| | HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
| Her er du: HRS - Forsiden > Innvandring > Innvandringspolitikk side 1 | |
|
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Innvandringspolitikk << 1 | 2 | 3 >> |
|
Se debatten om ny utlendingslov i Norge knyttet til regler for familiegjenforening/familieetablering Ny utlendingslov – gammel politikk 29.06.07: Ingen aldergrense og ingen tilknytningskrav til Norge for familieetablering med ektefelle for å stoppe tvangsekteskap, ingen helseundersøkelser for å få stoppet kjønnslemlestelse, og ingen tiltak for å stoppe dumpingen av barn i utlandet. Dette oppsummerer de tre viktigste punktene som regjeringen har utelatt i den nye utlendingsloven. Med andre ord skal barn og unge med innvandrerbakgrunn fortsatt betale prisen for en uansvarlig politikk. Regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), la i dag frem forslag til ny utledningslov, Ot.prp. nr.75 (2006-2007). Den ord- og omfangsrike proposisjonen, med sine 480 sider, synes i hovedsak å være videreføring av gammel politikk. Hanssen sier de med loven har satset spesielt på å styrke barns rettigheter, hvilket først og fremst innebærer styrket rett for familiegjenforening med barn. Dette betyr at har du barn med en herboende, er det stort sett fritt leie inn. Det regjeringen da ikke har tatt høyde for, er at unge kvinner i Norge tas til utlandet for å bli gravid, slik at det kan lette inngangen til Norge for en tvangspåført ektemann. En av disse kvinnene møtte HRS selv i Pakistan under vårt studiebesøk i 2004. Hun hadde blitt giftet bort til sin fetter året før, men ingen i Norge, bortsett fra familien og hennes bestevenninne, visste at hun var blitt gift. Hun motsatte seg å få sin ektemann til Norge. Hun ville aller helst studere videre. Etter videregående, med gode resultater, hadde søkte hun seg til Høgskolen i Oslo, hvor hun også kom inn. Men familien satte foten ned. Hun måtte begynne å arbeide for å tjene penger, for på denne måten å oppfylle kravet til innekt for å få ektemannen til Norge. Uten utdannelse var det imidlertid få jobber å velge mellom. Hun begynte å jobbe i en barnehage, men der tjente hun ikke nok i forhold til underholdskravet (da lønnstrinn 1). Familien fant ut at det var en ”god idé” å få henne gravid. Da regnet de med at det ville bli enklere å få godkjent en søknad om familiegjenforening. Dessuten mente de at fetteren/ektemannen, barnets far, også ble gitt en ”ekstra mulighet”, da ved å kunne søke om familiegjenforening med barnet. Med den nye utlendingsloven forsterkes nettopp dette misbruket, fordi det åpner ytterligere for at barn kan bli benyttet i et kynisk spill om oppholdstillatelse i Norge. Spør også alle de kvinner i Norge som har barn med en innvandrer de har skilt seg fra, hvor de sliter med at eksmannen eller ekssamboeren rått bruker samværsrett med barnet kun for å få opphold. Flere av disse kvinnene lever med voldsalarm og på skjult adresse. Når så regjeringen i tillegg hever underholdskravet fra lønnstrinn 1 til lønnstrinn 8, uten at dette følges av andre tiltak, betyr det at unge mennesker i Norge som må hente ektefelle i utlandet, heller ikke får anledning til å ta høyere utdanning. De må jobbe, og slik sett finansiere sitt eget uønskede ekteskap. Oppsummert: En trist dag, men det er bare å brette opp ermene igjen og forsøke å påvirke prosessen når loven skal behandles på Stortinget. Det var den gode sommeren. Les relaterte saker Religiøs forfølgelse og opphold 20.06.07: Eva Frydenberg, som er prosjektleder for Flyktningenettverket i Norges Kristne Råd, mener at religiøs forfølgelse må bli likestilt med forfølgelse av politiske årsaker. Til avisen Vårt Land sier fungerende leder i Mellomkirkelig råd, Erlend Rogne, at Utlendingsnemnda tidligere har praktisert at tro er en privatsak, og at man derfor ikke har behov for beskyttelse så lenge man tier om sin religiøse tilhørighet. Dette mener de er problematisk i forhold til tros- og ytringsfrihetsprinsippet. Dette kom frem etter at representanter fra Mellomkirkelig Råd, Norges Kristne Råd og Norsk Misjon i Øst i går møtte statssekretæren for asylsaker, Libe Rieber-Mohn. Da kunne hun fortelle at i regjeringens forslag til ny utlendingslov vil definisjonen av trosforfølgelse bli endret. Organisasjonene mener definisjonen av trosforfølgelse må romme mer. ”Vi mener myndighetene bør bevege seg mer mot å vurdere hvorvidt det er hundre prosent sikkert