Religiøse og politiske symboler

Forfatter og skribent Helle Merete Brix er i London, hvor hun blant annet forsøker å ta seg en tur i bokhandelen tilhørende den store moskeen i Regents Park. Men skal hun inn dit, må hun dekke til håret. Hennes protester hjelper lite, i bokandelen eller moskeen det går ut på ett, her er alt ”hellig grunn”. Brix' tanker går til noen av hennes tidligere moskebesøk og til Fallaci, Taheri, Klalife og Djavann. Det blir definitivt ikke noe bokkjøp i denne bokhandelen.

Å være motstander av muslimsk tildekking av kvinner er ingen menneskerettighet – i motstand til retten å kle seg, eller kanskje kle av seg, som man vil. Mange har nok opplevd ubehaget med å ytre seg kritisk til for eksempel hijab, noe som ikke minst kom frem under debatten om hijab til politiuniformen, For marokkanskfødte Souad Sbai i Italia er hennes motstand mot hijab og burka en livsfarlig kamp.

”I dag er under tre prosent av befolkningen i Norge født muslimer. Noen er ikke-troende, mange er julaftenkristen, enda flere er barn – viss stemmer er lydløse i det offentlige ordskiftet. Når vi ser og hører hvor mye plass islam og dogmatiske religionsdiskusjoner tar i dag, er dette et illevarslende tegn om hva vi kan ha i vente den dagen vi har en mangedoblet muslimsk befolkning.” Blant annet dette sa Hege Storhaug i innledningen sin på debattmøte i regi av Human Etisk Forbund i Oslo i går. Debattens utgangspunkt var siste tids debatt om hijab til politiuniformen og vårt forhold til livssynsnøytralitet generelt i det offentlige rommet.

Mantraet den siste tiden fra de hijabkledde rekkene, er at hijab beskytter dem fra å være et sexobjekt. Vel, hvor mange tror på denne selvmotsigelsen? For er det ikke nettopp den motsatte effekten hijab har; å markere kvinnekjønnet som et seksuelt vesen? Eller som en venn av meg i Pakistan formulerte forholdet mellom menn og kvinner: Det er umulig for en pakistansk mann å forestille seg et platonisk og vennskapelig forhold til en kvinne. En kvinne er for han først og fremst en seksuell mulighet.

Kanskje er vi kommet til en ende hva gjelder debatten om politi-hijab, selv om det enda ikke er satt punktum for hvordan den politiske behandlingen av saken har vært. Samtidig har tanken om dommer-hijab vært luftet, og det er vissnok Domstolsadministrasjonen som skal ta stilling til hvorvidt religiøse eller andre symboler kan benyttes i retten. I Danmark har denne debatten foregått en stund, og den er endt i en lovforslag fra regjeringen, noe som dommere og andre misliker sterkt. I dag oppsummerer professor Ditlev Tamm den danske debatten som ”et juridisk galehus”.

V har tidligere sammenlignet hijab-saken med TV-serien ”Forviklingar”, og det synes ikke bare å være en fortreffelig likhet, men nå går det også i surr om hvilken episode vi er på vei inn i eller på vei ut av. Da er det godt vi har en avis som Dagsavisen, som i dag kan fortelle oss at de har ”Svaret på hijab-gåten”.

Hijab-saken synes ikke å ta noen ende. Med en sykemeldt Storberget fortsetter presset mot justisministeren, justisdepartement, statsministeren og Regjeringen. VG har fått tilgang til regjerings-notater, såkalte R-notater, og hevder at disse avdekker at hele Regjeringen, inkludert justisminister og statsminister, hadde konkludert i hijab-saken; Politiuniformsreglementet skulle endres for å godta hijab. Nå rasler opposisjonen igjen med sablene, men å bruke R-notater er ikke uproblematisk.

