Ytringsfrihet

Etter at Elon Musk kjøpte Twitter er han blitt en fiende av mainstream media (MSM) på linje med Donald Trump. Alt Musk gjør tolkes inn i en høyreekstrem agenda. Tåler man ikke at Musk vil slutte med sensur av folks meninger? Tåler man ikke at Musk avslører hvor sterkt politisk venstreorienterte Twitter har vært? Frykter de samme at ytringsfriheten skal seire over deres egen fortolkning av verden?

(Langlesning) De siste årene har det i Vesten vært utgitt flere bøker om demokratiets oppløsning og fall. Det var særlig etter at Donald Trump ble president i USA at utgivelsene av bøker og artikler om truslene mot demokratiet skjøt fart. Forklaringen på det ligger langt framme i dagen. Trump og populismen blir av de politiske og kulturelle elitene i USA og i den øvrige, vestlige verden oppfattet som selve erketrusselen mot demokratiet og Trump blir framstilt som demokratiets Beelzebub.

Etter 60 års lojal tjeneste for dronning og fedreland, måtte Lady Susan Hussey, 83 år gammel, forlate sin stilling i vanære etter sitt påståtte rasistiske møte med aktivisten Ngozi Fulani. Fulani, iført afrikansk etnisk antrekk for anledningen, påberopte seg å bli traumatisert av å bli spurt av den gamle kvinnen om hvor hun opprinnelig kom fra. Ikke bare kastet prins William sin egen gudmor under bussen, NRK Dagsrevyen stilte med London-korrespondent med ansikt i alvorlige folder over rasisme. 

I et år har Lars Akerhaug, tidligere redaksjonssjef i Resett, fortalt velvillig lyttende medier om den vonde tida i alternativmedia - reisen inn i mørket og tilbake til lyset. I sjuende utgave av “den vonde tida” får sågar Hege Storhaug en del av ansvaret for Akerhaugs vonde tid. At påstandene ikke står til troende, spiller ingen rolle når Akerhaug gjør andre mennesker til brikker i sitt eget selvpiskingsprosjekt.

I etterkant av Bar Boca-episoden forrige uke har enhver kjendis med respekt for seg selv gått ut og fordømt Atle Antonsens rasisme. Men selv ikke da statsadvokaten henla anmeldelsen klarer en eneste kjendis - ei heller blant Atle Antonsens kjendisvenner - å si at til tross for at Ali opplevde det krenkende, er tiden inne for å tilgi og ta til seg at det ikke var vondt ment. Finnes det ikke en eneste kjendis i dette landet som tør å påpeke at kampen nå ikke er en kamp mot rasisme, men en kamp om rasisme?

"Vi er maktesløse. Og ofte tenker jeg: De har vunnet og vi har tapt." Dette skriver en lærer i Østerrike i en brannfakkel av en bok. "De" er muslimske elever, og "vi" er Europa. Wiens skoler dominert av muslimer er et varsel om hva som snart er realitetene i Norges storbyer også. Lærerne kler seg "sømmelig", de bankes opp, de kvinnelige elevene bøyer hodet og vender blikket sjenert bort, og skolene velger ren underkastelse. Skolene har latt det islamske jerngrepet ta over. Den islamske moral-dinosauren trasker rundt i både klasserommene og i skolegårdene. Bønn er viktigere enn utdannelse, og skolene produserer samfunnstapere.

For tre dager siden braket det løs da Sumaya Jirde Ali på Facebook fortalte om sitt tragiske møte med Atle Antonsen. Siden har det vært rasismestoff i alle kanaler og i alle former. Selv om mange ikke mener at Antonsen er noen rasist, så slenges han veggimellom for sin utilbørlige oppførsel i fylla. Men når tidligere journalist Kjell Erik Eilertsen forteller - også han på Facebook - hvordan han hetses og sjikaneres, dertil av det vi må anta er edru mennesker, da er det ingen medier som bryr seg. 

Nestleder Nikita Amber Abbas i Salam, en organisasjon for skeive muslimer, sto fram i media i etterkant av terrorskytingen ved London Pub. Hun framsatte en hjerteskjærende historie om at hun selv var blitt skutt. Da det kom fram at historien ikke hadde fnugg av sannhet, valgte Aftenposten, NRK, TV 2, Avisa Oslo, Blikk og Utrop å avpublisere sakene om Abbas - begrunnet i at de selv ikke hadde fulgt Vær Varsom Plakaten. Sannheten er nærmere et hensyn til Abbas status som sårbar minoritet, for artiklene kunne selvsagt blitt utstyrt med advarsler om det samme. Nå er Abbas siktet for falsk forklaring - men mediene skjuler fortsatt identiteten hennes. 

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), som selv er fra Iran, har tatt mål av seg å bli en stemme mot regimet i Iran. Nå ønsker han også møte Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Men er stortingspresidentens rolle forenelig med Gharahkhanis personlige "utenrikspolitikk"? Eller skal vi bare nikke anerkjennende, fordi målet helliger middelet i kampen mot de autoritære mullahene i Teheran?

I november er det 18 år siden Theo van Gogh ble skutt og strupeskjært i Amsterdam. Årsak: Han hadde laget en empatisk, faktabasert kortfilm om islams kvinneundertrykkelse. Nå er vi kommet så langt at vi i Skandinavia ikke kan gi islamkritikere en offentlig gravplass. De islamske voldsmennene styrer våre handlinger - eller mangel på handlinger. Derfor bør Stortinget snarest sette ned en arbeidsgruppe for å finne frem til handlekraftige løsninger på vår tids størst trussel mot den demokratiske friheten vår.

