Religiøse og politiske symboler

Respekt for kulturelle og religiøse uttrykk må gå begge veier, det gjelder også for imamer, sier Mahmoud Farahmand, som i dette innlegget avviser at å nekte en student ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark å bære niqab, handler om intoleranse.

Espen Ottosen omtaler rosende demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo. Og han løfter frem Khomeinitilhengeren Faten Mahdi Al-Hussaini som talte på samme demonstrasjon. Hvor mange ganger må man dokumentere ekstreme holdninger før kristenkonservative som Ottosen forstår hvilke krefter han løfter frem?

Espen Ottosen i Misjonssambandet og kommentator i Aftenposten, slår et slag for hijaben. Vi må ikke ta den særlig alvorlig, den er ”småtteri” opp mot halshugging av journalister og minoriteter i IS-regi.Ser han ikke sammenhengene mellom hijab og halshugging? Skal IS bestemme verdiene våre? spør jeg i samme avis.

Å bry seg om hijab, er “småtteri”, sammenliknet med halshugging av minoriteter og journalister i Irak. Ja, du verden, det kan vi enes om, Espen Ottosen. Men ser du sammenhengen mellom hijab og halshugging?

En kvinne står frem i niqab og klager sin nød over at hun kan bli utvist fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Hun blir ikke konfrontert med hvilken ideologi hun forfekter. Hadde journalisten hett Nina Hjerpset-Østlie hadde det blitt andre boller.

Vil vi akseptere kvinner som ”taues” rundt i gatene med halsbånd og lenke? Spørsmålet stilles av dansksyreren Naser Khader. Da handler det om burkadebatt.

Den tidligere AKP-eren som konverterte til islam, og nå professor i religionsvitenskap, Anne Sofie Roald, er bosatt i Malmö. Roald tar et oppgjør med ”dobbeltmoralen i den økende toleransen og hensyntakingen i overfor ekstreme kulturelle fenomener som ansiktsslør”. Likestilling i Sverige ”er en likestilling for svenske kvinner, men ikke for muslimske kvinner,” skriver hun. Vi kan konstatere at Roald er hakket før selverklært HRS-fan.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse i niqab-saken er et svar på utfordringene med islam i Europa. Nå kan Stortinget ta grep, før problemet blir stort også i Norge, skriver HRS i kronikk hos NRK Ytring i dag.

Dagen i dag er gledens dag ettersom Strasbourg sier ja til det franske forbudet mot ansiktstildekning. Og på en slik dag er det gjerne greit å mimre litt. Da dukket en ”spesiell” kommentar i Dagbladet opp i tankene. Den hadde den ”spesielle” tittelen Burkafobi. Signert avisens Marte Michelet. Over en helside skjelte hun meg ut på bakgrunn av boken min, Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme. Kanskje tid for ettertanke for en del samfunnsaktører, ikke bare om burka, men også om ”frivillig” hijab-bruk ?

Sjefen for Trondheim Øyelegesenter, Jan Guldahl, får en voldsom støtte etter innlegget om hijab og verdikamp i Adressa i går. I kommentarfeltet er det unison applaus for Guldahl. Et signal meningseliten vil lytte til?

Verdikampen i Trondheim om hijab på ansatte er langt fra over. Det går svært galt når de edle prøver å bruke plagget for å fremme sin fortreffelige moral. Sist ut var en jurist i går, som blander inn lusekofte, langrenn, fårikål, fargefjernsyn og brunost i verdidebatten. De fleste tenker kanskje: Er dette mulig? Vi skriver tross alt 2014. Å, jo da. Det er verre enn som så.

Øyelege Jan Guldahl har utfordret Orkla: hvorfor vil dere ikke innlede et sponsorsamarbeid med meg? Handler det om en hijab og redsel for å bli svertet av media? Men den gang ei: Orkla våger ikke svare åpent og ærlig.

