Skilsmisse

FrP ved partileder Sylvi Listhaug vil kriminalisere arrangert ekteskap på linje med tvangsekteskap. Hun møter massiv motstand fra den norskpakistanske foreldregenerasjonen som jobber med såkalt "dialog" og "rådgivning" knyttet til ekteskapsinngåelser. De forsvarer arrangert ekteskap like dogmatisk som den foreldregenerasjonen har gjort siden 90-tallet. Sannsynligheten for at de andre partiene på Stortinget vil støtte FrP er knapt annet enn en fantasi. De tar ikke innover seg hva grunnlaget for æreskulturen faktisk er - det til tross for at alle partier nå tilsynelatende er så opptatt av å bekjempe æreskulturen som spiser opp norske borgeres personlige frihet.

Våre toppolitikere er i sjokk nå etter at en over 20 år gammel problemstilling er lagt på bordet: Muslimske kvinner nektes skilsmisse. Kvinnene frarøves grunnleggende menneskerettigheter grunnet at Norge aksepterer sharia-lovgivning ved innvandring til Norge. Dette problemet er ikke så vanskelig å løse, i alle fall ikke når man erkjenner hvorfor det er slik at Norge har tillatt en innvandring som bryter vårt lovverk om likestilling. Norge har akseptert sharia, og det er det vi må slutte med. Nå. Så her er oppskriften som ble lagt på bordet for politisk ledelse for 21 år siden. Den er like gyldig som løsning den dag i dag. Grip dagen!

Det er med stor glede vi nå ser at muslimske kvinners menneskerettigheter endelig settes høyt på NRKs dagsorden. Nå handler det om kvinners mangel på skilsmissemuligheter. I 2003 samlet faktisk hele Stortinget fra SV til FrP for å gi muslimske kvinner lik rett som menn til skilsmisse fra den islamske ektesskapskontrakten, men det videre arbeidet ble torpedert av daværende statsråd Erna Solberg. Ved at statskanalen nå løfter temaet på nytt, har vi et godt håp om at dagens Storting på nytt handler, og denne gangen med konkret lovgivning.

Mest av alt har man bare lyst å si "god tur!", men igjen må vi minne om de egoistiske argumentene som fremføres.

Nylig måtte en mann i 50-årene møte i Vestfold tingrett for å ha vansiret kona. - Element av æresvold, sier en enstemmig rett. 

Æresrelatert vold har slått dype røtter i Norge og Skandinavia, landene der jenters og kvinners frihet stod sterkest i verden. Det man nå ser er en resignasjon, man gir opp overfor disse mørke kreftene og ofrer jentene og kvinnene. Og verre skal det bli, for på Stortinget er det kun ett parti som sier nei til mer innvandring fra kvinnehatende, islamske kulturer. Og det er FrP.

I går startet rettssaken mot den 56 år gamle syriske mannen som drepte sin kone og datter med kniv og hammer 28. mars i fjor. Aktor Jan Tallaksen innledet med å poengtere at politiets etterforsking ikke har konkludert med noe entydig motiv, og at det ikke finnes holdepunkter for å fastslå at "handlingene er begått med et såkalt æresmotiv". På samme tid framstår æresmotivet som det aller mest sannsynlige for enhver som har kunnskap om både islam og det syriske miljøet i Norge i dag. 

Det er minst 20 år siden 8. mars ga oss noen som helst mening. Siden den gang har nemlig antall jenter og kvinner i Norge som lever i et undertrykkende mørke kun økt. Dette mørket vil ikke de organiserte feministene rette lyskasterne mot. Da måtte de jo faktisk ta islam på alvor og denne religionens massive kvinneundertrykking. Vi som har gjort jobben med å avdekke denne undertrykkelsen lever nær sagt i samme mørke som muslimske jenter og kvinner.

I fjor stakk en ektemann kona over 30 ganger i hodet, halsen og brystet. Deretter skar han over strupen hennes. Ekteparet er begge pakistanere og fetter og kusine. Drapet skjedde på Manglerud i Oslo, og i rettssaken som åpnet i går er æresmotiv sentralt. Det heter seg at kona skal ha ønsket skilsmisse, noe som kan ha utløst drapet. I så fall snakker vi antakelig om et æresdrap. Mannen, som selv meldte seg for politiet like etter drapet, erkjenner ikke straffeskyld. Han hevder drapet var et forsvar.

Verden over koker det i gatene. Iranske kvinner og menn protesterer heftig mot det iranske regimets kvinnehat. De brenner den forhatte hijaben, kvinner klipper håret sitt foran kamera i sinne og etter higen om frihet på Irans jord. Mullahene i Teheran kan knapt annet enn å bivåne opprøret i verdens gater. De sitter avkledd tilbake i sine religiøse gevanter. Det er bildet av drepte Mahsa Amini som verdens øyne er rettet mot. Hva med våre politiske ledere? Har de empati for de undertrykte jentene og kvinnene i det norske offentlige rommet?

Jeg har møtt over hundre av dem. Muslimske jenter og kvinner som har gått gjennom den ulykkelige praksisen arrangert ekteskap. Jenter og kvinner som ikke bare frarøves friheten til å velge livspartner, men som også i årevis - kanskje livet ut - aldri får oppleve kjærlighet og lidenskap, ei heller respekt for eget sinn og kropp. Den modige nye boken til Abida Raja, "Frihetens øyeblikk", burde få alle dem som gjennom årene hardnakket har forsvart arrangert ekteskap til å bøye hodet i skam. De sviktet de sårbare blant oss på det aller groveste.

