Religion (nyhetssøk)

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) redegjorde i formiddag for Stortinget om evalueringsrapporten etter 25. juni-angrepet i fjor. Ministeren holdt en påfallende generell tale, men uttalte likevel noe oppsiktsvekkende: - I andre terrorsaker eller massedrap i Norge i nyere tid har vi gjerne hatt en rettssak eller en domfellelse rundt et år etter angrepet. Det har vi ikke nå. Vi har visst mer. Det gjør vi ikke nå. Vi har kunnet slå fast med en rettskraftig dom hvem som er skyldig. Det kan vi ikke nå, påsto Mehl. 

Såkalte "bekymringssamtaler" omtales som politiets viktigste verktøy for å forebygge radikalisering. Intervjuer med politiets egne radikaliseringskontakter avdekker at de som er pålagt å bruke dette "viktige verktøyet" erfarer at det er uegnet for å oppnå stort blant innvandrere. De påpeker at det finnes en overdreven forventning til samtalenes effektivitet som etterretningsverktøy. - Minoriteter er jo på en måte ikke så vant til den måten å jobbe på. At politiet på en måte er i hjelpesporet og på tilbudssida da, det er ikke alle som helt skjønner det, sier en av dem.

De siste tiårene har norske myndigheter trappet opp sin innsats mot terror, men kunnskapsoppsummeringen på feltet viser at regjeringens handlingsplan preges av utydelighet og uavklarte følelsesbegreper. Ingen vet hvorvidt forebyggende tiltak har effekt og arbeidet utøves basert på felles erfaring og intuisjon heller enn i teoretisk kunnskap og retningslinjer fra ledelsen. PST og politiet preges av «hjelpesporet» – i sterk påvirkning og samarbeid med Nav, skoler og barnevern. «Alle» skal med, og radikaliseringsbegrepet er vannet ut til noe ullent der terror og politisk vold sidestilles med upopulære meninger.

Islamsk kultursenter i blant annet Drammen og Mjøndalen har i flere år drevet såkalt etterskoletilbud - med overnatting. Det omstridte tilbudet skal omfatte koranundervisning og leksehjelp, men hvor mye det er av det ene og andre er kanskje mer usikkert. Antakelig er det mest presise betegnelsen for dette tilbudet koranskole, som ikke nødvendigvis tar hensyn til barnas beste.

Mens PST får på pukkelen og 25. juni-utvalget konkluderer med at terrorangrepet kunne ha vært avverget, tegner rapporten på samme tid et dystert bilde som gjør at et spørsmål tvinger seg fram: Hvor mange islamister overvåker PST? Av graderingshensyn oppgis ikke nøyaktig hvor mange saker som lå inne i PSTs nasjonale prioriteringsliste på tidspunktet, men det var snakk om et sted mellom 50 og 100 saker, hvorav E-tjenestens varsel om Matapour havnet på sjetteplass på prioriteringslisten. 

Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK) er ansett som en terrororganisasjon av en rekke stater og organisasjoner, deriblant, USA, NATO og EU med alle sine medlemsland. Erdogan har krevd av Sverige at landet må gi opp beskyttelse av PKK, og nå kan det se ut til at han får det som han vil, for svensk Høyesterett har godkjent den første PKK-utleveringen til Tyrkia. 

"Flyktninghjelpen har inngått avtale med Taliban som åpner for at kvinner igjen kan få jobbe for hjelpeorganisasjonen i flere afghanske provinser" heter det fra NTB. Det er en ventet samarbeidsavtale, men det NTB "glemmer" å opplyse om, er at Flyktninghjelpens Jan Egeland innledet samarbeid med selvmordsklanen Haqqani for å komme seg tettest mulig inn på Taliban. At Egeland og Flyktninghjelpen skal få til noe feministisk mirakel i Afghanistan er såpass usannsynlig at det er på sin plass å anslå sannsynligheten å være null. 

For seks år siden laget Anders Magnus og kollega Mohammed Alayoubi en reportasje i NRK Dagsrevyen om situasjonen i Oslo øst, med fokus på gjengvold og narkotika. Da de ville lage reportasje om volden i skolene, nektet ledelsen i NRK. - De fleste av lærerne vi snakket med var kvinner. Mange av elevene hadde lært hjemme at kvinner er et underlegent kjønn, og at det derfor var fritt fram for å trakassere kvinnelige lærere, skriver Anders Magnus. 

