| | HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
| Her er du: HRS - Forsiden > Skilsmisse > Skilsmisse for kvinner | |
|
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Skilsmisse for kvinner |
|
Muslimske kvinner vil skilles
14.07.07: Antallet av skilsmisser blant muslimer stiger i Danmark. Det er særlig kvinner fra arrangerte eller dårlig fungerende ekteskap, som tar ut skilsmisse. Forskere, integreringskonsulenter og imamer opplever at stadig flere kvinner tar et oppgjør med normer og tradisjonelle kjønnsroller, viser en rundspørring som Berlingske.dk har foretatt. Men islam kan skape problemer for disse kvinnene. ”Man ser flere og flere muslimske kvinder, som ønsker skilsmisser. Det selv om der i muslimske kredse er fordomme om, at skilsmisse er noget skidt, og at der kan være stærkt pres fra familien indblandet, hvis der er tale om arrangerede ægteskaber. Men flere kvinder gør op med det pres og tør sige fra,” sier Rubya Mehdi, forskningsadjunkt ved Københavns Universitet. Manu Sareen, radikal kommunalpolitiker og integreringskonsulent i København, mener skilsmissen er et tegn på integrering. ”Det er et tegn på integration, og at kvinderne påberåber sig retten til deres eget liv. At de klarer sig rigtig godt og kan selv. Selvfølgelig er skilsmisse ikke en lykkelig ting, men det er bedre end tidligere, hvor kvinderne var tvunget til at blive i ulykkelige forhold af hensyn til familien og sociale forhold. Jo mere kvinderne kommer i kontakt med det danske samfund, tager de rettighederne til sig og får alternative bud på, hvordan livet også kan være. Så jeg ser det som en positiv udvikling,” sier Sareen. Men som HRS påviste i Norge i 2003 kan islam være til hinder for kvinner som ønsker skilsmisse. HRS dokumenter blant annet i boken ”Feminin integrering” at det er en rekke kvinner i Norge som ikke har de samme skilsmisserettigheter som sine ektemenn. Dette er først og fremst knyttet til at kvinnene i en rekke av de religiøse ekteskapskontraktene ikke tildeles de samme rettighetene som mennene. Dermed kan kvinnen komme i den situasjonen, at selv om hun er norsk skilt, så er hun fortsatt religiøst gift - dvs. at miljøet her og landet der kvinnen inngikk ekteskapet fortsatt oppfatter hennes som gift. Dette kan bl.a. ha som konsekvens at hvis kvinnen returnerer til landet der ekteskapet ble inngått, så er hun å betrakte som (eks)mannens eiendom og, hvis hun har inngått et nytt ekteskap, kan hun tiltales for bigami. Samme erfaring er gjort i Danmark, der en dansk skilsmisse ikke nødvendigvis aksepteres i islam, og kan føre til at mannen nekter kvinnen skilsmisse. Forskeren Mehdi har foreslått at der lages en særlig dansk-islamsk ekteskapskontrakt som sikrer kvinnenes juridiske rettigheter, mens flere imamer ønsker en islamsk rådgivningsinstans i Danmark som kan mekle mellom partene. Sistnevnte forslag, en islamsk rådgivningsinstans, ble også foreslått i Norge, og da som et dårlig skjult sharia-råd. For skulle det da sitte muslimske mer eller mindre lærde menn og bestemme om eksempelvis kone var ”slått nok” til å kunne få skilsmisse? Men allerede i 2003 fikk HRS med seg et flertall på Stortinget for å sikre kvinnenes rett til skilsmisse, men daværende regjering klarte ikke å gjøre noe med det. Det har heller ikke nåværende regjering klart. Kanskje en oppgave for deg, barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem? Basim Ghozlan om muslimske jentebarn og skilsmisse 17.04.07: I gårsdagens debatt på Tabloid, TV2, om islams kvinnesyn og ytringsfrihet, protesterte Basim Ghozlan kraftig da Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, pekte på det tragiske faktumet at koranen foreskriver skilsmisseregler også for jenter som er så unge at de ikke menstruerer ennå. Bomskudd fra Sultan 12.04.07: Under tittelen "Statskirken sett fra et muslimsk ståsted" skriver Shoaib Sultan i Dagbladet.no at et fullstendig skille mellom stat og kirke ikke er til det beste for minoritetsreligionene. Blant annet hevder Sultan at "debatten om religionens plass i det offentlige rom alltid dreier seg om minoriteters stilling og de rettigheter og krav disse har i forhold til