at vedkommende ikke blir forfulgt, enn at det er hundre prosent sikkert at de blir det,” forklarer Ed Brown, menneskerettsrådgiver for Norsk Misjon i Øst. Når noen har konvertert og søker asyl fordi de føler seg forfulgt, tester Utlendingsdirektoratet (UDI) om konverteringen er reell. Mellomkirkelig råd sier de vil følge med på hvilke metoder UDI bruker. ”Vi har gode eksempler på at asylforvaltningens tester ikke alltid har fungert tilfredsstillende,” sier Rogne. Statssekretær Rieber-Mohn presiserer at Norge er bundet opp av flyktningkonvensjonen og internasjonale retningslinjer, men at det dessverre er enkelte som misbruker ordningen. De kommer til Norge og påberoper seg opphold i konverteringer som ikke er reell. Hun presiserer at det er viktig at kontrollen gjøres på riktig måte, samtidig som hun understreket at utlendingsmyndighetene må holde seg oppdatert på ulike religioner og problemstillinger relatert til trosforfølgelse. Ett tusen tvangsutsendt av landet hittil i år 20.06.07: Bare 15 prosent av utlendingene som oppholder seg ulovlig i Norge reiser hjem frivillig, skriver Haugesunds avis med henvisning til NTB. Dette gjelder de som har fått endelig avslag på asylsøknaden, såkalte grunnløse asylsøkere, og de utenlandske statsborgere som utvises fra Norge på grunn av lovbrudd. Det er Politiets utlendingsenhet (PU) som har ansvar for uttransportering av personer som oppholder seg ulovlig i Norge og som ikke vil reise ut frivillig. Hittil i år er 1 036 utenlandske statsborgere sendt ut av Norge med tvang, viser tall fra PU. I fjor ble 2 355 utenlandske statsborgere sendt hjem med tvang. DNA-testing og aldersundersøkelse DNA-tester benyttes i søknader om oppholdstillatelse fra familiemedlemmer dersom det er grunn til å tvile på den oppgitte familierelasjonen. Aldersundersøkelser benyttes i første rekke i asylsaker der det er tvil om en asylsøker er enslig mindreårig eller ikke. Det er også aktuelt å benytte aldersundersøkelse i familieinnvandringssaker hvis man er i tvil om ektefellen er over 18 år. Utlendingsloven har ikke i dag noen spesiell bestemmelse om verken DNA-testing eller aldersundersøkelse. Gjeldende praksis baserer seg på frivillig samtykke fra den som skal undersøkes. Heller ikke etter de nye bestemmelsene vil noen kunne pålegges å la seg undersøke. Men det heter at dersom en anmodning om aldersundersøkelse eller DNA-test avslås uten en god begrunnelse, vil det kunne føre til at saken svekkes. UDI vil gi visum til Norge via Internett 18.06.07: Direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Ida Børresen, sier til Aftenposten.no at hun ønsker å innføre enklere prosedyrer for arbeidsinnvandrere og familiegjenforeninger til Norge. Børresens utgangspunkt er at man i utgangspunktet ikke skal mistenkeliggjøre de som ønsker å få opphold i Norge, samtidig som hun viser til at både Sverige og Danmark har raskere saksbehandling av disse sakene enn Norge. Hun ser for seg en internettløsning, med et forenklet system for først og fremst arbeidsinnvandrere og folk som trenger visum til studieopphold, næringslivsbesøk, festivaldeltakelse og familieferier. Dermed vurderer UDI å droppe tett kontroll av alle som søker seg til Norge, og heller drive stikkprøvekontroll i etterkant på utvalgte grupper. Før helgen informerte direktøren alle sine ansatte om de nye tankene rundt blant annet arbeidsinnvandring. I løpet av sommeren skal UDI-ledelsen utarbeide forslag en ny strategi, som så eventuelt må godkjennes av inkluderingsministeren. Tyskland vil øke alderen for henteekteskap 15.06.07: Mens Ap måtte kapitulere for SV og gi seg på kravet om å øke alderen for henting av nye ektefeller, planlegger Tyskland å følge EUs direktiv om økt alder fra 18 til 21 år, melder Expatica.com. I tillegg har ”tyrkernes hovedstad” Berlin, introdusert krav om språktest før innvandring, slik Nederland praktiserer. Tyskland har samtidig bestemt at rundt 100 000 innvandrere med asylavslag skal få opphold, under forusetning at de klarer å finne arbeid innen 2009. Ny innvandringslov stanset i USA 08.06.07: USA har forsøkt å utarbeide et kompromissforslag til en ny utlendingslov, men ifølge NTB fikk trolig lovforslaget dødsstøtet i en avstemning i Senatet i går. Den nye loven er utarbeidet av demokrater og liberale republikanere med støtte fra president Bush. I Senatet stemte 44 for, herav 37 demokrater og sju republikanere, mens 50 stemte mot, herav 38 av de mest konservative