Eksterne skribenter

Professor i middelalderhistorie, Ole Jørgen Benedictow, reagerer på Dagbladets Marte Michelets påstander og omgang med historiske fakta. Benedictow avviser den vestlige sivilisasjons påståtte avhengighet av den arabisk-muslimske sivilisasjon. Men Dagbladet vil ikke publisere.

Iranskfødte Nahal Tajadod er fransk statsborger. Men det betyr lite når hun er i Iran. Så lite at hun har skrevet en bok om det. Helle Merete Brix presenterer boken "Passeport à l'iranienne" - som hun kaller en humoristisk roman om et alvorlig tema.

Hvordan skal vi sikre muslimske kvinners frihet til å velge selv om de vil bruke slør eller ei?, spør Kai Sørlander.

Den 6. mai for fem år siden lå Pim Fortuyn an til å bli statsminister i Nederland. Denne dagen for fem år siden og ni dager før nasjonalvalget 15.mai 2002, ble Fortuyn intervjuet av en radiostasjon utenfor Amsterdam. Etter intervjuet gikk han til parkeringsplassen. Der ventet Volker van der Graaf, en venstreorientert aktivist. Van der Graf avfyrte fem kuler i ryggen på Fortuyn, som døde nesten momentant.

Det brutale drapet på Theo van Gogh. Den voldsomme karikaturstriden i Danmark. Det dødelige opprøret over pavens sitering av en 1300-talls bysantinsk keisers kommentar om islam. Jagingen av filosof Robert Redeker, som måtte gå i dekning etter at han skrev et innlegg om islam i en fransk avis.

Kvinner voldtas som aldri før. I juni i fjor slo riksadvokat Tor-Aksel Busch "voldtektsalarm”: halvparten av alle voldtektstiltalte går fri. I desember samme år kunne Aftenposten melde at voldtektsmottaket ved Oslo legevakt inntil da hadde behandlet nesten 300 kvinner. Året før var det 224. Og tallene har økt betydelig over flere år. Sett i forhold til antall innbyggere er det registrerte antall voldtekter ved mottaket i Oslo nå seks ganger høyere enn det som registreres i New York.

Vi lever i en tid med globalisering og migration. Konsekvensen er kultursammenstød. Bagsiden af udviklingen ser vi i islamistiske terrorangreb på vestlige mål, hvoraf det mest spektakulære har været angrebet på World Trade Centret i 2001. Hvorledes skal vi undgå den splittelse, som disse angreb repræsenterer? Hvorledes skal vi finde en konsensus hen over kulturelle og religiøse forskelle?

Den norske konvertit og religionshistoriker Lena Larsen. Den danske studievært og socialrådgiver Asma Abdol-Hamid. Nazreen Nawaz, læge og Hizb ut-Tahrirs medierepræsentant for organisationens britiske kvindeafdeling.

For noen uker siden uttalte en sosialantropologisk professor at norsk innvandringspolitikk hadde vært en suksess. Begrunnelsen var, ifølge mediene, at vi ikke hadde hatt noen eksempler på væpnet opprør mot ordensmakten her i landet, slik vi har sett eksempler på i Frankrike og England.

Det er ikke lett å holde på liberale idealer i møte med illiberale kulturer. Det er ikke lett å åpne grensene dersom det automatisk følger med en andel av den norske statskassa.

Over nesten hele Vest-Europa ses samme utvikling; en betydelig prosentdel av muslimske beboende avviser fundamentale demokratiske verdier og nekter å assimileres i demokratiets grunnverdier og menneskerettigheter. Mens gruppen stiger raskt, dør europeere gradvis ut.

Endnu har Danmark, som resten af Skandinavien, været forskånet for regulære islamiske terrorangreb. Men da syv unge muslimske mænd fra Vollsmosebydelen uden for Odense på Fyn kort før fem-årsdagen for angrebet på USA blev sigtet for bombefremstilling, rykkede terrortruslen helt tæt på danskerne.

En dag i april 2005 gikk Chris Crain, ansvarlig redaktør av Washington Blade som er en av USAs ledende aviser for homofile, hånd i hånd med sin kjæreste i Amsterdams sentrum da en ung marokkansknederlandsk mann spyttet ham i ansiktet. Crain stoppet og spurte ham hvorfor han hadde gjort det. Mannen, som var sammen med en venn, sa på engelsk: “Fucking fags.” Plutselig “ble de to til sju – og fem av dem overfalt meg…. Det føltes som uansett hvilken retning jeg snudde meg så fikk jeg et nytt slag i fjeset,” skrev Crain, hvis nese ble brukket av angriperne.

Forleden fik jeg en vred email fra en eks-kæreste, der har kristen baggrund og er født og opvokset i Nigeria. Han har boet ti år i Europa, og lige nu bor han i London. Trods vore politiske uenigheder har vi bevaret et venskab igennem 8 år. I forbindelse med Muhammed-tegningerne ville han lige fortælle mig, at danskerne havde ødelagt deres land. Jeg var naturligvis ikke enig.