Mediekritikk

Det er lite som irriterer meg mer enn NRKs framstilling av polakker. Tilsynelatende er polakkene en gruppe det er helt greit å generalisere om og se ned på grunnet "homohets", "forvitring av demokratiske institusjoner" og "kvinnefiendtlighet" - høyst sannsynlig fordi polakkene er hvite europeere som ikke ville tatt til orde for forfølgelse eller drap - og dermed ikke passer offerrollen NRK ellers er glad i å påføre minoriteter.

Sig goddag til en ny og omfattende mission, som skal fjerne alle "fobier", alt "had", al "stigmatisering", og hvor nøgtern journalistik skal afløses af idelogisk hjernevask for at ændre verden.

Det er ikke måte på hvor fælt de tre søstrene og moren skal ha hatt det, og nå krever de erstatning for både tapt arbeidsinntekt og menerstatning. Men hvor troverdige er egentlig deres historier?

"Henta heim barnebarna frå al-Hol-leiren: – Ingen teikn til at dei er radikaliserte" heter NRKs reportasje om bestefaren som selv oppdro et barn som tilsluttet seg kalifatet. Hvilken troverdighet mener NRK at denne figuren har når han uttaler seg om hva som er bra for barn? Er bestefarens bidrag til "forsking for å hindre at andre må gjere det same" på noen måte relevant eller nyttig for norske styresmakter? 

Virker strengere straffer? Det har vært ett av spørsmålene som har preget kriminalitetsdebatten. Aftenposten omtaler "fasiten": Det er historisk lav støtte til lengre straffer. Det kan det kan være ulike grunner det. Men ser vi til et helt annet land, med et helt annet kriminalitetsbilde enn Norge, viser realitetene på bakken at strenge straffer virker. Presidenten i El Salvador, Nayib Bukele, har tatt mål av seg å stoppe den enorme gjengkriminaliteten i landet, og han viser ingen nåde.

Det strømmer på med hjelp til de jordskjelvrammede i Tyrkia og Syria. At Israel ligger på 2. plass blant de land som stiller opp, forbigås i taushet.

Virkeligheden har for længst forvandlet sig til en scene – ligesom politik. Vi er alle blevet skuespillere for Vorherre med forløjede selvbilleder.

I 2015 kom 5.500 migranter syklende over fra Russland til Norge over Storskoggrensa i Finnmark. Nå, altså seks år etter, kan NRK fortelle at dette etter all sannsynlighet var en villet handling fra russiske myndigheter. Den "avsløringen" kom HRS med i 2016, men da ble det benektet fra alle hold. Realitetene har trange kår i Norge, selv om vi tror at vi har tilnærmet verdens beste presse.

Norske myndigheter må arbeide for å opprette andre tilførselsesveier til Europa for migranter fra Libya enn ruten over Middelhavet. Det var konklusjonen i NRKs Helgemorgen sist lørdag der representanter for Ap, Leger Uten Grenser og Sjømannsforbundet drøftet forholdene etter at den italienske regjeringen har vedtatt nye regler for ilandsetting av migranter fra skip som er stasjonert av hjelpeorganisasjoner i Middelhavet.

Dagsnytt 18 den 23. januar startet med et intervju med en hjelpearbeider fra Afghanistan som mente vi burde tilby afghanske kvinner som ble nektet å fullføre sine utdannelser av Taliban stipend slik at de kunne sluttføre utdannelsene i Norge. Var det bare HRS som stusset over hvem dette intervjuobjektet var?

NRK kom i går med en sak som på flere måter er oppsiktsvekkende. Den handler om varsling av "alvorlige funn på mottak for mindreårige asylsøkere". Men en kan spørre seg hvor alvorlige disse funnene er, både fordi tilsynsrapporten ikke er ferdig og fordi NRKs journalister ikke engang prøver å se saken i kontekst.

Spionasje, menneskesmugling og dokumentfalsk er blant tiltalepunktene mot de 24 asylaktivistene som stilles for retten på Lesvos denne uken. Greske myndigheter beskyldes for å ville kriminalisere frivillig hjelpearbeid, men har vært svært tydelige på at de ikke vil frafalle tiltalene. Rettssaken mot aktivistene forventes å vare over lang tid. -Fryktelig belastende for dem som vil hjelpe mennesker i nød, fastslår NRKs "ekspert".

I en reportasje om to 16-årige jenter i Spydeberg, som trolig har dødd av en overdose med narkotisk stoff, kunne NRK Dagsrevyen sist mandag forsikre at ungdommene på stedet garantert ville ha noen å snakke med om det som var skjedd. Da hadde varaordføreren i kommunen allerede fortalt at fagpersonell denne dagen hadde vært tilgjengelig på ungdoms- og videregående skole i kommunen.

Den norske godhetsindustrien slutter aldri å fascinere. Ganske nøyaktig et år etter at Norge ble det første vestlige landet til å ta imot en delegasjon terrorister fra islamistgruppen Taliban - hentet med privatfly for skattebetalernes regning - melder NRK at Norge igjen gjør seg bemerket. Denne gangen heter det at "Taliban vil reversere kvinneforbud" mot jobb og utdanning. Hvem som skal få dette underet til å skje? "Den mektige Haqqani-klanen, mest kjent for de mange selvmordsaksjonene de har stått bak" - og Jan Egeland i Flyktninghjelpen. 