republikanerne, elleve demokrater og Senatets ene sosialist. Dermed ble lovforslaget lagt til side. Kompromissforslaget er utarbeidet av en uvanlig allianse bestående av blant andre Edward Kennedy, en av de mest liberale senatorene, og den konservative republikanske senatoren, John McCain. Men kompromissforslaget møter altså motbør fra begge sider. Særlig skal de mest konservative være negative til forslaget, som de mener innebærer et amnesti for de om lag 12 millioner innvandrere som man antar er ulovlig i USA, og dermed en premiering av ulovligheter. På den andre siden er de mest liberale demokratene skeptiske til lovforslaget fordi kompromisset innebærer bygging av et 700 kilometer langt gjerde langs grensa til Mexico for å holde ulovlige innvandrere ute. Fagbevegelsen er skeptisk fordi den mener loven åpner for et system med annenklasses borgere. Forslaget skal også inneholde en plan som åpner for at de ulovlige innvandrerne får mulighet for å søke om lovlig opphold og etter hvert amerikansk statsborgerskap, dersom de betaler en bot og reiser hjem for å søke derfra. I tillegg er det et opplegg for framtidig innvandring og et system for midlertidige arbeidstillatelser, samtidig som lovforslaget innebærer strengere grensekontroll og et nytt system for å hindre at arbeidsgivere ansetter ulovlige innvandrere. Under debatten skal den liberale senatoren Edward Kennedy ha poengtert at det å ikke gjøre noe, ikke er et alternativ: ”Vi kan alle finne ting her vi er uenig i. Men ikke å gjøre noe er ikke et alternativ. Dette er et tema som ikke kommer til å forsvinne,” sa Kennedy. Les saken hos Dagbladet.no Regjeringen satser rødgrønt i Oslo - fokus på innvandring og integrering 01.06.07: Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) legger i dag frem Hovedstadsmeldingen, et halvt år senere enn planlagt. Meldingen skulle opprinnelig legges frem i desember i fjor, men ble utsatt fordi den var for lite konkret, melder Aftenposten.no. I meldingen fremkommer det at regjeringen skal styrke den statlige innsatsen i Oslo kommune på områder der Oslo har spesielle utfordringer, som for eksempel innvandring og integrering. Et spørsmål om debattklima 24.05.07: Det var nok mange som ble beveget etter møtet med Jan Lian (59) på gårdagens Tabloid på TV 2. Jan Lian mistet barnebarnet Cicilie (7) i Overhalla-tragedien. Cicilie var på besøk hos sin slektning Anne Grete Vollum (35), som var gravid med tvillinger. 30.april ble de drept i Vollums bolig i Overhalla. Drapsmannen, Bahadir Mirzaolimov (26), en utvist asylsøker fra Usbekistan, har vært gift med Anne Grete Vollum, og var også far til de to ufødte barna. Mirzaolimov kom til Norge i 2005, men fikk avslag på asylsøknaden i 2006. Likevel var han altså fortsatt i Norge – noe som bestefaren Jan Lian reagerer sterkt på. På dette grunnlag hevder Lian at det er statsråd Bjarne Håkon Hanssen som må stilles ansvarlig for drapene, knyttet til at han er øverste ansvarlig for innvandrings- og integreringspolitikken. Lians utspill er direkte knyttet til at statsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sammen med stortingsrepresentantene Inge Ryan (SV) og Trine Skei Grande (V), 11.mai kom med et leserinnlegg i lokalavisen der de advarte folk i Namdalen mot å gjøre asylsøkere kollektivt ansvarlige for den grusomme forbrytelsen. Lian reagerte svært sterkt på dette innlegget, som han i gårdagens Tabloid karakteriserte som pekerfingermoral mens familiene var midt i sorgen. Til VG nett sier Lian at: ”Innlegget fra de tre føltes som en krenkelse, og denne krenkelsen er den eneste kondolansen jeg har fått fra dem. Hanssen er belærende og mener folk trenger mer informasjon. Jeg tror folk forstår nok, men de er redde for å bli stemplet som rasister.” Jan Lian vil ha debatt om Norges innvandrings-, asyl- og integreringspolitikk. Men i går fikk ikke Lian delta i debatten, han forlot TV-ruta etter å ha fremsagt sitt budskap. Debatten foregikk blant politikere, samt en representant fra NOAS. For ifølge Hanssen var det ikke verdig å debattere med en sørgende bestefar. Til Dagbladet (ikke på nett) sier Hanssen: ”Jeg synes ikke det er en verdig situasjon å diskutere hard utlendingspolitikk med en bestefar som har mistet barnebarnet sitt.” Statsråd Hanssen har et poeng med at det kan være vanskelig å diskutere ”hard utlendingspolitikk” med en sørgende bestefar, men spørsmålet er vel heller hvor legitimt det er å diskutere norsk