• Ekteskap >>
  • >>Generelt
  • >>Arrangerte- og tvangsekteskap
  • >>Barneekteskap
  • >>Fetter - kusine
  • >>Flerkoneri
• Innvandring >>
  • >>Generelt
  • >>Familiegjenforening
  • >>Innvandringspolitikk
• Integrering >>
  • >>Generelt
  • >>Ungdom
• Islam >>
  • >>Generelt
  • >>Islamsk fundamentalisme
  • >>Sharia
  • >>Terror
  • >>Sentrale debatter
• Kjønnslemlestelse >>
  • >>Generelt
• Menneskerettigheter >>
  • >>Generelt
  • >>Kvinnepolitikk
  • >>Likestilling
  • >>Ytringsfrihet
• Norske barn i utlandet >>
  • >>Generelt
  • >>Sentrale debatter
• Religiøse symboler >>
  • >>Generelt
  • >>Sentrale debatter
• Skilsmisse >>
  • >>Generelt
  • >>Skilsmisse for kvinner
• Verdidebatten >>
  • >>Generelt
  • >>Kultur og etnisitet
• Vold og overgrep >>
  • >>Generelt
  • >>Æresdrap
  • >>Sentrale debatter
• SKRIBENTEN >>
  • >>Generelt
  • >>Siste skribent
  • >>Arkiv
• Høringsuttalelser fra HRS >>
  • >>Generelt
  • >>Siste høringsuttalelse
  • >>Arkiv
• Publikasjoner fra HRS >>
  • >>Generelt
  • >>Feminin integrering
  • >>Innvandring gjennom Ekteskap
  • >>Ute av syne - ute av sinn
• Sentral statistikk >>
  • >>Generelt
  • >>Ekteskapsstatistikk
  • >>Familiegjenforeningsstatistikk

Bare 3 av 10 i jobb

20.07.07: Bare 30 prosent av de pakistanske kvinnene som har bodd lenge i Norge, har jobb. Også kvinner fra Marokko og Tyrkia har lav sysselsettingen, men ikke så lav som hos pakistanere. Kvinner som har innvandret fra India, Kina, Filippinene og Thailand har jobb i over 60 prosent av tilfellene, melder Aftenposten.no. Det er en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som tar for seg sysselsettingen blant innvandrere som slo seg ned i Norge før 1990, det vil si den gruppen man anser som etablert. ”Situasjonen for pakistanske kvinner er spesiell. Yrkesaktiviteten i nesten alle innvandrergrupper øker jo lenger de bor i Norge. Men blant pakistanske kvinner stopper den opp på et lavt nivå,” sier forsker Hanne Kavli på Fafo.

SSB-forsker Lars Østby mener barna kan forklare den lave arbeidsprosenten: ”Halvparten av alle pakistanske kvinner i Norge har fire eller flere barn. Siden mødrene er hjemme mens barna vokser opp, blir de fort stående utenfor arbeidslivet i flere tiår. Da er det vanskelig å komme inn igjen,” sier han. I tillegg nevner han at gruppen har relativt dårlige norskkunnskaper og lavt utdanningsnivå. En annen faktor er diskriminering i arbeidslivet.

Sosialantropolog Inger-Lise Lien har forsket på pakistanere både i Pakistan og Norge i nesten 20 år. ”Uten yrkesaktivitet får ikke kvinnene erfaring med å være ute i det norske samfunnet. De lærer ikke de koder og verdier som gjelder i samhandling med nordmenn, og holder seg mye til eget miljø. Kvinnene kommuniserer mest med andre pakistanere, og lever mer som de gjorde før de flyttet hit,” sier hun, og legger til at disse kvinnenes posisjon i familien blir tilsvarende tradisjonell. ”Dessuten blir de ikke motivert for å orientere seg om hva som foregår her, og hva folk i dette landet er opptatt av blir mindre viktig. Er de derimot deltagere i et arbeidsmiljø, blir de deltagere i samfunnet. Da får kvinnene tilgang til nye fellesskap med kvinner fra Norge eller andre land. Arbeid er en av de fremste integrerende faktorene,” mener Lien. Hun peker videre på at deltagelse i yrkeslivet bidrar til å øke kvinnenes selvstendighet og styrke, fordi de blant annet får sikkerhet, pensjonspoeng og rettigheter. ”Når kvinnene står utenfor arbeidslivet, vedlikeholdes mennenes dominans,” sier hun.

