| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Menneskerettigheter > Ytringsfrihet

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Samleside for bråket rundt Muhammed-tegningene


Ytringsfriheten kan ikke knebles

01.06.07: Etter at president Hugo Chavez bannlyste TV- og radiostasjonen Radio Caracas Television (RCTV) i Venezuela, fordi han mente den var regjeringskritisk, er TV- og radiostasjonen offisielt stengt. Lukkingen begrunner Chavez også med at han mener stasjonen i 2002 aktivt støttet et kuppforsøk mot ham. Mandag erstattet han RCTV med sin egen statsdrevet kanal. Jyllands-Posten.dk kan derimot meddele at ytringsfriheten har funnet andre kanaler, blant annet ved bruk av YouTube. RCTV fortsetter med å produsere nyhetsprogrammet "El Observador", som altså kan følges via YouTube. I tillegg blir programmet sendt gjennom samarbeidspartner Caracoi i Colombia, som har 800 000 lyttere i Venezuela. ”Vi gjør bare vår jobb som journalister,” sier en ansatt.

RCTV har hatt sendetillatelse i 53 år før Chaves stengte den. Nå er en annen TV- og radiostasjon, Globovision, i presidentens søkelys.


Danmark vil huse forfulgte kunstnere i ytringsfrihetens navn

17.04.07: Den danske regjeringen vil også hjelpe forfulgte kunstnere, forfattere, skribenter og tegnere ved å innføre et nytt lovforslag der disse kan få opphold i Danmark, sier kulturminister Brian Mikkelsen i Politiken.dk. "Vi vil gerne vise, at vi mener det alvorligt, når vi kæmper for ytringsfriheden. Derfor skal Danmark huse skribenter og journalister, der er forfulgt og chikaneres i deres egne hjemlande", sier Mikkelsen, og fortsetter: "For mig er det en afgørende kamp mellem frihed og ufrihed, som foregår på verdensplan. Og her tager vi nu et standpunkt".

Idéen er at forfatterorganisasjonen PEN i Danmark velger ut de enkelte kunstnere. Samtidig stiller Kulturministeriet et fond til rådighet, som private donorer gir penger til. Kunstnerne vil så bli huset i en rekke danske vennskapsbyer. Lignende ordninger for forfulgte kunstnere er allerede opprettet i andre land og byer, slik som Oslo, Stavanger, Stockholm og Hannover. Regjeringen understreker at det ikke er noen særlov. Kunstnerens opphold ligger under den såkalte forskerordningen, som gir mulighet for opphold i Danmark i opp til to år.


Koranen, kvinnnesynet og ytringsfriheten

16.04.07: Etter at Kadra Yusuf, tidligere Noor, ble overfalt på åpen gate av flere titalls innvandrermenn og -kvinner natt til torsdag i forrige uke, jf. Dagsavisen 12.04, har debatten om muslimers kvinnesyn skutt betydelig fart. Overgrepet settes i direkte forbindelse med at Kadra bare dager tidligere uttalte at koranens kvinnesyn bør tolkes på nytt. Allerede dagen etter overfallet ryddet både statsministeren og inkluderingsministeren kalenderen for å møte Kadra. Deres budskap var klinkede klart: Overgrepet på Kadra er et overgrep på ytringsfriheten. Men pipen hadde en annen lyd da konflikten rundt Muhammed-tegningene raste. Da het det blant annet at ikke alle ytringer er kloke. Les mer


Liv og lære?

16.04.07: Advokat og venstremann Abid Raja mener dem som er i mot ytringsfriheten, bør gjøre dette: ”Stikk et annet sted.” Utspillet kommer i forbindelse med Kadra Yusufs oppfordring om nytolkning av islams kvinnesyn. Til Dagbladet.no sier Raja at ”enkelte ting ønsker man heller ikke å gjøre kompromiss på – som for eksempel ytringsfriheten. Det er absolutte verdier i vårt samfunn - hvis man ikke er enig i dem kan man jo flyttet til et annet sted”. Den samme Raja ville ha en ny og strengere blasfemilovgivning under Muhammed-balladen i fjor. Til Aftenposten.no sa han den gang at ”jeg vil ha en ny blasfemibestemmelse som setter grenser for hva slags krenkende ytringer som skal være tillatt å rette mot samfunnets minoriteter”.

Raja stiller nå som kandidat til Stortinget for Venstre. Er vi vitne til en strategisk snuoperasjon, eller har Raja glemt hva han sa da ambassader og flagg ble brent?


FNs menneskerettighetsorgan sliter

11.04.07: FNs utskjelte menneskerettighetskommisjon er siden i fjor sommer blitt avløst av et bedre og mer effektivt råd, det såkalte menneskerettighetsrådet – i alle fall på papiret, skriver Jyllands-Posten.dk. Men ifølge avisen kom rådet dårlig ut fra start av, og nå vil Danmark bidra til å gjøre en forskjell.