innvandrings-, asyl- og integreringspolitikk - vel og merke uten at det blandes sammen med rasisme og fremmedfiendtlighet. Det er nok ikke mange, verken av politikere, fagfolk eller andre, som føler seg særlig trygg i en slik debatt. Ett ord på skeive, og en kan bli stemplet som både det ene og det andre. Det burde rett og slett satses mer på å skape et bedre debattklima for denne type politikk. Noe ikke minst politikerne burde ta inn over seg, og da må de ikke gjøre slik som de gjorde under forrige Stortingsvalg - bli enige seg i mellom om at denne politikken ikke skulle gjøres til et valgkamptema. Blåøyde svensker godtar misbruk av asylinstituttet 08.05.07: Minst halvparten av dem fra Nord i Irak som søker asyl i Sverige reiser tilbake til hjemlandet og oppholder seg der i kortere eller lengre perioder mens de venter på svar på asylsøknaden sin, melder Medborgarnas Flyktingsombudsmann (MFO) i Sverige, Merit Wager. Dette er et omfattende misbruk av asylinstituttet, som også er kjent av det svenske Migrationsverket. Men ingenting skjer. Wager mener det er uakseptabelt at Sverige åpenlyst tillater et slikt misbruk, og påpeker at de umiddelbare konsekvensene kan bli mistenksomhet og uvilje overfor flyktninger og asylsøkere med et reelt behov for beskyttelse. ”Någonstans måste väl ändå en gräns gå för svensk blåögdhet? Någonstans måste väl en gräns gå för hur mycket Sverige låter sig utnyttjas och förlöjligas. Har inte den gränsen sedan länge passerats när asylsökande, som hävdar skyddsbehov och påstår sig omöjligt kunna återvända till sitt hemland, reser dit med direktflyg från Stockholm och Köpenhamn? Den rätt till asyl som alltid framhålls som en mänsklig rättighet - vilket den är och bör vara - ska inte få missbrukas på detta sätt. Att Sverige tillåter det är inte acceptabelt, ur vilken synvinkel man än betraktar det hela,” skriver Wager. Khader forlater Det Radikale Venstre - starter eget parti 07.05.07: Etter 23 års tjeneste er Naser Khader ferdig med Det radikale Venstre. Dermed mister partiet Danmarks mest populære politiker. Det Radikale Venstre i Danmark kan sammenlignes med Venstre i Norge. 43-årige Naser Khader er født i Damaskus i Syria av syrisk mor og palestinsk far. Som 12-åring kom han til Danmark, hvor han vokste opp på Vesterbro i København. Khader ble raskt integrert, og i 1993 var han utdannnet cand.polit. fra Københavns Universitet. Allerede i 1984, året etter at han startet studiene, meldte han seg inn i Det Radikale Venstre, i motsetning til de fleste andre politisk aktive innvandrere som søkte mot sosialdemokratene og venstresiden. Khader har selv forklart at det var "barndommens røde pedagoger" som gav han motvilje til venstresiden. I 2001 ble Khader Danmarks første politiker på Folketinget med innvandrerbakgrunn. Da bråket rundt Muhammed-karikaturene oppstod i 2006, ble Khader sentral, og han fremsto som en kompromissløs røst i innvandrerdebatten. I denne turbulente perioden opprettet han foreningen Moderate muslimer, som raskt fikk stor oppslutning. Foreningen og Khaders kompromissløse stil førte imidlertid til at han måtte ta en pause fra det politiske liv. Men selv om kritikken og antallet dødstrusler fra muslimske kretser vokste, fortsatte Khader sin kamp mot islamismen. Denne kampen gjør at han i dag er underlagt et sikkerhetsprogram. Khaders popularitet har bare økt i Danmark, noe som også har medført konflikter og uenighet mellom blant annet Khader og partiets ledelse, ikke minst lederen Marianne Jelved. Disse uenighetene ble svært synlig da partiet nestleder, Elsebeth Gerner Nielsen, valgte å ikle seg et muslimsk hodeplagg i forlengelsen av Søren Krarups (DF) sammenligning av islamiske og nazistiske symboler. Khader beskyldte Gerner Nielsen for å gå "islamistenes ærend". Les relaterte saker Bekrefter utmeldelse Stifter nytt borgerlig parti Ifølge Jyllands-Posten.dk ønsker både de konsertvative (K) og DF Ny Alliance velkommen, mens representanter fra Det Radikale Venstre mener Khaders nye parti vil ligne det han har forlatt. "Det er trist for partiet, at han går, men jeg tror ikke, at et nyt parti vil kunne adskille sig mere end nogle nuancer fra det gamle. Forskellen er, at det vil være midtsøgende og jeg tror, at det vil være bedre til at kommunikere sit budskab ud," sier Mogens Flyvholm. Sarkozys seier førte til bråk 07.05.07: Kampen mellom høyresidens Nicolas Sarkozy og venstresidens Ségolène Royal i det franske presidentvalget endte