Det såkalte diskriminerings- og likestillingsombudet Beate Gangås viser igjen at hennes arbeidsoppgaver er å betrakte som et ombud for islam og for diskriminering. Dertil har Gangås opphøyet sitt embete både til anklager og dommer. Denne gangen forlanger ombudet at justisministeren begrunner sitt hijab-nei til politiuniformen. Svarer han ”ikke godt nok” er Gangås’ konklusjon at han har brutt diskrimineringsloven.

I dagens Aftenposten utfordrer Hege Storhaug lederen av Muslimsk Studentsamfunn (MSS): Ishaq mener det er påbudt å bruke hijab for muslimske kvinner. Hvorfor bruker hun det ikke selv? Er hennes hijabfrie hode en bevisst strategi for å villede ikke-muslimer til å tro at MSS står for liberale og moderne verdier?

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet i dag å forfølge hijab-sakens håndtering av regjeringen. De sendte i dag brev både til justisminister Storberget og statsminister Stoltenberg. Blir dem ikke fornøyd med svarene, kan det ende med åpen høring i komiteen.

Dagbladets kommentator Trude Ringheim, fortsetter med sine villfarelser om verdier og hijab. Hege Storhaug svarer henne i samme avis.

Det er ikke et spørsmål om hvorvidt Storberget har løyet under hijab-farsen. Spørsmålet er når han løy, sier Carl I. Hagen (FrP) og varsler at hijab-saken langt fra er avblåst. Det siste døgnet har Storberget gjort alt for å prøve å beskytte syndebukker i enten politisk ledelse eller i den byråkratiske eliten. Dette kan komme til å koste han dyrt.

Dagsavisen frifinner i dag både den ene og den andre i den regelrett skandaløse saksbehandlingen i hijab-saken. Det heter nå at det var en byråkrat som ved en feiltagelse la ut meldingen om vedtaket på Justisdepartementets hjemmeside den 4.februar, og det altså før statsråden hadde konkludert. For oss som har fulgt saken, er denne unnskyldningen svært lite troverdig.

HRS har fulgt hijab-saken siden den startet i september i fjor. Her kan du lese om de mest sentrale hendelsene, og hvilke aktører som har vært plassert hvor.

men jeg tar det ikke. Det er konklusjonen etter å ha hørt justisminister Storbergets pressekonferanse i dag. ”Prosessen” vil han ikke kommentere, men, under repeterende henvisning til eget ansvar, fritok han statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik. Da må det altså være slik at statsminister Stoltenberg har fritatt justisminister Storberget for ansvar. For når noe med all tydelighet har vært feil i prosessen, og justisministeren sier det er hans ansvar, men ingenting skjer, ja, da er det en forunderlig måte å forholde seg til ansvar på. At hijab-forslaget trekkes får heller ingen til å glemme det vi ikke fikk svar på. Nå bør debatten reises på et annet plan.

Det var kanskje bare det som manglet i hijab-saken: Valgforsker Frank Aarebrot mener at medias fokus på politisk rådgiver Hadia Tajik er rasistisk. For selvsagt tror alle og enhver at den store forkjemperen for hijab heter Astri Aas-Hansen, til det trengte hun ingen råd. Aarebrot’s syn er en fatal degradering av Tajik, for i noen hoder er det visst slik at har en mørkere hudfarge, så har en heller ikke noe ansvar.

Regjeringens behandling av hijab-saken synes å bli en ut-sak. Men hvem skal ut? Justisminister Storberget, statssekretær Aas-Hansen og/eller politisk rådgiver Tajik eventuelt politidirektør Killengreen? Og så kommer neste ut-problem: Hvordan få hijab-saken ut av den politiske agenda? Ja, det er vel ikke å undre seg over at Nytt På Nytt er et slik parodisk morsomt program.

