Eksterne skribenter

For den svenske regjeringen og Miljøpartiet (mp) rekker det ikke at Sverige har verdens mest ekstreme innvandringspolitikk. Den skal bli enda mer ekstrem. Dette er fem partier som ikke kan få nok av multikultur. Regjeringen har inngått en ny avtale med mp i innvandringspolitikken som i praksis vil si at det blir fritt frem for uregulert innvandring til Sverige – et land som allerede ligger i tet som trekkplaster for kriminelle menneskesmuglere. Nå kommer landet til å bli et uimotståelig reisemål for mennesker som savner asylgrunner, men som gjerne vil bli forsørget av svenske skattebetalere. Dette hevder Julia Caesar i dagens kronikk, hvor hun forklarer den svenske regjeringens handlinger med det hun benevner som Khadaffisyndromet.

Et planlagt mosképrosjekt ved Ground Zero har ført til voldsom debatt. Prosjektet splitter politikere, ofre etter 11. september, akademikere og amerikanske muslimer. HRS har snakket med to personer som har sterke meninger om prosjektet og om forholdet mellom politikk og religion. Den ene er Mona Eltahawy, prisbelønnet egyptiskfødt kommentator og journalist, den andre er Douglas Murray, direktør for tenketanken Centre of Social Cohesion i London, som har spesialisert seg på muslimsk radikalisering.

Hva forener den politiske venstresiden og islamistene? Julia Caesar spør, men hun bruker blant annet Jamie Glazov til å svare. I hele sitt liv i USA har Glazov undret seg over hvordan det kan ha seg at det diktaturet som familien hans flyktet fra, er blitt betraktet som et Paradis av den politiske venstresiden. Så kom ”nine-eleven” og svarte for Glazov: For til sin store overrakelse merket Glazov at mange innenfor den politiske venstresiden, endog hans egne historiekollegarer, ble fascinert av det som skjedde. Ikke på vegne av ofrene, men symbolmakten. Terrorangrep midt i kjernen av det mest forhatte: amerikansk kapitalism og forsvarspolitikk. Samtidig viser Caesar til en rekke andre faktorer som forener venstresiden og islamistene: kvinnene for eksempel, da i betydning at kvinner skal være minst mulig kvinnelige for sine omgivelser.

Imamene i Norge og Europa påberoper støtt og stadig vestlige lands religionsfrihet og demokrati, samtidig som de på bakrommene praktiserer sharia – som å gifte bort barn, og deretter nekte barna skilsmisse. At dette foregår kan vi kun takke politikerne våre for. De har vært så redde for å bli anklaget for rasisme at de ikke har våget å sette ned foten for ørkenideologer. Det har vært mer behagelig å la barna og kvinnene seile sin egen sjø. Nå som det er avdekket at etnisk danske jentebarn også giftes bort av imamer, vil kanskje pipen få en litt annen lyd, under Britta Mogensen seg.

”Det Muslimske Brorskapet snakker med to tunger. De snakker om at de ønsker demokrati, og det forstår man, for Brorskapet vil gjerne ha et politisk rom der de kan organisere seg bedre. Siden 1952 har Brorskapet vært utsatt for brutal undertrykkelse fra det egyptiske regimets side. Det har vært vanskelig for dem å operere. Demokrati og frihet betyr for dem at de har ro til at organisere seg og vinne makt. Deres slagord bygger på at islam er løsningen.” Dette sier den danskirakiske politologen Khattan Jasim til rights.

Den offisielle historien om Sveriges historie under 2.verdenskrig sammenfaller ikke med den reelle. Offisielt var Sverige nøytral i forhold til krigen og hevdet å ha et godt forhold til fremmede makter. Men den relle historien handler om feighet og unnfallenhet, der Sverige krøp for ondskapens og brutalitetens diktatur, Nazi-Tyskland. Jo flere fakta som oppdages om Sveriges rolle under krigen, ikke minst sammenlignet meg Norge og Danmark, jo dypere blir skammen og skylden, forteller Julia Caesar, som heller ikke tror Sverige har tatt lærdom av sine feilprioriteringer.

