Nyhetssøk

Verden burde lyttet til advarslene fra Mosab Hassan Yousef, også kjent som Den Grønne Prinsen og Sønn av Hamas. Han advarer i tydelige ordelag om Hamas' paranoia og deres jakt på angivelige kollaboratører. Jerusalem Post skriver i dag at Hamas har henrettet mistenkte spioner i Gazastripen, som påstås å ha koblinger til Israel. Hamas har opprettet "revolusjonære domstoler" for å dømme slike mistenkte, og de som ble funnet skyldige, er allerede henrettet, mens "undersøkelser" fortsatt pågår for andre. Yousef har advart i en årrekke, men er selv avskrevet som islamofob av både propalestinske aktivister og av FN. 

Angela Merkels politikk med åpne grenser for alle, har fått enorme følger for det tyske folk. Det siste er at de tradisjonsrike julemarkedene ikke lenger kan avholdes. Sikkerhetstiltakene for å unngå terrorangrep blir for dyre for kommunene.

Palestinere i Beit Lahia, en by nord på Gazastripen, har tatt til gatene for å protestere mot Hamas. Med slagord som "Ned med Hamas!", "Barna vil leve" og "Frigi gislene!" gir demonstrantene en sjelden og modig offentlig utfordring av Hamas' styre. Protestene er i seg selv lovende, ikke minst fordi demonstrantene ser frigivelsen av gislene som et avgjørende skritt mot fred, og slagordene reflekterer en bredere frustrasjon over Hamas' beslutninger som har forlenget konflikten. Et annet positivt tegn er at Hamas framstår så svekket at protestene ikke blir slått ned på.

Å kanskje få et integreringsbarometer på plass i Drammen tok "bare" seks år. Veien dit har vært lang og kronglete. For mistroen blant politikerne til et slikt barometer viser i all sin gru hvor lite fakta man ønsker i innvandringsdebatten. Nå har kommunen fått vite fra SSB at det vil koste dem ca. 200.000 kroner årlig å få levert statistikk til et slikt barometer - noe Arbeiderpartiet mener er "bortkastede penger" som kunne vært brukt på annet. I tillegg finnes frykten for stigmatisering og misbruk av tallene.

En torsdag morgen i fjor stormet etterforskere fra Wiens statlige kriminalpoliti flere leiligheter og arresterte midlertidig 17 mistenkte, de fleste i alderen 13 til 18 år, med blant annet afghansk, syrisk og bulgarsk innvandrerbakgrunn. En 12 år gammel jente hadde blitt presset av sin første kjæreste og blitt "delt rundt som et trofe" blant guttene, og videoer viser henne rope «Slutt!» uten at overgriperne, opptil åtte om gangen, stoppet. Hun ble truet med publisering av videoer og utnyttet på det groveste i lang tid uten å tørre å fortelle. Nå er første dom i saken klar.

– På en måte er det litt paradoksalt. Men fattigdommen vår reddet oss, sier en god venn av meg i Polen. Han er mer og mer rystet over forholdene han ser i Vest-Europa knyttet til innvandringen. Mens voldelige horder kan rase i gatene her, er det fred og idyll i eksempelvis Polens hovedstad Warszawa. Øst og vest i Europa har blitt til to diametrale kontinent, Europa er rett og slett delt i to på grunn av innvandringen fra særlig det utvidede Midtøsten og dermed voldelig klankultur og islam som følger med på lasset. Fremtiden er i øst, synes mer og mer som en helt korrekt observasjon.

Regjeringen, anført av utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna, har tatt turen til Ukraina for å forberede returen av de mange ukrainske flyktningene som er i Norge, samt for å vurdere hvordan Norge kan bidra til at de kommer tilbake til "et fortsatt velfungerende velferdssamfunn". Det er åpenbart viktig for Støre-regjeringen å vise en slags handlekraft, men vinglingen og uforstanden i politikken er dessverre like åpenbar.

Ledende USA-baserte anti-israelske aktivistgrupper, inkludert Columbia Universitys Apartheid Divest (CUAD) og aktivistledere som Trump-utviste Mahmoud Khalil, hadde forkunnskaper om massakren 7. oktober, framholdes det i et søksmål fra familier til ofrene for det Hamas-ledede terrorangrepet. De viser til at de propalestinske gruppene på campus reaktiverte sosiale mediekonti rett før massakren, og at andre var klare med propagandamateriale mens terroren fremdeles pågikk i Israel.