Lien mener videre at den lave deltagelsen viser at de verdier innvandrermiljøene tar med seg hjemmefra er vesentlige for graden av integrering, også på lengre sikt. ”Her ser vi at tidsdimensjonen ikke fremmer integrering slik vi forventet, fordi kulturfaktorene virker hemmende,” forklarer hun. Lien tror også at pakistanske mødres oppdragerrolle svekkes av at de står utenfor arbeidslivet. ”Samtidig kommer det hele tiden inn nye generasjoner i forbindelse med ekteskap. Det at mange norskpakistanere gifter seg med en som er oppvokst i Pakistan, kan virke konserverende på tradisjonene,” avslutter Lien.

17.07.07: I NA24.no i begynnelsen av juli hevdet rådgiver Steven Meglisch i Kontaktutvalget mellom myndigheter og innvandrere (KIM) at innvandrere vil være de første som mister jobben ved en eventuell økt arbeidsledighet. Arbeidsledigheten i Norge er på et historisk lavt nivå, under 2 prosent, lik situasjonen på 1970-tallet. Og som på den tiden, trenger Norge økt arbeidskraft. Men Meglisch mener at ”Selv om tallene er penere, betyr ikke det at problemene er noe mindre.”

Videre fortsetter Meglisch med å fremsette myten om at Norge i 70-årene hentet arbeidskraft fra blant Pakistan, India, Tyrkia og Jugoslavia for å fylle hullene i det norske arbeidsmarkedet. Som de fleste kanskje har fått med seg, er og forblir dette en myte. De aller fleste som kom til Norge på den tiden fra de nevnte land, kom på turistvisum, men ble i landet. Meglisch hevder deretter at da Norge gikk inn i en periode med lavkonjunktur på 80-tallet, var de såkalte arbeidsinnvandrerne som mistet jobbene sine først. Det skal ha ført til at et stort antall innvandrere plutselig sto uten jobb, og myndighetene fikk ifølge Meglisch et problem de var lite forberedte på å takle.

Meglisch tror videre at mange av de med minoritetsbakgrunn som nå er i jobb, slett ikke har den jobben de ønsker seg. ”Selv om flere er i jobb, betyr ikke det at de nødvendigvis jobber med det de har bakgrunn som. Vi må fremdeles arbeide for at professorer ikke ender opp som vaskehjelper,” sier han til NA24.no. Han har heller ikke særlig til overs for dekkongen Tommy Sharifs «skyld-deg-selv»-taktikk. ”Jeg tror ikke Sharif har funnet opp patentet, for å si det sånn. Jeg oppfatter hans budskap som kynisk, men med et snev av sannhet,” sier Meglisch.

Dekkongen Tommy Sharif er kraftig provosert av Steven Meglischs utspill om at han ikke har funnet opp patentet på hvordan man skal få flere innvandrere i arbeid. ”Man trenger ikke være professor for å skjønne at jeg ikke har funnet opp noe patent, men jeg tør å kalle en spade for en spade og en pakkis for en pakkis,” sier Sharif til NA24.no. Han hevder at Meglischs utspill heller er med på å fyre opp under det han karakteriserer som utlendingers svært forutinntatte holdning til norske arbeidsgivere som rasistiske. ”Mange bruker dette for alt det er verdt. Innvandrere må gå i seg selv og finne ut om det er andre årsaker til at de ikke får seg jobb eller får sparken,” mener Sharif. Sharif har heller ingen tro på at det er innvandrere som først mister jobben hvis arbeidsledigheten skulle stige.

Sharif får langt på vei støtte fra Hadia Tajik, politisk rådgiver for arbeids- og inkluderingsministeren. ”Enkelte med innvandrerbakgrunn har kommet til meg og klaget på at de ikke har fått jobb, selv etter å ha søkt på hundrevis av jobber. Når jeg får se søknadene og CV-ene, viser det seg dessverre at mange rett og slett har gjort for dårlig jobb,” sier Tajik.