Hvordan tenkte politikerne i regjeringen og riksdagen? Funderte de noen gang over konsekvensene av å åpne Sveriges grenser for mennesker med kulturer og religioner som dramatisk skiller seg fra svenske forhold? Spørsmålet stilles av Julia Caesar, som mener at de 37 årene som har gått siden riksdagens beslutning i 1975 har gitt svaret. Caesar tar utgangspunkt i innvandringshistorien til faren til Fadime Sahindal, en kurdisk bonde og analfabet, opprinnelig fra Tyrkia.

Nils Thomas Svendsen, Jurist MNA , skriver for tiden på en større utlegning om regulering av hijab i det offentlige rom. Som en følge av Stortingets høring i morgen vedrørende et forslag fra representanter fra FrP, som foreslår et forbud mot religiøse og politiske symboler i domstolene, har Svendsen funnet å ferdigstille en forkortet utgave som kun omhandler domstolene. Ifølge Svendsen har statene plikt til å respektere nøytralitet ved utøvelsen av statens myndighet, der han argumenterer for at religiøse eller politiske symboler i domstolene vil være et relativt klart brudd på denne plikten.

Julia Caesar tar i dag et kraftig oppgjør med den svenske statens oppdragelse av folket. For Caesar går den absolutte grensen ved soveromsterskelen - og i særdeleshet barnas soverom. Denne gangen har nemlig den svenske staten tråkket i salaten med en såkalt seksualopplysningsfilm. Tegnefilmen, myntet på svenske 14-åringer, ”instruerer” hvordan den unge teknisk kan bli kvitt sin jomfruhet, dertil innpakket i et ordspråk (som den unge skal kjenne seg igjen i?) som ikke akkurat har vært til sengs med dannelse. Sosial ingeniørkunst? Men vel så oppsiktvekkende; den svenske stats kampanjestrategi er gjennomgående: hvit jente og svart gutt, med ”nysvenske” navn. Hva vil staten fortelle? At mørkhudede jenter er ærbare, derfor må mørkhudede gutter trene seg på lyshudede jenter? Lyshudede jenter derimot, de kan først som sist starte madrasstrening? La oss minne om at Sverige ligger himmelhøyt på voldtektsstatistikken og år etter år slår nye voldtektsrekorder, nå også med statens (tekniske) velsignelse?

I disse dager pågår to brutale saker i retten, hvor begge har et historisk tilsnitt. I Nord-Østerdal tingrett blir vi gjort kjent med hvordan en familie, en mor og en stefar har utsatt barn, både egne og andres, for seksuelle overgrep i en årrekke. Det historiske med denne saken er at moren synes å ha hatt en svært så aktiv rolle, noe som, ifølge forskning på området, er uvanlig. Den andre saken startet i dag i Oslo tingrett. Her forteller en 17-årig jente, med opprinnelse fra Irak, om hvordan hun som 13-åring ble tvangsgiftet med sin fetter, på norsk jord, og om vedvarende seksualisert vold i ”ekteskapet”. Det historiske med denne saken er at det for første gang i norsk rettshistorie kan bli foretatt en kobling mellom tvangsekteskap og seksualisert vold (voldtekt) og derav foreldrenes medvirkning. Samtidig med dette foregår det en tredje ”interessant” rettssak, men det i Danmark. Der står Lars Hedegaard tiltalt for såkalt ”hate-speech”, da han har uttalt at muslimske jenter voldtas av familien. ”Fellesnevneren” for disse sakene er seksuelt misbruk innad i familien, om enn i noe ulik forstand. For mens seksuelt misbruk overhodet ikke aksepteres innenfor våre sosiale rammer, har vi en tendens til bortforklaringer i møte med andre kulturer og verdier. Den danske psykologen og sexologen Kirsten Damgaard tar i en omfattende artikkel nettopp opp seksuelt misbruk innad i familien – og med et spesielt fokus på muslimske familier.

