Religion (nyhetssøk)

Terrororganisasjonen al-Qaida har sendt ut en oppfordring til muslimer i Sverige og Danmark spesielt, og Europa generelt, om å iverksette voldelige, dødelige hevnaksjoner i kjølvannet av koranbrenningene. Den danske storavisen Berlingske har intervjuet tre ulike eksperter som alle sier det samme: Terrortrusselen er særdeles alvorlig. 

Spørsmålet stilles av Yasaman Aryani (26) som fortsatt kjemper for kvinners frihet i Iran. Hun mener Irans øverste leder, Ali Khamenei, er desperat etter opptøyene i landet etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt. Iranske myndigheter har den siste tiden trappet opp jakten på kvinner som ikke er "riktig kledd" og straffene er skjerpet betydelig. Men skuffelsene må være stor hos iranske kvinner - som kjemper med livet som innsats - over de land som seriøst vurderer å forby koranbrenning ved å bøye seg for muslimske regimer.  

Islamsk råd Norge (IRN) frykter at det politiske fokuset på negativ sosial kontroll og æresvold i realiteten er majoritetssamfunnets utøvelse av sosial kontroll overfor muslimer. I et innlegg i Vårt Land snur IRN opp ned på de fleste frihetsidealer, men mest absurd blir det når IRN går ut med en uttalt frykt for at sterke fokuset på æreskultur skal resultere i at minoritetsmenn risikerer strengere straff for partnerdrap enn andre. 

Datoene 28.-30. juli 2023 kan hugges i sten, skriver anerkjent dansk professor, fordi datoene markerer et avgjørende skille i dansk politikk. Korankrisen er karikaturkrisen på speed, skriver han videre, og peker på hvordan den "anstendige" politiske posisjonen som vil beskytte folk mot krenkelser har forflyttet seg fra ytre venstrefløy og inn på midten. Analysen kan overføres til norsk politikk - ikke minst med henblikk på den såkalte hatparagrafen, §185.

"Det starter med bokbrenning. Og ender med drap." Slik innleder Carsten Jensen i dagens Aftenposten, utvilsomt med henvisning til det kjente sitatet av  den tysk-jødiske forfatteren Heinrich Heine: "Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker." Men koranbrenningene av i dag kan ikke sammenliknes med nazistenes bokbål. Jensen har ikke registrert det åpenbare: Der det ikke er lov å brenne koranen, brennes det mennesker.

En meningsmåling utført av InFact på vegne av Nettavisen viser 40 prosent sier nei til å forby koranbrenning, mens 36 prosent sier ja. Hele 24 prosent har enda ikke gjort seg opp noen mening. Gitt en lignende meningsmåling i februar, kan det tyde på at flere ser det prinsipielle i å ikke gjøre det forbudt å brenne bøker som koranen.

De har bosatt seg i frie, europeiske land og som europeere flest vil de gjerne på Syden-tur. Nå blomstrer halal-feriesentere i Tyrkia, og i en lykke-vinklet sak fra NRK rapporteres det friskt fra utsiden av halal-hotellets høye murer og innsynsdekkende seil rundt det bevoktede avlukket for kvinner: – Det har kun vært en positiv opplevelse. Især fordi det er delte områder slik at kona mi også kan få sin frihet og ligge i bikini, sier ektemannen. 

Et overveiende flertall av medieaktører og politikere tar avstand, ofte sterk avstand, fra koranbrenninger, og det argumenteres for at de som brenner koranen må holdes ansvarlige for utfallet. Men reelt sett fjerner de med dette troen på mottakernes mulighet til å tolke budskapet og ta ansvar for egne reaksjoner. Utleder man at ytringer direkte fører til handlinger, behandler man i realiteten de krenkede som barn.

Den danske regjeringen har helt åpenlyst akseptert at en sammenslutning av udemokratiske og dobbeltmoralske land, det såkalte OIC, blander seg inn i Danmarks indre anliggende. Folketingspolitiker Henrik Dahl (LA) har laget en liste over hva regjeringen burde gjort - en liste som ethvert liberalt demokrati kan ta lærdom av.

