Terrorisme og ekstremisme

Se for deg at til stadighet utsettes svarte amerikanere sør i USA for massakre. President Obama omtaler de drepte som ”tilfeldige ofre”. Det til tross for at morderne forteller det motsatte: De plukker ut hvem som skal drepes, hvem som skal få leve, etter rase. Hvorfor er vestens ledere så tilbakeholdne med å adressere hva som faktisk ligger bak massakre som vi så i Nairobi i 2013, på Garissa College i Kenya for få dager siden, på det jødiske supermarkedet i Paris i januar, og eksempelvis da egyptiske koptere ble henrettet av bødler i Den islamske staten? Og motsatt: hvorfor er både disse lederne og media så veldig opptatt av å fokusere på det motsatte, som da noen unge muslimer i Norge slo ring om synagogen i Oslo?

Den britiske innenriksministeren Theresa May sier at hvis de konservative vinner valget i mai, vil den nye regjeringen bannlyse hatpredikanter, stenge ekstreme moskeer og undersøke om shariadomstolene i landet er kompatible med britiske verdier. Også ekstremisme i fengslene skal det slås ned på, og man vil man vil undersøke om politiets håndtering av æreskriminalitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er tilfredsstillende. Statsborgerskapsloven skal også endres: Søkeren må respektere britiske verdier for å oppnå britisk pass.

Venstresiden svikter brutalt verdimessig, det i en tid der Den islamske staten er en reell trussel mot oss i Norge også. Jenter og unge kvinner som drar til IS-land, gjør det med uniformen på, niqaben. Man må spørre seg: forstår ikke ledelsen ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) den vannvittige ideologiske utfordringen som står foran dem når studenter insisterer på å uniformere seg? Frikobler de niqab på studenter med IS-ideologi – nå endog når vi vet at IS krever niqab på kvinner i staten sin?

For et år siden bebudet statsminister David Cameron en granskning, eller en ”gjennomgang”, som det penere hette, av Det muslimske brorskapet i Storbritannia. Så ble det stille. Hva har skjedd?

Den 24 år gamle haldenseren som nylig ble drept i Den islamske staten ble dømt til samfunnsstraff i 2013. Da hadde han allerede konvertert til islam, og flere kilder bekrefter til HRS at Kriminalomsorgen lot den unge mannen få samfunnstjeneste i Islamic Centre og Aktivitetshus, kjent som Stovner moské. Moskeen hører inn under den ekstreme deobandisekten, som eksempelvis pakistanske Taliban vokste ut av. Hva tenker norske myndigheter med?

I morgen går startskuddet for årets ideologiske manipulasjonskonferanse, der vår ungdom fortelles at de skal snu ryggen til det åpne, frie og sekulære demokratiet som har gitt dem alt av muligheter og goder. Løsningen de presenteres for på Islam Nets ”Fredskonferanse” er sharialover skapt i de arabiske sanddynene for over 1 000 år siden. Vår regjering har tydeligvis ingen innvendinger mot at voksne menn – hatpredikanter – flys inn til Norge for å skape fiender av Norge. Egentlig litt merkelig, tatt i betraktning at samme regjering er så bekymret for såkalt radikalisering.

Danske Tina Magaard har utmerket seg gjennom årene som en sannhetssøkende islamforsker. Nå sier hun rett ut at kollegene hennes har fortiet hva som faktisk står i islams hellige skrifter, der terrorister og ideologiske formørkere henter sin motivasjon. Det samme har våre islamforskere i stor monn gjort, vil jeg påstå.

Frankrike kutter velferdsytelser til 300 jihadister som har vervet seg til Den islamske staten. Pass inndras for å hindre at flere reiser i krigen, det utstedes reiseforbud, og nettsteder som glorifiserer terror og jihad blokkeres. Muslimske grupper reagerer med ”islamofobi-kortet”, mens Menneskerettighetsrådet til EU kritiserer Frankrike for å “begrense menneskerettigheter i kampen mot terror”.

