Terrorisme og ekstremisme

Sikkerhetssituasjonen knyttet til Syriakrigere ser ut til å være mer og mer ute av kontroll for britiske myndigheter. Man har ikke kapasitet til å følge opp hjemvendte krigere. Dessuten ser det ut til at flere av krigerne annonseres som falne i krigen gjennom sosiale medier for å unnslippe sikkerhetsradaren når de vender hjem. Samtidig befinner myndighetene seg i en skvis mellom hva som er akseptable virkemidler for å overvåke de tikkende bombene, privatlivets fred, og plikten til å sikre borgernes trygghet.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP) vil straffe norske statsborgere som kriger for fremmede makter og grupper. I dag er det straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til andre grupperinger som ikke representerer en stat, rammes ikke av dagens lovgivning.

Unge på de britiske øyene fortsetter å forlate hjemmene sine for å sloss sammen med jihadgrupper i Syria og Irak. Minst 500 skal nå befinne seg sammen med terrorgrupper der. Som to 16 år gamle jenter og tvillinger av somalisk opprinnelse. Hvordan fikk de penger til flybilletten? Det vil politiet gjerne finne ut av. Samtidig har over 100 imamer undertegnet et opprop der de ber unge om å holde seg hjemme og støtte opprørskrigen derfra.

Britiske sikkerhetsmyndigheter skal for første gang ha arrestert en hjemvendt Syria-kriger som skal ha planlagt et terrorangrep i London. Mannen er britisk statsborger og ble rekruttert av en terrorgruppe i Syria, som skal ha trent han opp, og gitt han økonomiske midler til å gå til innkjøp av våpen og bombeutstyr. En medspiller av mannen er også arrestert.

Britiske myndigheter har ikke vilje til å konfrontere ekstremisme før den utvikler seg til terrorisme. Derfor har islamistene hatt lett ideologisk spill i de britiske skolene, sier en kilde i utdanningsdepartementet. Et trekk for å håndtere ekstremisme, har vært å kaste penger etter selverklærte såkalte ”moderate” grupper, som i ettertid har vist seg å være alt annet enn moderat.

Den danske justisministeren vil styrke integreringen. Hjemvendte jihadister fra Syria og Irak – som ikke var statsborgere før avreise – skal få statsborgerskap. Slik vil de føle seg mer inkludert i det danske fellesskapet. Samtidig rapporterer arabiske medier at ISIS tvinger jenter i Mosul til ”sexjihad”, samtidig som deres mannlige familiemedlemmer slaktes for fote.

Hjemvendte jihadister anses som den største sikkerhetstrusselen mot Europa de kommende tiårene. Hvordan skal vi forholde oss til disse tikkende bombene i gatene våre? Den nederlandske politikeren Geert Wilders har lagt ti tiltak på bordet som får bred oppslutning i befolkningen.

Antall britiske borgere som verver seg til jihadgrupper i Syria og Irak øker. Det samme gjør britiske myndigheter og befolkningens frykt for at de vender tilbake og retter geværet mot sine ”landsmenn”. Debatten nå dreier seg om hvor mye overvåking det britiske samfunnet tåler hvis det fortsatt skal kunne kalle seg et fritt og åpent demokrati.

Overskriften er ren og skjær løgn. Men den minner om noe.

To rapporter forteller om en økende terrortrussel mot bade Europa og USA. Dette er ikke minst knyttet til at antakelig tusener av borgere får terrortrening I krigsherjede områder I den islamdominerte verden. At al-Qaida skal være svekket, avvises.

For få dager siden oppfordret Aftenposten på lederplass Regjeringen å alliere seg med Islam Net i kampen mot ekstremisme. Ideen møtte betydelig motbør. Men ikke alle kritikerne har sin sti like ren.

Bare i mai måned har seks unge kvinner med somalisk bakgrunn reist fra Stockholm til Syria for å tilslutte seg islamistiske terrorgrupper. Mørketallene forventes å være høye, da man ikke kjenner situasjonen i andre større eller mindre svenske byer. Og her snakker vi altså kun om unge kvinner med somalisk opphav. Vil sikkerhetstjenestene klarer å holde tritt?

På lederplass har Aftenposten hyllet Det europeiske rådet for fatwa og forskning under ideologisk ledelse av ekstremisten Qaradawi. Samme avis har fremstilt Tawfiiq Islamsk Senter som en uskyldsren forsamling. I dag er det Islam Net som får æren av å bli løftet inn i varmen: Islam Net (som produserer jihadister), bør tas inn i dialogvarmen med Regjeringen for å bekjempe jihadisme.