Igjen settes Drammen på det politiske kartet med politisk gjørmebrytning, der politikk drives ut fra følelser. Forrige gang debatten raste og følelsene flommet over var da de mente det var rasistisk å kun si ja til ukrainske flyktninger, selv med den korrekte begrunnelsen om at det vil være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn. Denne gangen mener politikerne at alle skoler i kommunen må markere Pride, uten mulighet for fritakelse. Thomas Larsen Sola, direktør for oppvekst i Drammen kommune, har bedt om at regnbueflagget heises 26. mai for å markere den såkalte mangfoldsuka. Når Jon Helgheim (FrP) reagerer på tvangen, lar politikerne følelsene få fritt spillerom.

Netflix-snakkisen Adolescence er rost opp i skyene av både kritikere og seere, og er absolutt severdig, med imponerende skuespill og aktuell problematikk om de negative psykiske konsekvensene unge mennesker kan få av å bruke sosiale medier. På samme tid som historien er god, er den også farlig, for den konstruerer en virkelighet snarere enn å beskrive virkeligheten. I Storbritannia har Labour-politikeren Anneliese Midgley framsatt krav om at filmen vises i parlamentet for å gi politikerne bedre forståelse av radikaliseringsprosesser. Det er en særdeles dårlig idé.

Høyre-leder Erna Solberg har ikke lagt skjul på at hun beundret den tidligere tyske forbundskansler Angela Merkel. Merkel var da også svært populær i det meste av Europa, men etter "Wir schaffen das" mistet hun all glans og tyske velgere vendte henne og det kristendemokratiske partiet (CDU) ryggen. Nå synes det som om Erna har funnet seg en ny politisk helt; den danske statsministeren Mette Frederiksen, som alltids tilhører sosialdemokratene, men som fører en politikk som ligger tett opp til det som stemples som "høyreekstremt" når det kommer til innvandringspolitikken.

Det er vanskelig å skrive redelig om noen man misliker. Da Aftenposten i helgen belyste Stephen Miller, som "pekes på som Donald Trumps usjarmerende hjerne", viste avisen til fulle hvordan halvsannheter og insinuasjoner kan brukes for alt det er verdt. Stephen Miller forsvarte riktig nok de tiltalte i en voldtektssak ved prestisjetunge Duke University, men der Aftenposten lar det henge i luften at saken ble henlagt på bevisets stilling, er saken i realiteten en av de aller mest kjente hoax-sakene i USA, der vår hjemlige Hamse Ali-sak blekner i forhold.

- Det er alvor nå. Europas tid er nå, og valget mellom frykt og verdighet er vårt, sa Erna Solberg til Høyres landsmøte denne uken, før hun oppfordret nordmenn til å ikke legge ferien til USA eller handle amerikanske varer. Det man med sikkerhet kan vite er at vi står overfor en valgkamp som neppe skal preges av verdighet, men snarere kommer til å dreie seg om hvilket parti som klarer å spille fryktkortet best mot velgerne. Stortingsvalget i høst kan bli mye jevnere enn borgerlig side håper på, for Solberg er i "dødens posisjon". Baksiden av det politiske fokuset er det som ikke snakkes om: Kommunenorge er på vei ned og de mange strukturelle problemene vi står overfor som samfunn underkommuniseres.

Budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er krystallklart: "Hvis Europa vil unngå krig, må Europa gjøre seg klar til krig". Og vi visste det allerede: Europa må sørge for sin egen sikkerhet. Og det må skje raskt. Nylig la EU-kommisjonen frem sin plan, «ReArm Europa/Readiness 2030», for hvordan europeere kan forberede seg på en eventuell krig. Navnet på planen forteller sitt: Innen fire år må Europa være i stand til å levere en troverdig avskrekkelse for å forhindre krig. Men hva teller egentlig som investeringer i forsvar?

Steve Witkoff ble utnevnt som USAs spesialutsending til Midtøsten i november 2024 av president Donald Trump. Til tross for manglende tradisjonell diplomatisk erfaring, har han vist ekstraordinære resultater, spesielt ved å spille en sentral rolle i forhandlingene som førte til en våpenhvile og gisselutveksling mellom Israel og Hamas i januar. Han har mottatt skryt og beundring fra alle kanter, inkludert fra Brett McGurk, seniorrådgiver i Biden-administrasjonen for Midtøsten og vår egen utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Men Aftenpostens kommentator Christina Pletten advarer: Witkoff spiller golf med Trump.