Verdenssamfunnet øverste organ for beskyttelse av menneskerettigheter har blitt kritisert både for kynisk hestehandel og fordi det ikke har kunnet forhindre at land med de verste former for overgrep på samvittigheten er blitt medlem. Men verken navneskiftet eller de oppstramninger som er blitt gjennomført, har hatt særlig effekt. Land som Kina, Cuba og Saudi-Arabia, som alle grovt krenker menneskerettigheter, er fortsatt medlemmer. Samtidig står både Hviterussland og Egypt klar til å bli tatt inn. Rådet har således arvet kommisjonens dilemma: at ”noen” land rotter seg sammen, slik at de utgjør et flertall, som kan forhindre – eller få anerkjent – omstridte resolusjoner. Sistnevnte så vi rett før påske, da rådet vedtok en resolusjon som skal forhindre kritikk av islam, og såkalt krenke muslimer. Samtidig har Kina vært en mester i å forhindre resolusjoner – og derfor har da heller aldri kinesiske diktatoriske overgrep blitt påtalt av FNs menneskerettighetsorgan.

Nå ønsker Danmark å bli medlem av FNs Menneskerettighetsråd. Danskenes formål er å ”jobber for at rådet blir troverdig, effektivt og operativt”. Da er det å håpe at de får flertallet med seg.


- Ikke ofre ytringsfriheten på ’toleransens alter'

10.04.07: Kristne Daniel Scot ble tvunget til å flykte fra sitt hjemland Pakistan for å unngå dødsstraff, anklaget for å ha krenket islam. Han kom til Australia, men også der blir han truet på livet og trakassert av muslimer.

En journalist i den svenske avisen Världen idag treffer pastor Daniel Scot på FN-møtet i Genève. Han blir beskrevet som en lavmælt og blyg mann, vel belest og med skarp analytisk sans. På møtet holder han foredrag om sin erfaring og om det han kaller islams trussel mot demokratiet.

”Jeg kom til det ’kristne’ Australia, til et demokrati, fjernt fra sharia og jeg trodde at man åpent og saklig kunne diskutere religion,” sier Scot. Tre av Australias delstater har vedtatt lover som man mener skal bidra til toleranse. Men resultatet er blitt motsatt. Scot ble anklaget for å ha spredd forakt for islam, da han arrangerte et seminar som sammenlignet islamsk og kristen tro. ”Jeg har nå brukt fem år i en uthalende rettergangsprosess, der domstolen forsøker å utrede hva koranen har sagt, hva jeg har sagt, og hvordan dette kan ha blitt oppfattet av muslimer,” sier Scot. Rettssaken har kostet Scot flere hundre tusen dollar, som han må betale selv, mens muslimene som anklager han får økonomisk støtte av den australske staten. Men Scot har ikke tenkt å gi seg: ”Men jeg tenker å kjempe. For det er demokratiets grunnpilarer som står på spill, nemlig retten til å uttrykke en mening, og få ha en tro og uttrykke den.” Han forteller også at muslimer krevde at Scot ikke skulle få lese fra koranen under rettssaken, for de deler som handler om kvinner, frafalne og jihad ville muslimene oppfatte som krenkende.

Scot advarte på FN-møtet at sharia skulle innføres bakveien med dydige ”toleranselover”. Slike lover og deres tilhengere anvender termer som ”islamfobi”, ”respekt for islam” og ”det flerkulturelle samfunnet”, men i praksis handler det om å gi munnkurv til visse meninger, som innebærer definitive innskrenkninger av både ytrings- og religionsfriheten,” sier Scot. Han mener sann toleranse innbærer at man skal respektere ulike mennesker, men ha full frihet til å diskutere ulikheter.

Utviklingen i Australia, og i andre demokratier, er urovekkende, mener Scot. Men til tross for Scot og andres advarsler, vedtok FNs MR-råd en resolusjon som innebærer at islam skal beskyttes for kritikk. ”Ikke ofre ytringsfriheten på ’toleransens alter’,” appellerer Scot.


Sappho-prisen: Frihet er ikke for de redde

27.03.07: I dag kl.14:00 delte Hege Storhaug ut danske Trykkefrihedsselskabet sin ytringsfrihetspris i København. Prisen gikk til Flemming Rose, kulturredaktør i Jyllands-Posten, for hans innsats under Muhammed-striden i fjor. Jyllands-Posten trykker Storhaugs tale, der hun blant annet sier dette:

"Trykkefrihedsselskabet kunne ikke gjort et bedre valg når deres første ytringsfrihetspris i dag skal utdeles. Flemming Rose er et eksempel på mot, kløkt og standhaftighet til etterfølgelse for både redaktører, journalister, kunstnere, artister, samfunnskritikere og politikere – verden over. Flemming Rose har skapt verdenshistorie. Det er derfor med stor ydmykhet jeg har mottatt det ærefulle oppdraget å overrekke deg Sappho-prisen.

