Religion (nyhetssøk)

Fafo har foretatt en undersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. Somaliere, eritreere, pakistanere og polakker har besvart undersøkelsen. Egentlig har de ikke engang det, for 92,5 prosent svarte ikke i det hele tatt, selv ikke da forskerne lokket med betaling og lodd for å svare. Blant de få som svarte er svarene til å le av. Ikke i glede over den vellykkede integreringen, men til å le av fordi vilje til selvskryt er like kulturelt betinget for somaliere som viljen til selvpisking er for nordmenn. 

Kommisjonen som har lagt frem forslag om hijabforbud i grunnskolen viker ikke tross massiv motbør. - Det er berøringsangst overfor hijab, sier kommisjonsmedlem Ahmad Mahmoud. - Et forbud er et nødvendig onde, sier Ali Aminali og peker på en kulturkamp mellom religiøse og demokratiske verdier. Dansk Islamisk Trossamfund svarer med "brudd på menneskerettigheter" og hevder at barn i dag er "meget bevisst" deres valg.

Vårt Land ba om innsyn i årsregnskapet til Det islamske forbundet, trossamfunnet som driver Rabita-moskeen i Oslo. Der fant de pengeoverføring fra den kuwaitiske organisasjonen al-Rahma, en organisasjon som knyttes til Det muslimske brorskap. Rabita-leder Basim Ghozlan mener på ingen måte at pengegaven indikerer direkte binding til Det muslimske brorskap. - Det er ikke noe galt i å få gaver, hevder han.

Politiet er klare på at Antirasistisk Senter (ARS) ble varslet formelt om at anmeldelsen av hatimam Noor Ahmad Noor ble henlagt den 23. mai i år. Antirasistisk Senter sier at de ikke finner varselet, og at det er grunnen til at de ikke har kunnet ta stilling til hvorvidt de vil klage på henleggelsen. 

En kommisjon har lagt frem en rekke forslag til hvordan minoritetsjenter kan sikre sine frihetsrettigheter i sin barndom i Danmark. Ett av forslagene er å forby hijab i skolen - og de sedvanlige motargumentene er raskt på plass. Hvor vanskelig kan ta være å ta jentebarnas parti?

Antirasistisk Senter (ARS) anmeldte til slutt imam Noor Ahmad Noors grove antisemittisme og påsto de ville "bidra til å legge press på at denne saken blir tatt på alvor". Da HRS avslørte at anmeldelsen var henlagt, uttalte daglig leder i ARS, Hatem Ben Mansour, til avisen Dagen "at de nylig har blitt klar over henleggelsen, og at det ikke enda er avgjort hvorvidt de vil klage inn saken til statsadvokaten." Politiet avkrefter påstanden. ARS ble varslet allerede i mai i år og hadde tre ukers klagefrist. Den brukte de ikke.

Statsforvalteren vurderte at Minhaj ul-Qur'an, trossamfunnet der hatimamen Noor Ahmad Noor var imam, skal fortsette å motta statsstøtte. Vurderingen begrunnes i at trossamfunnet tok avstand fra de grove ytringene. I ettertid ser vurderingen pussig ut, for politiet har fastslått at ytringene er lovlige. I praksis er det dermed fritt fram for jødehat, for hvordan skal Statsforvalteren kunne frata trossamfunn støtte når hatytringene regnes som lovlige? 

Hos Drammenspolitiet finnes det ingen mulighet til å ettergå vurderingene som ledet til at de grovt antisemittiske ytringene til imam Noor Ahmad Noor ble henlagt. Politiet vet rett og slett ikke selv hvorfor det ikke ble tatt ut tiltale. - Som sagt er saken henlagt og juristen som behandlet den har sluttet. Så vidt jeg vet er det ingen andre som har kjennskap til saken og det er heller ikke loggført noe om hvilke vurderinger som ble gjort, forteller Dag Einar Lyngås, leder for påtaleenheten ved Søndre Buskerud politidistrikt.

HRS har vært i kontakt med flere profilerte politikere og tilsvarende profilerte meningsbærere i etterkant av at vi avslørte at anmeldelsen av imam Noor Ahmad Noors hyllest av Hitler og indirekte oppfordring til drap av jøder ble henlagt av politiet. Underhånden forteller de om frykt for hva henleggelsen vil bety for jøder i Norge og frykt for sanksjoner, ikke minst fra eget nærmiljø, dersom de uttaler seg om saken. 

I Norge avviser politiet å ta ut tiltale mot en imam som har fremsatt grovt jødehat, inkludert oppfordring til drap. I Danmark ble en imam dømt for liknende oppfordring, endog ved at han i en preken "kun" siterte koranen. I den norske saken refererer imamen i positive ordlag til Hitlers jødeutryddelse.

Påstanden i tittelen er ingen overdrivelse. Hvem i hvilken som helst storby i Norge eller Vest-Europa våger åpent å fornærme islams Muhammed? Man vet at hvis man så gjør, risikerer man døden. Endog etter døden må man gjemmes bort så de "krenkede" ikke vanhelliger graven din.

Husker du imamen fra Drammen som ble anmeldt for å ha skrevet "Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem"? Husker du også saken om den 71 år gamle  kvinnen som skrev på Facebook om samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali: "Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk"? Sistnevnte ble straffedømt etter at saken ble løftet helt til Høyesterett. Hatimamen Noor Ahmad Noors grove antisemittisme er derimot helt ok. "Saken ble henlagt da intet straffbart forhold ble ansett bevist", forteller politiinspektør Dag Lyngås til HRS.