Etter at den islamske samarbeidsorganisasjonen OIC igjen har kastet seg inn i nok en islamstrid i Europa, virker det som mange tillegger denne organisasjonen mye makt. Men har de egentlig så mye makt, til tross for 57 medlemsland? Videre er det uhørt at europeiske ledere skal gi etter for muslimske krav i Europa, uten å stille motkrav. For hvordan behandles kristne i mange av disse OIC-medlemslandene?

PST vurderer fortløpende om vurdering av trusselbildet skal endres, etter at en SMS med oppfordring om å ta hevn for koranbrenningene ble sendt til norske telefoner i natt. 

Seks dager etter det første tilfellet av hærverk i den nymalte regnbuegata, helte to maskerte gutter svart maling over regnbuegata i Drammen. Da guttene ble avslørt i sosiale medier, kom politiet på banen. – Guttene har fått sommerjobb i kommunen fram til skolestart. Det er en hyggelig historie, med et dårlig bakteppe. De hadde ikke noe å gjøre, og nå kan de tjene litt penger og gjøre noe nyttig fram til skolestart. Det var en fin løsning på to unge gutters dårlige vurderinger, forteller leder for politiets forebyggende enhet til Drammens Tidende. 

Korankrisen vokser i omfang, og både vestlige regjeringer og medier velger det enkleste; å tro på påstandene om islamofobi og vestlig undertrykking, og med det gradvis gi etter for press fra islam. Mens ytringsfrihetens oppgave er å søke etter sannhet, mener ekstremister alltid at de allerede vet sannheten. Nettopp derfor er det viktig å gjøre det vanskeligste; stille krav om at muslimer må tåle krenkelser, selv om de ikke liker det. 

Sverige har gått fra å være et legitimt mål til et prioritert mål for islamske ekstremister, fastslo regjeringens representanter på dagens pressekonferanse. Nå skal svenskene øke kontrollen ved landets grenser samtidig som de ser på muligheten for å endre loven om forsamlinger. 

Koranbrenninger har skapt nye gnisninger mellom muslimske land og Vesten. Denne gangen, som så mange ganger før, står den muslimske samarbeidsorganisasjonen OIC i spissen og krever at land i Vesten, denne gangen anført av Sverige og Danmark, iverksetter tiltak som forhindrer at koranen brennes eller at islam på annen måte forulempes. Konturene av en ny verdensomspennende krise mellom den islamske verden og Vesten synes å skremme våre politiske ledere mer enn muslimske diktaturstaters og voldelige islamisters forsøk på å tvinge sekulære liberale demokratier til å gi slipp på ytringsfriheten. OIC gir Vesten ikke noe valg: rist den klamme islamske hånden vekk - før den tar skikkelig grep.

I over 20 år har jeg stått i det som mer og mer fremstår som et Norge på nedtur. Troen på et velfungerende flerkulturelt samfunn smuldres vekk, dag for dag. Og det er ikke "innvandrere flest" en kan skylde på, det er noen innvandrergrupper, spesielt muslimer, som er avsenderne - men det er mottakerne, spesielt i myndighetsroller, som er de skyldige. Vi står ikke opp for det beste i vårt eget samfunn, vi rygger i angst for å bli (ut)definert som islamofobe og rasister.

I et intervju med nyhetskanalen Europe1 bruker Éric Zemmour, tidligere presidentkandidat og fremdeles sittende leder av opposisjonspartiet Reconquête (Gjenerobring), sterke ord om tilstanden Frankrike er i. I kjølvannet av at 17 år gamle Nahel ble skutt og drept av en politimann tirsdag, har landet bokstavelig talt stått i brann. - Det er en etnisk rasekrig, vi kan tydelig se kreftene som er involvert, sa han til kanalen.