Er det halal å importere importere en Big Mac fra McDonald’s i Tyrkia til slagmarkene i Syria? Debatten er hissig på sosiale medier blant islamister, da fremmedkrigerne har mer problemer med å unnvære junk food enn å skjære hodet av folk.

Ayaan Hirsi Ali er klar med ny bok, som naturlig nok handler om vår tids mest presserende spørsmål: Tiden er overmoden for en gjennomgripende islamsk reform. Hvordan skal verden få dette til? Med stor interesse registrerer jeg at Hirsi Ali grupperer muslimer etter Muhammeds livsfaser. Dette mener jeg er den absolutt riktige måten å forholde seg til islam og muslimer på.

Seks britiskfødte medisinstudenter og tre nyutdannede leger, reiste i forrige uke fra Khartoum i Sudan til Den islamske staten. Hvorfor studerte de i Sudan? Ifølge familiene deres ble de sendt til Sudan «for å oppleve en mer islamsk kultur og for ikke å glemme røttene sine». Det var dette med integrering – hva betyr det?

Den svenske regjeringen bør ansette en islamkjenner hurtigst mulig for å redde eksporten til den islamdominerte verden, som nå raser mot Sverige etter at utenriksministeren løftet pekefingeren mot pisking og slikt. Saudi-Arabia verner jo om ytringsfrihet, og pisking og steining er bare islamsk lov, og dette må Sveriges utenriksminister forstå, heter det fra mullahpolitikerne. Ja, det forstår jeg, svarer Margot Wallström, jeg har jo ikke kritisert verdensreligionen islam, bedyrer hun, som nå er i samråd med svensk eksportindustri. Money talks, som alltid.

Det kan se ut som om Dagbladet trykker ethvert innlegg som sendes avisen med utfall mot Einar Gelius. For virkelig å «ta den slemme og ubehøvlede» presten, tillater man endog falske påstander om hva Gelius skal ha sagt. Leser ikke Dagbladet sin egen avis? Eller er den kristendomshatende avisen rammet av en islamsk vekkelse?

Man skulle tro at når en norsk moské er oppført på terrorliste, og det samtidig er dokumentert at jihadister og terrorister har pleiet sjelene sine på innsiden av samme moské, ville dette avstedkomme en viss interesse fra den antatt kritiske journaliststanden. Men de særdeles foruroligende forholdene feies til side. Dokumenterte forhold kalles ”beskyldninger”, det dertil av en erfaren programleder som tidligere NRK-medarbeider Erik Wold. Hva sier det om evnen og viljen til å identifisere vår tids ”naziislamister”, for å låne et begrep formulert av danske Naser Khader?

Per Fugelli ser ut til å ha tatt på seg rollen som nasjonens åndelige fader. I gjentatte pompøse vendinger siste årene deler han rundhåndet ut mental valium til oss som forholder oss faktuelt til vår nye IS-tid og det betydelige omlandet til disse barbarene, et omland med våte drømmer om å mørkelegge våre samfunn med islamsk lov sharia. Hva vil Fugelli oppnå?

Vil du ha krig? Eller vil du fred? Dette er hvor de som mener de tilhører den fremste intelligentsiaen plasserer Norge og Europas nye tilstand med terror på innsiden av våre grenser. I Oslo redaktørforening var det ren appeasment-stemning i går under debatten ”Virker volden”. De ”gode” tror standhaftig på den positive dialogens vei, i går anført av han som ble skutt i 1993, William Nygaard. Vi andre, som mener vi har satt oss inn i ”partiprogrammene” til moskeer og bevegelser, tror ikke på mer av det samme. Dermed er vi krigshissere?

