.

Urinveisinfeksjoner, svie ved vannlating, smerter ved menstruering og samleie. Dette er noen av skadene ved å bli kjønnslemlestet. En ny rapport fra Kunnskapssenteret har gått gjennom 136 studier om temaet, og konkluderer med at det er ”en klar statistisk sammenheng mellom å bli utsatt for kjønnslemlestelse i ung alder og å oppleve gynekologiske problemer i voksen alder”.

HRS publiserer i dag en ny rapport om helkroppundersøkelse av jenter og kjønnslemlestelse. Samtidig har vi tatt initiativ til seminar på Stortinget om samme tema som går av stabelen i dag.

Helseminister Bent Høie knuses av Rådet for legeetikk. ”Omskjæringsministeren” møtes med argument fra Hitlers Tyskland der leger ble pålagt å utføre barbariske medisinske eksperiment på mennesker. Friske guttebarn kan ikke reservere seg mot overgrep fra legepersonell.

Hun ble lemlestet fem år gammel. Åtte år senere skulle hun giftes bort til en mann i 60-årene. Da tok hun føttene fatt og flyktet i dagevis gjennom ørkenen til Mogadishu. Ferden gikk videre til slektning i London og karriere som supermodell. Da handler det om Waris Dirie, som skrinla karrieren for å kjempe mot den rituelle overgrepstradisjonen. På Afrikas horn, i Djibouti, ble derfor lille Safia reddet fra barberbladet. Men det koster. På nesten alle måter, som sosial utstøtelse. Hva koster det i Norge å vrake praksisen?

"Kampen mot æresrelatert vold og tradisjonsbestemte overgrep er så langt tapt. Hvis det ikke legges et nytt tankesett og et nytt menneskesyn til grunn snarest, har toget forlatt perrongen for de kommende generasjoner." Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos NRK Ytring.

En egyptisk jente på 13 år døde etter å ha blitt kjønnslemlestet. Legen og faren til jenta er siktet for dødsfallet. De er de første som blir straffeforfulgt i Egypt for kjønnslemlestelse etter at landet i 2008 innførte forbud mot praksisen.

England bryter sine internasjonale forpliktelser ved ikke å beskytte jenter mot kjønnslemlestelse. Det er bare et tidsspørsmål før ofre reiser søksmål mot staten. Siden lov om kjønnslemlestelse ble innført for 19 år siden, har ingen blitt dømt for forbrytelsen, til tross for at tusener av jenter er utsatt for denne torturen. Dette er konklusjonen i en rapport bestilt av parlamentet, ført i pennen av menneskerettighetsjurister. Det samme kan sies om situasjonen i Norge.

Hemmelige nettverk bestående av leger, pengeutlånere, reiseoperatører og drosjesjåfører, kan stå bak organisering av kjønnslemlestelse av jenter i Storbritannia, mener politiet.

NRK har hatt fokus på kjønnslemlestelse i det nye året. Lite gledet oss i utgangspunktet mer enn det. Derfor er det desto mer skuffende å registrere den stemoderlige behandlingen temaet gis. Det er bare å bla i arkivet og konstatere at statskanalen tar potensialet for en politisk og helsefaglig debatt tilbake til 90-tallet.

I løpet av få uker starter Storbritannias første rettssak om kjønnslemlestelse, 28 år etter at det ble innført en særlov mot overgrepet. Man antar at mørketallene er store: hver måned søker rundt 70 jenter medisinsk hjelp etter å ha blitt utsatt for lemlestelsen, de yngste er i alderen syv år. Situasjonen er altså ute av kontroll, akkurat som i Norge.

Storbritannia vil nå prøve å finne ut hva som er utbredelsen av kjønnslemlestelse. Derfor pålegges alle offentlige sykehus å loggføre avdekket lemlestelse i et nasjonalt register.

Solveig Horne og Frp vil ha tilbake helkroppundersøkelsen av jenter, ikke minst for å forebygge rituell legemsbeskadigelse av vergeløse barn. Høyre ved helseministeren, Bent Høie, skjøt ned ønsket med kanon i går. Kunne ”noen” gå Høie og Høyre på klingen og forlange at de for en gangs skyld belegger sine meninger faglig?

Den nye statsråden i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har snart sittet i 100 dager og har kanskje våknet fra «fredningstiden»? I alle fall sier hun i dag at hun vurderer å gjeninnføre helkroppsundersøkelse av jentebarn i Norge.

Hvis man orker å ta realitetene innover seg, gjør det vondt. Svært vondt. HRS har gjentatte ganger appellert til politikerne om å bruke fornuft kombinert med empati: jenter i Norge som er gjensydd etter kjønnslemlestelse, må åpnes. Så de i det minste kan tisse normalt. Men dette vil ikke politikerne våre gjøre – av hensyn til foreldrenes kultur og religion. I Sverige forteller en kvinne om jentebarn som ikke våger å drikke i løpet av skoledagen. De er redde for å måtte tisse. Det gjør så vondt, sier hun.