Sharif syn støttes av svensk forskning
Mange tror at velutdannede innvandrere som kommer til Sverige bare får jobb som taxisjåfører eller pizzabud, noe som ikke er sant, hevder Farbod Rezania. Han har nylig forfattet en rapport for Svenskt Näringsliv, og her avdekkes det at etnisitet, diskriminering og arbeidgiverens holdninger spiller mindre betydning for om innvandrere får jobb eller ikke. Viktigere er faktorer som alder, utdanning og hvor man bor i Sverige. Han viser også til at i dag er en femtedel av legene i Sverige, innvandrere. ”Det är en alldeles för enkel lösning att skylla invandrarnas arbetslöshet på en fördomsfull arbetsgivarattityd. Det finns inget i statistiken som stöder sådana påståenden. Istället är det brister i integrations- och arbetsmarknadspolitiken som gör det svårt för invandrare att få fotfäste på arbetsmarknaden,” sier Rezania til Svenskt Näringsliv.no. Han mener videre at det ikke finnes noen grunn for å påstå at innvandrere bare får ukvalifiserte jobber, eller at leger kjører taxi og at ingeniører driver pizzabutikk.

28.06.07: Innvandrerforeldre som komme på kollisjonskurs med sine barn, kan nå gå på eget foreldrekurs, melder NRK.no. Ifølge daglig leder på Omsorgsstasjonen for Barn og Unge (OBU) i Tønsberg, Terje Bang, kan foreldrene deles i to grupper: ”Det er de foreldrene som abdiserer fordi de kommer til kort språklig og barna vokser forbi dem og tar styringa hjemme. Og det er de som er så redde for at barna skal gå vekk fra deres kultur at de setter bremsene på for fullt, og barna da gjør opprør,” forteller Bang. I samarbeid med Voksenopplæringen har derfor OBU holdt kurs for innvandrerforeldre om forhold mellom foreldre og barn i norsk kultur. Kurset ble bakt inn som en del av det obligatoriske innholdet i kurset om norsk språk og samfunnsliv, og sju foreldre har gjennomført et ti ukers opplegg hvor de har lært mer om å være foreldre i et samfunn som Norge, der det er andre normer for ungdom enn i opprinnelseslandet.

21.06.07: Integrasjonsminister i Danmark, Rikke Hvilshøj (V), har gjort HRS' motto til sitt eget: Integrer kvinnene, og 2/3 av jobben er gjort, for mor integrerer barna. Hvilshøj mener det er god grunn til å sette fokus kvinner i integrasjonspolitikk på samme måte som det i de senere år er blitt fokusert på kvinner i u-landspolitikk.

Til Jyllands-Posten.dk forteller hun at regjeringen har bevilget 21,5 millioner kroner til prosjekter for innvandrerkvinner. Målet er å få kvinnene i jobb eller gjøre dem aktive i foreningslivet. Ett av prosjektene kaller hun for ”Bydelsmødre”. "Her gjør vi noen kvinner i stand til å ta et ansvar i forhold til andre kvinner i deres nærområder. Det handler om hjelp til hvordan man oppdrar sine barn til å fungere i det danske samfunnet, om sunnhet og ernæring, om kontakt med skolen og mange andre spørsmål," sier Hvilshøj.

20.06.07: ”Det spiller ingen rolle om du snakker feil, eller spør for mye. Folk vil hjelpe deg på rett vei. Dersom du ikke snakker språket, blir du ikke en del av samfunnet,” sier Gulnara Shir Mohammad til Langesunds Blad.

For fem år siden flyktet Gulnara og hennes familie fra Afghanistan. De ble bosatt i Bamble, til familiens fortvilelse. De ønsket seg til Moss, for der var det allerede et relativt stort afghansk miljø. Men nå har familien skiftet mening. ”I dag er jeg glad vi kom til Bamble. Nå har mannen min og jeg lært oss norsk. Han har fått full jobb i Skien kommune. Jeg har fått vikarjobb på Bamble sykehjem. Slik ville det aldri ha gått i Moss,” forklarer Gulnara. Hun er svært takknemmelig for all den hjelp mange mennesker i Bamble har gitt henne, mannen og barna og for at de har lært seg norsk. Men hun understreker at suksessen ikke har kommet av seg selv - målrettet arbeid ligger bak. Samtidig har familien fått god drahjelp ved at det er kommet tusenvis av innspill fra mennesker som ønsker Gulnara og familien alt vel.