storsamfunnet. Å lukke det offentlige rom for religiøse uttrykk, slik at religiøse muslimer blir låst ute, er problematisk, ikke minst fra et rettferdighetsperspektiv. En slik handling vil også kunne føre til en rekke utilsiktede konsekvenser, som vi har sett i saken om ekteskapslovgivning. Her ble loven endret til at rett til å kreve skilsmisse måtte gis begge parter for at ekteskapsinngåelse skulle være gyldig. Saken ble hurtigbehandlet i Stortinget etter press og intens lobbyvirksomhet fra blant andre den innvandringsfiendtlige «tankesmia» Human Rights Service." Daglig leder i Human Rights Service, Rita Karlsen, mener dette er et fullstendig bomskudd fra Sultan. I sitt tilsvar skriver hun blant annet: "Det er heldigvis sjeldent å lese så inkonsekvente, ulogiske og uredelige påstander som det Shoaib Sultan fremsetter i Dagbladet 9. mars. Den tidligere talsmannen for Islamsk Råd drøfter statskirken og minoritetsreligioner, med et særlig fokus på rettferd. Som eksempel på «galt» rettferdighetsperspektiv, drar Sultan misvisende frem et Stortingsvedtak fra 2003, lobbet frem av Human Rights Service (HRS)." Les hele tilsvaret hos Dagbladet.no Den vanskelige muslimske skilsmissen 06.02.07: Muslimske Jamila sloss for sin muslimske skilsmisse, for heller ikke i Sverige er en skilsmisse fra tingretten nok, skriver DN.se. Problemet er det samme som HRS har løftet frem i Norge, og som vi har fått et tverrpolitisk Storting til å bli enige om det må gjøres noe med. Kvinner skiller seg etter lovene i det landet de bor, med betraktes likevel som muslimsk gift. Dermed har eksmannen fortsatt makt over henne, og i opprinnelseslandet kan mannen for eksempel nekte kvinnen utreisetillatelse, og hvis hun gifter seg på nytt, kan hun i opprinnelseslandet bli tiltalt for bigami. Sosialtjenesten i Rinkeby har tatt opp denne problematikken i et brev til paraplyorganisasjonen Sveriges muslimske råd, men beskjeden var at det ikke finnes noe konkret å gjøre. HRS er uenige, og mener dette kan løses ved at Norge, Sverige og andre land påser at kontrakter, i dette tilfelle ekteskapskontrakter, følger landets lover og regler. Ekteskapskontrakter ligger som kjent til grunn for arbeids- og oppholdstillatelse (og senere statsborgerskap) gjennom familiegjenforening. HRS sitt arbeid utløste et privat forslag (Dok.nr.8:122, 2002-2003, les i pdf) fra representanter i Ap, Frp, Krf, H, Sp og SV, og Stortinget vedtok at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Den daværende Regjeringen, med statsråd Erna Solberg i spissen, klarte imidlertid ikke å gjennomføre pålegget fra Stortinget. Ikke minst fordi det kom høylydte protester fra blant annet muslimene (som ville "ordne dette selv") og katolikkene (som ikke har lov å skille seg). Men heller ikke denne Regjeringen ser ut til å komme problemet til livs. Nei til parallelle rettssystem 09.01.07: ”Vi skal ha religionsfrihet i Sverige, men det får bare være et privat anliggende. Religiøs fundamentalisme er farlig. Imamer som driver propaganda for et islamsk rettssystem i Sverige må bekjempes,” skriver Maria Hagberg, feminist og sosialarbeider, og Ibrahim Kakahama, lærer, kurder og sønn av en imam, i kronikk i SvD.se. De presiserer at de begge har møtt religiøs fundamentalisme på ulikt hold, en fundamentalisme som motvirker fortsatt demokratisk utvikling i Sverige. Hagberg og Kakahama beklager at det er en del religiøse talspersoner som forkynner et samfunns- og menneskesyn som motvirker et sekulært samfunn, demokrati og likestilling. Videre påpeker de at likestillingsloven skal følges av alle: ”Denne loven tillater ikke at noen folkegrupper kan beholde egne normer, som står i strid med likestillingen. Vi stiller oss avvisende til at imamer med en fundamentalistisk tro krever at muslimske men og kvinner skal følge lover og normer i samsvar med islam. Om en imam propaganderer for hva koranen sier om at menn kan dominerer over kvinner, at menn har rett til å arve dobbelt så mye som kvinner, at menn kan gifte seg med to – fire kvinner, at menn har rett til å slå sin kone om hun ikke lyder, så må dette bekjempes.” De presiserer at både kvinner og menn må sette en stopper for at