| | HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
| Her er du: HRS - Forsiden > Religiøse symboler > Sentrale debatter | |
|
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Sentrale debatter - lenkeside som omhandler hijabdebatten i Norge |
|
"Respektfull nysgjerrighet" i niqab...?
Duckert, som også er sterkt i mot et forbud mot niqab på universitetene og høyskolene, mener at et slik et lovforbud vil "hindre dialog mellom kulturene". Lars Gule, studieleder ved Høgskolen i Oslo, synes Duckerts utspill er trist. Han gikk tidligere i år ut og krevde et forbud mot niqab ved universitetene og høyskolene, og fikk støtte blant annet av kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV). Gule mener det er helt usannsynlig at norske psykologer og lærere vil få lov til å jobbe med niqab. Studentene burde derfor heller ikke få bære plagget, mener han. De som bruker niqab, overfører belastningen ved å være maskert til de andre i samfunnet. Han mener niqab-debatten er preget av en "enorm kunnskapsløshet". HRS støtter Gules oppfatning av Duckerts utspill som både trist og kunnskapsløst. Og mens en del norske akademikere (og politikere) roter seg bort i en fullstendig misforstått forståelse og toleranse, og ditto forskjellsbehandling, tar det danske samfunnet - igjen - et mer solid grep. Der fastslår arbeidsminister Claus Hjort Frederiksen (V) at de som nekter å håndhilse på menn og som nekter å vise sitt ansikt, ikke kan være offentlig ansatt. "Når man er offentligt ansat og udfører sit arbejde, så skal man kunne se ansigtet på den pågældende. Og den pågældende skal hilse på folk med håndtryk, hvad enten de er mænd eller kvinder," sier Frederiksen, og fortsetter: "Vi kan ikke acceptere, at man skelner mellem folk i de situationer, og det er ikke op til folks forgodtbefindende selv at afgøre, hvem de vil hilse på. Eller om de vil vise deres ansigt. Det er bare et krav." Niqab-forbud i britiske skoler 20.03.07: Britiske myndigheter gir skoler lov til å forby niqab, melder BBC. Også andre religiøst betonte klær kan forbys i følge reglene. De sentrale undervisningsmyndighetene vil ikke legge seg opp i hvilke regler som skal gjelde for den enkelte skole. I februar i år tapte en tolv år gammel muslimsk jente kampen om å få omstøtt niqab-forbudet på skolen sin. Skolen vant fram med argumenter om at tildekking av ansiktet hemmer kommunikasjonen mellom lærer og elev. I tillegg er det også nødvendig å se hvilken elev som faktisk tar prøver og eksamener, heter det. Avvist i svømmehallen - tapte i retten 08.03.07: Det er ombudsmannen mot etnisk diskriminering som har saksøkt Gøteborg kommune. Saken omhandler to mødre som var med sine barn i svømmehallen. Mødrene badet ikke selv og var kledd i joggebukser, langermet t-skjorte og hijab. Badevakten nektet mødrene å være i hallen slik de var kledd, og ba dem skifte til reglementert påkledning. Kvinnene mente derimot årsaken til avvisningen var at de bar hijab. De krevde 150 000 kr. i oppreisning. Kommunen på sin side mente at saken ikke dreier seg om noen form for diskriminering. Tingretten i Gøteborg mener at kvinnene ikke ble utsatt for en annen behandling enn andre besøkende. Houda Morabet er en av kvinnene som saken handler om. Hun er opprørt etter dommen i Tingretten og sier: "Jag känner mig ännu värre kränkt efter domen. Det måste finnas en rättvisa. Finns den inte i nedre delen av systemet så finns det kanske högre upp", sier Morabet til Sydsvenskan.se Fikk ikke spille fotball i hijab 01.03.07: En 11 år gammel muslimsk jente ble nektet å spille en fotballturnering fordi hun bar hijab. Hendelsen fant sted i Canada – landet som blant annet Norge ofte henviser til når det gjelder ”vellykket integrering”. I følge VG Nett gav fotballforbundet i Quebec jenta valget mellom å ta av seg hodeplagget eller avstå