"Elin Ørjasæter går i den klassiske fellen med å behandle barn som voksne", skriver Eivor Evenrud, tidligere gruppeleder for Rødt i Oslos bystyre, nå populært bystyremedlem for Arbeiderpartiet. Evenrud er et forfriskende pust fra virkelighetens verden for hovedstadens politiske miljø, men hun feiler når hun påstår at Ørjasæter behandler barn som voksne. Det er tvert i mot en praksis norsk venstreside har bedrevet i flere tiår, med skremmende konsekvenser. For ja, barn er nettopp barn, og de mest utagerende av dem får sette agendaen når de voksne abdiserer.

Etter å ha studert mer enn 3.000 dommer i voldtektssaker avsagt mellom 2000 og 2015, gjorde professor Kristina Sundquist en iøynefallende oppdagelse: De fleste domfelte gjerningsmennene er innvandrere. Overklagenemnda for etisk vurdering (ÖNEP) kom på banen og hevdet at forskningen manglet etisk tillatelse. En rekke av hennes studier ble politianmeldt. Etter snart to år er sakene endelig avvist av påtalemyndigheten.

Sirkus, stolthet, seksualitet, sinne, terrortrussel og aktivisme er stikkord for måneden vi går inn i. Mens mange fortsatt anser Pride å handle om skeives rettigheter og en nødvendig feiring av et inkluderende samfunn, er det gode grunner til å kritisere både myndigheter og politiske ytterkanter for et overdrevent fokus på barns seksualitet. Aggressive muslimske reaksjoner ned i barneskolealder viser likevel at homofiles rettigheter ikke er noe vi som samfunn kan ta for gitt. 

Det nye helsebyrådet, Usman Mushtaq (Ap), fronter nok en gang sin hjertesak; førstegenerasjons innvandrerkvinner. I intervju med VG sier Mushtaq at løsningen for innvandrerkvinner uten norske språkferdigheter er "lavterskeltilbud tilpasset disse kvinnene, så de kan lære seg språk og ferdigheter de kan få bruk for". "Lavterskeltilbudene" han foreslår er barnehage og eldreomsorg. Det er intet mindre enn en hån mot samfunnets svakeste og eldste. 

Britiske medier er kvitt berøringsangsten deres norske kolleger fremdeles besitter. Daily Mail publiserer navn og bilde på to bakmenn i en menneskesmuglerliga som skal ha smuglet 3.000 personer over kanalen de siste to årene. Begge mennene er kommet til landet som asylsøkere og lever på skattebetalernes penger. Nå motsetter de seg utvisningsdommer - en av dem under påstand om å kunne bli offer for «rasistiske fornærmelser» fra fengselsansatte i Belgia.

Det har åpenbart falt Faktisk.no tungt for brystet at milliontrygdene er en realitet. I et helhjertet forsøk på å ta både Dagbladet og HRS i feil framstilling av overføringer fra det offentlige til enslige forsørgere i Oslo, endte "fakta-sjekken" i et slapt hjertesukk. Faktisk-journalistene har ikke matematikkferdigheter nok til engang å legge sammen flere tall og få en sum. "Det kommer an på hvordan man definerer inntekt. Om man regner før eller etter skatt spiller også inn", heter det fra femte klassetrinn, aka Faktisk.no. 

Per Stig Møller redegjør på glimrende vis hvorfor Muhammedkrisen (utløst i 2005) bør være et obligatorisk undervisningstema for grunnskoleelever. Møller, som daværende utenriksminister i Danmark (2001-2010), sto tett på krisen og mener vi har mye å lære av den. Kanskje ikke minst hvis vi tenker på fremtiden for Vesten.

