| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering > Ungdom side 1

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Flere ikke-vestlige blir tunge rusmisbrukere

01.06.07: Stadig flere ikke-vestlige personer i Oslo blir tunge rusmisbrukere, melder P4.no. Det er anslag fra Kirkens Bymisjon som viser at hver tredje misbruker i Oslo er av utenlandsk opprinnelse. Håkon Løes, daglig leder for kafeen Møteplassen, der de tunge rusmisbrukere treffes, sier til P4 at dette er personer som ofte har tilpasningsproblemer, og at de ikke finner seg til rette i Norge. I tillegg har mange av dem psykiske problemer som de ikke gjør noe med.

Ifølge Løes er det først og fremst personer med opprinnelse i afrikanske og øst-asiatiske land som dominerer heroinmiljøet i hovedstaden. ”Disse personene er ofte fra nordafrikanske land og Tyrkia og Iran,” sier Løes. Han påpeker også at det er enda vanskeligere å yte bistand og hjelp til denne gruppen fordi de kommer fra en annen kultur og som snakker et annet språk.

Leksehjelp i moskeen på Grønland

25.01.07: Regjeringen gir 50 000 kroner til leksehjelpsamarbeidet mellom Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskéen og Røde Kors Oslo. I går åpnet statsministeren leksehjelpen i moskéens lokaler på Grønland i Oslo, melder Statsministerens kontor, SMK.no. Regjeringen ønsker at alle norske elever bør ha tilbud om leksehjelp. Målet er at barn og unge skal få økte kunnskaper, men også at tiltaket skal gjøre integreringen bedre. Ifølge Aftenposten.no var Stoltenberg særlig glad for at det nettopp er moskeen som åpner dørene for et slikt tiltak: "Jeg mener det er ekstra viktig, fordi det gjør at noen av de barna som kanskje trenger leksehjelp mest, nemlig barn med minoritetsbakgrunn, får det. Terskelen blir lavere, og det blir enklere," sier han.

HRS er forundret over statsministerens holdning til at leksehjelptilbud i en moské letter integreringen. Med statsministerens uttalte mål for ordningen burde heller pengene gått til leksehjelptilbud ved skolene. Les statsministerens tale i moskeen her

I tillegg skal Oslo kommune ha bevilget 500 000 kr. til samme prosjekt, fortalte byrådsleder Erling Lae (H) på Oslo Høyres årsmøte.

Kunnskapsministeren vil ha urdu og arabisk i norsk skole

24.01.07. Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) gikk imot å ha et obligatorisk tredjespråk i skolen da han tok over ministerposten. Kun engelsk var nødvendig, mente han. Tysk var vanskelig og fransk og spansk unødvendig, ga han uttrykk for. Nå har han endret syn. Regjeringa åpner for at urdu, tyrkisk og arabisk skal bli en del av fremmedspråkopplæringen i ungdomsskolen, melder NRK.no. Dette går fram av regjeringens plan for styrking av fremmedspråk i skolen, som blir fremlagt i dag.

Britisk jente på 12 år funnet på Taliban-skole i Pakistan

11.01.07: I september meldte HRS om 12 år gamle Molly med britisk mor og pakistansk far som antakelig var kidnappet av far til Pakistan etter at faren hadde brukt privat etterforsker for å spore opp datteren i Storbritannia. Moren hadde tatt med seg Molly i skjul grunnet skilsmisse og trusler. Molly ble etter kort tid funnet i Pakistan, og påstod at hun forlot Storbritannia frivillig, og ønsket å være i Pakistan hos faren og hans familie resten av livet. Hun insisterte også på å ikke bli kalt Molly lenger, men Misbah. Saken har rullet i media i Storbritannia i snart et halvt år, med et særlig fokus på hvilke rettigheter Molly sin mor, Louise Campbell, har for å få datteren hjem igjen. At kidnapping av barn fra Storbritannia til Pakistan skjer så godt som daglig, med 3 – 400 saker, i året, er sterkt medvirkende til den store oppmerksomheten rundt Molly og hennes mor. Nå har Timesonline.co.uk snakket med Molly. De fant henne ikledd burkha på en internatskole som ledes av en gruppe som kalles Jamia Hafsa og som underviser i Talibans ånd. Gruppen mistenkes for bånd til Al-Qaeda.