fra å delta i turneringen like utenfor Montreal. Forbundet mente jenta brøt regelen som sier at det ikke er lov å spille fotball med noen form for hodeplagg. Også kampens dommer skal ha vært muslim. Sløret er et varsel 28.02.07: Den anerkjente forfatteren Alaa Al Aswany er født i Kairo i Egypt, hvor han fortsatt bor, og er en ivrig samfunnsaktør og skribent, melder Klassekampen i dag (dessverre ikke tilgjengelig på nett). Al Aswany er aktiv i den demokratiske Kefaya-bevegelsen. Kefaya betyr "nok". Hans meninger er sterke også i lys av norske forhold i samfunnsdebatten: Egypteren mener hijab bare er en del av et større europeisk problem, i tillegg er det sviktende immigrasjonspolitikk og et naivt forhold til den saudiarabiske wahhabismen. Han oppfordrer alle europeiske land til å forby slør på kvinner - som han mener er det første tegnet. Al Aswany har stor tro på at Egypt skal bli en demokratisk stat en gang i fremtiden, ”men da må sykdommen i regionen behandles”, sier han til Klassekampen. Sykdommen er diktaturer som Saudi-Arabia. Symptomene er fattigdom og korrupsjon. Han er særlig skeptisk til det saudiarabiske regimet og til wahhabismen – som er en separatistisk og fanatisk islamsk ideologi. ”Wahhabismen har en veldig streng forståelse av islam og vektlegger i ekstrem grad formalia som sløret, og obligatorisk bønn. Blir vi kvitt den, er alt mulig”, sier han og påpeker videre at Saudi-Arabias billionfinansierte eksport av wahhabismens idealer var hovedgrunnen til at Egypt forandret seg på 70-tallet fra å være et åpent samfunn til i dag å ikke være det. Alaa Al Aswany sier videre at det er et religiøst problem som det er viktig at også europeiske myndigheter får øynene opp for: ”Dere har heller ikke sett problemet når dere tillater moskeer som formidler wahhabismens idealer i europeiske byer og når dere tillater bruk av sløret”, og han hevder at mange europeiske regjeringer lar islamister gjøre hva de vil, på sidelinjen og i moskeene, så lenge de ikke blander seg inn i det bestående. Det mener Al Aswany er en farlig vei å gå. Baskerlue isteden for slør 16.02.07: I Tyskland ses nå en ny vri i slaget om tildekning av kvinner. En kvinnelig lærer fikk beskjed om å etterfølge loven og ta av sløret. Det gjorde hun, men sløret ble til en baskerlue, godt trukket nedover ørene slik at alt håret skjules. Baskerluen er nå gjenstand for rettstvist. Kvinnens advokat argumenterer med at en baskerlue ikke er et religiøst symbol og derfor må tillates. Baskerluen forsoner vestlig kultur og kvinnens tyrkiske bakgrunn, hevder advokaten. Mens aktor mener at baskerluen er et krumspring for å unngå delstatens slørforbud, melder Expatica.com. Så får vi se hva domsavsigelsen sier 1. juni. Rettssak om bekledning i svømmehall 06.02.07: I dag starter rettssaken mot Gøteborg kommune. Det er ombudsmannen mot etnisk diskriminering som har saksøkt kommunen, og saken omhandler to mødre som var med sine barn i svømmehallen. Mødrene badet ikke selv og var kledd i joggebukser, langermet t-skjorte og hijab. Badevakten nektet mødrene å være i hallen slik de var kledd, og ba dem skifte til reglementert påkledning. I følge badevakten var det spesielt den langermede t-skjorten som var problemet. Men kvinnene mener det var hijaben som var hovedårsaken for bortvisningen. De krever 150 000 kroner i oppreisning. Kommunen på sin side mener at saken ikke dreier seg om noen form for diskriminering, melder GP.se Forbud mot slørforbud i skolen kan ende i EU-domstolen 24.01.07: Skoleverket i Sverige fastholder sin beslutning om at et slørforbud i skoletiden strider mot den svenske skoleloven. "Den svenska skolan ska vara öppen för alla enligt skollagen och ett förbud mot bärande av huvudbonad gör att det kravet inte kan uppfyllas," sier Frida Ericmats, undervisningsråd på Skolverket, til SvD.se.
