Det er snart to måneder siden Hosni Mubarak ble veltet som president i Egypt. Mang en vestlig kommentator og intellektuell var over seg av begeistring for at en despot falt for et folk som krevde frihet og demokrati. Dette folket i gatene så ut til å være unge sekulære egyptere. Ingen målinger kan derimot si noe sikkert om hvem som dominerte blant demonstrantene eller hvilket syn de hadde på islams lov sharia. I dag er derimot én ting sikkert: unge sekulære i Egypt glimrer med sitt fravær, mens skjeggene er kommet på banen. Kanskje ikke underlig, ikke minst i lys av den voldsomme støtten blant muslimer i Egypt til barbarisk straffelovgivning, samt en bred støtte til et kjønnsdelt samfunn. Egypt er først og fremst et stammesamfunn, akkurat som eksempelvis Libya, der det nå viser seg at Vesten bomber frem al-Qaida-sympatiserende opprørere. Det er grunn til å uro seg for fremtiden. Det er grunn til ta innover seg vestens lange ferd mot frihet, også for akademikere som Bjørn Olav Utvik.