| | HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
| Her er du: HRS - Forsiden > Norske barn i utlandet side 1 | |
|
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Norske barn i utlandet << 1 | 2 >> |
|
Justis- og Utenriksdepartementet har etablert et eget nettsted om Barnebortføring Danske barn i utlandet 04.08.07: Ifølge det danske Utenriksdepartementet befinner minst 54 barn seg mot sin vilje i utlandet. 42 av dem er blitt bortført av en av foreldrene, der syv er blitt bortført bare i år. 12 barn antas å være sendt til foreldrenes opprinnelsesland, hvor de bor hos slektninger, for å en ”gjenoppdragelse”. I tillegg kommer de saker som departementet ikke kjenner til. De fleste av barna som er tatt ut av Danmark har opprinnelse i land som Tyrkia, Algerie, Syria, Jordan, Iran, Irak eller Somalia. Les saken hos Ekstrabladet.dk Bortfører barna fra Norge, lever på norske stønader 25.06.07: Norge står overfor et økende barnebortføringsproblem. Stadig flere foreldre i Norge har opplevd eller frykter at deres barn kan bli ført ut av Norge mot deres vilje, og kanskje også mot barnas vilje, av den andre foreldren. Selv om slik bortføring er straffbart, åpner norske regler for at barnebortførere kan leve godt på norske trygder og bidrag i utlandet. Til NRK.no sier barne- og familieminister Karita Bekkemellem at hun vil ha en slutt på at foreldre som har bortført barna sine til utlandet, kan heve barnetrygd og barnebidrag. Hun mener slike utbetalinger ikke er riktig og rettferdig, selv om barnet har krav på et godt livsopphold. ”Det er et paradoks at felleskapets midler går til å opprettholde en handling som er brudd på norsk lov,” sier Bekkemellem til NRK. En av de som har opplevd marerittet er Tommy Moholm. Han forteller til NRK at sønnene hans ble bortført for to år siden. Etter at faren fikk forelderretten til barna, bortførte moren barna til Slovakia. Der hever hun trygd og bidrag for barna hun har bortført, selv om hun har vært siktet for barnebortføring, og etterlyst gjennom Interpol. Tommy Maholm er opprørt over statens håndtering av slike saker, og hevder at staten finansierer kidnapping. For så lenge ekskona tjener penger på å holde barna borte fra Norge, er det jo ingen grunn til å vende tilbake. Også Hoholms advokat Randulf Riderbo er opprørt over dagens system. ”Disse reglene skulle vært forandret for lenge, lenge siden,”sier advokaten til NRK. Riderbo mener man ved å praktisere et slikt regelverk opprettholder en ulovlig handling. Privatetterforsker Harald Olsen har jobbet med mange bortføringssaker, og mener flere kunne vært løst dersom pengene ble stoppet. ”Det er ingen tvil om at flere saker kunne vært løst hvis pengestrømmen ble stoppet, fordi økonomi er en meget vesentlig faktor i slike saker,” sier Olsen. HRS synes det er prisverdig at barne- og familieministeren vil ha slutt på at staten finansierer slike lovbrudd, men én ting er jo å ville det, én annen ting er å få stoppet på det. Vi har i flere år jobbet for at myndighetene skal ta på alvor at en rekke norske barn forsvinner fra Norge hvert år. Vår erfaring er at når et barn er ute av Norge, er det forsvinnende lite norske myndigheter kan gjøre. Den forrige regjeringen strammet inn retten til barnetrygd i utlandet, men innstramningen er etter vår vurdering for svak. I vår høringsuttalelse foreslo vi blant annet at barnetrygd bør være en økonomisk ytelse som krever at barnet oppholder seg i Norge, det vil si at barnet har sitt daglige virke her. Barnevernet bråsnudde - 12-årig jente sendes ikke til Gambia 23.05.07: HRS har ved flere anledninger omtalt den norskgambiske jenta som barnevernet ønsker å sende til stemor i Gambia. Jenta har norsk mor og gambisk far, men er vokst opp i Norge sammen med sin far og hans nye samboer, som også er fra Gambia. Da faren døde av kreft, flyttet stemoren og halvsøsknene tilbake til Gambia. Dit ville ikke jenta, hun ville heller bo hos sine norske besteforeldre, som hun i perioder har bodd hos tidligere, og hun vil ha kontakt med sin biologiske mor. Men det ville ikke barnevernet. De hadde fått det for seg at verken mor eller besteforeldre er skikket til å ta seg av jenta, og derfor ville de tvinge henne til å flytte til Gambia. Så sikker var barnevernet i sin sak, at da de fikk kritikk for å ikke vite hva slags forhold de ville sende jenta til i Gambia, så dro de ned selv for å "sjekke forholdene". Ifølge rapporten fra barnevernet fra turen skulle en tro at Gambia er ett av verdens flotteste land å bo i: fantastiske skoler, ingen rasisme og ingen korrupsjon. Dessuten kunne de fortelle at landet fått ny president (?), som blant annet hadde forbudt kjønnslemlestelse. Denne rapporten vil HRS tro barnevernet ønsker aldri skulle vært skrevet. Barnvernet hadde kanskje heller ikke forventet seg en usedvanlig tøff 12-årig jente som ikke lot seg overtale. Hun ville ikke flytte til Gambia, og etter over syv måneders "varetekt" hos barnevernet, snudde barnevernet brått. Men nå er det klart at besteforeldrene får omsorgen for jenta. I løpet av den siste uka har barnevernet i rekordfart ordnet med alle formaliteter slik at besteforeldre skal få ta hånd om barnet - og i går skrev besteforeldrene under på papirene. Etter barnevernets helomvending er det heller ikke lenger aktuelt å ta opp saken i Fylkesnemda, der saken egentlig skulle behandles i dag og i morgen. Til HRS sier jentas familie at gleden er stor, men at det har ikke helt gått opp for dem enda at jenta