Statsminister Erna Solberg (H) mener samfunnet sviktet de seks unge islamistene som dro fra Bærum til borgerkrigen i Syria. Det er altså samfunnets skyld, mens de det gjelder er i Solbergs tolkning tydeligvis uten ansvar. Det er en farlig strategi.

Regjeringens forslag til tiltak mot radikalisering ble lagt frem i dag. Hovedinnsatsen er på forebygging. Det er bra. Jeg hadde dog forventet noen mer sentrale konkrete tiltak. Ikke minst opp mot radikale moskémiljø, hatpredikanter og barn som ikke får oppveksten sin i Norge, men som kan få den på ekstreme koranskoler i foreldrenes opprinnelsesland. Samtidig ble jeg betenkt over noen formuleringer om ytringenes kår som kom fra høyeste hold.

Kl 10 i dag presenterer Regjeringen sine tiltak mot radikalisering. På morgennyhetene var statsminister Erna Solberg opptatt av ulike institusjoners ansvar for å fange opp unge tidligst mulig i en radikaliseringsfase, som politi, skole og nærmiljø, samt at hun vektla foreldres ansvar. Tør Regjeringen gripe fatt i det ubehagelige? Klarer den å se lengre enn neste valgperiode?

I en kronikk i Aftenposten fremstiller debattant Bushra Ishaq militante islamister, Syriakrigere, nærmest som ofre for påstått norsk intoleranse. Ville hun ha forholdt seg slik til andre fra Norge som vervet seg til terrorgrupper under en annen –isme? Samtidig skjønnmales ytringsfrihetens og selvrefleksjonens kår blant norske muslimer.

Salafistgrupper i Tyskland øker og øker i omfang. De verver unge under dekke av “misjonsarbeid”. Salafistene er en av de største truslene mot den nasjonale sikkerheten. I 2011 utgjorde de rundt 3.800 personer. To år senere steg gruppen til 5.500 medlemmer. Også andre islamistiske grupper øker i omfang. Antiterrortiltak er for fokusert på sikkerhetsrelaterte trusler. Man må fokusere langt mer på å forebygge radikalisering på et tidlig tidspunkt, sier kritikere.

Danmark viser vei. København Byrett utstedet arrestordre in absentia i april knyttet til fire Syria-krigere. De fire jihadistene har lagt ut en sjokkerende video på Youtube, der de i tillegg til voldsomme utfall mot ikke-muslimer, ”kuffar”, som det heter i deres verden, skyter på opphengte bilder av Anders Fogh Rasmussen, Naser Khader, Kurt Westergaard, eks-islamisten Ahmed Akkari, Lars Hedegaard og den tidligere sikkerhetsagenten Morten Storm. Det er ikke lenger ”kun” en ideologisk krig Europa står overfor.

Han har aldri tatt avstand fra noen deler av islamsk lov, sharia, inkludert krigføring mot oss ikke-religiøse. Like fullt er han helten til en rekke fremtredende personer i Norge fra de islamsk troendes rekker, og fremstilles gjerne som en human reformator. Nå har Tariq Ramadan selv sørget for å tildele seg selv en stygg ripe i lakken. Han mener belgiske myndigheter kan lyge om terroren i det jødiske museet som tok livet av fire jøder. Det var ikke et anti-semittisk angrep. Israelske agenter ble massakrert.

I Brussel ble fire jøder drept av en hjemvendt jihadist fra Syria. Slike tragedier kan unngås ved å følge i britenes fotspor. Der vil de nå frata jihadister statsborgerskapet. Vil Europa følge britenes eksempel?

I en pressemelding fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) heter det at de i dag har pågrepet tre personer mistenkt for terror eller terrorstøtte. Grunnlaget er å finne i overtredelse av straffeloven § 147 d, som lyder som følgende: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i,…

En britiskfødt mann av nigeriansk herkomst ble radikalisert på universitet i Wales. 29-åringen ses som organisator av terrorangrep som Boko Haram står bak og som tok livet av opp mot 100 personer. Mannen er nå arrestert. Igjen ser vi mønsteret: på utsiden kjennetegn på godt integrert, høyere utdannelse, radikaliseres på universitetet, og omgivelsene reagerer med sjokk og vantro.

Islam og islamrelaterte tema setter mer og mer preg på de britiske øyene. Forrige måned kan deles inn i tre tema. 1) Regjeringens økende bekymring for islamsk ekstremisme og sikkerhetstrusselen fra hjemvendte jihadister fra Syria. 2) Sharia får mer og mer makt. 3) Den fortsatte bekymringen for reell integrering av grupper fra den islamsdominerte verden.