Faren til Molly sier at datteren er ”voksen” og derfor bestemmer selv over livet sitt. At jenta er på en skole som fostrer terrorister, stiller han seg likegyldig til så lenge datteren er lykkelig, hevder han. I løpet av rettstvistene i Pakistan om forelderretten, la faren frem skriftelige krav om at ingen muslimsk jente kan bli plassert hos en ”frafallen mor i en seksuelt åpen kultur”. Molly er ikke alene om å få oppvekst hos ekstreme islamister i gruppen Jamia Hafsa. Det beregnes at hele 3 500 jenter i alderen 0 – 20 år er på skoler ledet av Jamia Hafsa.

Pakistan skal nå ha så mange som 13 000 såkalte madrassa, religiøse internatskoler. Til tross for et betydelig internasjonalt press om å stoppe denne ekstremismen, ser det ikke ut til at den pakistanske regjeringen har vilje eller evne til å rydde opp.

Se også relaterte saker

Vil ta barns rettigheter opp i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

11.01.07: Randi Hagen Spydevold er advokat for en 17-årig gutt og hans mor, som har sigøynerbakgrunn. Gutten har aldri gått på skole og er analfabet, og har, til tross for sin unge alder, allerede vært gift tre ganger. Gutten er vokst opp i et voldelig hjem, med en bestemor som skal ha gitt ham rusmidler. Han er sterkt preget av vanskjøtselen i hjemmet, og er blitt voldelig. Blant annet skal han ha slått ned sin kone og truet sin mor på livet. Moren er flyktet til utlandet av frykt for sønnen. Hvor gutten befinner seg i dag, vet ingen. Hvordan kan dette skje i landets hovedstad? Hvorfor har ikke barnevernet ordnet opp? undrer advokat Hagen Spydevold.

"Slik jeg ser det, bryter Oslo kommune helt klart menneskerettighetene. Frem til nå har Barnevernet ikke gjort noe for å hjelpe min klient. Barnevernet har visst at han aldri har gått på skole, at han lever i et voldelig hjem og driver med narkotika. Likevel har de henvist til sigøynerkulturen, og ikke tatt problemene på alvor. Nå er det for sent, gutten er ødelagt," sier Spydevold til Oslopuls.no. Nå vurderer advokaten å gå til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med saken.

Minoritetsungdom på flukt plasseres i sentrum i Oslo øst

05.01.07: I går meldte NRK om at en akuttinstitusjon for ungdom som ligger på Røa skal flyttes inn til sentrum øst. Institusjonen er et akuttilbud for ungdom mellom 10 og 18 år som sliter med rus, prostitusjon, voldelig atferd, selvmordsproblematikk, i tillegg til barn fra krigssoner og unge jenter som er i skjul knyttet til tvangsekteskap. I dag melder NRK.no om at omtrent halvparten av ungdommene som kommer til institusjonen, har minoritetsbakgrunn, og mange er i konflikt med famillien og miljøene de familiært tilhører. Flyttevedtaket innebærer at disse unge nå blir plassert midt i det miljøet de kan ha minst mulig kontakt med, i tillegg til at de nå får Norges mest omtalte islamist, mulla Krekar, som nabo. Terapeutene som behandler ungdommene på Røa kaller flytteplanene for en skandale. De frykter at jentene kan bli kidnappet.

Plikt til språkstimulering - men ingen plikt å lære norsk?

15.12.06. Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) ønsker at kommunene skal gi språkhjelp til alle førskolebarn som har behov for det, melder Aftenposten.no. Djupedal vurderer nå et ønske om at alle barn skal kunne norsk når de begynner på skolen, og påpeker at det skal gjelde etnisk norske barn som er norskspråklige såvel som barn med innvandrerbakgrunn."Vi vurderer å innføre en plikt til språkstimulering for dem som trenger det. Ingen skal starte i skolen uten å kunne norsk," sier Djupedal. Han poengterer videre: "Barnehagene er en viktig arena for læring. Men ikke alle går i barnehage. Derfor vil vi vurdere å innføre en kommunal plikt til språkstimulering. Én ting er å kartlegge, men i dag er det ingen plikt til å sette i verk tiltak."

