Nyhetssøk

Det ble ramaskrik da Donald Trump kort etter inntredelsen 20. januar erklærte en fryseperiode på 90 dager av USAID (US Agency for International Development) for en evaluering av hva pengene faktisk blir brukt til. USAID har et budsjett på over 50 milliarder dollar (over 550 milliarder kroner), så det er liten tvil om at de lå an til et kritisk blikk idet Trump-administrasjonen har som mål å kutte i offentlige utgifter. Det er også høyst nødvendig, da USA har en enorm - og økende - statsgjeld. Dessuten er USA verdens største bidragsyter i absolutte tall. Men så ble det merkelig stille.

De er hyllet av regjeringen for sin dialoginnsats, de er statsstøttet og de er etter iherdige påstander om "nordmenns islamofobi" belønnet med en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Samtidig hyller de terrororganisasjonen Hamas i full åpenhet uten at det løftes et øyelokk fra politisk hold. Styremedlem og dialogansvarlig i paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN), Arshad Jamil, er leder for over 30.000 muslimer. Basim Ghozlan er Rabita-moskeens mest kjente profil. Begge sprer budskapet om Hamas-terroristenes moralske fortreffelighet. 

Statsminister i Danmark, Mette Frederiksen, kom med en lynende klar beskjed til til sine nordiske sosialdemokratiske søsterparti, Norge inkludert, under Oslobesøk: – Folk er lei av at det kommer en masse mennesker utenfra som begår urett mot vårt samfunn, sa Frederiksen i sin advarsel. Danmark planlegger for null ikke-vestlig innvandring i tiårene som kommer, mens Norge vil ligge langt over endog Sverige. Frederiksen og Støre lever med andre ord på to forskjellige planeter.

Historisk sett sitter Europa på stor voldskapital. I kjølvannet av Trumps utspill om at Zelensky er en diktator og at Ukraina startet krigen, og nå, USAs FN-resolusjon som utelater både det russiske angrepet og krav til at russiske styrker må trekke seg ut av ukrainske territorier, vokser den europeiske kritikken til nye høyder. Men ett problem blir stående: Europa skiller seg ut med lavest globalt nivå av unge som er villige til selv å gå i krig. Europeere vil sende penger, ikke soldater, og fordømmer Trumps linje. Det er på alle måter et regnestykke som ikke går opp.

EU, eller rettere sagt, Vest-Europa, har ingen andre enn seg selv å skylde på når forholdet til USA holder på å gå opp i liminga. Europas linje har vært å drive politikk med skylapper på, der vi har vært i den naive troen på at uansett hva som skjer, vil USA og Nato sikre oss. Selv ikke Russlands invasjon i Ukraina klarte å få fjernet skylappene, vi fortsatte mer eller mindre som vi alltid har gjort. Nå blir vi filleristet av Trump-administrasjonen. Men heller enn å ta en selvevaluering av egen ført politikk, eller mangel på sådan, så stabler Vest-Europa på beina et hat mot en felles fiende. Og like så galt: Det pakkes pent inn i budskapet om at vi må "stå sammen".

Torsdag kveld ble Israel utsatt for et antatt terrorangrep. Angrepene fant sted i Bat Yam og Holon, to forsteder til Tel Aviv, og involverte eksplosjoner på flere tomme busser. Israelske sikkerhetsmyndigheter, inkludert Shin Bet, koblet angrepet til Iran og en Hamas-gruppe påtok seg ansvaret. På NRK Nyheter kunne korrespondent i Midtøsten, Yama Wolasmal, derimot uimotsagt framsette konspirasjonsteorier etter angivelig å ha "snakket med folk på Vestbredden". - De sier dette er et angrep utført av Israels etterretning selv, for å bruke det som et påskudd for å trappe opp angrep på Vestbredden eller gjenoppta krigen i Gaza.

Europa, Norge inkludert, har i årevis har hatt en tendens til å prioritere ideologi over pragmatisme. For å gjenvinne troverdighet må vestlige ledere balansere innenlandske krav med global strategi, styrke militær og økonomisk uavhengighet, og fremfor alt gjenopplive en felles visjon som kan samle både eliter og folk. Uten dette risikerer de å bli redusert til tilskuere i en verden der makten glir østover – en skjebne som ville markere slutten på den vestlige æraen som vi kjenner den.

