Mediekritikk

En ny måling gjennomført av Norstat for NRK forteller at nordmenn flest ikke ville stemt på den nyvalgte presidenten Donald Trump. Man fristes til å spørre; nei, hvorfor skulle de - med den mediedekningen som har vært av Trump i Norge? Følger man norske medier, og de fleste nordiske, så representerer Trump nærmest djevelen selv. Men i USA ble han valgt og det med god margin. Kanskje mediene burde brukt denne undersøkelsen til en kritisk gjennomgang av seg selv?

Det er vel få som er i tvil om at plattformen all politisk makt i Norge hviler på er velgernes korte hukommelse, men reaksjonene i etterkant av presidentvalget i USA viser at hukommelsestapet må være omfattende. Tilsynelatende husker ikke venstresiden lenger hva ytringsfrihet er.

Nikita Amber Abbas, som nå har skiftet navn til Syeda Elena Amber Kazmi, er dømt til fengsel etter å ha hevdet seg skutt utenfor London-pub etter under 25. juni-terroren i Oslo.  "Skuddofferet" og hennes historie ble publisert i de fleste medier, men da VG avslørte at historien hennes ikke sto til troende, avpubliserte mediene - uten å være villig til å gå nærmere inn i saken.

Det er kanskje ikke så rart. Dagbladet har i flere tiår vært opptatt av å fortelle, mer eller mindre direkte, hvor rasistisk Danmark er blitt. Da går det selvsagt galt når de skal formidle innstramningene i dansk innvandringspolitikk, for den har lite med sosialdemokratene å gjøre.

En rekke medier melder at det var den israelske etterretningstjenesten Mossad som sto bak personsøker-angrepet mot Hizbollah-terrorister tirsdag. Utenriksminister Espen Barth Eide evner ikke å omtale Hizbollah som terrorister, men mener tvert imot at Israel lager "en eskalering i en veldig farlig situasjon". NRK melder direkte fra begravelsen til en terrorleder og i morgentimene onsdag kan statskanalens ekspert påstå at angrepet kan starte en krig med Libanon. 

I usensurerte sosiale medier florerer videoer om haitiske migranter som spiser kjæledyr. Politiopptak, private opptak og barn av haitiske migranter forteller alle det samme: Joda, det er et fenomen at særlig katter blir spist, akkurat slik presidentkandidat Donald Trump hevdet i debatten med Kamala Harris, og påfølgende ble "faktasjekket" for. Dommen var klar: Løgn fra Trump. Eksempelet er en viktig påminnelse om den massive, stille sensuren som rir Vesten som en mare. 

Det er konklusjonen i en nylig publisert rapport om BBCs dekning av krigen mellom Israel og Hamas. BBC har brutt sine egne retningslinjer over 1.500 ganger i firemånedersperioden som er analysert: "Funnene avslører et dypt bekymringsfullt mønster av partiskhet og flere brudd fra BBC på sine egne redaksjonelle retningslinjer for upartiskhet, rettferdighet og å fastslå sannheten", heter det i rapporten. Kan vi etterlyse en uavhengig granskning av NRKs formidling nå? 

Etter det groteske knivangrepet på barn i Southport, der tre barn døde og en rekke andre både barn og voksne er kritisk skadd, har en rekke briter tatt til gatene for å demonstrere sin motstand. Det skjer både i fredelig og urolige former. YouGov har spurt hva vanlige briter mener om det som foregår. 

– Vi er dypt rystet og fordømmer på det sterkeste drapet på vår kollega Fadi Al-Wadiya, som ble drept i et angrep i Gaza by tirsdag morgen, sier Leger Uten Grenser i en uttalelse. Norske medier videformidler nyheten uten forbehold og opplyser ikke om at Fadi Al-Wadiya utviklet og optimaliserte Islamsk Jihads rakettramper og var en sentral skikkelse i terrororganisasjonen. 

Etter først å ha avslått å vise dokumentaren Supernova, om terrorangrepet mot ungdommene på musikkfestivalen med samme navn 7. oktober i fjor, lovte statskanalen likevel å vise filmen i påsken. Så ble dokumentaren igjen tatt av plakaten. Drøye åtte måneder etter det dødeligste angrepet på jøder siden Holocaust, dukket filmen endelig opp. Uten forhåndsvarsel, uten profilering på NRKs sendeflater, og kommentert og analysert av NRKs håndplukkede kommentatorer. Påfølgende sendte NRK dokumentaren Gaza fra innsiden. 

En del innvandrergrupper er sterkt overrepresenterte på kriminalitetsstatistikken, men temaet er politisk betent og derfor lite debattert. I den grad mediene bryr seg om problematikken er det ved å gjengi hendelser, typisk i svært generelle vendinger. Ingen medier henter inn tall eller prøver på annen måte å få en oversikt over situasjonen og utviklingen, til tross for at pilene over lang tid har pekt i feil retning. Er det latskap? Er det tallvegring? Er det realitetsfornektelse? Eller; er det et politisk valg?

Sport er blitt så mangt, så også i statskanalen NRK. Sportskommentator Jan Petter Saltvedt kritiserer Frankrike for å være "fullstendig sekulær" idet de forbyr hijab på egne utøvere under sommer-OL. Hvorfor reagerer ikke Norges idrettsforbund? raser Saltvedt, som etterlyser, ja, tro det eller ei; en verdidebatt.