med seier til høyresiden. Sarkozy er oppvokst i Paris, med en far som innvandret fra Ungarn og en fransk-jødisk mor. Sarkozy var innenriksminister i forrige regjering, og ble da blant annet kjent for sine uttalelser og holdninger knyttet til opprørene i Paris’ mange forsteder. Bilbrenning, steinkasting, ruteknusing og angrep på politiet er metoder som Sarkozy tar fullstendig avstand fra, og han kalte opprørerne for ”pøbler og avskum”. Slike betegnelser skapte sinne hos opprørerne, som i hovedsak er innvandrere i sosiale lavstatus forsteder der arbeidsledigheten er like høy som frustrasjonen. Og nettopp en mer regulert innvandringspolitikk og strengere krav til integrering som, sammen med økt sysselsetting, har vært sentralt for Sarkozy i valgkampen. Dette har ikke ført til noe stemmesanking i de samme forstedene. Det var derfor forventet at en seier til Sarkozy på nytt ville skape opprør, noe som også skjedde: Det gikk bare noen timer fra Sarkozys valgseier var proklamert, til det ble bråk i Paris' gater. Et stort oppbud av opprørspoliti ble kalt ut for å få bukt med flere tusen demonstranter som hadde samlet seg på Place de la Bastille, som var stedet der Royals tilhengere hadde valgvake. En gruppe på flere hundre demonstranter, flere av dem maskerte og med svarte og røde anarkistflagg, brente ei dokke som framstilte den påtroppende konservative presidenten, ifølge NTB. Samtidig begynte demonstrantene å kaste stein på de store politistyrkene, som svarte med tåregass og vannkanoner, skriver Dagbladet.no. Siden bråket var forventet, var tusenvis av politifolk beordret til ulike steder både i og utenfor Paris. Franske medier konkluderer med at Frankrikes nyvalgte president Nicolas Sarkozy har fått et klart mandat til å gjennomføre tøffe sosiale og økonomiske reformer. Les hos ABC Nyheter Gratis skyss med privatsjåfør til barnehagen for utvalgte innvandrerbarn 09.01.07: Mens det i Oslo diskuteres hvorvidt det skal tilbys gratis kjerntid i barnehagen for barn med innvadrerbakgrunn, slik at man sikrer seg at barna kan det norske språket innen skolestart, har Skien kommune tatt et annet skritt: Kommunen tilbyr barna til utvalgte innvandrerforeldre gratis skyss til og fra barnehagen. "I familier der begge foreldre har et annet morsmål enn norsk, har vi en utfordring med informasjon om barnehagens betydning i det norske samfunnet. Kontantstøtteordningen påvirker beslutningen i de første tre leveårene, pluss at kjøring til og fra barnehagen er et problem for mange familier. Bakgrunnen for skysstilbudet, er at mange ikke har egen bil og det er uvant å kjøre på vinterføre", forklarer prosjektleder for minoritetsspråklige førskolebarn i skole- og barnehageavdelingen i Skien, Tone Klakegg, til Telemarksavisa.no Norsk innvandringspolitikk en suksess, hevder statsråd Hanssen 04.01.07: "Innvandringspolitikken er en suksess," slår arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) fast i dagens Aftenposten.no. Avisen har, sammen med en rekke andre journalister, statsrådens to livvakter og lokale Ap-politikere, besøkt Holmlia i Oslo. Over middagen, som Aftenposten betegner som "tradisjonell nigeriansk mat, kylling og ris", hos familien Akinyemi forteller Hanssen at han har "satt seg som mål å snu opp ned på bildet av norsk innvandringspolitikk som er preget av store kulturforskjeller, manglende integrering, vold og kriminalitet". For ifølge Hanssen gjelder det nå å få frem de gode innvandringshistoriene, da: "Det er en tendens til å si at norsk innvandringspolitikk er feilslått. Det er en veldig feil analyse. Mitt inntrykk, som er bekreftet i dag, er at Holmlia er en veldig bra plass å bo," sier han. Til tross for Hanssens påstand om at innvandringspolitikken er en suksess, benyttet statsråden sitt besøk på Holmlia i går til å lansere et nytt integreringstiltak: I Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand (der Holmlia ligger) får nå alle fire- og femåringer tilbud om gratis kjernetid i barnehagen. Statsråden vil at tiden i barnehagen skal hjelpe barna til å bli bedre i norsk slik at de får en enklere skolestart. Staten og Oslo kommune deler på regningen for gratistilbudet, melder Dagsavisen.no Hvis statsråden tror at virkeligheten kan konstrueres ut fra en politisk ønskesituasjon, så er han på ville veier, og antakelig i utakt med hvordan flertallet i det norske folket opplever innvandringspolitikken. Norge har ingen nasjonale kostnadsberegninger over