De førmoderne verdiene i islam som majoriteten muslimer tar med seg til sekulære demokrati som Norge, gjør reell integrering umulig. Tvert om er de islamske verdiene en trussel mot vestlige demokrati, konkluderer en ny rapport. I raporten går man gjennom tradisjonelle tolkninger og påbud og forbud i islam som avkler religionen som inhuman og i full kollisjon med menneskerettigheter.

For første gang dokumenteres det hvordan en imam skriftlig stiller krav til en kvinne dersom hun vil skilles. Dokumentet er historisk og bevitner til fulle hvorfor islam ikke hører hjemme i et moderne demokrati.

Imamer opererer som shariadommere. Dette er ren logikk, for hvis man slipper til imamer og moskeer, følger de jo Muhammeds islam.

En ny dansk rapport tar opp et velkjent problem, nemlig muslimske kvinners problemer med å bli løst fra den muslimske ekteskapskontrakten hvis mannen nekter. Men her må vi passe oss, for "plutselig" har vi et problem som kan presse sharia inn i vårt rettssystem.

Det er et underlig skue: Likestillingsombudet, Aps Hanne Bjurstrøm, vil ha handlingsplan mot angivelig "muslimhat". Hva med muslimske jenter og kvinner som nektes grunnleggende rettigheter - hver eneste dag?

Aftenposten serverer nyheten om at det er enklere for somaliske kvinner å få innvilget sin soleklare rett til skilsmisse i Norge fordi denslags er mindre tabubelagt i det norsk-somaliske miljøet enn i andre muslimske miljøer. Det later imidlertid til at man har glemt å tilføye gladsaken noen vesentlige bakgrunnsopplysninger.

Der IS vinner frem, underkaster de ”hellige” krigerne jenter og kvinner hele sharia-pakken, inkludert uniformen niqab. Kurdere som dominerer en provins nordøst i Syria, gir nå sitt motsvar gjennom en erklæring om kvinners rettigheter: lik rett til arv, arbeid og skilsmisse, minimumsalder for ekteskap på 18 år, bevegelsesfrihet på linje med menn, forbud mot flerkoneri, forbud mot vold mot kvinner og æresdrap.

Dette er ingen bombe. I alle fall ikke for dem som har tatt seg bryet med å sette seg noe inn i islam. Storbritannias shariadomstoler er ren kjønnsfascisme. Ni av ti som oppsøker domstolene er kvinner som typisk nektes skilsmisse. Ja, det var en god grunn til at Human Rights Service for 10 år siden lobbet gjennom et flertallsvedtak i Stortinget for å sikre muslimske kvinner reell skilsmisse. Tross flertallsvedtaket ble vedtaket behørig puttet i skuffen av daværende regjering og et politisert byråkrati, og slik kunne diskrimineringen av kvinner i Norge fortsette ufortrødent.

Shariasussebassen Haitham al-Haddad er i det givende hjørnet nå like før julaften. Som kjent er det mang en muslimsk kvinne som tross norsk skilsmisse fremdeles anses som gift etter sharia. Derfor er løsningen for Norge den samme som i Storbritannia, der al-Haddad bor: shariadomstoler.

At Storbritannia har formalisert shariadomstoler får ringvirkninger. I Australia foreslås det nå at muslimske kvinner som ønsker skilsmisse først skal søke en shariadomstol bestående av imamer og jurister som skal vurdere om hun i henhold til islam innfrir krav til å få oppløst ekteskapet. Får hun skilsmisse etter islam, kan hun så søke en sivilrettslig skilsmisse også. Får hun ikke skilsmisse etter sharia, kan hun heller ikke søke sivilrettslig skilsmisse.

Dette er blitt the never ending story: muslimske kvinner får ikke skilsmisse etter sharia, nå i Europa anno 2011. Politikerne klør seg i hodet mens imamer klør i fingrene etter å ta saken i egne hender. De ønsker å bli en rettsstat i staten og selv bestemme hvem som innfrir krav om skilsmisse og ikke, da etter utvalgte ganske gamle tekster. Men: Er det så vanskelig å bruke sunn fornuft? Ja, tydeligvis, flyr fornuften ut vinduet idet religionen tar veien inn døra. En oppskrift ble dog lagt på bordet for Stortinget i 2003, som samlet løftet oppskriften inn til regjeringen med krav om at problemet skulle løses. Da ble det heftig, gitt. Så ble det stille.

Saken om den unge barnebruden fra Saudi-Arabi har versert siden 2008. Jenta ble av faren giftet bort til en betydelig eldre mann, angivelig på grunn av farens økonomiske problemer. Jentas mor, som er skilt fra faren, godtok ikke ekteskapet og gikk til domstolen med skilsmissekrav på vegne av sin datter. Men dagen før rettens behandling ble skilsmissebegjæringen trukket tilbake.

To ganger avviste en saudisk domstol en nå 9-årig jente sitt skilsmissekrav fra en 47 år eldre mann. Dommeren mente at ekteskapet ikke kunne oppheves, men oppfordret ektemannen til ikke å ha sex med jenta før hun ble tenåring. Men på tredje forsøk vant jenta og hennes mor frem med kravet om annullering av ekteskapet.