Skolens advokat Elisabeth Fritz er uenig i at skolen bryter svensk skolelov ved å forby tildekning av barn i skoletiden. Fritz, som har spesialisert seg på saker vedrørende innvandrerkvinner, vurderer å bringe saken inn til EU-domstolen: "Skolverkets beslut kan strida mot konventionen. Jag träffar dagligen klienter som vill sluta bära slöja men inte får det och i det här fallet handlar det om att skolan värnat om barnens intresse och det har inte Skolverket tagit hänsyn till." Forbud mot slør i tysk skole opprettholdes 16.01.07: HRS meldte i går (se sak under) om at gruppen Det Islamske Religionssamfunn møtte i rettsalen for å oppheve forbudet mot slør på muslimske kvinnelige lærere (se sak under). Åtte av 16 tyske delstater har forbud mot slør på muslimske kvinnelige lærere. I går avgjorde domstolen i Bayern at muslimske kvinnelige lærere fortsatt kan nektes å bære slør. Dette til tross for at nonner fortsatt kan bære sin hodetildekning. Domstolens begrunnelse er at tildekte muslimske kvinner kan stride mot, eller ikke fremme, likestilling, da de samme kvinnene kan bli møtt med sanksjoner hvis de ikke ønsker å bære sløret. Innenriksministeren Wolfgang Schaeuble har nylig forelsått at EU bør støtte opplæring av imamer for å oppfordre muslimske ledere til å bli komfortable med europeiske verdier. Schaeuble har også kritisert tradisjonelle muslimske holdninger til kvinner og sagt at like rettigheter for kvinner er et universelt konsept som alle bør forsvare uansett hvor de befinner seg, melder Expatica.com Forbud mot slør i tysk skole for domstolen 15.01.07: Åtte av 16 tyske delstater har forbud mot slør på muslimske lærere. I dag avgjør domstol i Bayern om muslimske kvinnelige lærere kan nektes å bære slør, mens nonner fortsatt kan bære sin hodetildekning. Det er gruppen Det Islamske Religionssamfunn som har gått til sak. Kjernepunktet i tvisten er den bayerske lovteksten som sier dette: ”Lærerne skal på en troværdig måde lære børnene om de værdier, som grundloven er skabt på. Ydre symboler og klædningsstykker, som udtrykker en religiøs eller ideologisk overbevisning, må ikke bæres af lærerne under undervisningen, hvis eleverne eller forældrene kan tolke symbolerne eller tøjet som udtryk for en holdning, der ikke er i overensstemmelse med grundlovens kristne værdier," melder Kristeligt Dagblad.dk Sløret – seksuell undertrykkelse, jødestjerne og hakekors 18.12.06: Den franskiranske sosialantropologen og forfatteren Chahdortt Djavann, besøkte Danmark i forrige Sløret reduserer også kvinnen til et rent ”sexobjekt på ekteskapsmarkedet”, sa Djavann under foredraget sitt. Når ni år gamle jenter ikles slør, mener Djavann dette er pedofili, da sløret indikerer at jenta er rede til å ble ”seksuelt konsumert”. Sløret på jentebarn er derfor psykisk, sosialt og seksuelt misbruk av barn, sa hun. Sløret gir videre to signaler: Kvinnen er muslim. Og det er forbudt å ha sex med henne – ”selv om tanken aldri har slått deg”, som hun ironisk la til. Sløret understreker også at kvinnen er den ”fremste varen som muslimske menn eier, og hun er reservert for muslimske menn”. Sløret er ikke et symbol om tro, men et symbol om kvinners underlegne posisjon. Hun er ”en mindreårig”, og hennes bror, far og ektemann har ”legal rett til å råde over henne”. For Djavann er sløret også ”et angrep på menneskers verdighet” generelt. Djavann har merket seg at slørets tilhengere også krever slør på skallede kvinner. Dette mener Djavann understreker at sløret ikke handler om å skjule håret: ”Kvinnen skal ha slør kun fordi hun er kvinne.” Men hva med retten til å bære slør, som så mange fremhever? Når det gjelder barn, må vi se sløret som barnemishandling, mener Djavann. Hva gjelder voksne, er det også et individuelt valg å støtte fascistisk og nazistisk ideologi, sa hun. Hun påpekte også at det ”ikke er tilfeldig at i islamistiske bevegelser som Hamas med flere, er samtlige kvinner tilslørt”. Djavann fortalte at hun aldri fikk et klart svar fra slørkledde kvinner på ”hvorfor de bærer slør”. De svarer ofte svevende at sløret er ”min identitet”, sløret ”løfter meg opp”. Men hva med kvinner som sier at sløret gir dem frihet (fra å være et sexobjekt) og som definerer sløret som rent spirituelt? Djavann mener det muslimske sløret langt fra er et religiøst virkemiddel. Hun peker på katolske nonner. For dem har tilsløringen