Vi i Human Rights Service tror knapt det er mulig for dere her i Danmark å fatte hvor uendelig meget det betydde for oss at både Flemming Rose, Jyllands-Posten og den danske regjeringen anført av Anders Fogh Rasmussen, stod opp da det gjaldt. Da danske og norske flagg ble brent, da våre ambassader ble angrepet, da uskyldige menneskeliv gikk tapt og drapstrusler ble fremmet – da selve livsnerven i våre frie demokrati, ytringsfriheten, ble satt under et voldsomt angrep – da vek ikke Flemming Rose eller Fogh Rasmussen til side i appeasement med de intolerante og frihetsfiendtlige kreftene. Danmark ble således forskånet for en Chamberlain-repetisjon. I Norge var det motsatt.

Våre ledende statsråder, inkludert statsminister Jens Stoltenberg, løp fra skanse til skanse, fra det ene TV-studioet til det andre radiostudioet, med disse formuleringene: ”Ja, vi har ytringsfrihet, men ikke alle ytringer er kloke.” ”Ja, vi har ytringsfrihet, men vi har ikke ytrings- eller trykkeplikt (…) På vegne av alle frihetselskende nordmenn, vil jeg beklage overfor Flemming Rose og Danmark vår regjering og store deler av medias knefall for de krefter som står for ren formørkelse av våre opplyste samfunn. Det var en veritabel smertens prosess å bivåne sviket. Smerten ble dog langt på vei lindret ved den standhaftighet og klarsynthet, ved det motet, som du, Flemming Rose, og den danske regjeringen utviste da stormen hylte. Nå i etterkant er det nesten ufattelig at både Norge, Sverige og Finland, som skulle være Danmarks beste og nærmeste venner, kunne vende ryggen til under en slik voldsom nasjonal og internasjonal krise. Det er vår tids mest skammelige svik av de fantastiske, frie demokratiene som gjennom flere århundre møysommelig er bygd opp her.”

Storhaug avslutter talen slik: ”Jeg vil avrunde med de ordene som har gjort dypest inntrykk på meg i mitt voksne liv, ordene til moren til Theo van Gogh under bisettelsen av sønnen. Hun sa: ’Frihet er ikke for redde mennesker.’ Og hun avsluttet talen ved kisten slik: ’Pass godt på fremtiden.’

Takk for at du tar ansvar for fremtiden, Flemming Rose.”

Les hele talen til Storhaug hos Jyllands-Posten.dk

Flemming Rose sin takketale
I Flemming Rose sin takketale fremhever han blant annet Storhaugs siste bok med følgende ord: "Jeg er rørt og taknemlig, og må sige, at din fremragende bog 'Men størst af alt er friheden' om etniske og religiøse parallelsamfund i Norge også har efterladt sig spor i den danske debat." Flemming Rose kommenterer også et debattmøte som ble avholdt på den internasjonale menneskerettighetsdagen i 2005 - altså et par måneder etter at Muhammed-tegningene ble publisert. Debattmøtet ble avholdt av Det Danske Center for Menneskerettigheder og Amnesty International. Han sier: "Titlen var som et stykke absurd teater, og debatten virkede til tider surrealistisk: Ytringsfrihedens ofre, lød titlen. Den lader vi lige stå.

En debat, der på den internationale menneskerettighedsdag skulle sætte fokus på krænkelser af menneskerettigheder rundt omkring i verden, kom i stedet til at handle om 'ytringsfrihedens ofre' i Danmark. Hvad bliver det næste? Demokratiets ofre, retsstatens ofre, frihedens ofre, kontanthjælpens ofre, den gratis uddannelses ofre? ( ... ) Ak ja, ytringsfrihedens ofre. Som generalsekretæren for det norske presseforbund Per Edgar Kokkvold har formuleret det: Aldrig har så mange lavet så meget ballade over noget, som så få har set."

Les hele takketalen til Flemming Rose hos Jyllands-Posten.dk

Se også relaterte saker


Stortingets presselosje gjør helomvending

27.03.07: Stortingets Presselosje åpner nå døren, etter at Jens Tomas Anfindsen fikk den rett i fleisen da han søkte om en av to plasser som avisen I Dag har til disposisjon (se sak lengre ned på siden). Anfindsen er ansatt som journalist i samme avis, i tillegg til at han er redaktør for nettstedet Honest Thinking, men sistnevnte er å betrakte som en ren fritidssyssel. Grunnlaget for å stenge Anfindsen ute var syltynn og preget av politisk korrekthet fra presselosjens side, skriver Vårt Land.no. Nå må de åpne dørene i rettferdighetens navn. ”Jeg er veldig glad for at appellutvalget ikke godtok den såkalte prinsipielle grunnen om at det skulle være en problematisk dobbeltrolle. HonestThinking er et fritidsengasjement for meg," sier Anfindsen.