det utvikles parallelle rettssystem – ett religiøst og ett juridisk. Hagberg og Kakahamas kronikk er også relevant i forhold til forrige ukes debatt i Norge om hvorvidt sharia bør kobles til norsk rett vedrørende skilsmisse for muslimske kvinner, noe HRS har tatt sterk avstand fra, samtidig som vi siden 2003 aktivt har jobbet for å sikre kvinner sin religiøse skilsmisse (se sak under). I dagens Aftenposten.no advarer også Tone L. Wærstad, jurist ved Institutt for offentlig rett, mot en sharialøsning i norsk rett. Sharia i norsk rett? Nei, takk. 05.01.07: Nok en gang gjøres det et fremstøt for å innføre sharia i norsk rett. Forrige gang dette forslaget ble luftet var i 2003 - av daværende statsråd Erna Solberg (H) i tilknytning til HRS' dokumentasjon om at muslimske kvinner kunne få store problemer med å få innvilget muslimsk skilsmisse. HRS er totalt uenig i at det åpnes for shariatolkninger i norsk rett. Ved å innnføre shariatolkninger vil Norge legitimere at muslimske kvinner er underordnet mannen - han kan som kjent svært enkelt skille seg, mens kvinnen generelt trenger hans aksept for eventuell skilmisse, uansett hva grunnen til skilsmisse er. At en kvinne ikke har samme rettigheter som en mann til å bli løst fra en ekteskapskontrakt, strider etter vår oppfatning mot både ulike konvensjoner (som Norge har ratifisert) og norske lover. I tillegg åpner vi for forskjellsbehandling i det norske rettssystemet knyttet til religiøs tro. HRS foreslo i 2003 at det innføres endringer i loven som sikrer at kvinnene også får en religiøs skilsmisse. Vi mener dette kan løses ved at Norge påser at kontrakter, i dette tilfelle ekteskapskontrakter, følger norske lover og regler. Ekteskapskontrakter ligger som kjent til grunn for arbeids- og oppholdstillatelse (og senere norsk statsborgerskap) gjennom familiegjenforening. Vårt arbeid utløste dengang et privat forslag (Dok.nr.8:122, 2002-2003) fra representanter i Ap, Frp, Krf, H, Sp og SV, og Stortinget vedtok at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Men så langt har ingenting skjedd. De sentrale spørsmålene i denne sammenheng er: Skal norsk lov gjelde for alle som har lovlig opphold i Norge, uansett om du er kvinne eller mann, etnisk norsk eller utlending? Skal alle i Norge som ønsker det, uavhengig av hvilken grunn, ha mulighet til å få innvilget skilsmisse, og skal denne skilsmissen være gyldig uavhengig av hvilket religiøst trossamfunn vedkommende måtte tilhøre? Skal de eventuelle praktiske eller etiske problemer som en legal skilsmisse etter norsk lov medfører for ulike religiøse retninger, være noe det aktuelle trossamfunnet må forholde seg til, eller skal norsk lov tilpasses trossamfunnene? Norsk domstoler med døren på gløtt for sharia? 03.01.07: I 2003 fikk HRS samtlige medlemmer av Kommunalkomiteen på Stortinget med på et historisk vedtak: Regjeringen ble pålagt å sørge for at muslimske kvinner optimalt skal sikres skilsmisse fra den muslimske ektepakten så vel som den norske. Siden den gang har debatten om muslimske kvinner og skilsmisse jevnlig blusset opp. Fanget i ekteskapet til tross for skilsmisse 26.05.06: Problematikken med at særlige muslimske kvinner ikke oppnår muslimsk skilsmisse til tross for at de er skilt etter lovene i det landet de bor i, begynner nå også å få mediaoppmerksomhet i Danmark. I blant annet Politiken.dk tas det i dag opp at en rekke muslimske kvinner, som er skilt etter danske regler, fortsatt oppfattes av mannen å være hans eiendom. Det samme gjelder deres eventuelle barn. Han rett og slett nekter å anerkjenne skilsmisse etter dansk lov, da det for han kun er den muslimske skilsmissen som gjelder. Og den styrer han langt på vei selv. Denne debatten har også rast i Norge, da HRS i 2003 foreslo at det innføres endringer i loven som sikrer at kvinnene også får en religiøs skilsmisse. Vi mener dette kan løses ved at Norge påser at kontrakter, i dette tilfelle ekteskapskontrakter, følger norske lover og regler. Ekteskapskontrakter ligger som kjent til grunn for arbeids- og oppholdstillatelse (og senere norsk statsborgerskap) gjennom familiegjenforening. HRS arbeid utløste et privat forslag (Dok.nr.8:122, 2002-2003) fra representanter i Ap, Frp, Krf, H, Sp og SV, og Stortinget vedtok at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Den daværende Regjeringen, med statsråd Erna Solberg i spissen, klarte imidlertid ikke å gjennomføre pålegget fra Stortinget. Ikke minst fordi det kom høylydte protester fra blant annet muslimene (som ville "ordne dette selv") og katolikkene (som ikke har lov å skille seg). Den danske Regjeringen er derimot ikke ukjent med problemet. Allerede i 2003 presenterte HRS sitt forslag for den daværende danske integreringsministeren Bertel Haarder, som med interesse ville avvente Norges beslutning i saken. Men det ser ut til at dem må vente lenge, da heller ikke den nåværende Regjering har grepet fatt i problematikken. At en kvinne ikke har samme rettigheter som en mann fra å bli løst fra en ekteskapskontrakt, strider etter vår oppfatning med både ulike konvensjoner og norske lover. I tillegg åpner det for en rekke andre problemer: Om kvinnen er lovlig skilt etter norsk lov, oppfattes hun likevel som gift - både her i miljøet og i landet der ekteskapet ble inngått. Hun vil med andre ord ikke kunne gifte seg med en annen innen sitt miljø, og hun kan bli tiltalt for bigami i landet hun ikke oppnår skilsmisse fra. En mann vil ikke få disse problemene, også fordi det i mange land er tillatt med flere koner. De sentrale spørsmålene i denne sammenheng er: Skal norsk lov gjelde for alle som har lovlig opphold i Norge, uansett om du er kvinne eller mann, etnisk norsk eller utlending? Skal alle i Norge som ønsker det, uavhengig av hvilken grunn, ha mulighet til å få innvilget skilsmisse, og skal denne skilsmissen være gyldig uavhengig av hvilket religiøst trossamfunn vedkommende måtte tilhøre? Skal de eventuelle praktiske eller etiske problemer som en legal skilsmisse etter norsk lov medfører for ulike religiøse retninger, være noe det aktuelle trossamfunnet må forholde seg til, eller skal norsk lov tilpasses trossamfunnene? Skilsmisserettigheter HRS dokumenter blant annet i boken ”Feminin integrering” (kolofon.com, 2003) at det er en rekke kvinner i Norge som ikke har de samme skilsmisserettigheter som sine ektemenn. Dette er først og fremst knyttet til at kvinnene i en rekke av de religiøse ekteskapskontraktene ikke tildeles de samme rettighetene som mennene. Dermed kan kvinnen komme i den situasjonen, at selv om hun er norsk skilt, så er hun fortsatt religiøst gift - dvs. at miljøet her og landet der kvinnen inngikk ekteskapet fortsatt oppfatter hennes som gift. Dette kan bl.a. ha som konsekvens at hvis kvinnen returnerer til landet der ekteskapet ble inngått, så er hun å betrakte som (eks)mannens eiendom og, hvis hun har inngått et nytt ekteskap, kan hun tiltales for bigami. Kvinner HRS har vært i kontakt med - samtlige av disse er muslimske - frykter å dra til landet der ekteskapet ble inngått. Men samtidig opplever de seg nettopp tvunget til det - fordi de må gjennom domstolen i det aktuelle landet for å få en eventuell skilsmisse. Mannen derimot kan enkelt skille seg, og det er intet behov for noen domstol. Samtidig har ikke nødvendigvis mannen det samme "behovet" for å skille seg - i kraft av sitt kjønn kan han ha flere koner. I vårt arbeid med denne problematikken rettet vi spesielt fokus på muslimske kvinner og deres mangelfulle rettigheter knyttet til skilsmisse. Vi prøvde å finne aktuelle løsninger på deres problem, som tilsa at de kunne få oppfylt sine rettigheter uten å måtte forlate Norge, i tillegg til at vi søkte løsninger som tilsa at kvinnene skal unngå å komme i en slik situasjon. Langt på vei mener vi dette kan løses ved at Norge påser at kontrakter, i dette tilfelle ekteskapskontrakter, følger norske lover og regler. Ekteskapskontrakter ligger til grunn for arbeids- og oppholdstillatelse (og senere norsk statsborgerskap) gjennom familiegjenforening. I Norge har både kvinner og menn, uavhengig av grunn, lov til å tre ut av ekteskapet. Vi kan like det eller ikke, men vi er alle nødt å respektere norsk lov (eventuelt vi kan jobbe for endringer). Vi kan derimot ikke godta at en voksende gruppe mennesker i Norge, praktiserer et helt annet