Uncategorized

Politimester Ida Melbo Øystese har rotet seg bort med å avvise sammenhengen mellom innvandrerbakgrunn og kriminalitet, og nå roter hun det til igjen. Denne gangen ved å hevde antallet lovbrudd blant unge over tid har gått ned, for nå å øke igjen. Men det spørs hvilke unge hun snakker om, for kriminaliteten blant de yngste har bare økt de siste årene. 

Et overveiende flertall av medieaktører og politikere tar avstand, ofte sterk avstand, fra koranbrenninger, og det argumenteres for at de som brenner koranen må holdes ansvarlige for utfallet. Men reelt sett fjerner de med dette troen på mottakernes mulighet til å tolke budskapet og ta ansvar for egne reaksjoner. Utleder man at ytringer direkte fører til handlinger, behandler man i realiteten de krenkede som barn.

Skyteepisodene i Sverige er så hyppige at de direkte påvirker tilgangen til blod i landets blodbanker. Ved ulykker eller operasjoner trengs det store mengder blod, men også voldelig kriminalitet i form av skudd og knivstikking utløser det samme behovet. Det er nå mangel på en blodtype i Sörmland etter tre alvorlige skyteepisoder i Eskilstuna de to siste ukene. 

Den danske regjeringen åpner nå for at islamske diktatur bestemmer over friheten. At dette skjer i Danmark, er særlig oppsiktsvekkende all den tid Danmark stod opp for friheten under karikaturstriden i 2006 og ikke bøyde av i frykt for reaksjoner fra den islamdominerte verden. Nå ligger det an til at islamske diktatur oppnår det de ikke gjorde i 2006. Da vil i så fall verden bli et nytt sted der den vestlige sivilisasjonen lar seg tvinge ned på knærne. Det vil skape intet mindre enn en global katastrofe for ytringsfriheten.

Mens den nye kulturministeren synes det er feiende flott å ikke håndhilse, var tonen politisk en helt annen i 2018 da en muslimsk ansatt fikk sparken ved en Osloskole fordi han nektet å håndhilse på kvinnelige lærerkolleger. Både Oslo Ap ved Raymond Johansen og rektor ved den aktuelle skolen var krystallklare: – Det å ikke ville håndhilse av religiøse grunner synes jeg ikke skal være tilfelle i Oslo kommune, sa byrådslederen. Ser vi nå en ideologisk dreining der vi gir etter for makt-islam og der kvinners status faller som en sten?

Knapt før Lubna Jaffery (Ap) har overtatt som kulturminister etter den korrumperte Anette Trettebergstuen, går Jafferey ut og dolker vår kulturnasjon i ryggen. Å håndhilse eller ikke er opptil hver enkelt å bestemme, sier Jaffery, og legger til at det er mange måter å hilse på. Slik legger Jaffery forholdene optimalt til rette for sharia ikke bare i skolen men i våre kulturinstitusjoner, offentlige organer og i politikken. Med dette som første sak ut er det grunn til å grue seg til fortsettelsen.

I går brant en kristen iraker en koran utenfor stormoskeen i Stockholm. Nå raser Tyrkias politiske ledelse mot Sverige, og det kun dager før toppmøtet i Nato der Sveriges Nato-søknad er temaet. Tyrkia er nøkkelen for Sveriges mulige Nato-medlemskap.

Politiet i Stockholm har mottatt søknad om en islamkritisk demonstrasjon som inkluderer brenning av en kopi av koranen. Spørsmålet er om politiet denne gangen blir nødt til å innvilge søknaden for ikke å bryte grunnloven.

Rektorens reaksjon på elev nummer tre i rekken som nappet til seg vitnemålet uten å håndhilse gikk viralt før helgen. – Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det, sa rektoren. – Vi kan ikke forstå uttalelsene som annet enn rasistisk, fastslår Antirasistisk senter. 