er kommet hjem. Barn som sendes ut av Norge 09.05.07: HRS har tidligere skrevet om 13-årige Ashok som i fjor ble tvangsutsendt fra Norge til Colombo på Sri Lanka. Der skulle gutten bli gjenforent med sin mor, ifølge norske myndigheter. Ashok kom alene til Norge for fire år siden, og havnet i Lørenskog kommune. Men gutten fikk ikke oppholdstillaltelse, da Utlendingsnemnda mente Ashok var et såkalt ankerbarn, et barn som blir sendt til Vesten i håp om at barnet får opphold og deretter kan hente resten av familien ved familiegjenforening. Lørenskog kommune er derimot uenig i nemdas vedtak, og ordføreren, Åge Tovan (Ap), mener gutten er sendt ut av Norge på gale premisser. Han vil at statsråd Hanssen skal engasjere seg og innrømme at utlendingsmyndighetene har tatt feil - og hente gutten tilbake til Norge. Samtidig vil vi minne både Lørenskog kommune, Redd Barna og andre om at de også bør engasjere seg i norske barn som sendes ut av Norge. HRS avdekket i 2004 at tusenvis av norske barn med innvandrerbakgrunn blir sendt hjem for lengre opphold i familiens opprinnelsesland - også barn av flyktninger, blant annet fra Somalia. Er det blitt slik at norske barn med innvandrerbakgrunn er mindre verdt enn andre? Norske barn forsvinner - politiet har ikke kapasitet til å etterforske
I dag skriver NRK.no at noen barn, hovedsakelig med innvandrerbakgrunn, aldri møter opp til skolestart, mens andre ikke kommer tilbake etter ferier. Men politiet henlegger de fleste sakene. Utdanningsetaten sier de ser svært alvorlig på dette problemet. ”Det er svært alvorlig at barn ikke møter til opplæringen sin. Barn har rett og plikt til opplæring,” sier informasjonssjef i utdanningsetaten, Marianne Brynhildsen. I løpet av dette skoleåret er foreldrene til 16 barn anmeldt. Men politiet henlegger de fleste sakene uten å etterforske dem. Av årets 16 anmeldelser er én sak trukket og elleve henlagt, ni av dem på grunn av manglende etterforskningskapasitet. ”I de sakene som henlegges på grunn av kapasitet, så har ikke politiet gjort noen verdens ting. Jeg antar at barna og/eller foreldrene er i utlandet og at vi dermed ikke har kapasitet til å etterforske utenfor landets grenser,” sier seksjonssjef ved arrest- og påtaleseksjonen i Oslo-politiet, Hanne Kristin Rohde. På spørsmål fra NRK om politiet er bekymret for disse barna, svarer Rohde: ”Politiets primære oppgave er å straffe foreldrene. Det er det som er jobben vår. Men det er klart fra et menneskelig ståsted så er vi bekymret ja.” Politiet tror derimot at anmeldelsene fortsatt vil ha en effekt, selv om de henlegger sakene. Leder av Utdanningsforbundet, Terje Vilno, reagerer på at politiet henlegger sakene. ”Jeg syns det er trist at de ungene som holdes borte fra skolen ikke får det skoletilbudet de har krav på. Jeg skulle ønske at politiet klarte å finne barna, sånn at de kom tilbake til skolen, slik at de fikk det tilbudet de har krav på,” sier Vilno, som er bekymret for hva som vil skje med barna som holdes borte fra skolen. ”Det er et samfunnsansvar og en plikt for foreldre å sende barn på skole for at ungene skal få det grunnlaget de trenger for å mestre videre,” sier Vilno. Det var i 2003 at utdanningsetaten begynte å anmelde foreldre som bryter opplæringsloven. Denne praksisen ble ikke minst iverksatt fordi HRS etterlyste tall fra blant annet Skoleetaten i Oslo over barn som uteblir eller forsvinner fra Osloskolene. Det ble da avdekket at en slik oversikt ikke eksisterte. Erfaringen i Oslo etter at registrering og anmeldelse ble innført, er at langt færre barn ikke møter til skolestart. Men noen fullgod oversikt eksisterer fortsatt ikke. Og ingen vet hvordan det går med de barna som er ute av Norge. Les rapporten "Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn" (i pdf) Norskgambisk jente (12) vant første runde over barnevernet 17.04.07: HRS har tidligere omtalte den norskgambiske jenta som barnevernet ønsker å sende til stemor i Gambia - noe jenta selv har motsatt seg på det sterkeste. I går kom det gledelige budskapet: Øvre Romerike Tingrett har lyttet til barnets ønsker om å bli i Norge, og biologisk mor er tilkjent foreldreansvaret, skriver Romerikets blad.no. For jenta, som nylig er blitt 12 år, har tiden jobbet for henne. For i barnelova § 31 heter det at barnet selv skal lyttes til, og at barnets synspunkter skal tillegges økt vekt med barnets alder. "Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner." Således har tingretten valgt å legge stor vekt på hva jenta mener, men dette synes ikke å gjelde det aktuelle barnevernet. De vil nemlig fortsatt ha omsorgen for jenta, selv om hun selv mest av alt ønsker å flytte til besteforeldrene, hvor hun har bodd tidligere. Moren ønsker også at jenta skal få bo hos besteforeldrene, og at hun sammen med dem har den daglige omsorgen. Etter mye frem og tilbake fra barnevernets side, med forskjellige institusjonsbytter, bor jenta nå hos en fosterfamilie. Først om en drøy måned skal Fylkesnemnda ta stilling til om barnevernet har grunnlag for fortsatt å ha omsorgen for 12-åringen. Savnede barn i Norge 09.03.07. Over 60 barn er per dags dato savnet i Norge, viser statistikk fra Kripos. De kan være i Norge eller i utlandet. Aftenposten.no setter i dag søkelyset på saken, og spesielt på to søstere med foreldre fra Marokko. Politiet og barnevernet leter nå etter de to søstrene på 13 og 14 år som har vært savnet i flere uker. Mye tyder på at de har blitt utnyttet i prostitusjon på Furuset i Oslo. Etter et tips sist fredag fant politiet jentene og plasserte dem på en institusjon, men de stakk derfra knappe to timer senere. Dumping i opprinnelseslandet - Ute av syne, ute av sinn
