Krig og uroligheter

AUF og store Ap-lag krever full boikott av israelske varer og mener det er viktigere enn noensinne å "vise handlekraft mot Israels brutalitet". AUF-leder Gaute Skjervø uttaler på NRK Politisk kvarter at "det er en konflikt som Israel står bak", og vil at Norge skal samarbeide med andre land enn "de som truer verdensordenen, USA og Russland". Mens Skjervø er så frenetisk at programlederen ber ham slutte å slå i bordplaten, meisler han ut framtidens norske politikk. 

Verden burde lyttet til advarslene fra Mosab Hassan Yousef, også kjent som Den Grønne Prinsen og Sønn av Hamas. Han advarer i tydelige ordelag om Hamas' paranoia og deres jakt på angivelige kollaboratører. Jerusalem Post skriver i dag at Hamas har henrettet mistenkte spioner i Gazastripen, som påstås å ha koblinger til Israel. Hamas har opprettet "revolusjonære domstoler" for å dømme slike mistenkte, og de som ble funnet skyldige, er allerede henrettet, mens "undersøkelser" fortsatt pågår for andre. Yousef har advart i en årrekke, men er selv avskrevet som islamofob av både propalestinske aktivister og av FN. 

Palestinere i Beit Lahia, en by nord på Gazastripen, har tatt til gatene for å protestere mot Hamas. Med slagord som "Ned med Hamas!", "Barna vil leve" og "Frigi gislene!" gir demonstrantene en sjelden og modig offentlig utfordring av Hamas' styre. Protestene er i seg selv lovende, ikke minst fordi demonstrantene ser frigivelsen av gislene som et avgjørende skritt mot fred, og slagordene reflekterer en bredere frustrasjon over Hamas' beslutninger som har forlenget konflikten. Et annet positivt tegn er at Hamas framstår så svekket at protestene ikke blir slått ned på.

Ledende USA-baserte anti-israelske aktivistgrupper, inkludert Columbia Universitys Apartheid Divest (CUAD) og aktivistledere som Trump-utviste Mahmoud Khalil, hadde forkunnskaper om massakren 7. oktober, framholdes det i et søksmål fra familier til ofrene for det Hamas-ledede terrorangrepet. De viser til at de propalestinske gruppene på campus reaktiverte sosiale mediekonti rett før massakren, og at andre var klare med propagandamateriale mens terroren fremdeles pågikk i Israel.

- Det er alvor nå. Europas tid er nå, og valget mellom frykt og verdighet er vårt, sa Erna Solberg til Høyres landsmøte denne uken, før hun oppfordret nordmenn til å ikke legge ferien til USA eller handle amerikanske varer. Det man med sikkerhet kan vite er at vi står overfor en valgkamp som neppe skal preges av verdighet, men snarere kommer til å dreie seg om hvilket parti som klarer å spille fryktkortet best mot velgerne. Stortingsvalget i høst kan bli mye jevnere enn borgerlig side håper på, for Solberg er i "dødens posisjon". Baksiden av det politiske fokuset er det som ikke snakkes om: Kommunenorge er på vei ned og de mange strukturelle problemene vi står overfor som samfunn underkommuniseres.

Budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er krystallklart: "Hvis Europa vil unngå krig, må Europa gjøre seg klar til krig". Og vi visste det allerede: Europa må sørge for sin egen sikkerhet. Og det må skje raskt. Nylig la EU-kommisjonen frem sin plan, «ReArm Europa/Readiness 2030», for hvordan europeere kan forberede seg på en eventuell krig. Navnet på planen forteller sitt: Innen fire år må Europa være i stand til å levere en troverdig avskrekkelse for å forhindre krig. Men hva teller egentlig som investeringer i forsvar?

Steve Witkoff ble utnevnt som USAs spesialutsending til Midtøsten i november 2024 av president Donald Trump. Til tross for manglende tradisjonell diplomatisk erfaring, har han vist ekstraordinære resultater, spesielt ved å spille en sentral rolle i forhandlingene som førte til en våpenhvile og gisselutveksling mellom Israel og Hamas i januar. Han har mottatt skryt og beundring fra alle kanter, inkludert fra Brett McGurk, seniorrådgiver i Biden-administrasjonen for Midtøsten og vår egen utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Men Aftenpostens kommentator Christina Pletten advarer: Witkoff spiller golf med Trump.