Kanskje også på tide at Kunnskapsministeren vurderer å endre Opplæringsloven. I dag er det nemlig bare et tilbud - og ingen plikt - om å lære norsk språk for norske borgere.

Dobbeltmoral, men "money talks"?

08.12.06: I går kom det frem (se sak under) i en ny rapport at norsk som andrespråk, såkalt NOA, gir så dårlige norskkunnskaper at elevene får problemer med å fungere tilfredsstillende i det norske samfunnet. I dag melder Dagsavisen.no at den norske stat kan forvente en rekke søksmål fra elever med innvandrerbakgrunn for ikke å ha fått god nok norskopplæring.

Advokat Abid Raja, med foreldre fra Pakistan, sier til avisen at han ikke blir overrasket om tidligere elever i årene som kommer, saksøker staten for mangelfull norskundervisning. Selv ble han satt i NOA-klasse på videregående. ”Disse elevene har dessuten gått glipp av nynorskopplæring og kan få problemer hvis de søker en statlig eller kommunal jobb,” påpeker Raja. Han trekker videre rettslige paralleller både til elever med lærevansker som ikke er blitt fanget opp av systemet og til samer og tatere som er blitt presset til norskundervisning. ”Minoriteter flest er ukjente med sine rettigheter. Men når de i framtiden blir nedprioritert til stillinger, tror jeg ressurssterke minoriteter kommer til å prøve det for retten.” Men verken Raja eller Dagsavisen nevner med et ord at erfaringer fra skoler i Finnmarka har vist at fokuset på det samiske språket har medført at elevene ikke lenger behersker det norske språket tilfredsstillende – og får problemer på arbeidsmarkedet.

Også den frittalende Aslam Ahsan (Ap) ved Ressurssenter for pakistanske barn kjenner problematikken. Han sier han er blitt kontaktet av en minoritetsspråklig tidligere elev som nå skal søke erstatning fra staten etter å ha hatt NOA uten å ha lært norsk. Ahsan mener tidligere elever som føler de ikke har fått den hjelpen de har krav på, bør undersøke om de har mulighet til å gå til sak mot staten. ”Stiller du dårlig språklig, har du veldig liten sjanse til å lykkes i arbeidslivet,” understreker Ashan.

Vi antar at erstatning i denne sammenhengen er krav om økonomisk erstatning for de økonomiske tap en mener å ha blitt utsatt for, fordi en ikke behersker det norske språket godt nok. Men det underlige er at også de samme personene støtter opp om at barn og unge med innvandrerbakgrunn har store deler av sin oppvekst og skolegang i foreldrenes opprinnelsesland. Raja mener Norge bør bygge og drive norsk skole i Pakistan, mens Ashan ikke ser noen problemer med at barna går på Pakistansk skole. Da er tydeligvis ikke norskopplæring noe stort problem. I rapporten ”Norske barn i utlandet – ute av syne, ute av sinn” (HRS, 2004), dokumenterer vi at sannsynligheten er stor for at flere tusen innvandrerbarn er ute av Norge til enhver tid. Så er spørsmålene: Er det uproblematisk at så mange innvandrerforeldre sender sine barn til skolegang i utlandet – og ikke minst; kan norske myndigheter forvente erstatningskrav også fra denne gruppen?

De viktigste tiltakene i denne sammenheng bør være å sikre at personer som skal ha sitt voksne liv i Norge, også får sin skolegang og oppvekst her, eventuelt at barn og unges skolegang i utlandet kvalitetssikres og kontrolleres (eksempelvis ved særskilte prøver i Norge). Videre bør det kreves at barn født i Norge kan fullgodt norsk når de begynner på skolen. På denne måten kan vi bryte det uheldige mønsteret. Men myndighetene må også vurdere hvorvidt tilbudet om morsmålopplæring faktisk tjener norskopplæringen. Så langt tyder jo ikke erfaringene på det? Videre må det vurderes hvor langt bak i rekkene morsmålsundervisning skal tilbys - hvis bestemødre og oldemødre var førstegenerasjonsinnvandrere?