Apellutvalget, som består av Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening og seniorreporter Geir Helljesen i NRK, konkluderte i begynnelsen av mars med at «deltakelse i debatt ikke skal være grunnlag for å avvise søknad om medlemskap i presselosjen».


Venstrefløy i krise

13.03.07: I en tankevekkende artikkel på Document.no i dag skriver Hans Rustad: "Venstrefløyen er i dyp krise. Det vitner den stadige bruken av vulgær-retorikk om. Ord som før hadde en kraft, blir tomme, platte. Ord man suger på, som en sutteklut. Men det duger ikke, som danskene sier. Man anklager andre for demonisering, men kommer selv stadig med referanser til brune tendenser. Rasler med nazisme- og fascisme-kjettingene. Man tar de mest potente utrykk fra politikkens rustkammer og bruker dem til å score billige poenger. Det går noen ganger, men så faller det pladask til jorden og blir til padder i munnen på dem som slipper dem ut." Les hele artikkelen med kommentarer hos Document.no


TV2 vil ikke la seg kneble av Raja - gjør andre det?

06.03.07: HRS skrev i går om advokat Abid Q. Rajas gave - frekkhetenes nådegave. For Raja liker ikke programmet Holmgang på TV2 under ledelse av Oddvar Stenstrøm, og krever programlederen fjernet. I dag følger Dagbladet opp, der de over hele førstesiden lar Abid Raja fremstå som et muslimsk offer, med hovedbudskapet at Stenstrøm ikke vil møte Raja til debatt. Men burde nå egentlig Dagbladet, og en rekke andre redaksjoner i Norge, rope så høyt i denne debatten? Kanskje de heller har noe å lære av TV2s sjef Kåre Valebrokk? Les mer


Nektet plass i Stortingets presselosje

05.03.07: Apellutvalget har nå behandlet avslaget til Stortingets presselosje for Norge IDAG journalist Jens Tomas Anfindsen. Utvalget opprettholder presselosjens styre sitt avslag, men benytter seg av en annen begrunnelse enn styret.

For kort tid siden ble Jens Tomas Anfindsen, dr.philos, deltidsjournalist og en av redaktørene av nettstedet Honest Thinking, nektet medlemskap i Stortingets presselosje. Anfindsen søkte via den kristne avisen Norge IDAG, hvor han har et kortidsengasjement med muligheter for forlengelse, som er tildelt to plasser i presselosjen. Men presselosjens styre sa nei, da de mente at Andfindsens fritidsarbeid som delredaktør for nettstedet ikke er forenlig med Redaktør- og Vær Varsom-plakaten. I avslaget skrev styret at det er "viktig for losjen å unngå at personer som oppfattes som politiske aktører, får tilgang til Stortinget gjennom medlemskap hos oss."

Norge IDAG anket avslaget, men i dag ble det kjent at apellutvalget opprettholder styrets avslag. I apellutvalgets begrunnelse for avslaget heter det blant annet: "Styret i presselosjen har anført betenkeligheter knyttet til Anfindsens dobbeltrolle i forhold til at han også er redaktør for nettstedet HonestThinking og derigjennom har markert seg som en aktiv deltaker blant annet i den innvandringspolitiske debatten. Apellutvalget kan ikke være enig med styret i at deltakelse i debatt skal være grunnlag for å avvise søknad om medlemskap i presselosjen. Appellutvalget legger imidlertid avgjørende vekt på det forhold at søknaden dreier seg om et tidsbegrenset deltidsengasjement og at Norge IDAG ikke har levert avgjørende dokumentasjon for en ny medarbeiders behov for løpende kontakt med Stortinget, og som ikke kan dekkes gjennom den adgang alle journalister har ved oppdrag i Stortinget."

Les mer hos Honest Thinking.org


Sveriges demokrati - ikke for alle

22.01.07: I forrige uke fikk distriktsordføreren, Adam Linnerheim, for Sverigedemokratene en øks plassert i ytterdøra. Det er ikke første gang Linnerheim blir utsatt for trusler og skader. Tidligere har han fått åtte vindusruter knust og tagging utført på sin bolig.

Linnerheim sitter i rullestol, og har trukket seg fra sine politiske verv med umiddelbar virkning, melder SDkurien.se, som påpeker at det er svært uheldig at svenske politikere blir utsatt for trusler og sjikane uten at myndighetene griper inn og gir den nødvendige beskyttelse. I et fritt demokrati som Sverige er dette begynnelsen på en alvorlig begrensing av ytringsfriheten. Uenigheter skal løses med dialog og meningsutveksling, ikke vold og trusler.

De omstridte Sverigedemokratene, som blant annet beskyldes av de andre partiene for å være innvandrerfiendtlige, fortsetter sin fremgang i Sverige. Fra i fjor har medlemsmassen økt med omlag 40 prosent.


