Satire og humor

Noen dager går tråere enn andre, men noen tanker om nyhetsbildet gjør man seg alltids likevel.

Rasmus Paludans koranbrenning ved den tyrkiske ambassaden i Stockholm i helgen har skapt oppstandelse i deler av den muslimske verden. Også EU-kommisjonen reagerer og slutter seg til kritikken fra muslimske land som Pakistan og Saudi-Arabia. EU fordømmer koranbrenning og krever at Sverige handler. Handler på hvilken måte?

Satire mot ekstremister er nær sagt like virkningsfullt som en atombombe. Charlie Hebdo gjør det igjen, og denne gangen er det Ayatollaene i Iran som får unngjelde. De avkledde nedrige mennene raser og truer nå Frankrike, mens det kuede iranske folket som har tilgang på internett er i latterkrampe. Ingen i Vesten er dyktigere med politisk satire enn de modige tegnerne og skribentene i Charlie Hebdo, som denne gangen utfordret sine lesere til å sende sine tegninger av ayatollaene: - Gi oss onde og vulgære tegninger, lød oppfordringen.

Helgens gladsak i norske medier var at Stein Erik og Bendik har forlovet seg. Men hva med Bjarne og Preeda?

Både "jævla nordlendninger" og "jævla søringer" går under radaren til den såkalte hatparagrafen, men "jævla neger" kvalifiserer til dom etter §185. Tror vi at vi beskytter de lettkrenkede mot berusede idioter?

Teaterstykket "Jesus som trans" skal settes opp i september i Domkirkeruinene i Hamar, med Esben Esther Pirelli Benestad i hovedrollen. Gidder vi å provoseres? Neppe.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fleipet om forlovelsen mellom Durek Verrett og prinsesse Märtha, der kombinasjonen sjaman og prinsesse ble heks. En journalist i The Washington Post videreformidlet en kommentar om en sexisistisk spøk. Nå får begge smake på wokekulturens nådeløse dom. 

Hvor står vi i debatten om islam i dag? Det som synes rimelig sikkert er at knapt andre enn ekstremistene og de som selvvalgt har overgitt seg til islams lureri står igjen. I praksis er nå endog saklig religionskritikk en vanskelig øvelse som uansett ikke ønskes velkommen i de pene salongene, enten de er i mediene eller i akademia. Hvor går veien videre?

Mens barn og kvinner voldtas og drepes i Ukraina og statsråder lyver og faller som fluer i regjeringen Støre, har "faktasjekkeren" Faktisk.no funnet det opportunt å igjen bruke tiden på en HRS-artikkel. Med konklusjonen klar før faktasjekk, er det fort gjort å gjøre venstrehåndsarbeid, for så å danse for seg selv - og ta påskeferie.

En ung muslimsk kvinne (26) ble i går dømt til døden ved henging for angivelig blasfemi. Hennes kvinnelige advokat våger ikke kommentere dommen i frykt for at også hun blir anklaget for blasfemi. Den dømte kvinnen mener selv hun har blitt utsatt for en hevnaksjon av en mann som gjorde tilnærmelser og som hun avviste. Pakistan, som betyr "De renes land", er en desidert versting hva gjelder blasfemidommer og -drap. Men Norge samarbeider og støtter landet økonomisk. Kunne vi ikke like godt kutte all denne støtten inntil landet avvikler de drakoniske blasfemilovene? Og hva med den årlige feiringen i Oslo av 14. august, Pakistans nasjonaldag? Hva er det å være stolt av?

Kan man sitte i glasshus og elfenbenstårn samtidig? Ja, når det er valgår, man heter Hege Ulstein og jobber i Dagsavisen er det fullt mulig. 

Disneylands kyssende prins, Snehvit og de syv dvergene lever farlig. For å lære barn å kysse når ikke begge parter har godkjent det, er ikke ok. Snøfnuggene og hjelperne får trøste seg med at det kunne vært langt verre.