Det tyder på at det var antisemittisme som fikk en syrer (19) til å knivstikke en mann (30) ved Holocaust-minnesmerket i Berlin fredag. Syreren skal ha fortalt politiet at hans intensjon var å «drepe jøder». Politiet skal ha funnet en koran, et bønneteppe og en jaktkniv i syrerens ryggsekk. Dermed er det et nytt angrep i Tyskland som kan påvirke morgendagens valg. 

LANGLESNING: I alt bråket som oppstår rundt president Trump, forsvinner en viktig dimensjon fra enhver debatt. For trusler mot fred og sikkerhet er aldri isolerte, men ofte sammenvevde, noe som krever en koordinert og flerdimensjonal tilnærming til sikkerhet og beredskap. Ikke minst blir fraværet av ulike tilnærminger og ulike analyser tydelig når Trumps politikk diskuteres i Norge.

LANGLESNING: Enhver oppriktig og ærlig muslim bør ta inn over seg at islam har problemer. Og alle mennesker i Vesten, enten de er muslimer eller ikke, bør spørre seg hvordan vi skal klare å forhindre at de problemene som har gjort så stor skade i den muslimske verden opp gjennom århundrene, skal bli overført til oss.

Det lyder merkelig at USA skal kutte i forsvarsbudsjettet, samtidig som president Donald Trump er rasende på Europa som en sinke i å få rustet opp sine forsvarsbudsjetter. Men utmeldelsen fra forsvarsminister Pete Hegseth kan fortelle oss to ting; å få bukt med sløseriet i det amerikanske Forsvaret og hva USA faktisk ønsker å fokusere på. I alle fall inntil videre. 

Svenskene har aldri fått stemme over hvorvidt de vil være et multikulturelt land. Aldri. Til tross for paradigmeskiftet i svensk innvandringspolitikk etter ny regjering, er Sverige dømt til å være et multikulturelt land - selv etter Tidö-regjeringens angivelig vidtrekkende reformer. Det sier innvandringsminister Johan Forssell (Moderaterna). Utspillet har utløst sterke reaksjoner hos Sverigedemokraterna. "Skremmende og bekymringsfullt", sier SD-leder Jimmie Åkesson, og understreker at Sverige skal bygges på "svenske normer og verdier".

I morgen skal Hamas returnere likene av fire gisler, inkludert Shiri og hennes små barn Kfir og Ariel, som var ni måneder og fire år gamle da de ble kidnappet under terrorangrepet 7. oktober 2023. Barnas far, Yarden, ble løslatt av Hamas 1. februar, som del av den første fasen av våpenhvileavtalen. Nå kommer altså resten av familien mest sannsynlig til Israel i likposer.

En ekspert på Midtøsten og ekstremisme, Amjad Taha, advarer om at Storbritannia er i ferd med å bli en «global maktbase» for radikal islamisme, og årsaken til dette er svak ledelse av sosialistisk statsminister Keir Starmer. Mens militant islam er på tilbakemarsj i land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, spres militant islam seg på de britiske øyene.

– Ukraina må sitte ved bordet. Det er de som er angrepet, har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjentatt om USAs samtaler med Russland. Selv samlet utenriksministeren  «Kontaktgruppa for Gaza», oppretta av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), i Oslo to måneder etter Hamas' terrorangrep mot Israel for å legge planer for tostatsløsning - uten at Israel var representert. Regjeringens katastrofale utenrikspolitikk har gjort Norge irrelevante, der det beste vi kan håpe på er at Jens Stoltenberg kan redde stumpene av tiltroen fra våre allierte. 

Et nytt fenomen har dukket opp i Danmark. De klassiske arrangerte ekteskapene med nær familie fra det utvidede Midtøsten erstattes av ekteskap mellom klaner, inkludert ekteskap på tvers av landegrenser. Slik sikrer klanene økt makt og at den kriminelle løpebanen fortsetter i de neste generasjonene. At arabere giftes med somaliere var før en helt utenkelig tanke, men i "kriminalitetens navn" ser alt ut til å være tenkelig i det nye Europa som siger mot solnedgangen.

