Menneskerettigheter

Jeg blir av og til utfordret om å si noe positivt om islam, derfor har jeg valg kvinnedagen til å fortelle hvorfor det er fryktelig vanskelig - om ikke umulig.

Det finnes ikke et eneste spørsmål jeg får oftere enn spørsmålet om hvorfor jeg ville jobbe i HRS. For de aller fleste mennesker er et slikt valg ubegripelig. Hvordan kan man velge å gå fra en ettertraktet fast stilling i staten - med trygg, god lønn og pensjonsordning og tariffestet rett til å jobbe kortere uker enn andre kan drømme om - til et liv som “utstøtt” i alternativmedia? 

Regjeringen Solberg våger dessverre ikke å si det rett ut: Det er først og fremst islam som fordriver jøder fra Norge og Europa. Men vi har også politisk ekstreme i Norge som endog ikke aksepterer Holocaust. Og det der vanvittig ekstremt.

Pandemien har vist hvor ivrig mange av oss nå lengter etter både frihet og trygghet. Vi ønsker mer åpenhet, men godtar også nedstengning. Også verdensborgere kan være realister, og ønske å leve i den tryggheten som bare en nasjonal- og velferdsstat kan tilby.

For å få bukt med slike grove overgrep mot barn, må myndighetene gå til verks der det svir mest - lommeboken. I tillegg må vi vurdere å tilbakekalle norsk statsborgerskap.

En ny oppsiktsvekkende dom viser at det er mulig å avvise asylsøkere hvis de ikke følger spillereglene, f.eks. ved at de ikke bidrar til å avklare egen identitet.

En kommune i Sverige har innført forbud mot tildekking av elever og ansatte ved skolene, noe rektor Liedholm nekter å innrette seg etter. Nå er han suspendert fra sin stilling.

Regjeringen vil straffe imamer og foreldre som gifter bort barna sine etter sharia. Ikke nok med det: foreldre og andre skal straffemessig ansvarliggjøres dersom et barn blir kjønnslemlestet. Dette må kalles en full seier for HRS og en durabelig nedtur for moskémiljøene.

Det gikk et flertall inn for i bystyret i dag.

Er vi kommet dit som samfunn at vi må redusere borgernes grunnleggende rettigheter for å ivareta de sammes trygghet?

Mens iranske aktivister og feminister satser livet for sine menneskerettigheter, så gjør feminismens høyborg knefall for menneskefiendtlige regimer.

Kriminalisering av blasfemi er noe som hører totalitære stater til. I Vesten er det et tilbakelagt kapittel. Heldigvis. For vi er alle blasfemikere.

Trenger vi innvandring for å beholde folkeveksten? Hva med å lage flere barn og verne om vår egen urbefolkning?

Stadig flere jenter i "det nye" Sverige opplever seksuell trakassering og voldtekt. De får lite eller ingen hjelp, de risikerer heller å bli kalt rasister. Samtidig pågår en ultraagressiv feminisering av landet, der barn ikke skjønner om de er gutt eller jente. Ville du gått i krigen med "hen"?

Erdogan kan igjen gripe makta i Tyrkia, om enn partiet hans fikk en smekk. Desto mer kan president Erdogan "glede" seg over at strategien hans overfor tyrkere i Europa lyktes. "Recep Erdogan - vår fører!", lød det i tyske gater.

I kjølvannet av det som beskrives som "FN-kritikk" av Norge, tar vi en titt på aktivistiske miljøers foretrukne brekkstang: såkalte økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. I sin kortsiktige jakt på politiske seire, spørs om ikke aktivistene er i ferd med å underminere både seg selv, menneskerettighetene og samfunnene som så langt har ivaretatt dem. Og hva da?

Den norske kirken, anført av samtlige biskoper, støtter hjertelig at det ropes inn til bønn fra minareter i Norge. Disse biskopen kan simpelthen ikke få nok islam i Norge, et valg som er en bevisst kalkulering: Mer islam gir mer kristendom, tror de i sin enfoldighet.

Menneskerettigheter er blitt både mål og middel, og man har opptrådt på verdensscenen som om alle delte menneskerettighetene som universielle. Selv når den muslimske Kairo-erklæringen gjorde det klart at islams verdier står overfor de såkalte universielle menneskerettighetene, så valgte man tausheten. Professor Terje Tvedt bryter den selvpålagte tausheten.

Det er et underlig skue: Likestillingsombudet, Aps Hanne Bjurstrøm, vil ha handlingsplan mot angivelig "muslimhat". Hva med muslimske jenter og kvinner som nektes grunnleggende rettigheter - hver eneste dag?

En nylig undersøkelse fra Danmark viser en oppsiktsvekkende skepsis til menneskerettighetskonvensjonen. Også direktøren for det danske instituttet for menneskerettigheter, Jonas Christoffersen, mener at dagens asylpraksis bør strammes inn.

Menneskerettighetene har i årenes løp blitt tolket så vidtgående at de har mistet forankringen i sunn fornuft, og det dør eller skades stadig flere europeere av. Automatisk overføring til lukkede mottak av asylinnvandrere vi ikke vet hvem eller hva er, kvalifiserer hverken til tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff og bør således ikke kunne blokkeres i menneskerettighetenes navn. For europeere har menneskerettigheter de også, eller?

Thorbjørn Jagland er på Mørke krefter-kjøret igjen, denne gangen fordi noen utfordrer maktgrunnlaget hans: Den europeiske menneskerettskonvensjonen. - En yndet påstand er at menneskerettighetskonvensjonen hindrer medlemsstatene i å beskytte sin egen befolkning, skriver Jagland og sikter til farlige høyrepopulister. Men det er nettopp hva menneskerettighetskonvensjonen gjør, og det skyldes ikke kritikerne, men at konvensjonen har blitt et religiøst dogme fullstendig frikoblet fra sunn fornuft.

Mens den svenske selverklærte "feministregjeringen" ikler seg hijab og vide kåper under sitt besøk i Iran, er det mer feminisme å spore hos norske sjakkspillere: De boikotter kvinnenes sjakk-VM i Iran på grunn av påbudene. Påbudene er ikke i tråd med likestillingsarbeidet i sjakken.

Et av verdens mest barbariske regimer med null respekt for kvinners frihet, null respekt for ikke-muslimer, og totalt fravær av ytringsfrihet, har en sentral plass i FNs Menneskerettighetsråd. Da snakker vi selvsagt om sjeikene fra Saudi-Arabia. I FN aksepterer man altså, i samarbeidets ånd, at vokterne av menneskerettigheter globalt er de verste menneskerettighetsforbryterne i sine egne land. De fleste medlemmer av dette rådet respekterer faktisk ikke grunnleggende demokratiske verdier. Christian Tybring-Gjedde synes nok er nok. Han etterlyser et oppgjør med det som fremstår som det rene hykleriet. Det trengs «en dyptgripende reform», sier Tybring-Gjedde.