Denne problemstillingen er ikke ukjent verken for den norske ambassaden i Pakistan eller norske myndigheter. Da HRS kom med rapporten "Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn" (rapport pdf-format) i 2004 var nettopp dette en av problemstillingene vi løftet frem, da med et spesielt fokus på barna. Ambassaden i Pakistan bekreftet våre antakelser om slik dumping, og de har også senere skrevet et notat til norske myndigheter om dumping av kvinner i Pakistan - med og uten barn. Nå prøver ambassaden igjen å rette søkelyset mot norskpakistanske menn som dumper sine familier, av kyniske og økonomiske grunner. I følge Nettavisen.no har ambassaden nå også orienterte Stortingets familie- og kulturkomité. Abassadør Janis Kanavin er bekymret både for at norske menn bevisst lurer ektefeller og barn i Pakistan, og over det storstilte trygdemisbruket. La oss håpe at norske myndigheter denne gangen tar saken mer alvorlig. Når HRS løftet denne problemstillingen frem i 2004, var daværende "integreringsminister" Erna Solberg (H) sammen med blant annet ledelsen i Utledningsdirektoratet (UDI), totalt avvisende til problematikken. Det eneste de var opptatt av, var "hvor mange det var", med dårlig skjult innstilling om at her gjaldt å få antallet til å bli færrest mulig. Dertil mente de at det ikke var et problem, for det er "foreldrene selv som må bestemme hvor barn skal vokse opp og hvem som skal oppfostre dem." Våre innvendinger med at det nødvendigvis ikke er slik av verken mor eller barn kan være delaktig i slike beslutninger, ble møtt med en kald skulder. Det er ikke tvil om hvilken holdning som rådde, og kanskje fremdeles rår, nemlig: Ute av syne, ute av sinn. Men det er kanskje slik i denne saken, som i så mange andre saker, at hvis vi flytter fokuset fra barn og kvinner til penger, og ikke minst trygdemisbruk, så får myndighetene mer fart på seg. Men først skal vi selvsagt høre på diverse statsråder som skal fortelle oss om hvor trist dette er, og at det ikke skal være slik. Og kanskje de skal utrede noe? Frykter ny kidnapping av fosterbarna, men advokat vil sende barna ut av Norge 09.02.07: I mai i fjor tok de norske fosterforeldrene med seg sine to gutter på ferietur til deres opprinnelseland Tyrkia. I Tyrkia bor guttenes biologiske foreldre som rømte fra Norge for å hindre at barnevernet grep inn og overtok omsorgen for flere barn i familien. I Tyrkia gikk den biologiske familien rettens vei for å få guttene tilbake, og guttene ble av tyrkisk rett nektet utreisetillatelse. Men etter over 100 dager ufrivillig opphold i Tyrkia, trosset fosterfamilien utreiseforbudet, og rømte tilbake til Norge med gutten. Nå er guttenes biologiske far kommet tilbake til Norge, melder Rogalands Avis, og både fosterforeldrene og guttene er redd han skal kidnappe dem tilbake til Tyrkia. Begge guttene har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å ha kontakt med sin biologiske far. Men Arnhild Skretting, som er advokat for guttenes biologiske mor, sier at det jobbes videre med saken. Til tross for at guttene synes å ha det bra hos sin norske familie og at det foreligger en rettskraftig dom i Norge, sier Skretting: "På sikt er målet at guttene skal tilbake til foreldrene eller til sin familie i Norge." For Skretting er overbevist om at det norske barnevernet har gjennomført et kulturelt overgrep mot de to guttene. Hun mener Stavanger kommune har nektet å akseptere at barna har en annen kulturell bakgrunn enn norske barn: "De har nektet å akseptere at de har muslimsk bakgrunn og barna har også vært nektet morsmålsundervisning," sa Skretting til TV 2 Nettavisen i juni i fjor. Det høres også med til historien at den norske advokaten Skrettings bistand finansierers av norske skattepenger. Pengene er bevilget av Fylkesmannen i Rogaland etter reglene om fri rettshjelp. Tidligere har barnevernssjef i Stavanger kommune, Gunnar Toresen, rast mot at det kan være grunnlag for å få fri rettshjelp i en sak der man går til søksmål mot norske myndigheter i utlandet, for en dom som er rettskraftig i høyesterett i Norge. Se vår samleside om saken Marerittet fortsetter for 11-åringen som barnevernet vil tvinge til Gambia 14.12: På mandag i denne uken måtte den 11-årige jenta som barnevernet har tvangsplassert på en insitusjon fordi de ikke får sende henne til stemor i Gambia, tas ut av institusjonen for å hindre at hun ble skadet av en av guttene hun bor med, melder Romerikets Blad.no. Jenta ble plassert hjemme hos en av de ansatte etter at hun ble trakassert og truet med vold av en av guttene som er plassert på institusjonen. Gutten skal ha truet med at "jeg skal drepe deg". Deretter ble det bruk ord som omtales hennes hudfarge. Men allerede dagen etter var jenta tilbake på insitusjonen. Jenta er plassert på Seljelia barnevernsinstitusjonen på Gjøvik, som er senter for barn i alderen 6-12 år med omfattende og sammensatte vansker. Jenta har selv aldri hatt adferdsproblemer, eller andre problemer. Familien har derfor reagert på at hun plasseres blant problembarn, og mener dette umulig kan være til barnets beste. Frank Taraldsen, daglig leder ved Seljelia barnevernsinstitusjon, bekrefter historien, men sier at de ansatte nå har tatt grep om situasjonen: "Det er ikke uvanlig at det oppstår gnisninger