Under disse to ordene og påfølgende spørsmålstegn, inviterer Oslo redaktørforening til debatt i morgen. Dansken Carsten Jensen er hovedinnleder om ytringsfriheten etter terror i Paris og København. William Nygaard, som overlevde attentatet utenfor sitt hjem i 1993 med et nødskrik, stiller sammen med Basim Ghozlan, forstander av Rabitamoskeen og meg. Det er anledning til å melde seg på arrangementet.

Vår nabo Göteborg er en av byene i Europa der flest krigere til Den islamske staten (IS) rekrutteres. Göteborg er et monument over en hodeløs innvandring med store områder der folk mentalt lever på et annet kontinent og med store sosiale problemer. Myndighetene fremstår helt uten kontroll både lokalt og sentralt. Nå anslår man at minst 150 personer fra byen har sluttet seg til terroristene i IS. Tidligere er det fremkommet at personer fra Göteborg reiser over den åpne grensa til Halden/Østfold og rekrutterer krigere. Pågår dette uten at Anders Anundsen har satt inn kontrolltiltak?

I vår nye tid er kampen for Europas ånd igjen blitt en kamp på liv og død. Men først og fremst pågår kampen i dag mellom de anstendige og oss uanstendige. De anstendige som ikke er villige til å ofre et eneste privilegium, mot dem som mener at vi ikke har råd til å snakke rundt grøten, til å bli med på narredansen rundt Muhammed og islam. I sistnevnte kategori stiller danske Trykkefrihedsselskapet (TFS), som neste helg feirer 10-årsjubileum. Mot alle vindmøllene også i det noe barskere debattklimaet i Danmark, har TFS så langt vunnet slagene. Hvem som vinner kampen, avgjøres antakelig innen få år.

14. februar ble Dan Uzan drept da han voktet inngangen til synagogen i København. Dette skulle ikke vært mulig. OSCE oppfordret tydelig den danske regjeringen om å skjerpe vaktholdet rundt jødiske institusjoner i fjor høst, men Regjeringen avviste OSCE. Avvisningen handlet om "prinsipper", for danskene har en "avslappet" holdning til slikt som terror. En knusende rapport ventes offentliggjort i nærmeste tid. Den kan også knuse dagens regjering.

De islamistiske drapene i Paris og København har fått store deler av den kulturelle eliten til å reprodusere de siste 30 års flosker og således fått dem til å avsløre seg selv som politiske analfabeter, skriver politisk kommentator Erik Holstein i nettavisen Altinget. Holstein er journalist og forfatter og har…

Østerrike har tatt grep for å sikre at landet får et islam som er kompatibelt med Østerrikes «karakter». Derfor forbys eksempelvis nå et land som Saudi-Arabia og Tyrkia å sponse islamske bevegelser i landet, som har opplevd en eksplosjon i radikalisering. I tillegg understrekes det at landets lover står over sharialover. Tyrkias regjering kaller dette «islamofobi», og fra øverste religiøse hold er beskjeden følgende: Ulike land kan ikke ha deres «egen versjon av islam. Islam er universell og dets kilder er tydelige». Dette er det Tyrkia Torbjørn Jagland så lenge har ivret for å få inn i EU, en drøm han ikke har gitt opp.

Hver tidende britiske muslim sier rett ut at de støtter terroristene i Paris. En av fire britiske muslimer er enige i følgende utsagn: ”Jeg har en viss sympati for motivene bak angrepene på Charlie Hebdo i Paris.” En av fire avviser dette utsagnet: ”Voldelige handlinger mot dem som publiserer bilder av profeten Muhammed kan aldri rettferdiggjøres.” Mens i Sverige "flyter" hyllest til terror på nettet fra "vanlige" jenter og gutter.

Under tittelen ”Skruppelløs optimisme og benektelse”, fremmer Per Sandberg åtte tiltak mot radikalisering. Blant annet skriver Sandberg i kronikken hos NRK at han vil ha en ideologisk granskning av moskeer. Justisminister Anders Anundsen svarer med at han gjør ”løpende vurderinger” av den foreliggende handlingsplanen ”som kan oppdateres ved behov”.