Feilslått norskopplæring for elever med innvandrerbakgrunn

07.11.06. Norskopplæringen for språklige minoriteter i grunnskolen er feilslått. Kartlegging av språkferdighetene mangler, og mange elever kommer aldri over i vanlig norskundervisning, melder Aftenposten.no

Elever med utenlandsfødte foreldre risikerer dermed å bli stående på siden av det norske samfunnet fordi de ikke behersker det norske språket godt nok. Det er en ny rapport om "Norsk som andrespråk" (NOA) i grunnskolen, utført av konsulentfirmaet Rambøll Management, som slår fast at norske kommuner mangler systemer som måler resultatene av språkopplæringen. "Når vi får en rapport med så klar konklusjon, gir det oss en god bakgrunn for å legge til rette for bedre undervisning for våre minoritetsspråklige elever. Hvis vi ikke får det til, er disse elevene sjanseløse i forhold til å lykkes i det norske samfunnet," sier Lisbet Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun påpeker videre at departementet nå jobber med en ny læreplan for norskfaget, "Grunnleggende norsk for språklige minoriteter", med målsetting om at den kan tre i kraft allerede fra neste skoleår.

Artikkelen sier ingenting om den feilslåtte norskopplæringen med NOA har vært vurdert opp mot den såkalte morsmålsopplæringen. For eksempel har erfaringer fra skoler i Finnmarka vist at fokuset på det samiske språket har medført at elevene ikke lenger behersker norsk tilfredsstillende. Kanskje vi heller trenger forskning som viser hvorfor barn født i Norge ikke kan fullgodt norsk når de begynner på skolen, og slik sette inn tiltak for å bryte dette uheldige mønsteret? Eller ser myndighetene for seg at vi skal fortsette med morsmålsundervisning de neste tiårene til barn hvis bestemødre og oldemødre var førstegenerasjonsinnvandrere?

Rystende tekst i lærebøker for barn

28.11.06: I en tekst til undervisning av barn på koranskole i det innvandrertette området Vollsmose ved Odense, fortelles barna at jøder er nazister, president George W. Bush skal drepes med strøm, og at det først blir fred i Midtøsten når alle jøder er lagt i kister, melder Jyllands-Posten.dk. Integreringsminister Rikke Hvilshøj er rystet over teksten: ”Hvis en sådan tekst indgår i voksne menneskers undervisning af børn, er det skræmmende alene fordi det betyder, at børn bliver opdraget til at være i konflikt med det samfund, som de er en del af.”

Advarer mot økt kriminalitet blant unge innvandrere

23.11.06: Politimester Asbjørn Gjengedal i Oslo frykter dårlig integrering av unge kan føre til økte konflikter og mer kriminalitet. "Vi har hatt flere skyteepisoder på Furuset. Det er snakk om unge som tiltrekkes av gjengmiljøet, der de kan hevde seg gjennom kriminalitet og raske verdier. Én ting er hva vi gjør med den kriminaliteten som foregår nå. Men på sikt er man nødt til å ha en mye bedre integreringspolitikk, få tatt folk opp i det norske samfunnet. Vi kan også hindre en slik radikalisering blant ungdom som føler seg utstøtt, og som kan finne på det utroligste for å få oppmerksomhet. Kanskje kan de også ta hevn på det norske samfunnet fordi de ikke blir integrert," sier Gjengedal til Oslopuls.no. I går lanserte Oslopolitiet sin trendrapport for 2007. Det positive er at kriminaliteten i Oslo synker, særlig vinningskriminalitet.

