Religiøse og politiske symboler

Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) mener at i bunn og grunn kan hijab sidestilles med kjønnslemlestelse. Det har hun i bunn og grunn helt rett i.

Humanetisk forbund, ved Oslo Fylkeslag, inviterer til debatt med utgangspunkt i bølgende i hijabdebatten. Lars Gule og Hege Storhaug innleder, mens andre som har engasjert seg i debatten er invitert til å delta i diskusjonen etter innledningene.

Et kronargument for å tillate hijab til politiuniformen har vært at det vil bidra til å få flere med innvandrerbakgrunn til å velge politiyrket. Men politiet har ingen oversikt over hvor mange innvandrere som faktisk jobber i politiet. Utfordringen deres er at de ikke vet hvem som skal karakteriseres som innvandrer.

Politisk redaktør i Dagsavisen og Ap-mann, Arne Strand, fornekter seg ikke i dagens analyse av den politiske håndteringen til justisminister Knut Storberget (Ap) i den siste tidens sentrale saker; blasfemi-saken, hijab-saken og forlengelse av åremålsstillingen til politidirektøren.

Utspillet via pressemelding fra HRS, signert både forfattere og intellektuelle, har fått god mediedekning både nasjonalt og internasjonalt. I går ble forfatterne Jon Hustad og Anne B. Ragde intervjuet på Kulturnytt i NRK. Innslaget kan ses på NRKs web-TV.

Den utrettelige forfatteren fra Bagdad, Walid al-Kubaisi, løfter nok en gang frem hijabens betydning og sammenheng med islamismens fremvekst. Al-Kubaisi skriver at ikke engang i hans villeste fantasi hadde han trodd at Politidirektoratet kunne finne på å si ja til å åpne opp for hijab til politiuniformen.

Vålerenga idrettsforening har skjønt at det er bedre å holde seg til ballen enn å bidra til at muslimske menn kan få større spillerom til å få muslimske kvinner til å bruke hijab. En egen VIF-hijab skapte så mye kritikk at styret grep inn: VIF-hijaben blir ikke å finne i Sjappa blant de andre supportereffektene.

Justisminister Knut Storberget får fortjent kritikk for sin behandling av hijab-saken i politiet, men det er få som har satt spørsmål ved hvordan Politidirektoratet og politidirektør Ingelin Killengreen har opptrådt. Hvem lyttet hun til, eller hvem spurte hun? En muslimsk politikvinne sier at et slikt hijab-krav er ødeleggende, mens en muslimsk politistudent har tatt skarp avstand fra å åpne opp for et islampoliti. Slike stemmer var uinteressante, mens derimot Diskriminerings- og likestillingsombud Beate Gangås var veiviseren?

Mens profilerte muslimske menn, som studenten Muhammad Usman Rana, Venstrepolitiker Abid Raja, generalsekretær i IRN Shoaib Sultan og nestleder i IRN Asghar Ali, krever at muslimske kvinner skal gå i hijab, er det ingen av de samme mennene som er i nærheten av å være muslimsk korrekt antrukket. Heller tvert om, samtlige av dem dyrker vestlig klesstil.

Dagbladets Trude Ringheim presterte en kommentarartikkel om hijab i politiet som oser av mangel på kunnskap og forståelse, og respekt for demokratiets grunnverdier. Blant annet insisterer Ringheim (fremdeles) på å sidestille hijab med ”skaut” – altså et ufarlig lite tøystykke. Hege Storhaug svarer henne i dagens Dagbladet. Hun mener Ringheim mangler ære – som kvinner uten hijab også gjør, ifølge konservative tolkere og tilhengere av islam.

Så er de i gang igjen: Hijab er en menneskerett, hijab gir frihet, blant annet anført av leder for Muslimsk Studentsamfunn (MSS), Bushra Ishaq. Det var det samme som kom fra MSS da boken min, ”Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme” ble publisert i 2007. Statementet kommer på autopilot, og journalistene følger ikke opp med kritiske spørsmål.