integreringen og innvandringes kostnader, men vi har tall som tilsier at innvandringspolitikken ikke er en ubetinget suksess. For eksempel går hele 55 prosent av sosialbudsjettet i Oslo kommune til ikke-vestlige personer. Vi vet at spesielt mange kvinner fra en del innvandringsmiljøer ikke deltar i arbeidsmarkedet. Vi vet at ukulturer som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har befestet seg i Norge. Kanskje Hanssen har glemt å lese Storhaugs bok "Men størst av alt er friheten"? Om Hanssen mener at Holmlia er et godt sted å bo, kan nok for mange være riktig, men kanskje ikke for alle. HRS kjenner flere kvinner av utenlandsk opprinnelse som forteller at nettopp miljøer som Holmlia er "perfekte for å kontrollere dem", ikke minst knyttet til miljøenes størrelse. Men de tror samtidig ikke at de selv vil bli utsatt for mindre kontroll på eksempelvis Oslos vestkant. Derimot håper de at egne barn kan få bo på vestkanten, da flere av dem ønsker at egne barn skal få vokse opp med flere "norske barn". Det er heller ikke sikkert at gratis kjernetid i barnehage for barn som ikke behersker norsk språk er et ubetinget gode. Tvert om kan det få som konsekvens at det ikke lønner seg å lære barna sine norsk, da det kan føre til at de mister retten til gratis barnehagetilbud. Dette er problemstillinger som ikke må skyves under teppet - de må frem i lyset og diskuteres (er ikke dialog det sentrale?). Når det er sagt er det viktig å påpeke at selvsagt skal "de gode innvandringshistoriene" også ha sin plass. Gode rollemodeller vil etter all sannsynlighet ha en god integreringseffekt, men de skal ikke brukes som et skjold mot problemene. Vi støtter slik sett dagens leder i Klassekampen som sier: "Venstresidas oppgave er å utvikle en politikk som tar tak i de problemene folk opplever i hverdagen, og det er liten tvil om at mange i dag er bekymret for integreringen." Kriminelle stikker av til Pakistan 28.11.06. Tre måneder etter skuddene på Aker Brygge står Oslo-politiet fast i etterforskningen, melder Aftenposten.no. To av hovedmennene kan ha rømt til Pakistan. En 26 år gammel mann, som politiet mener er en av hovedmennene bak skytingen på Aker Brygge i sommer, ble arrestert i Danmark i det han var i ferd med å ta seg inn på et fly til Pakistan. Han klarte imidlertid å stikke av da politiet på Kastrup sjekket hans identitet. Siden har han vært forsvunnet. Cecilie Gulnes i Oslo-politiet frykter nå både at 26-åringen og en annen 24-åring som også er siktet i forbindelse med skytingen, har klart å rømme til Pakistan. Begge er norskpakistanere. Det er derfor på sin plass, som Aftenpostens leder skrev i går, at det etablereres en praktisk politiavtale med pakistanske myndigheter. En slik avtale bør omfatte administrative ordninger som tar de nødvendige forbehold og avgrensninger i de tilfeller der forskjellen i strafferett og forhørsmetoder skaper vanskeligheter. Bilstunt-asylanter kan få bli i Norge 13.11.06 (oppdatert 14.11): De såkalte MUFerne fra Nord-Irak har tydelig flere "kreative tiltak" med sitt opphold i Norge. HRS har tidligere skrevet om at MUFerne (midlertidig rett til opphold, uten rett til familiegjenforening, herav MUFer) i stor stil har inngått ekteskap med kvinne i Norge, sannsynligvis for å få opphold på selvstendig grunnlag med utgangspunkt i ekteskapet. Nå har Aftenposten.no avdekket at mange av MUFerne har kjøpt kostbare biler på kreditt. 13 biler endte i Irak. Resten av de 57 bilene er søkk vekk, mens norske banker sitter igjen med regningen. Ett av selskapene, Elcon, har finansiert 17 av bilene. Konsulent Olaf Lockert i Elcon sier at alt så greit ut da de inngikk kontrakt om finansieringen. "Dette var personer som jobbet mye og hadde stor inntekt. Lånet var uproblematisk. Da det nærmet seg utvisning, lånte de store beløp til dyre biler. Det virket som en bevisst handling," sier Lockert. Flere av bilstunt-asylantene er nå vendt tilbake til Norge, og søker på nytt om opphold. Rundt 30 personer er blitt anmeldt. Politiadvokat Bjørn Holmsen var påtaleansvarlig for disse sakene. Han sier sakene ble henlagt etter bevisets stilling for ett år siden. Så lenge ingen er dømt, har de fleste en sjanse til å få opphold i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har foreslått at flertallet av de 197 kurderne med midlertidig oppholdstillatelse skal få bli i Norge. Regjeringen skal vedta forskriften i desember. Avdelingsdirektør i UDI, Morten Hansen, sier