Terrorisme og ekstremisme

”Dette tiåret tror jeg blir avgjørende for Norge og Europas fremtid. Klarer vi å stå imot den åpenbare islamiseringen og tvinge den på retrett?” Slik åpnet jeg kronikk hos Aftenposten for noen år siden, en kronikk som (dessverre) er svært aktuell. Men det er lyspunkt i horisonten. En av dem heter Linda Alzaghari.

I kjølvannet av den omstridte demontrasjonen mot IS og ekstremismedebatten, kommer daglig leder for Minotenk, Linda Azaghari, på banen med en svært leseverdig kronikk i Aftenposten. Totalitarismens religiøse fasade må falle og islamisters maktspråk må avsløres og neglisjeres, begynner hun. «Al-islam deen wa dawla» er slagordet til…

Forfatteren fra Algerie, Boualem Sansal, har lagt seg ut med alle i hjemlandet sitt og med alle islamister i hele regionen. Likevel fortsetter han ufortrødent sin kamp mot vår tids største totalitære kraft, islamismen. Derav tittelsitatet. Sansal frykter at den eksplosive utviklingen i Irak og Syria kan resultere i en parallell til nazi-Tyskland. Han mener bestemt at den passiviteten Europa utviste overfor Hitler på 30-tallet, minner om den passiviteten Vesten nå utviser overfor islamismen.

Koranens budskap er dessverre ikke nestekjærlighet, ydmykhet og godhet.

Stavanger Aftenblad (SA) er en del av konsensusalliansen når islam og ekstremistiske verdisyn kommer for dagen: Da skal faktiske forhold fornektes, og budbringerne skal piskes. Derfor spanderte SA lederplassen på å kritisere HRS med påstander om ”Forkastelege haldningar”.

”Islam er i krise, i den islamdominerte verden, og i Europa og Norge. Enhver person med ærlige briller på, ser tragedien. Hva gikk galt?” Slik åpner jeg tilsvar på kritikk fra en ahmadiyyamuslim i Bergens tidende.

11 menn i alderen 19 – 33 år er i politiets søkelys etter at de skal ha opptrådt som ”religiøst” politi i byen Wuppertal. Mennene etterforskes for å ha prøvd å få folk i det offentlige rommet til å avstå fra alkohol, gambling, narkotiske stoff og pornografisk material. Regjeringen sier at den ikke vil akseptere utvikling av ”parallelle lovverk”.

Ingenting er mer splittende i vårt land enn islam. Når er nok faktisk mer enn nok? Skal man fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det.

«Den islamske statens (IS) framferd og metoder er sjokkerende og brutale, selv i en verden der vi har sett det meste av terror og forbrytelser», skriver Bjørgulv Braanen i sin leder 22. august. Alexandra Irene Larsen går i rette med Brannen.

Det er direkte uriktig, og derfor skremmende, når Hadia Tajik påstår at ungdom som blir radikalisert «knapt har lest Koranen». De som har fulgt disse ekstremistene i noen år, vet at når de beveger seg inn i radikaliseringskverna, er det ikke minst Koranen, og hadith, det leses i. De setter blant annet sin stolthet i å kunne mest mulig av Koranen på rams. Det første konvertittene lærer seg er derfor gjerne arabisk, for nettopp å kunne studere hvert ord i Koranen på originalspråket.

De Humanitære Hjerter hevdet å sende nødhjelp til Syria. Oppvakte dansker reagerte på logoen på en sløyfe som ble solgt til inntekt for gruppas arbeid. Logoen var den samme som IS og al-Qaidas logo, med påskriften ”Support our ummah”.

Samfunnet IS vil skape er annerledes enn det nazistiske samfunnet som Hitler skapte. Men det er en rekke likheter, ikke minst i bekjempelsen av de som utpekes som ”fiender” og drømmen om det fullkomne samfunnet, en gjennomtotalitær stat.

”Norske medier velger bevisst å fornekte ekstrem ideologi.” Slik åpner Hege Storhaug nettkronikk hos Aftenposten.

