Eksterne skribenter

De omtalte bøkene er historier fra en krig som pågår rett foran våre øyne. Målene er personer som vil at vi fortsatt skal være frie mennesker. Disse vitnesbyrdene burde være pensum for alle som er opptatt av ytringsfrihet og andre vestlige frihetsverdier.

I regi av Arendalsuka diskuterte i går viktige politiske skikkelser som Sylvi Listhaug, Hadia Tajik og Audun Lysbakken masseinnvandringens utfordringer.

Tørklæder, slør og burkaer er mere end et stykke stof. Det er forskellen på Europa og Neuropa, skriver Mikael Jalving.

Du er mann, men får ikke respekten du fortjener? Vil du ta full kontroll over samfunn og kvinner? Hvordan kan du innføre et macho-samfunn hvor kvinnehat er «normalt»? Med denne 10-trinns metoden er det mulig - og best av alt: Samfunnet går med på det nesten helt frivillig. Alt du trenger er mange meningsfeller og tålmodighet. Det tar litt tid å ødelegge et likestilt samfunn, men hvis du følger disse punktene en etter en, vil du til slutt sitte med makta, mens kvinnene sitter der de fortjener. På bånn. Lykke til.

De finkulturelle forstår ikke meget af kulturens betydning for samfund, økonomi, moral og eksistens, især når den knytter an til demografi, skriver Mikael Jalving.

En julidag for fem år siden skulle ”alle” på venstresiden plutselig være mot terror. Men det stakk åpenbart ikke så dypt.

At et lille flertal af briter forstod at trække en grænse for EU's megalomane vanvid, vil vore børn og børnebørn takke dem for engang, skriver Mikael Jalving.

Mens jeg arbeidet i Afghanistan gjorde jeg det til en regel ikke å diskutere religion eller politikk, man viste aldri hvem som rapporterte hvor, skriver Jan Kristensen.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, hevder at det å håndhilse på et fremmed menneske ikke er vanlig praksis i Norge og viser til at Nasjonal Digital Læringsarena (NDL) fastslår at fysisk kontakt mellom mennesker ikke er vanlig når man hilser på en fremmed her til lands. Han kan umulig ha lest mer enn overskriften, for det å ta noen i handa betyr noe helt spesielt her i Norge, skriver Berit Hestnes.

Etter flere måneders pause har den "saksynte" bloggeren Gunnar Roland Tjomlid publisert nok en tekst  som angriper sosiologen Kjetil Rolness. Denne gang er hovedtemaet hatkriminalitet, og hvordan rikssynseren skal ha bidratt til dette. Forøvrig påpeker Rolness at fem av de siste seks Tjomlid-sakene har handlet om ham, og mange undrer seg nok over dette litt maniske fokuset fra bloggerens side, skriver Morten Pedersen.

«Talaq, talaq, talaq. Med tre små ord kan muslimske menn skille seg, i følge islamske lover. For Aisha er det mye vanskeligere», sier Aftenposten i en stor artikkel 2. juli med tittelen «Har prøvd å bli fri i to år». Men ikke med et eneste kritisk ord påpeker Aftenposten at «Aisha» faktisk er fri, men heller er fanget av sin egen ukultur og antivestlige vanetenking, skriver Kent Andersen.

Britenes nei til EU har skapt reaksjoner blant politikere, ”eksperter” og medier som vi knapt noen gang før har observert i vår del av verden.

Å behandle folk som husdyr er ren diskriminering. Å ikke stille krav til folk er diskriminering. Å drive folk til å føle seg unyttige er rasistisk. Resultatet blir det at de går til sine egne, kulturen fra opprinnelig landet og religion blir i fokus. På TV og radioen blir det morsmålskanalene. Samværet med andre blir begrenset til moskeene og religiøst miljø. Og de lærer hverandre hvordan de kan få mest mulig ved å jobbe minst mulig, skriver Lily Bandehy, som selv kom som flyktning til Norge for over 25 år siden.

EU-kommissæren har stadig ikke fattet en krone af krisen og lader som om, at fem og syv er lige, skriver Mikael Jalving.

De tror, at jorden er flad, og at Bruxelles er det nye Rom, skriver Mikael Jalving.

Fatalisterne siger noget, de ikke mener, og mener noget, de ikke siger, skriver Mikael Jalving.

I ethvert samfunn vil det alltid finnes psykisk syke og/eller ekstreme individer som vil ty til vold for saken sin, og politikere er blant deres mest utsatte mål. Vi skal ta en titt på hvordan tre menn var villig til å drepe for det de oppfattet som nasjonene sine - men endte opp med å ødelegge for saken de kjempet for, skriver Morten Pedersen.

Ingen kan fortelle meg at den kjærligheten og stoltheten jeg føler for mannen min er synd, skriver Fahad, norsk muslim og homofil, på nettsiden Broen.xyz.

I debatter om flerkultur hører man stadig påstanden «å hevde at flerkultur er et politisk prosjekt, er konspirasjonstøv med på lik linje med myten om Eurabaia.». Men er det det?, spør Kent Andersen.

Mens 1930'ernes nationalisme var normativ og aggressiv, er vor tids nationale strømning defensiv og deskriptiv, skriver Mikael Jalving.

En drøy uke etter Orlando-massakren kan vi slå fast at den faktofobe delen av venstresiden fortsetter å bagatellisere de intolerante sidene ved islam. Det er et svik mot folk i de muslimske miljøene som daglig kjenner på undertrykkelsen og diskrimineringen, skriver Eystein Halle.

Åpne, flerkulturelle samfunn mer utsatt for terror. Lojalitet til Das Vaterland spilte trolig en rolle i terroren under siste krig, skriver Terje Carlsen.

Hvorfor har islam forvrengt kvinneligheten til en ting som kan eies, spør Lily Bandehy.

Stiger briterne af toget, kører det af sporet. Bliver de, kører det af sporet. Vi må begynde helt forfra, skriver Mikael Jalving.