Terrorisme og ekstremisme

I Pakistan ligger 141 mennesker døde - 132 av dem barn - etter det grusomme Taliban-angrepet på skolen i Peshawar. Ord blir fattige og bildene er ubeskrivelige. Flere medier forteller om de rystende detaljene. Det er tid for sorg og ettertanke.

Seksbarnsmoren i London postet blant annet bilde av bombebelte på Facebook og forherliget selvmordsangrep.

Det er ikke bare en følelse man sitter med. Det er dokumentert av anerkjente Institute for Economics and Peace (IEP), at andelen ofre for terror har økt siden 2011, og at landene Irak, Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Syria er episentre for terror. Antall drepte er svimlende høyt. Er fattigdom terroristenes drivkraft?

Det er anslått at opp mot 2 000 briter har forlatt landet for å krige for IS, samtidig som er det er klart at etterretningstjenesten har avverget 40 terrorangrep siden London-angrepet i 2005. Nå legger regjeringen forslag på bordet for å forebygge terroranslag, som så langt er de strengeste noensinne i vestlige land.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering fokuserer på hatefulle ytringer. Det er fortjenstfullt. Når det så bes om innspill, hopper Regjeringen bukk over helt sentrale arenaer som radikaliserer våre unge. Hvorfor? Spørsmålet stilles Regjeringen i dagens Dagbladet.

Det muslimske brorskapets åndelige leder ettersøkes nå av Interpool. Yusuf al-Qaradawi skal straffes for å ”oppmuntre og assistere til å begå mord internasjonalt”.

Danskmarokkaneren Sam Mansour er nå for andre gang dømt for terror. Han var den første i dansk historie som ble felt etter terrorparagrafen. Dette var i 2007. Mansour dømmes nå igjen for å oppfordre til jihad. Det gjenstår for retten å vurdere straffeutmåling og muligheter for å frata han statsborgerskapet.

Støtten til Den islamske staten i arabisk språkdrakt på Twitter og Facebook er større i Europa og USA enn i Syria og Irak. Belgia troner på toppen i vesten med støtte. Det kan se ut som at jo nærmere man er episentret – IS- kalifatet – dess mer avsky utvises det overfor jihadistene.

Britiske sikkerhetsmyndigheter mistenker et terrorangrep som det vi så i Mumbai i 2008 der over 160 mennesker døde. Terroristene stormet bygninger og drepte for fote. Derfor deler politibetjenter nå ut brosjyrer til publikum på togstasjoner. Innenriksminister Theresa May sier at britene har avverget Mumbai-style-angrep allerede. Etterretningen har stanset hele 40 terrorplaner siden Londonterroren i 2005, der en av planene var å bombe børsen i London, en annen å styrte et fly, en tredje å drepe en britisk ambassadør og også å drepe militære.

Et av de store spørsmålene i vår tid er hva som får tilsynelatende ganske normal ungdom til å verve seg til Den islamske staten. En av tre sentrale faktorer som nevnes av Lars Gule er at man har blitt banka opp av rasister.

Hvordan forhandle med islamistene i Iran, Hamas eller IS når de åpenbart mener at de handler ut fra Allahs ordre? Eller som en lærd Egypter sa det: ”Hvis jødene overlot Palestina til oss, ville vi begynne å elske dem? Selvsagt ikke. Jødene er vantro, ikke fordi jeg sier det men fordi Allah sier det… De er ikke våre fiender fordi de okkuperer Palestina; de ville vært våre fiender om de ikke hadde okkupert noe som helst.” Vi får håpe vårt nye politiske lederskap forstår dette, og at islamistene har god tid.

Jeg har lenge hatt en ubehagelig følelse av at Norge og andre europeiske land underestimerer antallet personer som har vervet seg til IS. En parlamentariker i Storbritannia, Khalid Mahmood fra Labour og Birmingham, mener vi snakker om fire ganger flere personer enn hva myndighetene offisielt har lagt på bordet som et anslag. Ikke 500, men 2 000. Samtidig kommer det frem at det finnes flere sovende terrorcelle på de britiske øyene, og innenriksminister Thereza May setter terrorfaren til høyeste nivå noensinne, ”alvorlig”: Terrorangrep er ”nesten uunngåelig”, heter det.