Osloungdom i dag og for ti år siden

03.11.06: Ti år etter den første "Ung i Oslo-undersøkelsen" er det gjennomført en ny spørreundersøkelse av forskningsinstituttet NOVA. 11 500 ungdommer har svart på spørsmål om livsstil og levekår, som er omlag samme utvalg som i forrige undersøkelse. Dataene viser at det i perioden er en økning av andelen innvandrerungdom, og en markant økning av andelen andregenerasjon, samtid med at både kriminalitet og rusbruk blant ungdom har gått markant ned. Det fremkommer at etnisk norske gutter er i flertall når det gjelder mindre alvorlige forhold, mens ungdom med innvandrerbakgrunn er i flertall i mer alvorlige eller direkte kriminelle forhold. Dette er ifølge forsker Øia det samme mønsteret som for ti år siden.

Når det gjelder bruk av rusmidler, synker denne generelt, samtidig som det nå er jentene som drikker mest alkohol. Forskjellen er derimot stor mellom etniske norske og innvandrere. Etniske norske jenter drikker mer enn guttene: 50,8 prosent mot 44,7 prosent har drukket seg synlig beruset. For innvandrerungdommen er tallene helt anderledes: 17,6 prosent av guttene og 13,8 prosent av jentene har drukket seg beruset siste år.

Undersøkelsen avdekker også at ungdom med en etnisk norsk og en utenlandsfødt forelder kan utgjøre en egen risikogruppe: De drikker like mye som norsk ungdom og ligger på topp både når det gjelder andelen som bruker hasj eller marihuana, sniffing og andre narkotiske stoffer. Videre skårer disse ungdommene signifikant høyere enn etnisk norsk ungdom på samlemålet for kriminalitet. Les hos NOVA.no

Stor variasjon blant ikke-vestlige ungdoms skoleprestasjoner

02.11.06: Forsker Liv Anne Støren ved NIFU STEP har studert karakterene til tre kull innvandrerungdom med ikke-vestlig opprinnelse fra ti ulike land. Støren ønsker å nyansere funn fra tidligere undersøkelser der elever med ikke-vestlig bakgrunn behandles som én stor gruppe. Samlet for alle tre år har elever med bakgrunn fra Sri Lanka, Vietnam og Bosnia høyest karaktersnitt, mens elever fra Somalia, Kosovo/Serbia og Irak har lavest karaktersnitt i utvalget. Støren er overrasket over at botid i Norge i liten grad synes å påvirke karakterene. Les i Aftenposten.no

Klapperjakt i Frankrike etter at kvinne ble brent

31.10.06: Denne helgen fikk en kvinnelig student med senegalesisk bakgrunn 70 prosent av kroppen brent da ungdom i Marseille angrep en buss og satte fyr på den. Det er usikkert om den 26 år gamle kvinnen overlever. Saken har rystet Frankrike, og øverste politiske lederskap går ut i harde ordlag. Gjerningsmennene skal tas, understreker både statsminister Dominique de Villepin og innenriksminister Nicolas Sarkozy. Men vitner vegrer seg mot å bistå politiet i frykt for represalier, melder Expatica.com

Innvandrerungdom føler seg utstøtt - eller integrerer seg ikke?

11.10.06: En europeisk undersøkelse sier at særlig innvandrerungdom i Norge opplever seg utstøtt av storsamfunnet, melder Dagsavisen.no.

Dette er i så fall en ny presentasjon på den internasjonle undersøkelsen som også ble presentert i media i vår. Da introduserte flere medier den med at : "En stor internasjonal undersøkelse slår hull på myten om at integreringen lykkes best når du gir avkall på egen kultur." Som vi kommenterte den gangen, er denne introduksjonen i beste fall en misforståelse, da det etter hva vi erfarer ikke er mange som mener at innvandrere skal "gi avkall" på egen kultur. Derimot synes det å være langt flere som mener at innvandrere skal ta del i den kulturen i det landet de bor i, noe som slett ikke er det samme som å gi avkall på sin opprinnelseskultur. Denne holdningen avspeiles da også i resultatene i undersøkelsen, men det synes ikke som Norge kommer spesielt godt ut.