at de uansett vil vurdere kriminelt rulleblad. "Hvis det foreligger en rettskraftig dom eller vedtatt forelegg, vil det gi utvisning. Det gjelder også falsk identitet. Hvis politisaken er henlagt, kan ikke UDI utvise dem," sier Hansen. Les også: Sto frem som offer for norsk flyktningspolitikk - er selv forsikringssvindler Norge har virkelig evnen til å undergrave asylinstituttet. Svenske krisesentre kritiserer dansk politikk 07.11.06: I løpet av året har de svenske krisesenterene i Malmø hatt i underkant av 30 saker hvor voldsrammede kvinner har flyktet fra danske ektemenn med innvandrerbakgrunn. Agneta Frick, leder av et kommunalt krisesenter i Malmø, sier at kvinnene flykter fra tvangsekteskap og at ektefellene har flyttet til Sverige for å omgå de danske reglene om familieetablering. "Disse kvinnene er ekstremt utsatte. De har vært utsatt for fysisk og psykisk vold og er helt isolert. Vi gjør det vi kan for å hjelpe dem, men det er i bunn og grunn et dansk problem, som vi føler er blitt eksportert til Sverige", sier Frick til Berlingske Tidende.dk. Integreringsminister Rikke Hvilshøj avviser kritikken: "Det er ikke dansk lovgivning som avler denne type vold, og det er heller ikke jeg som bestemmer, hvem svenskene vil gi oppholdstillatelse til. Men jeg tar gjerne et møte med mine svenske kollegaer. Vi må ha en felles interesse i å bekjempe tvangsekteskaper", sier Hvilsøj. MUFerne klorte seg fast - og får opphold? 03.11.06: På slutten av 1990-tallet, særlig i 1999, kom det et betydelig antall kurdere fra Nord-Irak som søkte asyl i Norge. Asylsøknadene ble avslått, men frem til februar 2000 ble det gitt opphold på humanitært grunnlag. Etter dette ble praksisen strammet inn, og denne gruppen fikk da midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse (derav navnet MUFer). I juni 2001 ble det vedtatt at ordningen med slike midlertidige og begrensede tillatelser skulle avvikles. Regjeringen mente at å gi midlertidige tillatelser til personer som ikke har et beskyttelsesbehov ville undergrave asylinstituttet. I tillegg forelå det håndfast informasjon om at mange irakere med norske reisedokumenter reiste hjem til Irak på ferie. Da de midlertidige tillatelsene begynte å utløpe i 2001, fremmet de fleste i denne gruppen ny søknad om arbeids- og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Noen av disse søknadene ble innvilget, særlig gjaldt dette søknader fra barnefamilier. Nå har en rekke av disse MUFerne og deres familier vært her i en årrekke, til tross for at de aldri har fått noen lovnad om opphold. Deres trenering av utkastelsene har derimot vist seg å lykkes, for nå mener UDI (igjen) at disse må få bli. I UDIs høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet støtter direktoratet forslaget om at MUFerne skal kunne få sitt opphold vurdert på nytt når tillatelsene løper ut. UDI ønsker videre å ivareta vurderingen av sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til Norge, og sier seg også enig i at botid i Norge med MUF-tillatelse skal kunne regnes med ved vurderingen av om fortsatt opphold bør gis. Behandlingen av denne saken får en til å stille spørsmål om det har blitt slik at regjeringen (i redsel for medieoppslag om barn som har bodd i Norge i flere år, der foreldrene reglerett har trosset seg til opphold i Norge) legger til rette for en ny asylpolitikk? Signalet synes i alle fall entydig: Ikke ta myndighetenes svar på alvor - klor deg fast - og du får bli. Rettferdig kan det i alle fall ikke kalles. Hollenderen emigrerer 03.11.06: Sunnmøringen og journalisten Jon Hustad i Klassekampen, er vant med å omgås nederlendere siden barnsben. Det handler om en lakseelv på Hustads hjemsted, flittig besøkt om sommeren av gjengangere fra liberale Nederland. Nå nærmer gjengangerne seg pensjonisttilværelsen, og forteller til Hustad at de ikke vil ble gamle i det multikulturelle Nederland. Det handler om den mislykkede multikulturelle politikken. Khan vil ha aldersgrense - og bør også ønske folkeopplysning 22.09.06: Stortingsrepresentant Saera Khan (Ap), den eneste med innvandrerbakgrunn på Stortinget, forteller til Klassekampen.no i dag at hun ønsker økt aldergrense for familiegjenforening gjennom ekteskap og et tilknytningskrav. Men vet Saera Khan egentlig hva dette innebærer? La oss håpe det, for det som i alle fall er sikkert, er at Klassekampens journalist ikke vet det. Men det er bekymringsfullt at ikke Khan benytter sjansen til å