mellom barn som er plassert på en institusjon. De ansatte har nå tatt tak i denne hendelsen og jenta blir nå skjermet slik at hun ikke blir utsatt for noe liknende igjen," sier han. "Skjermingen" skal visstnok bestå av at jenta, sammen med pleiere, har en "avdeling alene". Jenta har nå bodd ved institusjonen i ni uker, og jentas biologiske familie frykter at jenta vil ta skade av oppholdet. I går fikk besteforeldrene, for første gang på disse ukene, lov å besøke jenta. De forteller at jenta etter forholdene har det bra. Se vår omtale av hele saken og aktuelle lenker Mann dømt til fengsel for å ha bortført barna til Iran 24.11.06: Den 45 år gamle mannen fra Iran, bosatt i Norge, ble i Ryfylke tingrett i går dømt til fengsel i ett år og seks måneder. Retten fant det bevist at mannen ulovlig bortførte sine tre barn på henholdsvis 7, 11 og 12 år til Iran. Han er også dømt for trusler mot kona og barna. HRS håper Klomsæt vinner frem med kravet om at barna avhøres - men at det skal skje i Norge. Vi opplever det som tilnærmet en skandale at norske myndigheter ikke sikrer at barn ikke tvangskilles fra sine foreldre. En slik adskillelse er også brudd på barnkonvensjonen. Det må derfor forlanges at faren, som tross alt har ført dem ut, sørger for at de tre barna kommer tilbake til Norge for å gi sin versjon av saken. Når barna er tilbake, må også barnevernet kobles inn, og det må vurderes om far er skikket til ha foreldreansvar for sine barn, eller om dette skal overføres til mor alene. For å sikre at barna returnerer til Norge, bør far settes i varetekt inntil de er tilbake. Varektsfengslingen bør gjelde (eventuelt gjentas) inntil barna er i Norge, og ikke kobles sammen med fengselsstaffen han nå er idømt. Etter endt soning, og når barna er her, bør mannen utvises for godt fra Norge. Bortførte barna fra Norge til Iran 15.11.06. I dag startet rettssaken mot en utenlandsk statsborger (45) som er tiltalt for å ha bortført sine tre mindreårige barn til Iran, melder Stavanger Aftenblad. Søndag 6. august i år reiste faren uten tillatelse fra Stavanger til Teheran sammen med barna sine. I følge tiltalebeslutningen, unndro faren dermed barna fra morens omsorg og felles forelderansvar. Overtredelse kan straffes med fengsel i inntil tre år. 45-åringen er videre tiltalt for å ha truet med å ta livet av og skade kona si ved flere anledninger. Han skal også ha truet med å skade barna. Over en periode på 13 måneder skal han ved flere anledninger ha slått kona i deres felles hjem, dyttet henne hardt mot vegg, tatt kvelertak rundt halsen hennes og kommet med en rekke drapstrusler. Barna oppholder seg fortsatt i Iran. Borførte barna fra Norge til Burundi 15.11.06: I Horten er en 30 år gammel far er straffet med ubetinget fengsel i halvannet år for å ha bortførte sine tre barn fra moren. Han er også dømt for vold mot to av barna. Mannen er politisk flyktning fra Burundi, melder TB.no I desember i fjor flyttet kona fra mannen og søkte opphold på et krisesenter. Kort etter flyttet også parets tre barn som er i alderen to til ni år. Begge foreldre krevde å få den daglige omsorgen for barna. I påvente av rettslig avgjørelse inngikk de midlertidig rettsforlik om at barna skulle være hos moren. Men mannen mener at kona ikke er god mor for barna, og i august stakk han av med de tre barna og reiste til Tanzania. Ifølge mannen har barna det bedre hos hans mor og søster i Burundi enn hos hans tidligere kone. Han sier at barna blir der så lenge han ønsker det. Mannen ble arrestert da han kom tilbake til Horten etter å ha etterlatt barna i Afrika. Han ble varetektsfengslet, og har i snart tre måneder sittet i Sem fengsel. Dommen som er avsagt av enstemmig rett, er identisk med påstanden til påtalemyndigheten. Men barna er fortsatt i Afrika. Tvilen må komme barna til gode 14.11.06: Langt over 100 000 barn lever med vold i familien, tror justisminister Knut Storberget (Ap). Nå vil an sørge for at voldsmenn over hele landet får hjelp til å slutte å slå, skriver Aftenposten.no. "Jeg tror at over 100 000 barn er utsatt for vold i familien, enten direkte eller indirekte som vitner til vold. Jeg tror også at det er et forsiktig anslag, tallet er antagelig mye høyere," sier Storberget. Bakgrunnen for estimatet på over 100 000 barn er basert på fjorårets NIBR-undersøkelse, som viste at hver fjerde kvinne har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. 57 prosent av voldsofrene hadde minst ett barn ved siste voldshendelse. I underkant av 40 prosent av disse barna hadde sett foreldrene bruke vold mot hverandre. I tillegg har Justisdepartementets utført egne voldsmålinger en tilfeldig uke i 2003 og i 2005. På en uke i fjor ble det offentlige hjelpeapparatet oppsøkt av 2 000 barn og 1 000 kvinner som var utsatt for vold eller var vitne til vold. De aller fleste barna var under 15 år, mange av dem under skolealder. 