Politikk

På AUFs nettsider kan man lese at ungdomspartiet omtaler sitt "søsterparti, Fatah Youth." Videre står det at "I flere tiår har vi samarbeidet med og kjempet side om side i deres kamp for frihet." Fatah Youth paraderer med falske bombebelter, tar til orde for utslettelse av Israel, væpnet kamp med Al-Aqsa Martyrs’ Brigades og hyller selvmordsbombere som lykkes i å drepe sivile israelere. Da det sosialdemokratiske ungdomspartiet i Tyskland tok "søsterorganisasjon"-begrepet i bruk, ble det oppstandelse både i SPD internt og i landets storaviser. Men AUF brukte uttrykket før dem, og her til lands har det vært helt stille. 

Det har nylig kommet ut rapporter om tilstanden til de israelske gislene som er løslatt fra tunellene i Gaza. Tilstanden sammenlignes med fanger som har sluppet fri fra et år i konsentrasjonsleir. Men selvstyremyndigheten ser helt annerledes på det.

Et brennbart tema i USA er hvilke rettigheter de som erklærer seg som trans skal ha. Skal menn som erklærer seg som kvinne kunne konkurrere i kvinneidrett? Og skal mannlige voldtektsforbrytere som erklærer seg som kvinne kunne sone i kvinnefengsler? Hva sier feministene om dette?

"Min fem cents: Verken mellomvalget om halvannet år, eller presidentvalget i 2028 vil bety slutten på Trumps presidentskap. Sagt på norsk: MAGA og Trump vil ikke godta et valg som ikke går deres vei. Det toget er gått", skriver historiker for Civita, Bård Larsen. Mine fem cents er at problemstillingen først og fremst er overdrevent dystopisk, men sekundært at den hviler på et premiss uten rot i virkeligheten; at det finnes oppslutning om Demokratene. På siste NBC News meningsmåling har kun 27 prosent  av registrerte velgere et positivt syn på partiet. 

Siavash Mobasheri fra Rødt forsøkte å kuppe Nowruz - persisk nyttår - og brukte feiringen som et politisk slagord for Gaza. Han fikk sitt pass påskrevet av eksiliranere som påpekte at "Nowruz lar seg ikke kue inn i din ideologiske verktøykasse". Meningsutvekslingen er en ypperlig inngang til å forstå mer om den iranske frihetskampen - og mer om hvor ytterliggående årets leder av 17. mai-komiteen i Oslo, Siavash Mobasheri, er. Ikke minst er iraneres frihetskamp til inspirasjon dagen i dag, når vi samlet sier aldri mer 9. april.

Det har vært stille rundt klagen Sør-Afrika sendte til International Court of Justice der de påsto at Israel bedrev folkemord i Gaza. Hvorfor ble egentlig Israel klaget inn dit, og hvorfor var det akkurat Sør-Afrika som gjorde det?

Det skal helst ikke snakkes høyt om, men "alle" har forstått det for lengst: Rasismen mot hvite er et reelt fenomen i dagens Norge og Vest-Europa. Fra toppolitisk hold skal dette fenomenet dysses ned. Men nå sprekker det opp. Den franske regjeringens talskvinne, Sophie Primas, er nemlig ikke redd for å kalle en spade en spade. Hun sier at hennes egen datter har opplevd "rasisme i sin reneste form" på videregående skole. "Rasisme er universell", slår Primas fast.

Norges støtte til FN som den viktigste organisasjonen for en rettferdig verdensorden holdes høyt av sittende regjering. - Det viktigste vi har, het det fra finansminister Jens Stoltenberg i intervju med NRK tirsdag morgen. Parallelt er det valgt inn ny ledelse i FNs Kommisjon for kvinners rettigheter, organet dedikert til fremme av kjønnslikestilling og kvinners makt, og med rolle å overvåke fremgang, identifisere utfordringer og gi policy-anbefalinger. Valget falt på Qatar, landet der kvinner må ha tillatelse fra en mannlig formynder for aktiviteter som reise, ekteskap og til og med deltakelse i internasjonale møter. Hvordan kan dette være det viktigste vi har? 

Tysklands kristenkonservative leder og kanskje den kommende kansler, Friedrich Merz, lovet å rydde opp i tysk økonomi, gi et stort løft til forsvar og knirkende infrastruktur, at Tyskland skulle være en sterk bidragsyter til frihet og fred i Europa, ja, redde Europa fra Trump, samt foreta kraftige innstramninger i tysk innvandringspolitikk. Nå tas Merz for brøler etter brøler. 

Tidligere samferdselsminister, USA-ekspert og rådgiver Ketil Solvik-Olsen (Frp,) løfter en viktig problemstilling når han kommenterer statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) uttalelser fra Brussel. Til tross for at Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har forsikret at det er "krystallklart" at Norge ikke havner i skvis ved en eventuell tollkrig, fortsetter Støre å selge inn usikkerhet. I dagens Politisk Kvarter på NRK fortsatte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) det Støre startet. Det er en smart strategi, for når et styrende parti fremstiller seg som beskytteren mot en trussel, skaper det en følelse av avhengighet hos velgerne, men ærlig er det altså ikke. 

Man kan like eller ikke like at Rødts radikale Siavash Mobasheri skal lede 17. mai-komiteen i Oslo, men så lenge det er et verv som går på rundgang blant partiene må man prinsipielt godta at det er slik. Det man derimot ikke bør godta er at samme Mobasheri utviser støtte til grov rasisme. Arbeiderpartiets landsmøte i helgen kan gi en pekepinn om hvorfor Mobasheri ikke ansvarliggjøres. Til jubel fra salen tordnet AUF-leder Gaute Skjervø at "Palestina skal leve, friheten skal vinne, ekstremismen skal tape", før han framsatte boikottkrav mot Israel. Venstresidens intense Israel-hat gjør dem ute av stand til å gripe inn når behovet melder seg.