Dette er tittelen på en kommentar forfattet av lektor i presseetikk ved Høgskolen i Oslo, Magne Lindholm. Det handler om medias nye helt, Faten Mahdi al-Hussaini.

Over 20 menn som har dratt til Syria og Irak for å utføre jihad har hatt tilhold i den beryktede moskeen på Grimhøjvei i Aarhus. Da er det kanskje ingen overraskelse at imamen i denne moskeen sier rett ut at han støtter den Islamske Staten, IS. Da er det heller ikke overraskende at han ikke har behov for å skjule resten av verdiene sine, som kvinners underordnede posisjon i henhold til sharia.

I dag sender jeg en stor takk til Bergens tidende, som våger og ville publisere kronikken om det tittelen gjenspeiler. Andre større aviser fikk tilbudet først, men takket nei. De avslagene harmonerer godt med kronikkens første setninger.

Aftenposten bruker hele lederspalteplassen i dag på ett menneske, meg. Det handler om HRS sin kritikk av hvordan media har løftet en 19 år gammel kvinne opp på nasjonalt heltestatusnivå. Uten å sjekke hennes holdninger og tilknytninger. Det gjorde vi, og det vi fant var mildt sagt ikke pent. Det likte ikke Aftenposten, som velger å lukke øynene for ekstremisme. Tilsvaret vårt ble publisert fortjenstfullt umiddelbart av aftenposten.no. rett etter at vi sendte det. Og i dag er det i papirutgaven.

Beretninger og foto som kommer ut fra de IS-kontrollerte områdene, er nær sagt av en annen verden. Det mest behagelige hadde vært å blunde for barbariet. Men har vi råd til det, ikke minst med tanke på at disse voldspsykopatene i neste omgang er vår nabo? Og fortjener ikke befolkningen i land som Irak og Syria at vi bryr oss?

Faten Mahdi Al-Husseini (19) er blitt en nasjonal helt og for media et symbol på motstand mot ekstrem islam. HRS har gravd i miljøet den unge kvinnen tilhører. Vi kan i dag dessverre avsløre at hun som så mange andre beveger seg blant ekstreme krefter som har snudd ryggen til et sekulært demokrati basert på humanisme.

Hver sjette innbygger i Frankrike støtter IS, altså 16 prosent. Men det er verre enn dette: hele 27 prosent av unge i alderen 18 – 24 år støtter IS. Dette må være den mest rystende meningsmålingen i Europa i etterkrigstiden.

Den 19 år gamle kvinnen som talte foran folkemengden på Eidsvolls plass på lørdag har media gjort om til en nasjonal helt. Faten Mahdi Al-Husseini behandles derfor ikke med en kritisk distanse. Heller ikke når hun sier det er selvfølge at hun som muslim vil leve i en islamsk stat. Vi kan også avsløre at en av Al-Husseinis helter er Ayatollah Khomeini – ”en legende” som hun kaller despoten.

Østerrike er et sentralt land i IS’ femårsplan om å eksportere kalifatet inn i Europa. I Østerrike produseres det jihadister på løpende band og med en bred variasjon av etnisk bakgrunn. Myndighetene skal styrke etterretningen.

Den islam som IS står for, er annerledes enn nazismen. Men det er mange fellestrekk. Norske medier vil ikke se dette. Men det gjør to danske godt bevandrede mediemennesker, Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. De påpeker med rette at ekspansjonen til IS kan skape spenninger og ustabilitet i Europas demokratier. Tør mediene se for seg ekspansjonen i et 20 års perspektiv for Europas vedkommende?

Islam skal frikobles fra barbariet i Irak og Syria, i tråd med Jonas Gahr Støres syn, og mange politikere med han. Husk også: Fahad Qureshi i Islam Net, Mehtab Afsar i Islamsk Råd og forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan er moderate muslimer. Vi kommer antakelig til å vitne en demonstrasjon i Oslo i ettermiddag mot IS som topper alt vi har sett av hykleri. Fordi media vil det slik, ut av frykt for vold?