skilsmisselovverk enn det landet har godkjent. I en slik situasjon må det være fullt mulig for Norge å pålegge at ekteskapskontrakter som legges til grunn for familiegjenforening skal korrespondere med norsk lov. Et ekteskap som inngås i (norsk) moske, hvor det utstedes et dokument (aqd zawaj shari'i) der ekteskapet velsignes, vil for de fleste troende muslimer vil være vel så forpliktende som en norsk vigselattest. Selv om de mange hevder at dette dokumentet "ikke har noen betydning", bør kvinner gjøres oppmerksom på at de løper en risiko ved å signere en slik kontrakt: Hun kan få problemer med å bli løst fra kontrakten ettersom klassisk islamsk rettstolkning ikke tilkjenner henne lik rett til skilsmisse som ektemannen. "Muslimske kvinner skal sikres rett til skilsmisse." Les hos Aftenposten.no 05.06.04 Likestilling går foran religionsfrihet 23.02.04: Om nødvendig må religionsfrihet vike for prinsippet om likestilling. Dette fordi likestilling er en hjørnestein i demokratiet. Dette fastslår Institut for Menneskerettigheder i Danmark, som har lagt frem en rapport om muslimske kvinners mangel på skilsmisserettigheter. Instituttet støtter HRS sitt lovforslag, som var utgangspunktet for rapporten. Det foreslås at for å få familiegjenforening ved giftermål, skal partene erklære at de anerkjenner hverandres rettigheter til skilsmisse. Med andre ord kommer menneskerettighetsinstituttet i Danmark til helt motsatt konklusjon enn hva Senter for menneskerettigheter i Norge gjorde. Les i Berlingske Tidende Les også: "Muslimske mænd skal tvinges til at ligestille kvinder" i Berlingske Tidende 22.02.04 Skilsmisse for kvinner - ett villspor eller en menneskerett? 29.11.03: Stipendiat Marius Emberland ved Senter for menneskerettigheter uttrykker i Aftenposten under tittelen "Menneskeretts-retorikk førte ekteskapslov på villspor" at hvis kvinner i Norge gis samme tilgang til religiøs skilsmisse som mannen, kan det kan være mot religionsfriheten og være diskriminerende. HRS er forundret over Emberlands bastante uttrykksmåte - ikke minst knyttet til at han kritiserer andre for å mistolke menneskerettighetene, samtidig som han utelater å nevne at også hans meninger bygger på tolkninger. Les hos Aftenposten.no Regjeringen med ny høring om skilsmisse 06.11.03: I juni i år vedtok Stortinget på bakgrunn av et privat forslag fra representanter i Ap, SV, Sp, KrF, H og Frp, at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Bakgrunnen for forslaget er at stadig flere i Norge har en utenlandsk (ofte religiøst forankret) ekteskapskontrakt, og i denne kontrakten kan kvinner og menn ha helt ulike muligheter for å skille seg. Nekter mannen kvinnen skilsmisse, så forblir hun gift - selv om hun er skilt etter norsk lov. Denne form for diskriminering vil Stortinget ha slutt på, og forlanger derfor at alle som kommer til Norge via giftermål skal ha ekteskapskontrakter der begge parter har like formelle rettigheter til skilsmisse. Med andre ord skal norsk lov gjelde for alle. MEN så enkelt mener mange det ikke er. Dette kommer frem i klartekst i et høringsbrev fra kommunaldepartementet. Ett av spørsmålene som stilles er: Har Stortinget rett til å overprøve den lære og praksis troende oppfatter som åpenbarte, guddommelige sannheter? NEI til sharia-råd i Norge 27.05.03: HRS har gjort politikerne oppmerksomme på at en stadig større gruppe kvinner i Norge ikke har rett til skilsmisse. HRS har overfor Stortinget foreslått endringer i utlendingsforskriften slik at staten ikke importerer et både uønsket og diskriminerende problem, for deretter å bruke masse ressurser på å løse det i Norge. Men Regjeringen ser ut til å tenke annerledes: de vurderer muligheten for å opprette et sharia-råd i Norge! Les hos VG NETT 25.05.03: Kjemper for sin andre skilsmisse. Les artikkelen hos VG NETT Ingen likestilling 06.06.02: Kan muslimske kvinner få like rettigheter til skilsmisse som menn? Nei, sier majoriteten av muslimer. Ja, sier muslimske feminister. Les Hege Storhaugs kommentar. Hege Storhaug i ungdomsbladet Mag i april 2001 om jenter og skilsmisse |
|
|
<< >> |
|
| Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005 | |