(Langlesning) Senhøstes og tiden fram mot jul det avsluttede året ble befolkningen i Norge daglig nærmest pepret med medieoppslag om matkøer av «sultende» mennesker landet rundt som følge av økte mat- og strømpriser, lave trygdeytelser og tilstrømming av flyktninger med julefeiring som tradisjon og medfølgende økonomisk ekstrabehov. Landets matsentraler og frivillige organisasjoners fattighjelp kunne melde om rekordutdeling av mat. I Oslo delte Matsentralen ut 50 tonn med mat i løpet av ei uke, noe som kunne gi minner om sult og avlingssvikt i fjernere deler av verden og til suppekjøkkenkøer i de økonomiske kriseårene i mellomkrigstiden. Det er nok ingen overdrivelse å si at det i årets førjulstid ble satt en moderne rekord i elendighetsbeskrivelse i norske medier.

Bare fire prosent av returnerte IS-barn fra Syria har problemer, fastslår organisasjonen Human Rights Watch i en rapport. Tallet er så lavt at dersom det skulle stemme, ville det indikere at burkadekte terrormødre gir den beste omsorgen. Til sammenlikning har fem til ti prosent av barn og unge i Norge atferdsvansker, inkludert alvorlig atferdsproblematikk som lovbrudd. Når noe virker å være for godt til å være sant, så er det ofte det, men NTB gjengir ukritisk "funnene" i rapporten uten tanke for at respondentene består av terrormødre, annen nær familie og et behandlings-optimistisk hjelpeapparat i mottakerlandene. 

Islam Net-leder Fahad Qureshi sammenliknet hyllesten av avdøde Shabana Rehman med Hitler-hyllest og skrev at Shabanas død er en "påminnelse" om å ikke trosse Allah og hans sendebud, Muhammed. Strengt tatt er det ikke noe overraskende ved Qureshis uttalelser, de er som forventet. Det er snarere norske "eksperter" som bør svare for sine gjentatte påstander om at Islam Net er langt mer moderat i dag enn tidligere. 

Etter at Elon Musk kjøpte Twitter er han blitt en fiende av mainstream media (MSM) på linje med Donald Trump. Alt Musk gjør tolkes inn i en høyreekstrem agenda. Tåler man ikke at Musk vil slutte med sensur av folks meninger? Tåler man ikke at Musk avslører hvor sterkt politisk venstreorienterte Twitter har vært? Frykter de samme at ytringsfriheten skal seire over deres egen fortolkning av verden?

I gresk mytologi er hybris overmotet eller hovmodet et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt, eller på annen måte vil heve seg opp over menneskelige mål. Når Aftenposten gir innblikk i Hadia Tajiks trådtrekking i kulissene bak pendlerboligsakene, ender Dagsavisens forsvar av Tajik i et selsomt skue inn i samme Tajiks hovmod. 

Etter 60 års lojal tjeneste for dronning og fedreland, måtte Lady Susan Hussey, 83 år gammel, forlate sin stilling i vanære etter sitt påståtte rasistiske møte med aktivisten Ngozi Fulani. Fulani, iført afrikansk etnisk antrekk for anledningen, påberopte seg å bli traumatisert av å bli spurt av den gamle kvinnen om hvor hun opprinnelig kom fra. Ikke bare kastet prins William sin egen gudmor under bussen, NRK Dagsrevyen stilte med London-korrespondent med ansikt i alvorlige folder over rasisme. 

I et år har Lars Akerhaug, tidligere redaksjonssjef i Resett, fortalt velvillig lyttende medier om den vonde tida i alternativmedia - reisen inn i mørket og tilbake til lyset. I sjuende utgave av “den vonde tida” får sågar Hege Storhaug en del av ansvaret for Akerhaugs vonde tid. At påstandene ikke står til troende, spiller ingen rolle når Akerhaug gjør andre mennesker til brikker i sitt eget selvpiskingsprosjekt.

Medienes omtale av kriminalsaker er særdeles selektiv. Selv i alvorlige saker beskyttes gjerningsmannens identitet. Med mindre du er kjendis og oppfører deg som drittsekk på en bar.

For tre dager siden braket det løs da Sumaya Jirde Ali på Facebook fortalte om sitt tragiske møte med Atle Antonsen. Siden har det vært rasismestoff i alle kanaler og i alle former. Selv om mange ikke mener at Antonsen er noen rasist, så slenges han veggimellom for sin utilbørlige oppførsel i fylla. Men når tidligere journalist Kjell Erik Eilertsen forteller - også han på Facebook - hvordan han hetses og sjikaneres, dertil av det vi må anta er edru mennesker, da er det ingen medier som bryr seg. 

Store deler av svenske medier, den politiske venstresiden og kulturlivet er mildt sagt opprørt over at den nye regjeringen ønsker at landet skal ha en kollektiv nasjonal identitet. Det vil de gjøre via en kulturkanon. Men svensk kultur er død, hevder noen, mens andre hevder en kulturkanon er en trussel mot demokratiet og svekkelse av ytringsfriheten. Og bakom lurer innvandringsspørsmålet.