Fornektelse av brutaliteten dukket opp bare timer etter at pogromen utspilte seg, konkluderer den svært grundige rapporten utarbeidet av en tverrpolitisk gruppe britiske parlamentarikere, som undersøker både de faktiske hendelsene, deres konsekvenser og Storbritannias respons. Dokumentet er basert på vitnesbyrd, etterretning og analyser og beskriver i detalj grusomheter som massakrer i kibbutzer, seksualisert vold og tortur. Rapporten fokuserer på Hamas' handlinger, Israels respons, og bredere geopolitiske implikasjoner, inkludert Storbritannias rolle som alliert. Anbefalingene i den tverrpolitiske rapporten er klokkeklare: styrk støtten til Israel gjennom etterretningssamarbeid, sanksjoner mot Hamas og deres støttespillere (som Iran), og øk fokuset på å motarbeide antisemittisme nasjonalt og internasjonalt. 

Våpenhvilen fra 19. januar til 1. mars skulle utgjøre fase én, og skulle først og fremst benyttes for utveksling av fanger fra Israel og gisler fra Hamas. Fase to skulle altså ha startet for om lag to uker siden, men samtalene har gått helt i stå. I natt brøt det løs igjen.

Antakelig har flere tusen sivile blitt slaktet i Syria den siste tiden, først og fremst de sjiamuslimske alawittene og kristne. Det antas at det er det nye jihadistregimet som står bak. Men dette stopper ikke EU fra å invitere dem til møte i Brussel samt å dele ut 2,5 milliarder euro til sunnijihadistene. EU satser på at deres "inkludering" vil skape en "stabilisering" av Syria. Ja, si akkurat det til Syrias mange minoriteter.

En sen kveld med en full utenriksminister fikk den danske politikeren Bertel Haarder til å innse at det meste av verden ikke liker Vesten. Hendelsen fant sted i hovedstaden i Mosambik, Maputo, under det danske EU-formannskapet i 2002 der Haarder som som europaminister skulle lede et møte mellom EU-landene og de afrikanske landene sør for Sahara, SADC. Fra barn og fulle folk får man høre sannheten, konkluderer Haarder.

En ny FN-rapport fra Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for det okkuperte palestinske territoriet, anklager Israel for å ha utført "genocidale handlinger" mot palestinere under konflikten i Gaza, samt brukt seksuell vold som en krigsstrategi. Klassifiseringen som "en forbrytelse mot menneskeheten i form av utryddelse" er tatt kreativt i bruk, der det påståtte folkemordet retter seg mot ødeleggelse av ca. 4000 embryoer og 1000 sædprøver og ubefruktede egg under et angrep mot Hamas ved et sykehus. 

Norske politikere luller seg inn i en forestilling om at jo mer penger som deles ut til palestinerne, jo større er sannsynligheten for at jøder og arabere vil kunne bo side ved side i hver sin demokratiske stat. Det vil aldri fungere - hvis ikke Golda Meir får oppfylt sitt ønske.

Det er et unisont krav om opprustning av Europa, og at det skal brukes mye, mye mer penger på forsvar og sikkerhet. Da må vi ikke falle i fellen med blind militær opprustning. Det er mye annet som må rustes opp. Når det pekes på at Russland nå produserer mer forsvarsmateriell enn Europa, kan ikke Europa bruke krigen i Ukraina for å kjøpe oss tid. Vi er blitt tvunget til å tenke nytt, og da kan vi ta lærdom av de feil stormakter har gjort.

EU-kommisjonen har nylig sendt en invitasjon til Syrias nye utenriksminister om møte i Brussel. EU ønsker seg en "inkluderende overgang" etter at jihad-opprørere veltet den tidligere presidenten Bashar al-Assad. Innkallelsen til Brussel-møte skjer like etter at flere videoer fra Syria dokumenterer massakre på sivile kristne og alawitter.

Medier og den norske regjeringen var nærmest euforiske da Bashar al-Assad ble styrtet på tampen av fjoråret. Sunni-salafister overtok makten, og utenriksminister Espen Barth Eide så for seg en "fredelig overgang og å få på plass en inkluderende politisk løsning". De siste dagene har følgende skjedd: 750 sivile er drept. Mange av dem er kristne, andre er alawitter som var i opposisjon til Assad. Jihadistopprørerne ved makten har sitt utspring i terrororganisasjonen al-Qaida. Da er det kanskje ikke overraskende at fred, demokrati og humanisme ikke blomstrer i Syria, slik EU later til å tro i dag, og slik altfor mange trodde ville skje.