Verdidramaet i trønderfotballen ruller videre. Fotballklubben Orkla tok kontakt med øyelege Jan Guldahl for å få en hånd ned i pengebingen hans. Da Guldahl gikk ut med budskap om at hijab ikke aksepteres på hans ansatte ved Trondheim Øyelegesenter, ble det taust fra styret i Orkla, det vil si at klubben takket nei til et antakelig sekssifret sponsorbeløp. Hvorfor halen forsvant mellom beina, nei, det vil ikke Orklas styre si ett ord om.

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.

Å si at man motstander av hva hijaben står for er, selv i 2014, tabu og man kan bli beskyldt for det ene og andre. Sier man derimot at hijab er flott, vitner det om (religiøs) raushet og alt annet godt. Om dette skyldes uvitenhet, intellektuell latskap, dumskap, misforstått toleranse eller verdigrunnlag på villspor, vites ikke. Øyelege Jan Guldahl, som selv har havnet i stormen, etterlyser en faktabasert debatt.

Mens debatten går om jobbnekt av religiøse grunner, trykker Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) igjen «religionsfrihet» til sitt bryst. En arbeidsgiver kan ikke avgjøre hvor langt skjegg en ansatt skal ha så lenge skjegglengden begrunnes med religion.

I Saudi-Arabia mener 74 prosent at kvinner skal bruke niqab eller burka, i Pakistan sier 35 prosent det samme, mens i mer liberale OIC-land som Libanon, Tunis og Tyrkia mener to til tre prosent det samme. I snitt mener således 10m prosent av befolkningen i syn OIC-land at kvinner skal bruke ansiktstildekning.

Hva er koblingen i tittelen? At skattebetalerne sponser skoler der barna utvises dersom de napper hårene mellom øyenbrynene. Velkommen til Europa 2013 som bevitner at verdimessig går det den veien høna sparker.

En kanton i Sveits vedtok etter foIkeavstemming i går å forby ansiktstildekning. Det handler om den italienskspråklige Ticino. Forbudet må godkjennes av parlamentet før det kan tre i kraft.

En gravid, somalisk kvinne ble sent på kvelden den 16.august overfalt, revet av sin hijab og hodet slått mot en bil. Overgrepet ble direkte relatert til kvinnens muslimske bekledning. Hendelsen vakte stor oppmerksomhet i Sverige og det ble lansert et hijabopprop i sympati for muslimske kvinner. Politiet sikret DNA-spor etter gjerningsmannen og disse er nå analysert: DNAet tilhører kvinnen selv.

Nordmenn er ikke kritiske eller negativt innstilte til muslimske kvinner. Det er når hijaben kommer på hodet at det vekkes negative assosiasjoner. Dette viser ny forskning som dermed støtter opp under påstander om at hijaben er en markør som definerer den muslimske kvinnen ut av fellesskapet, enten den er på hodet frivillig eller ufrivillig.

Et college i Birmingham hadde i lengre tid forbudt niqab på campus. Protest fra en student, som mente seg diskriminert, 9 000 som signerte et elektronisk opprop til støtte for niqab, og trusler om demonstrasjon som kunne utløse vold, fikk ledelsen ved colleget til å trekke forbudet. Samtidig tillater en domstol i London at tiltalte får stille i niqab. Fremskritt for friheten, eller reversering av friheten til fordel for et totalitært tankesett? spør Theodore Dalrymple.

Den autonome regionen Catalonia trues med terrorangrep. Truslene ses i sammenheng med økt overvåkning av salafister i regionen og et kommende forbud mot ansiktstildekning. Gruppen Africamuslima kaller regionens politikk for “naziideologi”, og skriver: “Demokrati? Og de (myndighetene) vil gripe inn overfor hvordan kvinner kler seg? Hva blir det neste? Etablering av konsentrasjonsleirer for muslimer som nekter å kle seg i tråd med hva den katalonske regjeringen dikterer?”

Den sekulære republikken Frankrike intensiverer motstanden mot islams innflytelse i skolen. Regjeringen lanserer den kampanje i skolene som skal minne lærere og elever om forbudet mot religiøse symboler på skolens territorium.