irettesette journalisten for sine håpløse spørsmål. Ett av spørsmålene lyder: – Dersom det blir innført en tilknytningsregel, så kan det bli vanskelig for en kvinne å gifte seg med en oppegående mann fra Islamabad og bo med han i Norge. I hvert fall hvis han er eldre enn henne? Tror journalisten at tilknytningskravet handler om alder på ektefellene? Det er i så fall stygg desinformasjon. Tilknytningskravet handler om en vurdering av ekteparets samlede tilknytning til ett land. Gifter 24-årige Fatima, født og oppvokst i Norge, seg med en mann i Bangladesh på 36 år, som er født og oppvokst i Bangladesh, er parets samlede tilknytning lik både til Norge og Bangladesh (hvilket er grunnlag for opphold gjennom ekteskap her). Har Fatima derimot hatt deler av sin oppvekst i Bangladesh, vil parets samlede tilknytning være størst til Bangladesh. Er dette så utrolig vanskelig å forstå? Og så kommer journalisten neste håpløse påstand og spørsmål: – I Danmark har de hatt dårlige erfaringer med at unge jenter blir giftet bort utenfor landets grenser og holdt der. Hvordan hindrer man det? For det første er ikke erfaringen fra Danmark at unge jenter blir giftet bort i utlandet og holdt der. Det er tvert om. Erfaringen er at unge jenter får bli i Danmark, og at stadig flere av dem ikke bare får ta høyere utdanning - de får også anledning til å fullføre den, fordi de likevel ikke får hente ektemannen til Danmark før de (og ektemannen) er 24 år. For det andre ligger forklaringen i det overnevnte tilknytningskravet: Tilknytningskravet fører til at barn og unge ikke blir sendt for lengre opphold i familiens opprinnelsesland, fordi dette vil medføre at de mister tilknytning til Danmark. Dermed sikres altså barn og unge å få ta del i det danske samfunnet i sin oppvekst. Ønsker flere pakistanere til Norge - og u-hjelp til Pakistan 20.09.06: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ønsker flere pakistanere velkommen til Norge som arbeidsinnvandrere, melder VG Nett. Hanssen, som for tiden er på studietur i Pakistan, diskuterte i et møte med Pakistans innenriksminister Zafar Iqbal Warriach i Islamabad i går, hvordan Pakistan og Norge i samarbeid skal sikre økt arbeidsinnvandring til Norge. Og som VG skriver: "Midt mellom tildekkede kvinner i det sterkt mannsdominerte Pakistan, skryter Hanssen av hvor godt integrert pakistanere er i Norge." Hanssen sier: "De er blant de mest integrerte gruppene i det norske samfunnet. De er velintegrert i arbeidslivet, de er godt utdannet, ungene går på skole og de snakker godt engelsk. 10 prosent av medlemmene i Oslo bystyre er pakistanere. Pakistanere er på mange måter forbilder når det gjelder godt integrerte innvandrere i Norge." Hadde Hanssen sagt "noen" heller enn "de", så kunne man kanskje tatt utsagnet seriøst. HRS kommer tilbake med mer om dette. I Aftenposten (artikkelen er ikke på nett) fremkommer det at Hanssen også ønsker å bidra med økt u-hjelp til det pakistanske området der flest norskpakistanere har sine røtter. For Hanssen mener at hvis norskpakistanerne bidrar til økonomisk vekst og investeringer som kommer fellesskapet til gode, heller enn å bygge sine egne private slott, så skal også den norske staten bidra. Sender pakistanerne ned 1 million kroner, så skal staten bidra med det samme. Hvordan disse pengene skal unngå å øke korrupsjonen eller hvordan det skal sikres at midlene benyttes for fellesskapet, sier artikkelen ingenting om. Irakerne kan få bli likevel, sier regjeringa 20.09.06: Regjeringen åpner nå for at de fleste av de 200 irakiske kurderne, de såkalte MUFerne, som feilaktig fikk opphold i Norge, likevel får bli. I fjor avdekket VG at UDI innvilget arbeids- og oppholdstillatelse, selv om de ikke var i arbeid. Prakisen var stikk i strid med instruksene fra politisk hold. UDIs (politiske) håndtering av saken førte til at direktøren Manuela Ramin-Osmundsen trakk seg fra stillingen, og både hun og tidligere UDi-direktør Trygve G. Nordby måtte tåle kraftig kritikk. Men, nå har altså regjeringa kommet til irakerne likevel kan få opphold, uavhengig av om de er i arbeid i Norge eller ikke. UDI kan dermed legge vekt på forhold som fysisk og psykisk sykdom, botid i Norge, forholdene i hjemlandet og om søkeren har godt integrerte barn i Norge. Les saken i Dagsavisen.no Samleside om UDI-skandalen 2006 |
|
|
<< >> << 1 | 2 | 3 >> |
|
| Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00[email protected] © HRS 2002 - 2007 | |