en religiøs betydning og signalerer at de har trukket sig tilbake fra livet for å dyrke kun det religiøse. Nonner bærer også deres klesdrakt i klosteret når de er alene eller sammen med hinanden. De bærer det ikke for å skjule seg for menns blikk. Men de muslimske kvinnene bærer sløret for å skjule håret for menns påståtte/mulige seksuelle begjær. Altså en helt annen skål. Djavann vet for øvrig godt hvilket fengsel sløret er. Hun var selv tvunget til å bære det i Iran fra hun var 13 til 23 år og flyktet fra landet. Valget i Iran var enten å bære sløret ”eller bli drept”. Men hvordan har det gått i hennes nye hjemland Frankrike, etter innføringen av forbud mot religiøse symboler i skolen? I følge Djavann har det gått glimrende. Islamistene truet med ”krig” hvis forbudet ble innført, men krigen uteble og konfliktene lokalt har vært begrensede. Og mange muslimer selv støtter forbudet. Å sette seg selv utenfor 24.11.06. Den britiske statsministeren, Tony Blair, sier at muslimsk tildekking av hijab og niqab er en manifestasjon på å ville skille seg ut, både sosialt og på arbeidsplassen, og det fører til at integreringen av særlig muslimske kvinner i samfunnet blir verre og vanskeligere. – Han har rett, skriver Ayaan Hirsi Ali i Newsweek. De som velger å bære slør og tildekking, velger også å skille seg ut fra det øvrige samfunnet.  "Retten" til å bære slør.....Debatten om religiøse symboler - særlig fokusert på det muslimske sløret (hijab) - på skolebarn, blusset opp igjen i Norge høsten 2003. Bakgrunnen for debatten synes langt på vei å være relatert til lignende debatter i andre europeiske land, spesielt Frankrike og tildels Danmark og Tyskland, men også Sverige, der det svenske skoleverket vil forby burka. I Frankrike anbefalte en ekspertkommisjon at myndighetene forbyr religiøse symbol i skolen, da først og fremst (muslimsk) slør, den jødiske kalotten og store kors. Forslaget kom etter lengre tids heftig debatt om elevers bruk av slør. President Jacques Chirac støtter et forbud. I Norge har stort sett de fleste meningsbærerne vært enige om at forbud er forkastelig. Spesielt er innvendingene knyttet til at jenter/kvinner må få bære sitt (muslimske) slør, eller "skaut" som noen velger å fornorskliggjøre det med, som de (stolt) vil. Det har vært en rekke leserinnlegg i mediene om temaet, men svært få har gått inn på hva det muslimske sløret innebærer. Unntaket synes å være, i alle fall så langt, Steinar Lem med sitt debattinnlegg i Dagbladet 3.januar 2004. Det er heller ikke mange som problematiserer omkring "retten" til å bære slør versus "retten" til å kunne la være. HRS' sitt hovedpoeng er, og har vært, at skolebarn først og fremst bør få beholde sin rett til å få være barn, og det på en (skole)arena som mest mulig nøytral sone. Religiøse symboler er, eller burde vært, et resultat av et selvstendig og fritt valg, og slik sett hører det voksenverden til. (Det muslimske) Sløret kan ha flere betydninger, knyttet både til religion og politikk, dette også i motsetning til "skautet" som stort sett har vært å betrakte som del av et arbeidsantrekk (det var en tid på mote - å varte da som all annen mote akkurat så lenge som moteindustrien tjente penger på det). Men det kanskje mest betenkelige med det muslimske sløret er at det skal "anstendiggjøre" jentebarnet. Vi synes det er helt forkastelig å godta at barn defineres inn i en slik seksualisert ramme. Da butikkene (jf. moteindustriens "påfunn") begynte å selge mini-BH'er og g-string truser til barn, reagerte både utdanningsministeren Clemet og barneministeren Dåvøy. Dette ble ansett som å blande kortene - barn og seksualitet. Men sløret på barn, som handler om akkurat det samme bare at pendelen har svingt i motsatt retning, skal vi høylytt respektere? Hijabdebatten; HRS har laget en fyldig lenkeside |
|
|
<< >> |
|
| Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007 | |
Det var i fjor vår da en syv år gammel pike dukket opp i slør, at friskolen Minerva i Umeå bestemte seg for å forby alle former for tildekking. Skolen, som ikke har noen religiøs tilknytning, begrunner sin beslutning med blant annet følgende: "Det finns många kvinnor som aktivt utövar islam som inte bär huvudduk och därmed kan man inte påstå att ett slöjförbud hindrar elever från att utöva sin religion", sier rektor Hans Jansson. 
uke grunnet lanseringen av hennes