Mens den nye kulturministeren synes det er feiende flott å ikke håndhilse, var tonen politisk en helt annen i 2018 da en muslimsk ansatt fikk sparken ved en Osloskole fordi han nektet å håndhilse på kvinnelige lærerkolleger. Både Oslo Ap ved Raymond Johansen og rektor ved den aktuelle skolen var krystallklare: – Det å ikke ville håndhilse av religiøse grunner synes jeg ikke skal være tilfelle i Oslo kommune, sa byrådslederen. Ser vi nå en ideologisk dreining der vi gir etter for makt-islam og der kvinners status faller som en sten?

Etter den nå famøse håndhilse-episoden på en innvandrertett skole i Oslo, har flere ansatte gått sammen og sendt et varsel til Utdanningsetaten om rektorens oppførsel. Etaten har allerede gått ut med at de mener det var riktig av rektoren å beklage, og skal nå behandle varselet i lys av paragrafen som gjør elevens egen opplevelse av krenkelser avgjørende. I skolens eget strategidokument og i Utdanningsetatens tall over voldshendelser i Oslo-skolen, finnes flere hint om at det er etaten og varslerne, ikke rektor, som er på ville veier.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt torsdag regjeringens halvårlige oppsummerende pressekonferanse, dagen etter besøk i en ekstrem Oslo-moské. Støre benyttet oppsummeringen til å snakke om at han personlig tar sterk avstand fra koranbrenning. – Jeg tar sterk avstand fra det, og ser på det som hatkriminalitet, enten det skjer i Norge eller i andre land, sa Støre. – Vi har en statsminister og rådgivere som ikke ser ut til å forstå loven, responderer Høyres Mahmoud Farahmand. 

17 år gamle Nahel ble drept av politiet under en trafikkontroll i det innvandrertette Nanterre natt til tirsdag. Politidrapet har utløst voldsomme opptøyer, og i løpet av natten har 2000 operative opprørspolitibetjenter forsøkt å få kontroll over angrep mot rådhus, politistasjoner, et fengsel og skoler. Det er bilbranner og boliger i fyr, og president Emmanuel Macron har fordømt skytingen og kalt den «utilgivelig». På lederplass reagerer storavisen Le Figaro på Macrons uttalelser. Politimannen er i praksis dømt før noen rettssak, skriver avisen, og mener Macron framstår usikker og har en "utvetydig visjon om en republikk som automatisk er skyldig i møte med "de unge"."

Leyla Hasic, mest kjent som Islamsk Råd Norges (IRN) ansikt utad da hun ble kommunikasjonsrådgiver iført nikab i 2017, har skapt nettverk som promoteres på nettsiden Muslimske mødre. Mødrene har plattformer også på Facebook, YouTube og Snapchat. Hasic, som tidligere har vært medlem i en støttegruppe for Arfan Bhatti, skriver på nettsiden som tilbyr kurs, arrangementer og ferdig formulerte skriv foreldre kan bruke når de vil ta barn ut av undervisning. Konvertitter ønskes særlig velkommen. Til guttene som nylig nektet å ta rektor i hånden under vitnemålsutdeling, har Muslimske mødre en klar beskjed: - Dere har mange stolte tanter og onkler.

I 2017 ble det innført et nytt krav for familieetablering i utlendingsloven, der det heter at begge parter må være fylt 24 år. Hensikten med denne regelen, som HRS  lobbet lenge med å få gjennom, er både å forhindre ufrivillige ekteskap, bedre sikre at unge har muligheten til å ta høyere utdannelse, samt at de er i en alder som øker sjansen for at de er selvforsørgende.  Mulig rasediskriminering, sier Advokatforeningen i et innspill til FN. Regelen rammer nemlig bare mennesker fra land som praktiserer tvangsekteskap.

Rektorens reaksjon på elev nummer tre i rekken som nappet til seg vitnemålet uten å håndhilse gikk viralt før helgen. – Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det, sa rektoren. – Vi kan ikke forstå uttalelsene som annet enn rasistisk, fastslår Antirasistisk senter.