PST har lagt fram trusselvurdering av Pride-markeringer kommende sommer. Leser man vurderingen blir man sittende med en umiskjennelig følelse av at vurderingen umulig kan stemme med virkeligheten. Selv med fjorårets terrorgrep fra islams rekker, der to ble drept, framholder PST at det er mulig at både høyreekstremister og ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger. Lest med lupe oppfattes vurderingen å lene i retning ekstreme islamister, men på samme tid er PSTs standardiserte sannsynlighetsord et dårligere verktøy enn risikoanalyse-skjemaet VG2-elever får utdelt før de skal ut i praksis.

Sjeldent ser man et tydeligere svar på hva fremveksten av et mulitikulturelt samfunn skaper. Ungarn, som er et av de mest homogene landene i Europa og med en stor jødisk befolkning, registrerer minst jødehat. Mens våre naboer i øst, Sverige, og Frankrike, som har tillatt masseinnvandring ikke minst fra muslimske land, ligger på topp hva gjelder jødehat og angrep på jøder. Samtidig ser man at det er mest jødehat på venstresiden politisk, altså ikke på høyresiden. Ikke underlig, da fundamentalistiske muslimer og ytre venstre finner et fellesskap i blant annet et intenst og vedvarende hat mot Israel.

Barnevernstjenesten i Skien fikk Mangfoldsprisen i 2021 for sitt arbeid med integrering, mangfold og inkludering av flyktninger og innvandrere. Men da statsforvalteren førte tilsyn samme år, ble det avdekket alvorlige mangler i det barnevernfaglige arbeidet. Statsforvalteren konkluderte med at "flertallet av meldingene som er gjennomgått ikke er undersøkt i henhold til barnevernlovens krav."

"Om det handler om kultur og ære? Ja, sikkert det også, men ikke bare. Og det er i så fall et paradoks at barn som vokser opp i strengt patriarkalske kulturer kan ha så liten respekt for læreren", skriver politisk redaktør i Drammens Tidende, før hun mener det trengs "mer kunnskap, mer åpenhet, og mer skjerpings fra foreldrene". Kunnskapen finnes, men den eneste i kommentarfeltet som skrev at skolevolden kan handle om innvandret volds- og æreskultur fra islamske land, fikk kommentaren sin slettet. 

Det tyrkiske presidentvalget går videre til en andre runde, etter at hverken Recep Tayyip Erdogan eller motstanderen, Kemal Kiliçdaroglu, klarte å få over 50 prosent av stemmene. Hadde tyrkerne i hjemlandet stemt på samme måte som tyrkere i Norge, ville Erdogan vunnet valget med god margin. 

Så var den dagen kommet, Kristi himmelfartsdag, der vi minnes at Jesus fór opp til himmelen, tenkte jeg i dag tidlig. Eller; hvor vi er takknemlig over nok en fridag i Guds navn. Men hvor kom egentlig denne ideen om himmelfarerne fra?

«Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem» skrev Drammens-imamen Noor Ahmad Noor. Statsadvokaten ville straffe imamen strengere, og anket den betingede dommen fra tingretten. Nå har Borgarting lagmannsrett forkastet anken. "Når en betinget reaksjon kombinert med ubetinget bot anses som tilstrekkelig, må dette også sees i lys av at Noor Ahmad har erkjent de faktiske forhold fra første avhør, og at han har erkjent straffeskyld i retten", heter det i begrunnelsen. 

Statsadvokaten anket dommen mot imam Noor Ahmad Noor, og ankesaken gikk for Borgarting Lagmannsrett denne uken. Imamen la ut en indirekte oppfordring til drap på jøder på sin Facebookside, og ble anmeldt. Etter påtrykk for å gjenoppta saken etter henleggelse, har imamen blitt dømt i tingretten. Før dom foreligger i ankesaken kan vi med sikkerhet vite at retten har mottatt en grundig innføring i hva koranen og hadither sier om jødene. 

Vi har fattet det; Rødts Mímir Kristjánsson forstår ikke tall. De løgnene om sosialstønader og uføretrygd han serverer i Klassekampen er så overdrevne at han nødvendigvis likevel er dem bevisst. Påstår man, som Rødt, å ville ha et samfunn med rettferdig fordeling og like muligheter til alle uavhengig av sosial status og medfødt rikdom, kan man ikke på samme tid sementere kvinner og barn i undertrykkelse og utenforskap.