85 prosent av voldsutøverne var menn.Ikke alle fester lit til det høye anslaget barn som lever med vold. Men til dette sier Storberget: "Tvilen må komme barna og kvinnene til gode. Jeg tror absolutt at dette tallet bare er et forsiktig anslag." ....men ikke for spesifikke problem for barna med innvandrerbakgrunn? Den samme problematikken gjør seg gjeldende for jentebarn som står i fare for å bli kjønnslemelstet. HRS rslag om obligatorisk helseundersøkelse av alle barns underliv, ikke bare guttenes, avviste forrige regjering og denne regjeringen har heller ikke grepet sjansen til å få iverksatt slike undersøkelser. Skal vi konstaterer at tvilen ikke skal ikke komme disse barna til gode? Utdanningsretten foran foreldreretten, sier menneskerettighetsdomstolen 13.11.06: En nylig avsagt dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kan innebære at spesielt hjemmeundervisning og religiøse friskoler får dårligere kår. Det var 11. september at EMD i Strasburg vedtok at barns rett til utdanning er overordnet foreldreretten, melder Dagen.no. Bakgrunnen for vedtaket er et tysk foreldrepar som ønsket hjemmeundervisning for sine barn, men tysk lov forbød dette, og saken ble derfor klaget inn for EMD. Domstolen inkluderer i utdanningen også det sosiale og integrerende aspekt i samfunnet, og i dommen fremgår det at skoledeltagelse er en nødvendig del av integreringsprosessen i samfunnet for barna. I domspremissene fremkommer det også at foreldres religiøse påvirkning av barn er utilbørlig dersom barna ikke skjønner konsekvensene av den påvirkning de blir utsatt for. HRS mener dette er en viktig - og gledelig - dom! Dommen kan både være med på å sikre alle barns rett til utdanning og styrke integreringen. Asylsøkerbarn skal ivaretas av barnevernet, men barn som sendes ut ...? 13.11.06: En rekke organisasjoner og Barneombudet har utvist et sterkt engasjement for at enslige asylsøkerbarn i Norge skal under omsorg av barnevernet. Disse barne er gjerne såkalte "ankerbarn", dvs. at foreldrene sender barna til Vesten som et anker, i håp om at barna skal få opphold - og deretter satser foreldre og eventuelle søsken å komme etter på familiegjenforening. Men praksisen er tvilsom, og mange av barna blir da også "borte" på turen. Det antas at flere av disse barna havner i sexindustrien. At enslige asylsøkerbarn skal ivaretas av norsk barnevern heller enn å være alene i asylmottak, er på mange måter et godt forslag - gitt at barnevernet gis tilstrekkelige ressurser til å kunne følge opp. Hvilket kanskje heller er tvilsomt, da dagens barnevern langt på vei ikke klarer de oppgaver som i dag er pålagt dem. Derimot blir det langt vanskeligere hvis barnevernets omsorg for disse barna også skal føre til at de samme barna gis opphold. Det vil lett kunne føre til at praksisen med å sende barna "på lykke og fromme" til Norge, brer om seg. Samtidig er HRS svært skuffet over at de samme organisasjonene - og Barneombudet - viser null interesse for de norske barna med innvandrerbakgrunn som sendes ut av Norge. Mange av disse barna fratas sine grunnleggende rettigheter, og selv om dette er norske barn, avviser Norge å kunne hjelpe dem med henvisning til at barnevernet bare kan operere på norsk jord, og at foreldrene har rett til å oppdra sine barn både hvor dem vil og velge hvem de vil ha til omsorgspersoner for sine barn. Dette kan være brudd på en rekke lover, for eksempel barnevernsloven, opplæringsloven, barnekonvensjonen og menneskerettighetsloven. Å ikke ta disse norske barnas interesser og rettigheter på alvor er virkelig et svik, både fra regjeringen, organisasjonene og Barneombudet. Fy! Far siktet og fengslet for bortføring av tre barn 27.10.06: En utenlandsk statsborger i Stavanger-distriktet er siktet for bortføring av sine tre barn. Det var barnas mor som anmeldte forholdet da barna ikke returnerte etter sommeropphold i landet der farens familie bor. Barna er i alderen 13 til syv år. Faren har sittet i varetekt i seks uker grunnet fare for unndragelse, melder VG Nett Elever forsvinner over hele landet 10.10.06: En undersøkelse NRK har gjennomført, viser at én av ti grunnskoler opplever at elevene ikke møter opp på skolen. 493 skoler har svart på spørsmålene i undersøkelsen, og problemet er størst i Oslo. Undersøkelsen avdekker at de aller fleste som uteblir, har innvandrerbakgrunn. Flere skoler oppgir at elevene ikke har kommet tilbake til skolen etter opphold i utlandet sammen med sine foreldre. Kunnskapsminister Djupedal er bekymret, og regjeringen lover å komme med tiltak for å hindre at barna blir borte fra skolen. HRS vil takke regjeringen for at de endelig tar problematikken alvorlig, og håper at det ikke går vinter og vår, for ikke å si år, før tiltak kommer på plass. Uenighet om skolegang i Pakistan 28.09.06: Pakistanskfødte Aslam Ahsan, Ap-politiker og leder av Ressurssenteret for pakistanske barn, mener den norske staten bør finansiere norskundervisning for barn som sendes til Pakistan. Men han møter motstand hos sin landsmann Akthar Chaudrey (SV), som mener norskpakistanske barn bør gå på skole i Norge. Ahsan argumenterer med at den norske staten sparer så mye penger på at norskpakistanere ikke går på skole i Norge, at staten dermed kan finansiere norskopplæring i Pakistan. Chaudrey viser derimot til at samfunnet får store regninger når barn returnerer til Norge uten språkkunnskaper. Han sier til Dagsavisen.no: "Det vi eventuelt måtte spare av penger mens de er i utlandet, må vi betale tilbake med renter for å gjøre barna konkurransedyktige igjen når de kommer tilbake." Vi kunne ikke sagt oss mer enig med Chaudrey! Sønnen kidnappet – norske myndigheter uten virkemidler 25.09.06: I 1999 kidnappet faren den da tre år gamle Thor Antonio fra Norge til Mexico. Moren, Laila Osmo, satt igjen i Bergen – med forelderretten. Nå er sønnen blitt 10 år, og enda har ikke moren lyktes i kampen med å få sønnen hjem til Norge. Mexico har undertegnet Haag-konvensjonen, som bestemmer at bortførte barn skal tilbakeføres til landet de oppholdt seg i da de ble kidnappet. Likevel