Europa tømmes for sine fremste kvinner og menn

19.12.06: Året 2006 går mot slutten. Hva er statusen for ytringsfriheten – kontinentets mest avgjørende frihet? Ayaan Hirsi Ali måtte flykte, definert av mang en europeisk intellektuell med den degraderende etiketten ”sekulær fundamentalist”. Muhammed-karikaturene førte til drap, drapstrusler, ambassader ble satt i brann og danske og norske flagg gikk opp i flammer. Paven gikk ned på knærne etter stormen som ble skapt grunnet et eldgammelt sitat om (igjen) Muhammed. Som Hirsi Ali, har også Salman Rushdie flyttet til USA. Danmarks mest populære politiker Naser Khader, kan ikke kjøpe en liter melk i nærbutikken uten å følges av bevæpnede sikkerhetsvakter – fordi han står på det sekulære demokratiets side med begge benene, også han en er en såkalt ”sekulær fundamentalist”. Ender også han opp som flyktning? Også livet til den franskiranske forfatteren og ateisten Chahdortt Djavann, styres av trusler. Hennes adresse er ukjent, hennes foredrag voktes av sikkerhetsvakter. Sikkerhetsvakter måtte også Oriana Fallaci beskytte seg med når hun reiste fra sitt nye hjemsted i USA til hjembyen Firenze. Fallaci døde i år før rettssaken mot henne i Italia, grunnet ”fornærmelser” mot islam, gikk av stabelen.

Samtidig holder Europas lederskap islamister som Tariq Ramadan og Yusuf al-Qaradawi inne i varmen, mens USA nekter de to herrene å sette sine føtter på deres kontinent.

Det er ikke første gang at Europas dissidenter flykter til USA. Før og etter nazistenes maktovertakelse skjedde det samme. Den intellektuelle tyske og italienske eliten, forsvant over Atlanteren. Ettersom den brune pesten spredte seg over Europa, måtte andre frihetselskere følge etter.

Hva vil fremtiden bringe? Vil neste år underbygge et bilde av Europa som tømmes for dagens fremste frihetskjempere?

Les oppsummeringen av 2006 i ytringsfrihetens ånd av Lars Hedegaard og Helle Merete Brix på Sappho.dk


Piper om ytringsfrihet

18.12.06: Komikeren Lars Mjøen, kanskje mest kjent som en av aktørene bak KLM-trioen, har kastet seg inn i ytringsfrihetsdebatten med et maleri av en pipe. Bildet har tittelen er "Ytringsfrihet?" og ledsages av følgende tekst: "Dette er ikke Muhammed."

Mjøen har fått en billedkunstner til å lage maleriet etter instruksjoner, som vil bli utstilt under Stipendutstillingen på Kunstnernes hus i perioden 27. desember i år til 16. januar 2007. Bildet er en vri av et kjent maleri av den belgiske surrealistiske maleren René Magritte (1898-1967) med tittelen "Dette er ikke en pipe". Poenget til Magritte skal ha vært at det ikke var en pipe, men et bilde av en pipe.

Til Magazinet.no sier Mjøen: "Jeg anser ytringsfrihetsdiskusjonen rundt Muhammed-karikaturene som svært fundamental for oss satirikere og kunstnere. Må vi begynne å kamuflere vår ytringsfrihet ved hjelp av hemmelige kulturelle koder for å forsvare våre gjennom hundrevis av år tilkjempete rettigheter?"


Religionens farer i Europa og ytringsfrihetens tilbakegang

27.11.06. Religion er på vei tilbake til de demokratiske sekulære staters politikk, sier Lord Ralf Dahrendorf, medlem av det britiske Overhuset og professor i Berlin i sitt innlegg i Aftenposten.no. Religionens gjeninntreden i politikken og det offentlige liv er en alvorlig utfordring for rettssamfunnet og menneskerettighetene, sier han. De opplyste samfunnenes reaksjon overfor religiøs gjeninntreden i politikken er derfor av betydning. Men det eksisterer langt viktigere spørsmål - fremfor alt ytringsfriheten, herunder frihet til å ytre og skrive det som irriterer, til og med opprører, mange. I den opplyste debattens interesse bør grensene for ytringsfrihet gjøres videst mulig. I den frie verden er ikke folk tvunget til å lese en avis eller lytte til en tale de ikke liker - og de kan opponere uten å frykte det som blir sagt av dem som er i maktposisjon.

Dagens antiopplysningsbølge kan lett ta overhånd. De som tror på frihet, må lære å sette pris på den og forsvare den nå - for ikke en dag å måtte slåss for å vinne den tilbake.


Vil innføre svensk meningstyranni i Danmark?