Tilsammen var det ca. 8 000 ungdommer i alderen 13 til 18 år som ble intervjuet. I Norge deltok 500 ungdommer med vietnamesisk, pakistansk, tyrkisk og chilensk bakgrunn, som bor i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Undersøkelsen avdekker at når det gjelder holdninger, atferd og identitetsfølelse avtegner det seg et mønster, til dels på tvers av landegrenser og etniske grupper. Forskerne har systematisert funnene til fire forskjellige tilpasningsstrategier eller profiler: Dette er a) integreringstypen, b) etniske typen, c) diffuse typen, og d) nasjonale typen.

Den gruppen som jevnt over klarer seg bra tilhører integreringstypen. De velger seg det beste fra begge kulturer, og skårer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av ungdommene tilhører denne gruppen, men i Norge utgjorde de bare i underkant av 29 prosent. Flest innvandrerungdom i Norge var å finne blant den etniske typen, med i underkant av 30 prosent, som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. De skårer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. Enda verre er det med en diffuse typen, de er like rotløse i begge kulturer, og skårer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning. I Norge er utgjør denne gruppen i overkant av 27 prosent. Den fjerde typen, den nasjonale, omfatter i underkant av 15 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som adopterer den nye kulturen, og forkaster den opprinnelige. Disse skårer ikke høyt på på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. (Les mer hos B.T.no eller Aftenposten.no)

Denne gangen fokuserer Dagsavisen på undersøkelsen ut fra innvandreres opplevelse av utstøtelse, men de utelater å nevne at undersøkelsen nettopp avdekker at det var "integreringstypen" som jevnt over klarer seg bra. Artikkelen sier for øvrig heller ingenting om kriteriene for utstøtelse, og ikke om det er storsamfunnet eller storfamilie og nærmiljø som stenger for integrering. Et tidligere gjengmedlem med pakistansk bakgrunn hevder til Dagsavisen at det ”ulmer” blant innvandrerungdom og advarer mot mulig ”opprør”. Som undersøkelsen også avdekket tilhører flest av de norske ungdommene den såkalte "etniske typen". Til dette minner HRS om at halvparten av eksempelvis pakistansk gutter dropper ut av videregående skole, og at innvandringen gjennom henteekteskap er så høy at integreringen ikke holder tritt. Guttenes mødre er oftest dårlig integrert, mange nesten helt uten språkkunnskap og kjennskap til det norske samfunnet. Disse mødrene har hovedansvaret for å oppdra barna, noe som i mange tilfeller er dømt til å mislykkes. Guttene ”oppdras” til skoletapere og dermed tapere på arbeidsmarkedet, hvilket er en hovedtese i Hege Storhaugs nye bok, ”Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser”.

Innvandrelever behersker ikke norsk språk

05.07.06: Resultatene fra de nasjonale prøvene som ble foretatt i 2005, er nå offentliggjort etter å ha vært holdt tilbake i lang tid. De viser blant annet at elever med innvandrerbakgrunn er betydelig dårligere enn elever med norsk som morsmål til å lese. Leseforsker Ragnar Gees Solheim ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved Universitetet i Stavanger, mener resultatet er som forventet: "Det er ikke noe å forundre seg over, det hadde vært rart om man ikke hadde sett effekt av om man har norsk eller ikke som morsmål," sier Gees Solheim til NRK.no

Unge muslimske kvinner presses ut av studiene

30.06.06: Stadig flere unge kvinner med muslimsk bakgrunn er å finne på danske universiteter, men med kvinnenes økte alder øker også konfliktene hjemme - som ønsker å se sin datter gift. På Syddansk Universitet har 75 prosent av de arabiskstuderende på Center for Mellemøststudier utenlandsk bakgrunn, og i følge lektor Helle Lykke Nielsen viser konfliktene seg etter et par år: "Jo ældre pigerne bliver, jo større er presset på dem for at blive gift. Nogle overvejer derfor at følge deres families ønske om at gifte sig med en fætter fra Beirut eller Jordan, og det tænder jo alle advarselslamper hos os." Les i Jyllands-Posten.dk
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007