"Når ytringer stoppes flyttes definisjonsmakten fra den som har ytret seg over på sensoren som får snakke om ytringen uten at almennheten kan sjekke om det som blir sagt stemmer", skrev politisk nestleder i Oslo Frp,  Bjørn Revil, i en kronikk tidligere i år. Ser man på norske politikere og mediene som heier dem opp og fram er det ikke vanskelig å gi Revil rett i at det er den stille sensuren som vil bli stående som et bilde på vår tid, og da med krigen mellom Hamas og Israel som bakteppe.

Man må virkelig lure på hvor Nettavisens politiske redaktør, Erik Stephansen, har vært de siste 15-20 årene, i alle fall har han ikke fulgt med på svensk politikk. Etter det som må kunne kalles en forventet "avsløring" av Sverigedemokraternas såkalte trollfabrikker, har Stephansens store problemer med å forstå svenskene. For SD går bare frem på meningsmålingene.

Når den norske regjering nå har anerkjent den ikke-eksisterende staten Palestina, hvordan går det med tostatsløsningen som norske politikere til stadighet snakker varmt om? Og hva mener de palestinske selvstyremyndigheter om en slik løsning? Eller er dette bare et nytt eksemplar av papegøyerasen "Norwegian Blue"?

"Faktasjekkerne" i Faktisk -  som er eid av MSM og faktisk også er statsfinansiert - fornekter seg ikke. De viser åpenlyst sin sympati for palestinere, der fraværet av sympati etter Hamas' terror mot Israel lyser mot en. Det er ingen balanse i dekningen, det er bekmørkt. Når Faktisk omtaler støtten til Hamas går de inn i samme mørke. Men de er raske til å hive HRS i skammekroken. Det er "feil" at Hamas har stor støtte på Gaza, mener Faktisk, mens de statistisk leker seg med stor, større, størst.

Helt i tråd med alt ensidig vi har sett i norske medier av Trump-dekningen de siste ni årene, helt identisk finner vi norsk presses dekning av "trollfabrikken" Sverigedemokraterna (SD) skal ha stått bak.

For en tid tilbake ble den israelske pressetalsmann David Mencer intervjuet av NRK's Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. På slutten av intervjuet konstaterte Mencer at uansett hvilke bevis Israel legger frem, så blir det det aldri nok for mennesker som ikke ønsker å se sannheten. Nå har FN gitt Mencer rett: Hamas hadde manipulert tallet på omkomne sivile.

FN har kraftig nedjustert sine estimater over hvor mange kvinner og barn som har blitt drept i Gaza siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut etter Hamas' terrorangrep. Dødstallene, som var levert av Hamaskontrollerte mediemyndigheter, er blitt halvert av FN. Men det ingen nevner er at Hamas allerede for en måned siden innrømmet at dødstallene var feil.

Årets Eurovision fremsto som et journalistisk kappløp for å forhindre at Israels bidrag skulle gjøre det bra, ja aller helst skulle Israel sparkes på hue og ræva ut av hele konkurransen. Medieundersøkelsen for 2024 forklarer nok det meste av medienes politiske holdning, der journalister er og forblir lojale til den politiske venstresiden. De stemmer trofast på SV og Arbeiderpartiet, mens redaktørene flykter fra Høyre. Begge parter er imidlertid på kollisjonskurs med befolkningen – slik som fagjuryene i de fleste land var på kollisjonskurs med folkets stemmer.

Den nådeløse virkeligheten innhenter nå norsk presse i ekspressfart: Æreskulturen har for fullt slått røtter i Norge. Overalt. Det kan ikke benektes dersom man vil forholde seg edruelig og sannferdig til den nådeløse virkeligheten. Vil pressen klare å erkjenne hvordan den har sviktet sitt samfunnsansvar innen vår tids viktigste tema: innvandringens konsekvenser? Og hvis pressen våkner, hvordan har den tenkt å rydde opp i miseren den til de grader har vært med på å skape?

NRK pludrer med nyvalgt leder for Rød Ungdom, Amrit Kaur, og evner ikke å forstå kritikken de mottar. Er det kunnskapsløshet, politisk slagside eller tro på at seerne er idioter som gjør statskanalen i stand til å logre for diktatoriske tanker? Sannsynligvis er det en kombinasjon av de tre, men pent er det ikke.

NRKs korrepondent i Midtøsten, Yama Wolasmal, har nylig intervjuet David Mencer, pressetalsmann ved statsministerens kontor i Israel, om det som nå skjer i Gaza. Intervjuet har fått unison hyllest blant Wolasmals journalistkolleger i norsk presse. Er hyldesten fortjent, eller blottstilte Wolasmal bare sin egen uvitenhet om hva som er realitetene på bakken?

Det mangler ikke på nyheter i norske medier om at Israel er ansvarlig for at barn sulter i hjel i Gaza fordi de ikke slipper inn tilstrekkelig nødhjelp over grensen. Men kan hele eller deler av ansvaret ligge et helt annet sted, noe som nylig ble bekreftet på Fatahs egen TV-kanal?