15.11.06: Kulturredaktør i Dagens Nyheter, Stefan Jonsson, skal være en av Sveriges ledende meningsdannere. Jonsson går til frontalangrep på den danske innvandrings- og integreringsdebatten. Jonnson mener den både er overfladisk, stereotyp og rasistisk. På spørsmål fra Berlingske Tidene om hva som er hovedproblemet, svarer Jonsson: "Danske journalister skriver ufattelig mye mer om islam, muslimer og ’utlendingsproblemet’ enn man gjør i Sverige. Og man beskriver det alltid som et gigantisk problem for Danmark og/eller Europa. Ganske visst var det i perioden jeg leste danske aviser en del begivenheter slik som Dansk Folkepartis Ungdoms Muhammed-video og årsdagen for karikaturene. Men det er karakteristisk for avisene at utlendinger blir beskrevet som en trussel mot det danske samfunn, eller som noen som står utenfor det danske samfunn."

Men kulturredaktør i Berlingske Tidende, Jakob Høyer, tar ikke kritikken fra sin svenske kollega særlig alvorlig. Etter Høyers oppfatning sier kritikken mer om svensk meningstyranni enn om den danske debatten. Og han spør ironisk: Lever svenskerne monstro i en anden verden?


”Ytringsfrihet var noe man hadde en gang”

14.11.06: "Normalsituasjonen i dag er frykten for å si sine meninger. Vi er raskt på vei inn i en ny tidsalder der ytringsfrihet var noen man hadde en gang; en ny tid der man ikke kan oppføre seg som man en gang gjorde – grunnet religion."

Slik åpnet historikeren Lars Hedegaard fra Trykkefrihedsselskabet seminaret i København på Christianborg den 11. november om religions- og ytringsfrihet. I panelet satt blant andre teologen Katrine Winkel Holm, forfatteren Bruce Bawer og professor i juss Hentikk Palmer Olsen. Et hovedtema var blasfemiparagrafen, som teologen Winkel Holm karakteriserte slik: "Den har alltid vært dårlig," sa hun, og la til: "Jesus ble dømt til døden for blasfemi." Winkel Holm mener også at gjennom fremveksten av islamismen har vi fått en ”global blasfemiparagraf”. Hun pekte på at presset fra muslimsk hold på videreføring og styrking av blasfemiparagrafen, betyr at islamistiske ledere anser Europa som et muslimsk territorium. Les mer hos Document.no


I det gode Selskap?

28.08.06: Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen synes titt og ofte å se Fanden på høylys dag, spesielt hvis det er noen som ytrer seg en smule kritisk til islamister eller politisk islam. Denne gangen fikk Klassekampen lett tilgang til en historie der de nok en gang viser sine evner til å slå en sak opp fullstendig ut av sine dimensjoner. Historien er at tre personer har invitert en rekke andre personer for mulig å etablere et diskusjonsfora - et forum for diskusjoner av dagsaktuelle saker, uten å, ja, bli beskyldt for det ene eller andre. Men den gang ei - for slike fora skal ikke opprettes i kongeriket Norge, i alle fall ikke så lenge Braanen har tilgang til offentligheten. Det kan synes som om avsenderne på invitasjonen, Nina Witoszek (polskfødt professor) , Hans Rustad (redaktør av nettstedet Document.no) og Shabana Rehman (skribent og standup-komiker), var "dokumentasjon" godt nok for Klassekampen: Med slike avsendere er dette organiseringen av et anti-islamsk nettverk! At Klassekampen fikk kjennskap til møtet fordi en av deres egne journalister var invitert, det ser de ikke er bryet verdt å nevne.

Ikke nok med at Klassekampen bombastisk stempler navngitte personer og 50-60 andre inviterte personer som anti-islamsk, men de oppgir også når og hvor møtet skal holdes. Men det finner Klassekampen uproblematisk, i dagens leder forviller heller Braanen seg inn i "allmenne saklighetskrav"...

Det er for øvrig ikke første gangen Klassekampen tyr til forvridde fakta og egenkonstruerte virkelighetsoppfatninger. Også HRS er blitt beskyldt for akkurat det samme (Klassekampen 14. februar 2004). Dengang prydet førstesiden til Klassekampen følgende overskrift: "Med bånd til dansk høyreside". Og dokumentasjonen? Jo, HRS ble koblet opp mot et dansk diskusjonsfora, et selskap som Klassekampen stemplet som anti-islamsk. At det slett ikke var det, fant Klasskampen revnende likegyldig. Men HRS hadde aldri deltatt på noe møte i dette forumet, så vi kunne vanskelig fortelle så mye om dem.

Klassekampen utspiller sin rolle som en seriøs avis med slike oppslag. Med de finner seg kanskje bedre til rette i selskap med "ytringsfrhetens forkjempere" i personer som Nazneen Khan-Østrem, som forteller til Ny Tid at "Fun-Da-Mental rører mitt militante muslimske hjerte med sitt nye album." --- Mitt militante muslimske hjerte???? Og som fortsetter: "Jeg har ikke et fedreland jeg kan sverge lojalitet til. Det er jeg glad for."

