Skilsmisse

De fleste muslimske kvinner i Norge som har inngått ekteskap i opprinnelseslandet, har en ekteskapskontrakter med sterkt begrensede rettigheter til skilsmisse. Hvis kvinnen vil skille seg mot mannen vilje, kan han nekte henne skilsmisse. I det muslimske miljø hjelper det ikke om hun har fått en norsk skilsmisse - hun betraktes fortsatt som muslimsk gift. Dermed står hun også registrert som gift i opprinnelseslandet. Inngår hun et nytt ekteskap (etter norsk rett), kan hun ved retur til opprinnelseslandet bli tiltalt for bigami.

Kommunaldepartementet vil utrede mulighetene for å få etablert et religiøst shariaråd som har myndighet til å utstede skilsmisser i Norge.

Norske myndigheter bør nekte å gi oppholdstillatelse når ekteskapskontrakten ikke gir mannen og kvinnen samme rett til skilsmisse, krever HRS.

HRS opplever at en stadig større gruppe kvinner i Norge ikke har rett til skilsmisse. Kvinnene som er i kontakt med HRS, er alle muslimske. I islam har mannen automatisk rett til skilsmisse uten noen begrensninger – fordi han er mann. Men kvinner må kunne dokumentere misforhold overfor en domstol for å oppnå skilsmisse mot mannens vilje. Men dette er ikke hele sannheten.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har nå vurdert Stortingets anmodningsvedtak om et nytt tillegg i utlendingsforskriften som skal sikre innvandrerkvinner samme rettigheter til skilsmisse som andre i dette landet. KRD har kommet frem til at dette ikke skal gjøres. KRD mener at det heller ikke er grunn til å endre reglene slik at det kreves dokumentert skilsmisse fra landet der ekteskapet ble inngått, før eventuelt ny familiegjenforening gjennom ekteskap kan innvilges i Norge. I følge KRD reiser de endringer som er foreslått, betenkeligheter i forhold til Norges internasjonale forpliktelser.

Erna Solberg (h) og Regjeringen nekter å følge opp et pålegg fra Stortinget om å endre utlendingsforskriften. Men opposisjonspartiene bøyer ikke uten videre av.

HRS dokumenter blant annet i boken ”Feminin integrering” (kolofon.com, 2003) at det er en rekke kvinner i Norge som ikke har de samme skilsmisserettigheter som sine ektemenn. Dette er først og fremst knyttet til at kvinnene i en rekke av de religiøse ekteskapskontraktene ikke tildeles de samme rettighetene som mennene. Dermed kan kvinnen komme i den situasjonen, at selv om hun er norsk skilt, så er hun fortsatt religiøst gift - dvs. at miljøet her og landet der kvinnen inngikk ekteskapet fortsatt oppfatter hennes som gift. Dette kan bl.a. ha som konsekvens at hvis kvinnen returnerer til landet der ekteskapet ble inngått, så er hun å betrakte som (eks)mannens eiendom og, hvis hun har inngått et nytt ekteskap, kan hun tiltales for bigami.

Kan muslimske kvinner få like rettigheter til skilsmisse som menn? Nei, sier majoriteten av muslimer. Ja, sier muslimske feminister.

Du tror det kanskje ikke, men dette er sant: Flere og flere unge kvinner i Norge har ikke rett til skilsmisse! De nektes simpelthen denne retten av familie og kommende ektemann. Det handler om norske jenter som er født muslimer. En av dem heter ”Aisha”: Dersom jeg hadde bedt om rett til skilsmisse da jeg ble giftet bort, hadde det vært det samme som å be om bråk, sier hun. Men bråk blir det uansett nå, for ”Aisha” prøver å få skilsmisse.