I skyggen av dagens møte i Saudi-Arabia mellom Russland og USA, står et Tyskland som om få dager skal avholde valg. Og det er nok nettopp dette valget som gjorde tyske politikere rasende på J.D. Vance da han i sin tale på sikkerhetskonferansen tillot seg både å peke på masseinnvandringen som ett av Europas største problemer og det demokratiske problemet med at partier som AfD prøves skjøvet ut i den politiske kulden. Mens politikerne gremmes, så kan det være at "tyskere flest" er lettet over at noen autoriteter endelig taler deres sak.

USAs visepresident J.D. Vance har satt hele den europeiske politiske eliten på hodet med sin tale til sikkerhetskonferansen i Munchen fredag. Talen fokuserte på interne utfordringer i Europa, som Vance anså som større trusler enn eksterne aktører som Russland og Kina. Vance rettet skarp kritikk mot det han mener er en svekkelse av demokratiske verdier i Europa, spesielt med hensyn til ytringsfrihet og innvandringspolitikk. Talen utfordret europeiske lederes autoritet og satte spørsmålstegn ved deres politiske valg. Slikt skaper ikke bare vantro, men akutt vilje til å redefinere hva han egentlig sa.

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

Vi har sett tallene fra Sverige og Danmark: syrere dominerer toppen hva gjelder overgripere. Menn fra andre muslimske land følger på de neste plassene. Nå kommer det tall fra politiet i Finland. De viser også en grov overrepresentasjon av overgripere med bakgrunn fra Syria. Tankene går ikke minst til J.D. Vance, USAs visestatsminister, som i helgen i München lekset opp for europeiske ledere om hva som er den store indre trusselen mot demokratiene våre: politiske angrep på ytringsfriheten og en masseinnvandring av folk man ikke kjenner bakgrunnen til.

Tirsdag ble det klart at en familie fra Gaza likevel fikk medhold: De får komme til Storbritannia etter å ha tatt i bruk en unntaksregel for ukrainske flyktninger. Dommen forkaster innenriksdepartementets avslag på asyl, og med det frykter britene at slusene er åpnet på vidt gap. - Storbritannia bør ikke ta imot en eneste flyktning fra Gaza, skriver Sam Ashworth-Hayes i The Telegraph. Han påpeker at det er i britisk interesse å holde fokus på egen sikkerhet og sosiale struktur, gitt de eksisterende problemene med integrering og radikalisering landet allerede strever med. 

Torsdag ble igjen Europa rammet av en ny tragedie – et bilangrep mot uskyldige mennesker i München. Det er en påminnelse om hvor sårbare vi er, og hvor raskt trygghet kan forvandles til kaos. Men mens denne forferdelige hendelsen får oppmerksomhet og et kort glimt av medienes søkelys, er det en annen type vold som daglig utspiller seg i Tyskland. Årlig er antallet svimlende 14.000 alvorlige knivangrep.

Mange reagerer på at angrepet i München rimelig raskt forsvant fra medienes forside. 36 personer, inkludert barn, ble skadet da den tidligere mindreårige asylsøkeren fra Afghanistan kjørte en bil inn i en menneskemengd., Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hvorfor mediene har tonet ned det vanvittige angrepet. Om få dager er det nemlig valg i Tyskland, der ikke minst innvandringspolitikken står i forsetet, og nettopp slike angrep vil få innflytelse på valget - og etter all sannsynlighet tjene det innvandringskritiske AfD. Det tåler ikke de venstreorienterte mediene, så da må sannheten vike.

Politimester Max Forsström har jobbet i yrket i 24 år. Nå må han gå. Årsaken: At sønnen hans ble ranet av gjengkriminelle. Ettersom Forsström ikke opplevde at politiet tok den grove handlingen alvorlig nok, og heller ikke ga familien beskyttelse, gikk han selv inn i IT-systemet for å sjekke saken. Derfor fikk han sparken. Nå saksøker han sin tidligere arbeidsgiver.