Hvordan står det til med meningene om sentrale samfunnsspørsmål hos elitene og i befolkningen som helhet i det norske samfunnet hvis man ser det over tid? Noen problemstillingen går igjen, mens nye kommer til. Men den norske konsensusen og konformiteten består og vil nok holde seg nokså uforstyrret også i årene framover. For i Norge finnes det ikke noen kritisk offentlighet, det sørger hovedstrømsmedienes enorme makt og innflytelse for. I tillegg er meningskonformitet i politiske spørsmål så sterk at også partigrensene i realiteten er i ferd med å bli utvisket. I dag er det et ideologisk og politisk felleskap mellom elitene og mediene mot «folket».

Blant 8.000 studenter ved Høgskolen i Østfold er det så langt ikke mulig å stable på beina 24 kandidater til studentparlamentet. Oslo Met og Universitetet i Oslo strever med det samme. Leder for ombudet for barn og unge i Viken, Bodil Jenssen Houg, mener demokratiet aldri har vært mer truet enn nå. - Når man jobber med studentpolitikk må man jo mene noe annet enn om seg selv, sier hun. En hel generasjon navlebeskuere lover ikke godt for fremtiden. 

Det er gode grunner til å slå fast at den norske medieverdenen er en "politisk korrekt barnehage", og Ytringsfrihetskommisjonens rapport, som er en manifestasjon av politisk korrekt indoktrinering, er en sterk bekreftelse av denne påstanden.

Lars Thoresen i Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) brant nylig en koran foran Oslo tinghus i protest mot at han ble dømt til tre ukers fengsel for bruk av forsvarsspray. Protesten ble filmet og lagt ut på Facebook. Videoen har gått viralt i den muslimske verden, med over 6 millioner visninger. I kommentarfeltet under videoen har det hittil kommet nesten 400.000 kommentarer. Flere av kommentarene skal inneholde grove drapstrusler og trusler om seksuelle overgrep mot norske og europeiske kvinner.

§ 185, eller den såkalte rasismeparagrafen, er ment å verne samfunnet mot hatytringer, ikke enkeltindivider, hevder jurist Anine Kierulf. Nå ber hun Stortinget vurdere å endre loven.

I kveld skulle hijab debatteres i Debatten i NRK, en debatt som er mer aktuell enn noensinne etter de historiske opprørene over hele Iran og markeringer rundt om i verden. Men på Instagram har programleder Fredrik Solvang lagt ut melding om at NRK avlyser kveldens tema. Den merkelige begrunnelsen handler om at temaet "ikke er relevant eller greit". Hva er det som skjer?

Berlingske har gjort et debattintervju med Didier Lemaire (57), som er en fransk lektor i filosofi. Lemaire har i flere år vært sterkt kritisk til hvordan islam får større og større makt på flere og flere skoler i Frankrike. Det har kostet han både lærerjobben og tryggheten, men det er å håpe at også norske politikere og medier har noe å lære av hans historie.

Tilhører du en minoritetsgruppe, i særdeleshet mørkhudet, eller enda "bedre"; tilhører du flere minoritetsgrupper, kan du springe til mediene med de mest vanvittige sakene - og bli tatt imot med åpne armer og ukritiske hoder. Nå har det skjedd igjen, men denne gangen valgte mediene, i flokk og følge, å avpublisere. Det gjelder både Aftenposten, NRK, TV 2, Avisa Oslo, Blikk og til slutt daltet også Utrop etter. Men de samme er lite villig til å fortelle hva slags sak det gjelder.

I fylla driter Bernt Hulsker seg ut overfor en vekter på en bar. Nå står Hulsker tiltalt for "hatefulle ytringer". Dagbladet forteller oss at rasisme ikke er morsomt for dem som rammes av det, men kanskje de synes det er "morsommere" å stemple noen som rasister? For det har de beviselig gjort før - og de dro med seg "halve kongeriket" for å ramme en helt vanlig mann, hvit mot svart, selvsagt.

Høyesterett har avsagt den første dommen som gjelder hatefulle ytringer mot transpersoner, en gruppe som først ble inkludert blant sårbare minoriteter med krav om ekstra vern under straffelovens §185 i fjor. Dommen er, til tross for at den både nyanserer og forklarer, så hårreisende som det kan forventes når retten i fullt alvor forholder seg til at menn med grønt hår er en sårbar minoritet.

Opprøret mot det iranske skrekkregimet har spredd seg til skolene, der jenter kaster og brenner hijabene sine mens de roper ut sine protester mot diktaturet. Det vi nå vitner er verdenshistoriens første feministiske revolusjon. Jentene viser ingen redsel for de blodige bødlene i Teheran.

Verden over koker det i gatene. Iranske kvinner og menn protesterer heftig mot det iranske regimets kvinnehat. De brenner den forhatte hijaben, kvinner klipper håret sitt foran kamera i sinne og etter higen om frihet på Irans jord. Mullahene i Teheran kan knapt annet enn å bivåne opprøret i verdens gater. De sitter avkledd tilbake i sine religiøse gevanter. Det er bildet av drepte Mahsa Amini som verdens øyne er rettet mot. Hva med våre politiske ledere? Har de empati for de undertrykte jentene og kvinnene i det norske offentlige rommet?

Asker kommune har vedtatt at i Asker skal man utvise ytringskultur. Men hva det egentlig skulle innebære - nei, det vet man ikke.

Valget i Sverige viser hvorfor så mange muslimer stemte på islamistpartiet Nyans. De forakter vår ytringsfrihet og mener at det avgående regjeringspartiet Socialdemokraterna slapp løs "islamofobi" i samfunnet ved å tillate koranbrenning. Denne kampen mot ytringsfriheten peker mot en dyster horisont. Når blir ytringsfriheten lovmessig innskrenket i Sverige?