80 prosent av all terror skjer i tilsammen fem land: Irak, Pakistan, Afghanistan, Nigeria og Syria. Bare i fjor ble i underkant av 18.000 mennesker drept i nesten 10.000 terrorangrep. Fire terrororganisasjoner er ansvarlige for 66 prosent av alle terrordødsfall: Taliban, Al-Quaida, Boko Haram og IS. Religiøst motivert terror har økt dramatisk.

Krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Dette mener den amerikanske generalen John Kelly. Tør våre politikere håpe det motsatte, eller skal det handles i tråd med føre var-prinsippet på hjemmebane? Vi snakker altså om potensielle og vedvarende krigsliknende tilstander som ligger foran oss i minst en generasjon – også på innsiden av Norges grenser, i dag i form av usikkerhet om når vi opplever det første angrepet. Foreløpig anslås det at 12 personer fra Norge er drept i kamp for IS. Vi får ikke vite hvem de er. I tillegg har flere titalls norsksomaliere latt seg verve til al-Shabab.

Jeg håper norske politikere merker seg følgende: Qatar har passert Saudi-Arabia hva gjelder sponsing av terrorgrupper, og er nå den viktigste sponsoren av Den islamsk staten. Den ekstremt velstående Gulfstaten har verdens høyeste inntekt per innbygger, og ligger høyt på listen over verdens verste slavedrivere. Tid for litt mer dialogue, Børge Brende?

Den jordanske journalisten Fouad Hussein klarte å få de mest ettersøkte terroristene til å åpne seg for ham. Dette fikk Hussein til å skissere al-Qaidas strategi for perioden 2000 – 2020, som han delte inn i en syvtrinnsplan. Det bemerkelsesverdige er at planen vitner om at IS kan ha nådd femte/sjette trinnet: det totale kaos, erklæringen av et kalifat, og der den islamske hæren egger til krig mot ikke-troende.

20. november 1979 stormet saudiske fundamentalister stormoskeen i Mekka og drepte mange hundre. Dette ga støtskuddet til prosjektet om å spre wahabisme verden over, med alvorlige konsekvenser for land i dag som både Norge, Syria og Irak, skriver Jon Hustad i en solid artikkel i Dag og Tid.

Fem mennesker skal gravlegges, fire av dem religiøse ledere, samt en politimann. Da handler det om nedslaktningene av jøder i synagogen i Jerusalem for to dager siden. De to terroristene var palestinere, tilhørende Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Denne organisasjonen har norsksvenskiranske Ali Esbati, tidligere debattredaktør i Klassekampen og ansatt i venstrebastionen Manifest, støttet åpent og endog samlet inn penger til. Norsk media bryr seg ikke?

Spørsmålet burde vært et hett tema disse dager etter at det på søndag ble kjent at De forente arabiske emiratene nå kategoriserer Det islamske forbundet, også kalt Rabita, som en terrorgruppe sammen med rundt 80 andre organisasjoner i verden. Ettersom media viser liten interesse i å gå nærmere inn på temaet, skal vi gjøre det. Ikke minst fordi vi kjenner oss ganske trygge på at Emiratene vet hva de holder på med.

Siden 9/11 i 2001 har vi om og om igjen blitt forelagt beretninger om terroristen som alle mente var så godt integrert, og som beviselig var det ut fra ytre kriterier som arbeid og utdannelse. I dag får vi presentert et helt nytt bilde: unge nordmenn radikaliseres i skjulte submiljøer før de ”aksepterer” islam. Derfor er moskeenes ledere ganske så hjelpeløse i møtet med ekstremismen.

En avhopper fra terrororganisasjonen IS i Syria hevder overfor NRK at IS har sovende celler i Europa.

Det har hersket forvirring i formiddag om det er Islams Råd Norge eller Det islamske forbundet, også kalt Rabitamoskeen, som er oppført på terrorlisten til De forente arabiske emiratene. Nå skriver NTB at det er Rabitamoskeen til forstander Basim Ghozlan. Historiker Kari Vogt med flere mener dette er uforståelig. Men er det overraskende all den tid den ene jihadisten etter den andre terroristen har hatt tilhold i denne moskeen? Legg til at PST har hatt mistanker om pengeinnsamling til terror i samme moské, indirekte bekreftet av daværende leder av ungdomsgruppe i moskeen.

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.

Politikere fra hele det parlamentariske spekteret i Nederland ber om mer forskning etter at det er avdekket svært radikale holdninger blant unge tyrkere: fire av fem i alderen 18 – 35 år mener hellig krig mot ikke-muslimer er akseptabelt. Men langt de fleste er mot et kalifat i Midtøsten.