Vi må selvfølgelig til Danmark for å se et slikt spørsmål i offentligheten. Eller riktigere: det er ikke et spørsmål, det er en direkte formaning om å forhindre at muslimske barn og unge tilegner seg antivestlige verdier - og hvordan det kan gjøres. 

I forbindelse med Arendalsuka har NRK ikke bare lyst å høre på taletrengte politikere, men vil gjerne vite hva den den vanlige mann i gata er opptatt av. Men de likte kanskje ikke alle innspillene de fikk?

Tidligere kulturminister Trine Skei Grande oppnevnte i 2020 en såkalt Ytringsfrihetskommisjon for å undersøke hvorvidt det var behov for nye reguleringer eller tiltak for å sikre ytringsfriheten. Rapporten foreligger nå, men har det kommet noen forslag som sikrer utvidet ytringsfrihet? Og hva med §185?

Alle som nå står opp for Salman Rushdies ytringsfrihet, har fått en nøtt å knekke. For de samme må da anerkjenne Rasmus Paludans rett til å brenne koranen. Både Rushdie og Paludan ytrer seg nemlig innenfor hva som er lovfestet og tillatt. Ingen av dem misbruker ytringsfriheten. De som måtte mene det, de står på politisk islams side, ikke på demokratiets side.

Den voldelige grunnkjernen i islam fikk nok en drakonisk seier med terrorattentatet mot Salman Rushdie. Volden i islam har hatt makt i 1.400 år nå, og denne volden handler ikke minst om intoleranse mot de frie, kritiske ytringene. Volden styrer mediene, de intellektuelle, kunstnere, og ikke minst politikere. For hvem våger å pirke i Muhammeds feilbarlighet i dag? Ikke Aftenposten, ikke VG, ikke Dagbladet, ikke NRK, ikke TV2, ikke et eneste parti på Stortinget. Seieren til voldsislam er monumental.

Listen over hvordan ytringsfriheten kan innskrenkes og hvordan islam skal beskyttes i Vesten, begynner å bli veldig lang. Det koker bare ned til én ting: angst for vold. Og det er det gode grunner til, men skal vi gi opp av den grunn?

Fredagens terror mot Salman Rushdie ser ut til å ha gitt blod på tann til dem som avskyr friheten vår. En pakistansk politiker tilbyr nå den som kan skjære hodet av den nederlandske politikeren Geert Wilders hele 200 millioner kroner. "Vi vil ha hode. Alle msulimer vil ha hode", skrev politikeren på Twitter før kontoen hans ble stengt ned. Bryr "de pene" seg eller vil de ikke ta i Wilders uansett hvilke groteske trusler han utsettes for?

Islam glemmer aldri. Dette viser terrorattentatet mot Salman Rushdie over 30 år etter fatwaen. Hevnen næres konstant i offerrollens klamme klør. For å kritisere eller latterliggjøre islam er ensbetydende med å sette islam og Muhammed i en offerrolle der de intenst troende må "forsvare" seg, det vil si angripe. Attentatmannen har da heller ikke innrømmet skyld for hva han gjorde for åpen scene. Han forsvarte antakeligvis bare islam, må vite. Det store spørsmålet nå er om dette grufulle angrepet på Rushdie vil få politiske konsekvenser? Vil norske og vestlige ledere stå rakrygget på demokratiets og ytringsfrihetens side, eller vil de igjen vike i angstens navn?

Salman Rushdie er knivstukket og antakelig livstruende skadet. Den ene etter den andre i Norge står frem og er sjokkert. Hvorfor er de det? Rushdie har levd med dødsfatwa over hodet sitt i over 30 år. Den islamske hevnkulturen, med utspring i "profeten" Muhammed, glemmer aldri. Er det vanskelig - kanskje umulig - å ta innover seg?

VG publiserer et tåredryppende innlegg, tilsynelatende skrevet av muslimske barn, der det påstås at Norges behandling av muslimer kan sammenliknes med hvordan norsk politi deporterte jøder til konsentrasjonsleirene i 1942. Evner ikke VG å se at utspillet er iscenesatt av de voksne i Islamsk Råd Norge (IRN)? Landets aller mest indoktrinerte barn gis med dette mikrofonen for å angripe ytringsfriheten på vegne av muslimske ledere som ønsker islam i alle ledd av norsk offentlighet.

Med hjemmel i den nye loven mot islamsk separatisme, utviste den franske regjeringen tidligere i sommer en franskfødt, marokkansk hat-imam. Utvisningen ble deretter opphevet av en fransk domstol." Ytringsfriheten lider under forsvar for frihetsdrepende forkynnelse", skriver en politiker som påpeker at venstresiden og moskémiljøene møtes i argumentet om "institusjonalisert islamofobi". Innenriksminister Gerald Darmanin opprettholder kravet om utvisning. - Imamen har ingenting på fransk jord å gjøre, uttalte han mandag.

Hijabdebatten går varmt i Danmark etter at lederen for Frie Grønne, Sikandar Siddique, foreslo å tillate religiøse hodeplagg i politiet og forsvaret. Ifølge Siddique handler forslaget om å "skape plass for mangfoldighet", og ifølge ham selv har forslaget "ingenting med islam å gjøre". Pernille Vermund, leder for Nye Borgerlige, er ikke imponert. Hun svarte "enig" på en kommentar der det sto at Siddique "bør dra ned til de muslimske vennene sine". I motsetning til norske politikere legger ikke Vermund seg flat når hun konfronteres med kommentaren. Tvert imot sier hun det finnes mange steder Siddique kan dra dersom han ønsker seg et samfunn der islam har større innflytelse.