har barnefaren, som er meksikansk statsborger, fått forelderretten av en familiedomstol i Mexico. I januar i år skrev justisminister Knut Storberget brev til den meksikanske utenriksministeren, Luis Ernesto Derbez, med krav om en rask løsning av kidnappersaken. Han har foreløpig ikke fått noe svar, skriver Dagbladet.no. Statsråden sterkt kritisk til skolegang i Pakistan 22.09.06: Ifølge Aftenposten.no er statsråd Hanssen kritisk til at norskpakistanere sender sine barn for skolegang i Pakistan. "At såpass mange av de norske barna ved skolen ikke behersket norsk, er rett og slett bekymringsfullt for integrasjonsarbeidet hjemme i Norge. Disse barna skal jo leve sitt voksne liv i Norge, men får altså hele sin skolegang uten kontakt med norsk språk og kultur," sier Hanssen, og legger til: "Om innvandrere ønsker at deres barn skal ha en fremtid i Norge, er det viktig at de får norsk skolegang. Spørsmålet er om vi skal legge opp til en hardere linje eller om vi bare må godta det som skjer." HRS synes det er svært gledelig at statsråden er skeptisk til praksisen, og håper det innebærer at problematikken i hele sin bredde løftes inn på beslutningstakernes bord. Ikke minst er det viktig, som vi påpekte i rapporten "Ute av syne, ute av sinn" i 2004 (rapporten i pdf), at det tas solide grep i forhold til å kartlegge hvor mange norske barn dette omhandler, hva som er deres situasjon mens de er ute av landet, og hvordan det går med dem etter retur til Norge. Mange av disse barna møter store problemer når de kommer tilbake til Norge. Og det handler ikke bare om at de ikke berhersker det norske språket, det handler vel så mye om at de ikke har et sosialt nettverk i Norge og kan oppleve et kultursjokk fra det de er blitt vant med i Pakistan, som har en kultur langt fra norsk virkelighet. I tillegg satser utdanningssystemet i Pakistan relativt ensidig på realfagene, og vier humaniora ("tenke-selv-fag") særdeles liten oppmerksomhet. Til Dagsavisen.no forteller Mohammad Asif Malik at hans skolegang i Pakistan ikke var til fordel for han. Selv om han har klart seg bra, vil han ikke anbefale foreldre å sende barna til Pakistan hvis målet senere er å gå på skole og jobbe i Norge."De som tar hele skolegangen her, vil alltid stille sterkere. Mange som kommer tilbake faller igjennom når de ikke mestrer norsk i møtet med norsk skole," sier Mohammad. Slike tilbakemeldinger burde fått Høgskolen i Oslo til å komme med andre tiltak enn "norsk språkopplæring i Pakistan" (i sin rapport fra juni i år, et oppdrag de fikk på bakgrunn av HRS sitt arbeid), men de mener jo å ha funnet ut at de fleste norskpakistanerne går på pakistanske eliteskoler (som er svært kostbare). Og ifølge den norske ambassaden i Pakistan går ikke flest norskpakistanere på eliteskolene, men på privatskoler (som er av meget variabel karakter). At Iffit Qureshi hevder i Aftenposten (lenke over) at det er de ressurssvake pakistanerne i Norge som sender sine barn til Pakistan, er en påstand hun bør avkreves dokumentasjon for. Denne "synsingen" som mange talspersoner med innvandrerbakgrunn bedriver - med henvisning til "jeg kjenner", "jeg lever i miljøet" osv. - er med respekt å melde ingen objektiv informasjon. I arbeidet med rapporten "Ute av syne, ute av sinn" (lenke over) intervjuet vi foreldre og unge, både her og i Pakistan, som kunne fortelle at det er blitt status å sende sine barn til Pakistan. Relatert til kostnadene ved skolegang i Pakistan, og jo bedre skole, jo dyrere, og til økte boligpriser, og jo bedre område, jo dyrere, sier det seg selv at dette ikke ensidig handler om ressurssvake pakistanere. Det Qureshi gjør er vel heller å bortforklare et problem. Elever som er ute av Norge har rett til barnetrygd 14.09.06: HRS kommenterte i går oppslaget om at 63 elever i Osloskolene fortsatt ikke er møtt på skolen (se sak under). I dag melder Dagsavisen.no at flere reagerer på at så lite blir gjort for å få kjennskap til disse barnas situasjon. Ikke minst påpekes rettigheten til å motta barnetrygd for barn som ikke oppholder seg i Norge. Barnetrygdloven skjerpes inn fra neste år, men selv etter denne innskjerpelsen kan foreldre motta barnetrygd for sine barn i minst 6 måneder, selv om barnet ikke er i Norge. Dette gjelder uavhengig av om barnet er alene i utlandet, eller om en eller begge foreldrene er med barnet. Frps Per Willy Amundsen mener at foreldre som sender barna sine ut av landet for å gå på skole, ikke burde få barnetrygd i det hele tatt. Aps fraksjonsleder for kirke, utdanning og forskning, Anniken Huitfeldt, mener nye tiltak kan være nødvendig, og hun sier hun vil ta kontakt med flere instanser for å kartlegge omfanget av situasjonen. Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sier at man ikke kommer til å sette i gang noen nye tiltak med det første. I barnetrygdloven (lov ombarnetrygd) heter det bl.a. at foreldre med barn under 18 år, som har barnet boende hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i Norge (§ 2). I den gamle loven het det av ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjaldt likevel ikke dersom barnet skulle oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Skjerpingen innebærer nå at barn fortsatt kan motta barnetrygd ved 6 måneders fravær fra Norge. Problemet er derimot, som HRS en rekke ganger har omtalt, at ingen nødvendigvis vet om barn har lange opphold i utlandet. Folkeregistreringsreglene fanger ikke dette opp og man registreres fortsatt som bosatt her. Det eksisterer heller ingen fastlagte rutiner og praksiser for hvordan saken skal håndteres hvis et barn eksempelvis forsvinner fra skolen, selv om heldigvis Osloskolene de siste årene har skjerpet rutinene betraktelig. Men hvis foreldre gir beskjed til skolen at de har tenkt å ta sitt barn på en skole i utlandet for en tid, er det ingen meldeplikt om det. Det eksisterer heller ingen form for kontroll om barnet faktiskt får skolegang i utlandet, eventuelt kvaliteten på denne opplæringen. HRS er av den oppfatning av barnetrygd bør være en økonomisk ytelse som krever at barnet oppholder seg i Norge, det vil si at barnet har sitt daglige virke her. Samtidig mener vi at barn fortsatt kan motta barnetrygd hvis opplæringen i utlandet kan defineres som en del av et utdannelsesforløp i Norge. Det bør da legges betydelig vekt på at utenlandsoppholdet kan betraktes som et supplement til et pågående utdannelsesforløp. Etter vår vurdering vil for eksempel generelt sett et opphold i Pakistan (med opplæring der) ikke være et supplement til et utdanningsforløp i Norge, selv om det kan defineres som et ”kulturelt betinget opphold” (dvs. at barnet høster erfaringer om foreldrenes eller eget opprinnelsesland sin kultur, tradisjon, praksis, religion og lignende). Vi er i så måte enig med (daværende) Barne- og familiedepartementet, som i sitt forslag til innskjerping av barnetrygdloven, hevdet at integrering i Norge må veie tyngst. 63 barn mangler i Oslo-skolen 13.09.06: Etter sommerferien er 63 barn borte fra skolepulten. De fleste antas å være innvandrerbarn som er i foreldrenes opprinnelsesland. Utdanningsetaten er bekymret for barna, det samme er skolebyråd Torger Ødegaard. Men Aslam Ahsan, leder av Ressurssenteret for pakistanske barn, er overhodet ikke bekymret. Nei, han er lei av fokuset på norskpakistanske barns skolegang i Pakistan. Til Dagsavisen sier Ahsan også at han ”tviler på at det er mange pakistanere blant de manglende elevene”: ”Jeg er overhodet ikke bekymret for noe som helst. Foreldrene velger pakistanske skoler på grunn svakheter ved de norske,” hevder Ahsan. Anmelder foreldre fordi barn uteblir fra skolen 31.08.06: En oversikt som VG Nett har fått tilgang til, viser at hittil har Utdanningsetaten i Oslo gått til anmeldelse av ti barns foresatte på grunn av ulovlig fravær fra skolen. Barn som ikke møter opp til skolestart, har skapt omfattende hodebry for Oslo-skolene de siste årene. For tre år siden gikk Utdanningsetaten til anmeldelse av 99 familier. En ringerunde til sentrale skoler som VG Nett har gjennomført, tyder på at ugyldig elevfravær ved skolestart i Oslo kan være på vei ned. Men tallet for antall barn som enda ikke er dukket opp på skolen, er foreløpig ukjent. HRS er svært glad for at sentrale skoler nå tar problematikken med at barn uteblir fra skolen mer alvorlig enn tidligere. Da vi startet arbeidet med barn som forsvinner ut av Norge, ble det raskt klart at ingen sentrale aktører hadde noen oversikt eller kontroll. Dette fordi det var opp til rektor ved den enkelte skole å eventuelt melde fra om at barn ikke hadde dukket opp. Etter at blant annet HRS satte søkelyset på dette, ble rutinene og praksisene endret i Oslo. På bakgrunn av en anmeldelse som HRS foretok i tilknytning til barnevernets håndtering av en sak om en jente som var blitt borte, og en klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, reagerte Fylkesmannen resolutt: I svarbrevet til oss (datert 06.11.03) het det blant annet: "Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil med dette meddele at vi allerede 22.09.03 ba <navngitt barnevernstjeneste> om en redegjørelse i saken. Denne redegjørelsen har vi nå fått. Vi har hatt en grundig gjennomgang av de opplysninger vi har mottatt og vi anser saken for svært alvorlig. Fylkesmannen har derfor funnet det hensiktsmessig med en mer generell veiledning til barnevernstjenesten om håndtering av slike type saker.” Denne veiledningen var på plass allerede 11.12.03. Så er det å håpe at også vår regjering og sentrale departement snart kan vurdere problematikken, og hvis de anser det som et problem, komme med aktuelle tiltak. Savnede elever forklares med kulturkollisjon 29.08.06: Barnevernet og rektoren ved ungdomsskolen i Drammen, mener det er stor grunn til å anta at språkvansker og kulturelle forskjeller er en sterkt medvirkende årsak til at elever uteble fra skolestart. For to av sakene bekreftes at foreldreparene har mangelfulle norskkunnskaper, og at det kan ha bidratt til å skape uklarhet. Hun tror enkelte innvandrerforeldre ikke forstår betydningen av at barn møter på skolen hver dag og slik sett sliter med å tilpasse seg den norske skolehverdagen. Samtidig er at det norske samfunnet mer gjennomregulert og annerledes enn det de er vant til. Rektoren mener også det er tydelig forskjell på barn av foreldre som er godt integrerte i samfunnet, og dem som faller utenfor. Leder ved Senter for oppvekst, Liv Gjønnes, understreker at det er viktig å være tydelig i disse sakene, samtidig som hun melder full gjennomgang av rutinene: "Vi må bruke de verktøy vi har til rådighet med omhu," sier Gjønnes til Drammens Tidende.no Det er å håpe at skoleledere og barnevernsrepresentanter landet over lærer av de erfaringer som nå er gjort i Drammen - og ikke romantiserer at barn og unge, som skal ha sitt voksne liv i Norge, har store deler av sin oppvekst utenfor Norge, slik som blant annet Høgskolen i Oslo gjør. Forbannede hykleri!