16. oktober 2020 ble læreren Samuel Paty strupeskåret og fikk hode kappet av fordi han i undervisningen viste en karikatur av Muhammed. Alle undersøkelser viser at lærere er redde og praktiserer selvsensur. I 10 år har ikke lærere undervist om Holocaust. De har også gitt opp å ta opp temaene som førte til Patys drap: sekularisme, toleranse og retten til å kritisere religioner. Den samme resignasjonen ses hos den franske staten.

Igjen skjer følgende: En terrorist knyttes direkte til Rabitamoskéen til Det muslimske brorskapet i Oslo. Denne gangen handler det om terrorangrepet i Oslo 25. juni i fjor. Få timer før terrorangrepet var Zaniar Matapour i Rabitamoskeen. Han er en i en stadig lengre rekke terrorister som har tilhold i denne moskeen. Men dette bryr ikke politikerne våre seg om. Rabitamoskeen er inne i den politiske varmen som en vennligsinnet dialogpartner.

De er voldelige, nær halvparten av dem begår voldshandlinger gjentatte ganger og mer enn hver sjette av dem begår voldshandlinger av det slaget politiet omtaler som "den mest alvorlige volden".

Såkalte "bekymringssamtaler" omtales som politiets viktigste verktøy for å forebygge radikalisering. Intervjuer med politiets egne radikaliseringskontakter avdekker at de som er pålagt å bruke dette "viktige verktøyet" erfarer at det er uegnet for å oppnå stort blant innvandrere. De påpeker at det finnes en overdreven forventning til samtalenes effektivitet som etterretningsverktøy. - Minoriteter er jo på en måte ikke så vant til den måten å jobbe på. At politiet på en måte er i hjelpesporet og på tilbudssida da, det er ikke alle som helt skjønner det, sier en av dem.

De siste tiårene har norske myndigheter trappet opp sin innsats mot terror, men kunnskapsoppsummeringen på feltet viser at regjeringens handlingsplan preges av utydelighet og uavklarte følelsesbegreper. Ingen vet hvorvidt forebyggende tiltak har effekt og arbeidet utøves basert på felles erfaring og intuisjon heller enn i teoretisk kunnskap og retningslinjer fra ledelsen. PST og politiet preges av «hjelpesporet» – i sterk påvirkning og samarbeid med Nav, skoler og barnevern. «Alle» skal med, og radikaliseringsbegrepet er vannet ut til noe ullent der terror og politisk vold sidestilles med upopulære meninger.

Svenskene generelt, og den tidligere statsministeren Stefan Löfven spesielt, trues av Den islamske staten. Vold, blodsutgytelse, angrep på de "vantro" i gatene skal være en hevnaksjon grunnet Rasmus Paludans koranbrenninger. Truslene er publisert både på arabisk, engelsk og fransk.

Europa 2023. Der brennes nå levende jenter til døde. Det finnes ingen ord for å beskrive hva som skjer på vårt kontinent. Det er for ubegripelig til det. Det som var frihetens høyborg - Europa - er inne i en ufattelig nedadgående spiral hva gjelder den personlige friheten for jenter og kvinner. Men i de politiske salongene spilles det fremdeles høy musikk. Man vil ikke se, man vil ikke høre. Der snur man ryggen til Europas nye underklasse, de muslimske jentene som lever som om de var i det utvidede Midtøstens misære.

"Elin Ørjasæter går i den klassiske fellen med å behandle barn som voksne", skriver Eivor Evenrud, tidligere gruppeleder for Rødt i Oslos bystyre, nå populært bystyremedlem for Arbeiderpartiet. Evenrud er et forfriskende pust fra virkelighetens verden for hovedstadens politiske miljø, men hun feiler når hun påstår at Ørjasæter behandler barn som voksne. Det er tvert i mot en praksis norsk venstreside har bedrevet i flere tiår, med skremmende konsekvenser. For ja, barn er nettopp barn, og de mest utagerende av dem får sette agendaen når de voksne abdiserer.