Kari Vogt mener at regjeringen må tillate at hijab til politiuniformen prøves ut. Hun problematiserer overhodet ikke hvilke verdier hun dermed mener at politiet skal kunne promotere i tjeneste, ei heller hvilken betydning (eller mangel på betydning) et verdinøytralt politi har. HRS kommenterer Vogt utspill i Dagbladet.no

Debatten om religiøse effekter til politiuniformen, aktualisert gjennom hijab, har endelig skapt den offentlige debatten den fortjener. Det flotte med en slik debatt er at den røyker ut forskjellige aktører og deres meninger. For eksempel kom endelig Islamsk Råd Norge på banen, og det med interessante presiseringer. Det er også interessant at mens Gud i første omgang ble foreslått vernet for kritiske ytringer i en ny blasfemiparagraf, så tillegges den samme Gud nå all makt: Det er visst kun gjennom offentlig synliggjøring av tilhørighet til Gud at en nå kan jobbe, bygge nettverk, bli integrert, og alt annet som kan defineres som samfunnsdeltakelse.

Ett av de mest sentrale argumentene i hijabdebatten knyttet til politiuniformen er blitt antall. Det underlige er at antallet, få eller mange, er blitt et for-for-argument på en og samme tid. Samtidig viser argumentasjon for hijab til politiuniformen at likhet for loven er på vei ned i graven.

Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) krever at justisminister Knut Storberget (Ap) avviser grønt lys for politi-hijab. Han mener regjeringen med hijabsaken er i ferd med å gå i samme fella som med blasfemi-paragrafen. Dette er en modig avgjørelse fra en politiker i en betent sak, noe han fortjener all ros for.

Arne Johannessen får drahjelp av både Høyre og Senterpartiet i kampen for et verdinøytralt politi, og FrP varsler at de vil legge frem forslag i Stortinget i morgen om forbud mot hijab som del av politiuniformen. Johannessen mener regjeringen har hatt dårlig gangsyn i saken, nøyaktig som i blasfemisaken.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har snudd i saken hva gjelder å tillate hijab til politiuniformen. Om han ikke har snudd i standpunkt, så har han i alle fall snudd hva gjelder prosessen. I kveldens Tabloid-debatt på TV2 gjorde han det klart at regjeringen enda ikke har konkludert i saken, men at de nå skal lytte til hva andre mener.

Vedtaket om å endre uniformsreglementet for politiet for å åpne for religiøse symboler foregikk på bakrommet. Saksbehandlingen i Justisdepartementet (JD) ble unntatt offentligheten. Det samme ble Politidirektoratets (PODs) anbefaling til JD. Men JD og POD benytter ulike begrunnelser for å holde saksbehandlingen unna offentligheten – men begge begrunnelsene er for meg like uforståelige.

Aftenposten synes det er helt greit at politiet i tjeneste skal representere islam. Hijab er et helt uskyldig plagg, forfekter avisen. Slik svikter Aftenposten muslimske kvinner og gir dem en regelrett ørefik, skriver Hege Storhaug i et innlegg i samme avis.

To av tre nordmenn er ikke enig med Justisdepartementet og politidirektør Killengreen i at politikvinner skal få bruke hijab til uniformen. Politidirektøren sier nå at de tvilte seg frem til anbefalingen. Samtidig fremstår Killengreen rasistisk i sin argumentasjon.

Professor em. Gunnar Skirbekk ved Universitetet i Bergen er ikke enig i politidirektør Killengren og Justisdepartementets beslutning om å endre politiets uniformsreglement for å åpne opp for at politiet kan bruke hijab i tjeneste. Skirbekk mener vedtaket er uryddig og har uklare konsekvenser.

Pleiere ved Odense Universitetshospital i Danmark har startet en debatt om hijab. I deres eget fagblad har diskusjonen gått frem og tilbake: Er det pasienten som skal være i fokus, eller er det pleierens rett til å bruke hijab som er viktigst? Pleierne som har startet diskusjonen mener at pasientene skal slippe hijab, på samme måte som de slipper å bli presentert for andre verdisymboler innenfor helsevesenet.

På VIFs hjemmesider kan vi lese at de stolt innfører sin egen hijab. Dette er deres gest til muslimske jenter – som skal kunne føle seg hjemme på VIFs arena. Det kan være at VIF hadde vært tjent med å holde seg til fotball og sine egne klubbeffekter heller enn å opptre som misjonærer.

Regjeringen har nylig gått på et prestisjetap da den ble presset til å trekke snikinnføringen av blasfemiloven inn i straffeloven. Sp står skyldtunge igjen etter at de først erklærte sin såkalte verdiseier. Det var bare at verdiene var fraværende i seieren. For hvilke verdier ligger det i å gjøre det straffbart for folk å kritisere religioner? Verre er det at nå er regjeringen i gang igjen. Denne gangen handler det om hijab til politiuniformen. Prosessen er like udemokratisk som forrige bakromsvedtak.