For første gang kunne det lages en terrorårskavalkade for Skandinavia. Samtidig fortsetter skuddrama på åpen gate mellom bander i Danmark, kjønnsfascistiske Hizb ut-Tahrir inntar den ”hellige borgen”, Det Kongelige Bibliotek, med sitt budskap om drap i Allahs navn, og på tiltalebenken har den danske staten valgt å plassere Lars Hedegaard, anklaget for rasisme. Hedegaards ytringsfrihet skal avskaffes, mens det ”slås fast” at Hizb ut-Tahrirs ytringer skal beskyttes. Verden er ikke hva den engang var.

Samia Labidi, forfatter og politisk aktivist, er en av fransk offentlighets mest kjente personer med tunisisk bakgrunn. Jasmin-revolusjonen i Tunis disse dager, gir henne håp om at hennes fødeland raskt etablerer en sekulær stat. Hun frykter ikke at hjemmeavlede islamister kan knuse drømmen hennes – de er nemlig få og dårlig organisert. Labidi ser derimot faren for at utenlandske islamister kan makte å påvirke Tunis i islamistisk retning. Men håpet om frihet er større enn frykten for ufrihet. Labidi tror også at revolusjonen i Tunis kan få ringvirkninger i Midtøsten. Helle Merete Brix har fått et eksklusivt intervju med Labidi i Paris.

Svenskenes Julia Caesar har stukket sin krasse penn ned i et vepsebol – igjen. Denne gangen flår hun venstresiden i svensk politikk og kultur for deres monopol i den offentlige debatten, og således hjernevask av det svenske folk. Og enda verre: den politikk som er blitt ført på slike premisser. Nå begynner derimot konsekvensene av politikken å komme til overflaten. Paradokset er dog at den samme aldrende venstresiden – som slåss med nebb og klør for å redde de siste restene av sitt formulerings- og hensiktsmonopol – selv har svært så ømme tær. Ingen får tråkke på dem uten å bli gjenstand for omfattende represalier. Ingen middels skys i en denne kampen; alle som ikke mener og tenker som dem skal demoniseres og uskadeliggjøres. Som den totalitære kommunismen, som er deres ideologiske overbygning, bygger de sin makt på å herske gjennom hensynsløshet, undertrykking, hat og hevn, hevder en skarpskodd Caesar.

Skal kunst provosere? Ja, gjerne det, men ikke bare det. Det må være en mening bak provokasjonen, sier den danske billedkunstneren Nadia Plesner, som gjør stor suksess med å forholde seg til samtidsaktuelle politiske spørsmål, kombinert med praktisk nødhjelpsarbeid. Hovedverket på Plesner utstilling i København i disse dager er Darfurnica, malt i samme størrelse som Picassos verdensberømte Guernica. Helle Merete Brix har møtt Plesner.

Svenske Julia Caesar har sett nærmere på den politiske venstresidens gjøren og laden de siste tiårene. For i mer enn 40 år har venstresiden, gjennom et monopolistisk tolkningssett, ”lagt død manns hånd” over debatten og samfunnsklimaet i Sverige, hevder Caesar. Med den propagandiske kraft som kjennetegner det totalitære tankesettet, har venstresiden uforstyrret fått herje fritt. Hun mener dominansen har vært så total at det kan være snakk om et monopol på politisk indoktrinering – hjernevask – av en hel nasjon. Hennes konklusjone er at Sverige er i en diktaturlignende tilstand: Socialdemokraterna har forvandlet borgerne til trygghetsnarkomaner. Den borgerlige alliansregjeringen fullfører den sosialdemokratiske tradisjon gjennom å tie og mate befolkningen med lørdagsgodterier – eller såkalt jobbskatteavdrag.

Liv Signe Navarsete (Sp) har tatt til ordet for at Norge nå er i ferd med å nå målet om flerkulturelle byer. Nå må bygdene stå for tur, tilkjennega Navarsete. En ”bygdegutt i byen”, Sigurd Nes, er slett ikke enig, og spør hva det er som tilsier at flerkulturelle byer skal være et forbilde for flerkulturelle bygder? Nes tror det begynner å bli lettere å møte på en ulv enn på en Sp-velger.