Det er nå bare et tidsspørsmål før Hamas er fullstendig utryddet og Israel kan annektere hele Gaza, hvis det er det de vil. Hva gjør selvstyremyndighetene på Vestbredden? De snur kappen etter vinden.

Hvordan er det mulig for politikerne å erkjenne mange av de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, for så likevel å fortsette stort sett som før? Forventer man å for evig tilgis av velgerne, til tross for at vi nå vet at politikerne vet?

– Hva er forskjellen mellom en somalisk flyktning og en somalisk arbeider? Den eneste forskjellen er at sistnevnte kan forsørge seg selv. De kulturelle konsekvensene for landet, lokalsamfunn og skole er akkurat de samme. Dette sier innvandringspolitiske talsperson for de danske sosialdemokratene, Frederik Vad. Han er bestyrtet over at partier - også fra blå side - vil tillate arbeidere fra hvor som helst i verden å ta seg til Danmark før arbeidstillatelse er gitt av myndighetene.

"Plutselig" har hele Norge blitt ekstremt opptatt av toll, inkludert meg selv. Men jeg tror ikke at det er verdens undergang vi står overfor, slik som jeg opplever Ap-regjeringen prøver å skremme oss med. Og det selv om ulike land ser ut til å rammes svært forskjellig og noen urettferdig hardt, ikke minst fattige land. Her er neppe Norge så langt fremme. Så heller enn å drive med skremselspropaganda burde regjeringen ta noen helt andre grep.

Det har nå gått 2,5 måned siden president Trump inntok Det hvite hus. I den perioden har hans politiske motstandere fremmet en lang rekke saker i domstolene mot hans politikk, noe Trump selvsagt har sagt sin hjertens mening om. Trumps motstand mot enkelte dommere har selvsagt ikke gått norske medier hus forbi. Hva er det med amerikanske dommere som trigger Trump? Kan det være noe med systemet?

I hele Vest-Europa har kristne feiret ramadan, iftar og id som om det var vår egen kristne tradisjon. Grendehus, bibliotek og kirker har åpnet sine dører for Allah og Muhammed. Vi tror vi gjør dette i fellesskapets ånd, i toleransens og harmoniens ånd. Men det vi gjør er å oppføre oss som multikulturelle strutser. Sannheten er at vi feirer vår underkastelse.

For kort tid siden ble det kjent at de tre Gaza-aktivistene som fulgte etter Sylvi Listhaug (FrP) i mars i fjor, enstemmig er frikjent av Oslo tingrett. Nå har statsadvokat bestemt seg for å anke dommen.

Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør  i Aftenposten, anklager podcast-vert Wolfgang Wee for å være et talerør for den russiske presidenten, Vladimir Putin, og knyttet Wees uttalelser til en naiv aksept av russisk narrativ. Spørsmålet om en meningsytring kan klassifiseres som propaganda, og de påfølgende anklagene mot Wee, reiser viktige problemstillinger om ytringsfrihet, konformitet og autoritær risiko. Når anklager om propaganda blir rettet mot enkeltpersoner som Wee, eksisterer en risiko for at kravet til konformitet blir så strengt at det grenser mot autoritær kontroll over ytringsfrihet.

Flere europeiske virksomheter har mottatt et brev fra den amerikanske ambassaden der de bes om å signere en erklæring om at de ikke har spesielle tiltak for å imøtekomme mangfold (DEI-prinsipper) i strid med amerikansk lovgivning.

Marine Le Pen, presidentkandidat for Rassemblement National (RN) i Frankrike, har vært mistenkt for å ha misbrukt EU-midler og i går falt dommen i en byrett i Paris: fire års fengsel, en bot på 100.000 euro og fem års forbud mot å delta i politiske valg eller inneha offentlige verv. Den politisk karantenen trer i kraft umiddelbart, selv om dommen er anket. Det kan bety at Le Pen ikke kan stille til presidentvalget våren 2027, som hun ifølge meningsmålinger lenge har ligget an til å vinne. Dette samtidig som avdekkede svindelsaker i EU-parlamentet ikke gir rett til å forvise folkevalgte politikere.

Høyre ønsker å beskytte kvinner mot voldelige partnere, og vil innføre en lov som innebærer at kvinner og deres nærmeste skal kunne få informasjon om en partners eventuelle voldshistorikk. Det synes å være en lite gjennomtenkt plan, og det hadde vært langt bedre om Høyre og de andre partiene heller så litt nærmere på hvordan Norge faktisk forholder seg til voldsutøvere - og hvordan Norge tar vare på personer som har vært utsatt for vold. Ofrene ofres uten å blunke, selv om det også omhandler barn - slik vår historie forteller om.

Kristin Foss sitter i styret til Palestinakomiteen. Det spares ikke på generaliseringer og jødehat når Foss beskriver sitt møte med to israelere i kassakøen. "Det er en jævla guffen følelse å være i selskap av israelere. Mordere går løs. Mordere drar på ferie. Mordere går blant oss." Omtalen av jødene blir enda verre, faktisk så ille at vi ikke kan ha uttalelsene i ingress i denne artikkelen uten å risikere at artikkelen fjernes fra Facebook.

Med unntak av 18 - 24-åringer er det en massiv mostand mot slør på muslimske kvinner i Frankrike. Alle andre aldersgrupper er overveldende positive til et forbud. Hele 69 prosent stiller seg bak at hijab forbys. Både blant høyreorienterte velgere og Macron-regjerings støttespillere er det overveldende motstand mot det antakelig mange forbinder med en aktiv islamisering av det offentlig franske rommet.