Det er kanskje verre med oss andre, som ser ut til å måtte sverge lojalitet til Braanen.

Les Hans Rustads reaksjoner på Document.no:
Klassekampen - for dumt?
Hvordan vegre seg mot journalister?

Les Nina Witoszek og Shabana Rehman sine reaksjoner i Aftenposten.no og Dagbladet.no:
Ufine metoder
Avisen Klassekampen setter liv i fare
Et trippeldrap

Braanen innrømmer feil - men beklager ikke
Klassekampens redaktør Bjørgulv Brannen innrømmer at Klassekampen burde håndtert saken annerledes. "Vi har gjort en feil. I den grad vi mener dette er et anti-islamsk nettverk, burde vi ha skrevet det som en kommentar, ikke brukt karakteristikken i en nyhetssak," sier han til Dagbladet.no. Med andre ord: Braanen skulle ønske saken var presentert på en annen måte, men tydelig med samme innhold. For har Braanen bestemt seg for at dette er anti-islamsk, så er det det. Braanen vil for øvrig ikke kommentere at Rehman hevder oppslaget har ført til drapstrusler: "Nei, jeg skal vel ikke kommentere det. Det er vel en framstilling av hennes egen følelse," sier han. --- Egen følelse??? Drapstrusler er altså forbundet med "egne følelser", mens vurderinger som blir imøtegått, er uansett "riktige"? Forstå dette, de som kan.


Sensitivitet for kritikk dreper enhver debatt

21.06.06: Med utgangspunkt i at Dagbladet vurderer å forhåndssensurere kommentarer, og at avisen stiller spørsmål om misbruk av ytringsfriheten, spør Hans Rustad på Document.no i en innsiktsfull kommentar i dag: "Men hva skal mediene gjøre med fakta, slik som sammensetningen av befolkningen, tall for sosialhjelp etc? Store sosiale endringer lar seg ikke skjule. Kanskje det er bedre å slippe folk til, men sørge for at formen er spiselig?"


Norge og Vesten må bli tøffere mot det arabiske lederskapet

20.06.06: "Det er viktig at Europa og Norge og andre frie, og demokratiske land snakker om reform med lederne i de arabiske landene. På dette området gjør ikke Norge eller de andre europeiske landene nok," sier den den jordanske journalisten og redaktøren Nedal Mansour til Dagbladet.no. Han og programlederen for den jordanske tv-kanalen ATV, Suzanne Shraideh, har vært en uke i Norge som deltakere i et dialogprogram iverksatt av Utenriksdepartementet. De mener at press fra Vesten er det eneste som vil få de arabiske lederne til å gi fra seg noe av makta, men da må Norge og Vesten bli langt tøffere mot det arabiske lederskapet.


Statsråden og dhimmi

14.06.06: At statsråd Bertel Haarder i Danmark pålegger seg selv sensur av uttaleleser etter Muhammed-balladen, får politisk kommentator i Jyllands-Posten, Ralf Pittelkow, til å rykke ut med en kraftig advarsel. Haarder gir et håndslag til islamisters krav om at Danmark og Europa skal underlegges islamske rettsprinsipp, mener Pittelkow. Haarder går således inn i rollen som dhimmi, det vil si kristne og jøders underlegne status i land der muslimer råder. Pittelkow mener politikeres mangel på grunnleggende kunnskap om islamisme er ”fullkomment uholdbart”.


Statsråd sensurerer seg selv

12.06.06: Den danske statsråden, Bertel Haarder, sier at han i kjølvannet av Muhammed-karikaturene har lagt bånd på sine ytringer for å slippe forfølgelse. Naser Khader, parlamentsmedlem og initiativtaker til Demokratiske Muslimer, er bekymret over utviklingen. Han lever selv med livvakter, og sier at dess mer hat han møtes med fra udemokratisk hold, dess tryggere blir han i troen på at hans ideologiske perspektiv er riktig, melder Jyllands-Posten.dk


Ytringsfrihet er ikke til salg

06.06.06: ”Ytringsfriheten kan ikke gradbøyes. Den er ikke til forhandling.” Dette fastslo statsminister, Anders Fogh Rasmussen (V), i sin grunnlovstale i går, skriver Jyllands-Posten. Fogh Rasmussen mener ytringsfrihet er den mest dyrebare rettigheten, som garanterer alle andre friheter. Ytringsfriheten er derfor forutsetningen for folkestyret. Pia Kjærsgaard (DF) formulerte samme tanker på denne måten: "Ytringsfriheten er ikke til salgs for en liter søtmelk i Saudi-Arabia." Men Regjeringens økonomi- og arbeidsminister, De Konservatives leder Bendt Bendtsen, vil ikke forvise religion fra det offentlige rom, og tok dermed avstand til statsministeren.