Den indiskfødte forfatter Kenan Malik, bosatt i Storbritannia, besøkte København nylig for å promoterte sin bok ”From fatwa to jihad”, utgitt på dansk i fjor. Mange var kommet for å lytte til Malik, noe som kanskje ikke er så rart. Han er en relativt ensom svale hva gjelder et kritisk blikk på multikultur, ensom i den forstand at han tilhører den politiske venstresiden. Helle Merete Brix rapporterer for HRS.

Svenskenes Julia Caesar er forbannet på den svenske statsministeren. Statsministeren klarer nemlig ikke å snakke til det svenske folket om terroren som har rykket inn i svenske gater. Men hvordan skulle han egentlig kunne det? Skulle han sagt noe måtte han jo også ha innrømmet at politikken i Sverige er fullstendig feilslått, og at det er hans ansvar. Det kan ikke en statsminister gjøre, uten å risikere sitt ettermæle. Men ettermælet kan bli langt færre hvis Sverige ofres for kortsiktig lykke. Statsminister Reinfeldts mareritt er nettopp startet

“Jag känner mig personligen och på andra pursvenskars vägnar ohyggligt kränkt av att du bor i Sverige och grovt har missbrukat det förtroende du fick när du släpptes in i landet. Svensk är du inte och kommer aldrig att bli, och detsamma gäller dina terroristkumpaner. Det är en oerhörd kränkning mot Sverige och svenska folket att ni har beviljats uppehållstillstånd och försörjning i vårt land. Ni har med eftertryck visat att ni inte hör hemma här och ska utvisas med fötterna först så fort det bara går. Känn dig hur kränkt du vill, det ingår i att vara människa.” Svenske Julia Caesar viser ingen nåde.

Skandinavias første innvandrerkrim er forfattet av politiinspektør Terje Bjøranger, jurist og tidligere ansatt i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap. Boken "Den tredje søsteren" hugger fast i leseren fra første side. Boken er tatt rett ut av virkeligheten, og som Helle Merete Brix skriver i sin anmeldelse i dag er ikke bare boken god, det er også en usedvanlig bok. Er du ute i siste liten i ettermiddag for å kjøpe de siste julepresangene, er "Den tredje søsteren" en innertier.

Det var ikke bare Taimour Abdulwahab som sprengte seg selv i luften i Sverige. Sjokkbølgene har nådd helt inn PK-etablissementet. Deres verdensbilde har fått seg en kraftig smell. Nå er vi kommet til bortforklaringens tid, og da gjelder det å finne de største syndebukkene. For eksempel de som hevder noe så idiotisk som at det finnes noe svenskt, ja endog noe pursvenskt. Julia Caesar smeller med pennen.

Enkelte har tatt til orde for at forskere skal konstruere en ny nasjonal identitet, et «nytt vi». Radio Multikultis barnslige entusiasme for fremmede kulturer er transformert til et gigantisk sosialt eksperiment hvor vår egen kultur er salderingspost, skriver Asle Toje, som nedsabler ideen om det flerkulturelle samfunn. Ikke minst ut fra at flerkulturens fokus på gruppers rettigheter har ført til at mange europeere frykter for sine grunnlovsfriheter.

Mange av svenskene er i sjokk etter helgens selvmordsbomber. Julia Caesar forteller at det vrimler av forvirrede svensker i mediene med ”Inte kunde vi tro” og ”Inte i Sverige!”. Mennesker som intervjues på TV ler, åpenbart mer smigret av å være på TV enn i stand til å ta innover seg alvoret i det som har skjedd. Men det har skjedd, og Sveriges uskyld er gått over til de evige jaktmarker.

I Conway Hall i London ble det nylig avholdt en særdeles interessant konferanse. Søkelyset ble rettet på noen viktige spørsmål, nemlig retten til å forlate islam, sharialovens syn på frafall og synet på multikultur. Konferansen ble arrangert av One Law for All, National Secular Society og andre organisasjoner, men tiltrakk seg ingen internasjonal presse. Helle Merete Brix rapporterer for HRS.