Den amerikanske visepresident J.D. Vance hadde rett når det gjelder innvandring og behovet for å begrense masseinnvandringen, heter det fra den danske statsminister Mette Frederiksen med henvisning til Vance sin tale i sikkerhetsrådet. "Jeg anser masseinnvandringen til Europa som en trussel mot vårt daglige liv", sier Frederiksen. Det er hun ikke alene om i Danmark, der det nå også vises til behovet for repatriering.

Fornektelse av brutaliteten dukket opp bare timer etter at pogromen utspilte seg, konkluderer den svært grundige rapporten utarbeidet av en tverrpolitisk gruppe britiske parlamentarikere, som undersøker både de faktiske hendelsene, deres konsekvenser og Storbritannias respons. Dokumentet er basert på vitnesbyrd, etterretning og analyser og beskriver i detalj grusomheter som massakrer i kibbutzer, seksualisert vold og tortur. Rapporten fokuserer på Hamas' handlinger, Israels respons, og bredere geopolitiske implikasjoner, inkludert Storbritannias rolle som alliert. Anbefalingene i den tverrpolitiske rapporten er klokkeklare: styrk støtten til Israel gjennom etterretningssamarbeid, sanksjoner mot Hamas og deres støttespillere (som Iran), og øk fokuset på å motarbeide antisemittisme nasjonalt og internasjonalt. 

Jøder trakasseres og marginaliseres av venstreradikale studenter ved blant annet Columbia University. Dette får nå konsekvenser: Trump-administrasjonen struper den årlige bevilgningen til universitetet på 400 millioner dollar. I tillegg skattlegges private donasjoner til universitetet. Universitetet i Colombia er et av de mest prestisjetunge i USA, der fokus på rasetilhørighet og åpen antisemittisme har fått dominere i korridorene.

Det er den kinesiske telekomgiganten Huawei som er mistenkt for å ha bestukket EU-politikere i et forsøk på å få politisk innflytelse i EU-parlamentet. 15 nåværende og tidligere medlemmer av EU-parlamentet er angivelig under politiovervåkning. Men vil det få noen konsekvenser?

Mandag utnevnte president Donald Trump nye personer til styrene som fører tilsyn med amerikanske militærtjenesteakademier. Utnevnelsen av Michael Flynn er et klart frempek om to forhold. Det første frempeket er at innsatsen for en varig fred mellom Russland og Ukraina vil opprettholdes fra amerikansk side, det andre frempeket er at radikal islam skal slås hardt ned på.

Antakelig har flere tusen sivile blitt slaktet i Syria den siste tiden, først og fremst de sjiamuslimske alawittene og kristne. Det antas at det er det nye jihadistregimet som står bak. Men dette stopper ikke EU fra å invitere dem til møte i Brussel samt å dele ut 2,5 milliarder euro til sunnijihadistene. EU satser på at deres "inkludering" vil skape en "stabilisering" av Syria. Ja, si akkurat det til Syrias mange minoriteter.

Noen sosialdemokratier i Europa - i alle fall noen av de få som fortsatt er i posisjon - har forandret seg så mye at de er knapt til å kjenne igjen. Det gjelder ikke minst det danske sosialdemokratiet, som under Mette Frederiksens ledelse er blitt en av de fremste driverne for en stram innvandringspolitikk. Men den danske statsministeren vil ikke bare forvalte en stram innvandringspolitikk i Danmark, hun vil at det skal gjelde for hele Europa. Og da har hun inngått det noen mener er en overraskende allianse, nemlig med Italias Giorgia Meloni. Disse to ligger heller ikke på latsiden, og stadig flere skal slutte seg til deres ideer - men sosialdemokrater glimrer med sitt fravær.

En sen kveld med en full utenriksminister fikk den danske politikeren Bertel Haarder til å innse at det meste av verden ikke liker Vesten. Hendelsen fant sted i hovedstaden i Mosambik, Maputo, under det danske EU-formannskapet i 2002 der Haarder som som europaminister skulle lede et møte mellom EU-landene og de afrikanske landene sør for Sahara, SADC. Fra barn og fulle folk får man høre sannheten, konkluderer Haarder.

Arbeiderpartiet vil gi statsminister Jonas Gahr Støre et nytt slagord før valgkampen setter i gang for fullt, og det gjennomharselerte slagordet «Nå er det vanlige folks tur» skal skrotes, ifølge Dagens Næringsliv. De nye slagordalternativene er tilsynelatende klekket ut av mennesker med sans for ønskedrømmer. «Trygg styring» og «Trygghet for morgendagen og tro på fremtiden» er blant alternativene.