I dag kom rapporten den oppnevnte Sannhet- og forsoningskommisjonen har jobbet med de siste fem årene. Sannhetskommisjonen har sett på fornorskningspolitikken som har vært ført overfor samer, kvener og skogfinner, og stortingspresident Masud Gharahkhani kaller den "en bekreftelse på hvordan Norge har sviktet minoriteter og urfolk". Når Aslak Syse, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo (UiO), er det eneste medlemmet som kritiserer rapporten for fremstiller den samiske historien som en «ensidig offerrolle» gjør han det med rette. Joikakake-oppstandelsen for tre år siden er velegnet til å illustrere problemet ved rapportens konklusjon. 

Sjeldent ser man et tydeligere svar på hva fremveksten av et mulitikulturelt samfunn skaper. Ungarn, som er et av de mest homogene landene i Europa og med en stor jødisk befolkning, registrerer minst jødehat. Mens våre naboer i øst, Sverige, og Frankrike, som har tillatt masseinnvandring ikke minst fra muslimske land, ligger på topp hva gjelder jødehat og angrep på jøder. Samtidig ser man at det er mest jødehat på venstresiden politisk, altså ikke på høyresiden. Ikke underlig, da fundamentalistiske muslimer og ytre venstre finner et fellesskap i blant annet et intenst og vedvarende hat mot Israel.

Vi har fattet det; Rødts Mímir Kristjánsson forstår ikke tall. De løgnene om sosialstønader og uføretrygd han serverer i Klassekampen er så overdrevne at han nødvendigvis likevel er dem bevisst. Påstår man, som Rødt, å ville ha et samfunn med rettferdig fordeling og like muligheter til alle uavhengig av sosial status og medfødt rikdom, kan man ikke på samme tid sementere kvinner og barn i undertrykkelse og utenforskap.

Over to år etter at et flertall på Stortinget vedtok forbud mot søskenbarnekteskap i 2020, er forbudet fremdeles ikke på plass. FrP har ved flere anledninger presset regjeringen til å handle i tråd med vedtaket uten at noe særlig har skjedd. Tålmodigheten til FrP er på bristepunktet og nå krever FrP ved Per-Willy Amundsen at forbudet er på plass før utgangen av dette året.

I Oslo er det ifølge politiet mellom 20 og 30 barn og unge der det finnes «nærliggende fare» for at de vil begå ny og alvorlig kriminalitet. Men de klarer ikke stanse dem. Nå etterspør politiet lovendring for å beskytte samfunnet. Det er på høy tid, men samtidig gjenstår en problemstilling som gjør at de virkningsløse tiltakene stadig prioriteres mot de gjengangerkriminelle barna.

Alle overordnede tema er gjenstand for diskusjon om hvilket samfunn vi overlater til våre barn og barnebarn. Være seg klima, helsevesenet eller skolen. Men innen det temaet som virkelig endrer vårt land dramatisk, den ikke-vestlige innvandringen, særlig fra islamske stater, er det helt taust. Temaet skal ikke berøres, ikke en gang med en ildtang. Hvordan vil Norge se ut om 25 år når den yngre garde ikke-vestlige er i arbeidsfør alder? Dette er den store ikke-debatten om innvandringens pris for vår fremtid.

Sverige er kanskje det hardest rammede landet i Vesten av en dysfunksjonell innvandring fra det utvidede Midtøsten. Derfor var det en glede for mange av oss at SDs Jimmie Åkesson klarte å sette et solid avtrykk da regjeringsplattformen til den nye regjeringen ble utformet i fjor. Innvandring og kriminalitet skulle gjennomgå et paradigmeskifte. Men nå har trollet sprukket. Det globalistiske og "pene" partiet i regjeringen, Liberalerna, varsler at en rekke tiltak og målsettinger skal torpederes av det knøttlille partiet. Man undres: Hvorfor vil de aktivt ødelegge Sverige ytterligere?