Iran: Den virkelige apartheid-staten

03.05.06: "Det iranske regimet er totalitært, det vil si at det prøver å prege hele mennesket og kontrollere alle livssfærer. Fremfor alt er det monomant opptatt av det seksuelle og kjønnene, og det fører kontinuerlig krig mot kvinnene og det kvinnelige. Iran er den første totalitære staten som har kjønnsdiskriminering som bunnplanke. Jeg er overbevist om at Iran vil inngå i det totalitære redselskabinettet som en helt bestemt typus: Som en stat med seksuell segregering, og hvor kjønn spiller en overordnet rolle. Presteskapet fører krig mot den kvinnelige befolkningen, i islams navn." Slik åpner Hans Rustad sin interessante kommentar på Document.no


Truet etter å ha kritisert det norskkurdiske miljøet

20.04.05: Shilan Shorsh, RV-politiker og leder for Selvstendig demokratisk kurdisk kvinnegruppe i Bergen, er blitt truet etter at hun i et intervju i Bergensk Tidende sa at kurdiske jenter i Norge blir holdt som i fengsel av foreldrene sine, og bekreftet at tvangsgifte er et betydelig problem i det norskkurdiske miljøet. Shorsh mener at de undertrykte kvinnene blir styrt av menn eller av politiske partier, og hun kritiserer Kurdisk kulturforum for å ha unnlatt å ta et oppgjør med de udemokratiske og kvinnefiendtlige kreftene i miljøet. Truslene mot Shorsh er både rettet til henne personlig og gjennom oppslag på bl.a. butikker i Bergen sentrum.

11.05.05: "Shorsh blir ikke ekskludert." Les i Bergensk Tidende
27.04.05: "Handler ikke om kulturforskjeller." Les i Bergensk Tidende
21.04.05: "Oppvask i kurdisk radio." Les i Bergensk Tidende
20.04.05: "Truet etter BT-intervju." Les i Bergensk Tidende
08.03.05: "Jenter må lyve for å gå på kino." Les i Bergensk Tidende


Sverige og ytringsfriheten

05.03.05: Professor Jonathan Friedman støtter opp om Karen Jespersens tidligere anklagelser når det gjelder ytringsfriheten og mulighetene til å føre en konstruktiv offentlig innvandrerdebatt i Sverige. Friedman sier at åndseliten i Sverige har tatt avstand fra fedrelandsfølelsen, og at denne tendensen er sterkere i Sverige enn i andre land.

Den svenske professor emeretius Göran Melander mener derimot at ytringsfriheten er større i Sverige enn i Danmark, og sier at en av grunnene er at de svenske medier ”tar parti for den svake part og beskytter flyktninger og innvandrere”.

Les i Berlingske Tidende


Har Sverige ytringsfrihet?

22.02.05: ”Selvfølgelig er der formel ytringsfrihed i Sverige. Men noget tyder på, at den reelle ytringsfrihed er skræmmende mangelfuld i vores naboland,” skriver hun. Parallelt med mangefull ytringsfrihet pågår det en kulturell selvfornektelse: ”Glæden over at være svensker afvises som nationalistisk indskrænkethed. Man kan oven i købet opleve, at indvandrernes kultur som sådan bliver fremhævet på bekostning af svenskernes. Da den socialdemokratiske integrationsminister, Mona Sahlin sidste år i en moské talte til det Kurdiske Rigsforbund med håret tildækket på islamisk vis, sagde hun blandt andet, at mange svenskere er misundelige på indvandrerne, fordi de har en kultur, en historie, noget der binder dem sammen. Svenskerne har kun midsommeraftenen og sådanne fjollede (töntiga) ting. Mere uhyrlig og uhyggelig kan den kulturelle selvfornægtelse dårligt blive.”

Les fra Berlingske Tidende 19.02.05


Et land uten ytringsfrihet

05.01.05: Noen måneder før jul fikk den danske historikeren Lars Hedegaard, til sin overraskelse, en invitasjon fra en pedagogisk institusjon i Sverige om å komme og tale om islam som et historisk fenomen. ”Dette går aldri godt”, tenkte Hedegaard – ikke for at han fryktet for seg selv, men fordi han fryktet hva som kunne skje med de modige mennesker som hadde invitert han. Hedegaards antagelser slo til.

Les Lars Hedegaards kommentar


Kampen om det frie ord

28.11.04: ”Ganske alminnelige muslimer her i landet bakker opp om kampen for det frie ord. De forsikrer at de aldri vil kreve begrensinger i ytringsfriheten. De ber bare om litt respekt for deres religion. Og det er nettopp det som rommer problemet,” skriver Berlingske Tidende


Islameksperter til kamp for ytringsfriheten

20.11.04: Førende eksperter i islam har fastslått at ytringsfriheten ikke kan gradbøyes i Danmark. Den fundamentale rettighet blir utgangspunkt for en konferanse innen jul. Integreringsminister Haarder er begeistret, men imamer vil heller diskutere ytringsfrihetens grenser.

Les i Berlingske Tidende

 

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005