I dag – igjen – er venstremann og muslim Abid Raja på banen i sitt forsvar for hijab. Med intervju i VG og innlegg i Dagbladet, og sikkert mange andre steder, da media logrer ukritisk til mannen. I VG sier han at hijab ikke er en kampsak for han, jøss som vi tror han, mens han lyver så det renner av han i Dagbladet. Ingen tvil om at han sto langt frem i køen når frekkhetenes nådegaver ble utdelt.

Noen vil bare ikke forstå. En av dem er Erik Fosnes Hansen. Over en hel side i Dagbladet smører han ut sitt kaotiske vås, som allerede i tittelen kaller på latteren: ”Min mor gikk med hijab”, sier Hansen. Helsiden er illustrert med tre kvinner: Marilyn Monroe – i skaut knyttet under haken og luggen i friluft, ei bunadkledd norsk kjerring med lue på toppen av hodet, og en muslimsk babe, sterkt sminket og med et forførende blikk, ikledd hijab. Det er antakelig færre og færre som lar seg forføre av denne kunnskapsløsheten – selv om det kommer fra de høyeste intellektuelle rekkene.

…som en tidligere LO-leder ville uttalt det. Ikke bare gjennomfører vår justisminister et vedtak som ikke har politisk forankring, som ikke følger forventet saksgang, og som Norges befolkning ikke vil ha, men nå viser det seg at han ikke kjente til hva eget departement gjennomførte. Hans nærmeste medarbeidere i Justisdepartementet skal ha ordnet vedtaket bak statsrådens rygg. Statssekretær Astri Aas-Hanssen og politisk rådgiver Hadia Tajik har visstnok funnet hverandre. Noe lyder mistenkelig kjent…. Ikke minst ”Ingen kommentar”.

Hijab til politiuniformen? Ja, sier SV-leder og regjeringspartner Kristin Halvorsen, men hennes partikollegaer på Stortinget, Andersen og Ballo, sier nei. Statsminister Stoltenberg sier ingenting, mens justisminister Storberget har sagt for mye, og Sp synes å samles om Borten Moes motstand. Men hva alle disse og flere til skal konkludere med, ja, det får det norske folk vite ”i neste episode” – det vil si etter valget. For da vet vi jo så inderlig godt hvem vi skal stemme på, når vi ikke vet resultatet av denne, og eventuelt andre saker. Det blir altså viktigere for politikerne å sitte med makta, uavhengig å folkets klare tilbakemelding. Det er jo rett og slett folkeforakt.

Abid Raja og Muhammad Usman Rana er et interessant fenomen. De kler seg vestlig, og i svært moteriktige klær, samtidig som de er nærmest rørende opptatt av å kjempe for at muslimske kvinner skal fortsette tradisjonen fra Muhammeds tid på den arabiske halvøya for 1400 år siden: Kvinnens klesdrakt skal ikke løftes inn i moderniteten. Bare mennenes. Hva er dette? Hvorfor mener de at de som en selvfølge kan kle seg i full strid med islam? Hvorfor kan de snu ryggen til deres profets krav om at de skal kle seg slik at det er ingen tvil om at de tilhører det muslimske fellesskapet, og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper? Dette er en nøtt vi mener de bør knekke i full offentlighet. Vi har derfor utfordret de unge herrene i leserinnlegg i VG i dag.

Så er det desiderte bunnivået nådd – får man håpe. Fakhra Salimi, leder av Mira-senteret, karakteriserer Karita Bekkemellem for ”mentalt omskåret” etter at Bekkemellem parallellfører kvinneundertrykkingen ved kjønnslemlestelse og hijab. Slik repeterer Salimi etiketten hun klebet på Anette Thomassen i sin tid, stifteren av NOAS, og slik definerer hun seg selv som en useriøs debattant.

I dag var det møte hos politiets fagforbund, der politikvinner og –menn med innvandrerbakgrunn skulle fortelle hva de mente om hijab eller andre religiøse symboler til politiuniformen. Kravet om hijab fikk ingen støtte, tvert om ble det påpekt at man må ofre noe for å kunne få realisert sine drømmer.