Praksisen med å sende sine barn på lengre opphold, eventuelt at de får hele oppveksten i utlandet, var inntil vi kom med rapporten ukjent for norsk offentlighet. Ingen visste noe om disse barna, ei heller hvor mange det er snakk om eller hvilke forhold de lever under. HRS kom med en rekke forslag til tiltak, ikke minst utfordret vi myndighetene, politikerne og regjeringen til å ta standpunkt til om dette er problem eller ikke. Men daværende regjering, og spesielt "integreringsminister" Erna Solberg (H), var ikke spesielt interessert. Det var heller ikke andre sentrale aktører, som i dag markerer seg som svært sterk motstander av at somaliere sendes ut av Norge. Les mer Kidnappet av mor 24.08.06: Det kan synes som om Norge får stadig flere saker der en av foreldrene kidnapper barna til utlandet. I dag fortelles det om en mor som har kidnappet sine to barn, som hun har mistet den daglige omsorgen for i Norge, tilbake til opprinnelseslandet. I Stavanger sitter en eksmann og ekskjæreste som begge har mistet kontaktet med sitt barn. Norske myndigheter står nokså hjelpeløse i disse sakene, men akkurat denne saken synes å ha fått en nokså uventet vending. Les i Nettavisen.no Fosterforeldrene tok barna til Norge til tross for utreiseforbud 22.08.06: Den ulykkelige ferieturen til Tyrkia for fosterforeldrene til to norsktyrkiske gutter har tatt en ny vending. Det var i mai i år at fosterforeldrene tok guttene til Tyrkia. I Tyrkia bor guttenes biologiske foreldre som rømte fra Norge for å hindre at barnevernet grep inn og overtok omsorgen overfor flere barn i familien. I Tyrkia gikk den biologiske familien rettens vei for å få guttene tilbake, og guttene ble av tyrkisk rett nektet utreisetillatelse. Men etter over 100 dager ufrivillig opphold i Tyrkia, trosset fosterfamilien utreiseforbudet, kjøpte flybilletter og rømte tilbake til Norge med gutten. "En nødvendig, men ikke modig handling," sier fosterfar Carsten Flo til Rogalands Avis. Les mer Tyrkisk domstol kidnappet to norske fostergutter 14.08.06: Fosterforeldrene tok sine to norsktyrkiske gutter med på ferie til Tyrkia, hvorpå guttenes biologiske foreldre krevde foreldreansvaret tilbake under henvisning til at guttene er tyrkiske statsborgere i Tyrkia. I tre rettsinstanser har forsterforeldrene tapt, og nå hevder advokat Nils Geir Vestvik at i realiteten har den tyrkiske domstolen kidnappet guttene. Han vil rettslig forfølge det han mener er et alvorlig brudd på Haag-konvensjonen og FNs barnevernkonvensjon, melder Nettavisen.no Danskene skal stoppe utsendelse av innvandrerbarn
Arbeidsgruppen vurderte at det er et relativt lite antall barn med ikke-vestlig bakgrunn i Danmark som sendes på langvarige utenlandsopphold med henblikk på sosial, religiøs eller kulturell gjenoppdragelse. Men gruppen slår fast at hvert konkrete tilfelle er et stort problem. Gruppen sier videre at gjenoppdragelsesreiser kan ha meget alvorlige konsekvenser for det enkelte barn – både under og etter oppholdet. Langvarige opphold som ikke har karakter av gjenoppdragelse, kan også ha alvorlige konsekvenser for barna, da i forhold til deres skolegang, danskkunnskaper og dermed faglige nivå, samt i forhold til deres sosiale nettverk i Danmark. Hurra for Danmark! Les den danske rapporten om genopdragelsesrejser (i pdf) Kritiske til noen hjemsendelser? 21.04.06: Redd Barna og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har tatt opp flere saker med Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, der de mener barnas beste blir satt til side, skriver Dagsavisen.no. Dette omhandler barn som ikke har fått opphold i Norge. Men verken Redd Barna eller NOAS kom på banen da HRS i 2004 avdekket at tusenvis av norske barn med innvandrerbakgrunn blir sendt hjem for lengre opphold i familiens opprinnelsesland - også barn av flyktninger, blant annet fra Somalia. Er norske barn med innvandrerbakgrunn verdt mindre enn andre? 16-årig gutt aldri gått på skole - ingen reagerte 27.02.06: Barnevernet er nå anmeldt for å ikke ha grepet inn overfor en nå 16-årig gutt som aldri har vært på skolen. Gutten ble skrevet inn som 7-åring på en skole på Oslos østkant, men møtte aldri opp. Ingen tok affære. I 2001 ble gutten skrevet ut av skolen, og registrert som flyttet til Sverige. Gutten, som har sigøynerbakgrunn, er vokst opp sammen med sin far og hans familie. I 2003 ble barnevernet kjent med at gutten oppholdt seg i Norge hos sin far, og de ble også kjent med at faren ville tvangsgifte sønnen med en 12 år gammel jente. Det er guttens mor, som fikk omsorgsovertakelse for sønnen i 2004, som har anmeldt barnevernet for tjenesteforsømmelse. Morens bistandsadvokat, Randi Hagen Spydevold, er rystet over saken: - Hadde dette vært mitt barn, hadde jeg blitt fratatt omsorgen et halvt år etter at skolegangen startet. Disse barna blir diskriminert på en måte som savner sidestykke, og blir ikke ivaretatt på linje med andre norske barn, sier Randi Hagen Spydevold til VG Nett
|
|
|
<< 1 | 2 >> << >> |
|
| Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007 | |
04.05.07: HRS har i flere år jobbet for at myndighetene skal ta på alvor at en rekke norske barn forsvinner fra Norge hvert år. I 2004 kom vi med rapporten "Norske barn i utlandet: Ute av syne, ute av sinn" der vi blant annet dokumenterte at ingen har noen oversikt over hvor mange barn som til enhver tid er ute av Norge, hvor lenge de er i utlandet og hvilken skolegang de eventuelt har fått i utlandet. Foreldrene sender barna tilbake til deres opprinnelsesland, og i Norge sitter de ansvarlige med hendene i fanget - og kan faktisk ikke gjøre så mye annet. Sakene prioriteres ikke, og det eksisterer ikke lover og regler som er gode nok i forhold til denne problematikken. 
Integreringsminister Rikke Hvilshøj sier på