Mens europeisk vilje til å støtte Ukraina er sterk og et samlet Storting vedtar en historisk stor økonomisk støttepakke til Ukraina, skal USA og Ukraina møtes i Saudi-Arabia. Møtet markerer en gjenopptakelse av samarbeidet mellom landene etter noen svært turbulente uker. Europeisk støtte til Ukraina er et viktig og riktig signal om forsvar av demokratiet, og på samme tid bør Europa være like støttende om Ukraina velger å legge våpnene ned som vi er støttende dersom Ukraina vil kjempe videre. 

De arabiske landenes Gaza-plan, ledet av Egypt og støttet av land som Saudi-Arabia, er et forslag for å gjenoppbygge Gaza uten at palestinere må flytte vekk fra området. Hamas støtter den arabiske planen, mens Israel - med støtte av USA - sier blankt nei. Den arabiske liga "fortsetter å stole på de palestinske myndighetene og UNRWA. Begge har gjentatte ganger demonstrert korrupsjon, støtte til terrorisme", sier det israelske utenriksdepartementet. "Den arabiske planen må få bred internasjonal støtte", skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Av og til må man lure på om det finnes intelligent liv på Marienlyst, eller om journalistene i NRK bevisst underslår helt vesentlig informasjon for det norske folk.

Den britiske statskanalen BBC er i hardt vær. De publiserte en såkalt Gaza-dokumentar hvor de bevisst oversatte feil for å skjule antisemittismen. For eksempel ble "jihad" (hellig krig) oversatt til "motstand" og "Yahud eller Yahudy" (jøder) ble omskrevet til "israelske styrker". I tillegg utelot BBC å opplyse om at bidragsytere i "Gaza: How To Survive a Warzone" blant annet er barn av Hamas-ministre. Nå beskyldes BBC både for hvitvasking og partiskhet.

De er hyllet av regjeringen for sin dialoginnsats, de er statsstøttet og de er etter iherdige påstander om "nordmenns islamofobi" belønnet med en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Samtidig hyller de terrororganisasjonen Hamas i full åpenhet uten at det løftes et øyelokk fra politisk hold. Styremedlem og dialogansvarlig i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN), Arshad Jamil, er leder for over 30.000 muslimer. Basim Ghozlan er Rabita-moskeens mest kjente profil. Begge sprer budskapet om Hamas-terroristenes moralske fortreffelighet. 

Historisk sett sitter Europa på stor voldskapital. I kjølvannet av Trumps utspill om at Zelensky er en diktator og at Ukraina startet krigen, og nå, USAs FN-resolusjon som utelater både det russiske angrepet og krav til at russiske styrker må trekke seg ut av ukrainske territorier, vokser den europeiske kritikken til nye høyder. Men ett problem blir stående: Europa skiller seg ut med lavest globalt nivå av unge som er villige til selv å gå i krig. Europeere vil sende penger, ikke soldater, og fordømmer Trumps linje. Det er på alle måter et regnestykke som ikke går opp.

EU, eller rettere sagt, Vest-Europa, har ingen andre enn seg selv å skylde på når forholdet til USA holder på å gå opp i liminga. Europas linje har vært å drive politikk med skylapper på, der vi har vært i den naive troen på at uansett hva som skjer, vil USA og Nato sikre oss. Selv ikke Russlands invasjon i Ukraina klarte å få fjernet skylappene, vi fortsatte mer eller mindre som vi alltid har gjort. Nå blir vi filleristet av Trump-administrasjonen. Men heller enn å ta en selvevaluering av egen ført politikk, eller mangel på sådan, så stabler Vest-Europa på beina et hat mot en felles fiende. Og like så galt: Det pakkes pent inn i budskapet om at vi må "stå sammen".

Europa, Norge inkludert, har i årevis har hatt en tendens til å prioritere ideologi over pragmatisme. For å gjenvinne troverdighet må vestlige ledere balansere innenlandske krav med global strategi, styrke militær og økonomisk uavhengighet, og fremfor alt gjenopplive en felles visjon som kan samle både eliter og folk. Uten dette risikerer de å bli redusert til tilskuere i en verden der makten glir østover – en skjebne som ville markere slutten på den vestlige æraen som vi kjenner den.