18.06.07: Dr. philos Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger sier at ikke-vestlige innvandrere sliter med det norske språket og leser dårlig, skriver NRK.no. ”Til tross for opptil 3 000 timer gratis språkopplæring, sliter innvandrere i Norge med det norske språket”, sier Gabrielsen. I en omfattende kartlegging som er gjort av Adult Literacy Skills Survey (ALL) som omfatter voksne i Norge i alderen 16 til 65 år kommer det frem svake ferdigheter i lesing og regning.

Om lag ni prosent av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn, og gruppen fra ikke-vestlige land er den største og raskest voksende. Derfor mener Gabrielsen språkopplæringen bør være obligatorisk. ”En større grad av tvang må til i opplæringen. Norge kan ikke være tjent med å utvikle et samfunn der en stor del av befolkningen ikke har tilstrekkelige lese- og regneferdigheter. Det er nødvendig å lese godt nok for å fungere tilfredsstillende i arbeids- og hverdagslivet”, sier Gabrielsen. Han legger til at lang botid i Norge ikke ser ut til å ha entydig positiv betydning for resultatet. Han tolker dette dit hen at mange innvandrergrupper er isolerte, og ikke nødvendigvis bruker det norske språket til daglig. En viktig faktor for å lykkes er at mødrene er utdannet og har arbeid. ”Innvandrergrupper med mødre som har høyere utdanning, har mer enn åtte ganger større sjanse for å komme i det vi vil kalle suksessgruppen”, sier Gabrielsen.

18.06.07: Norskpakistanske Tanvir Ul Hassan er tildelt Innvandrerprisen 2007, melder Nettavisen.no. Ul Hassan har bodd i Norge i 30 år, og før helgen fikk han overrakt prisen av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem, med blant annet disse ord. ”Tanvir er et medmenneske som følger opp ungdommene når de har behov for det. Han gjør mye for å øke deres selvbilde og selvtillit og nyter stor respekt og tillit hos ungdommene. I sin kommunikasjon og veiledning med ungdommene, bruker han gode pedagogiske metoder.” Ul Hassan jobber på Vestli aktivitetssenter i Oslo.

15.06.07: 20 år gamle Caglanur Avcis var ”pavestolt” da hun i går ble tildelt førstepremien i årets historiekonkurranse for gymnasiaster i Danmark. Premien på 10 000 danske kroner fikk hun av undervisningsminister Bertel Haarder, melder Berlingske.dk.

Caglanur skrev om sin egen morfar som kom til Danmark som gjestearbeider på slutten av 1960-tallet, og møtet mellom han som innvandrer og dansker. Haarder rosende ord til Calganur lød slik: ”Din rapport er ikke en klagesang. Den bygger på kunnskap og ikke på tro."

14.06.07: Danmark har innført en statsborgerskapstest, eller ”infødsretsprøve” som det heter på dansk, der kravet er at man må bestå for å kunne få dansk statsborgerskap. Denne testen har vært stemplet som så vanskelig at selv innfødte dansker ville ha store problemer med den. Men nå har den første gruppen innvandrere på 771 personer avlagt testen, og hele 751 personer (97,4 prosent) besto.

Testen består av i alt 40 spørsmål av allmenn og aktuell kunnskap, der man skal krysse av for riktig alternativ. Spørsmålene er av typen; hva er parlamentarisme? Hva er kommunenes ansvarsområde? Hvilket hus var det København politi ryddet 1. mars?, og det visste seg altså at langt de fleste innvandrere hadde full kontroll på dette.

Testen er innført i Danmark fordi regjeringen ønsker å sikre seg at nye dansker, som innvandrere i Danmark kalles, kjenner og forstår det samfunnet de ønsker å bli statsborger av. Integreringsminister Rikke Hvilshøj (V) sier til Jyllands-Posten.dk at hun gleder seg over resultatet. På spørsmål om ikke testen er unødvendig, når nesten alle består, sier Hvilshøj: ”Jeg vil vende det rundt og sige, at det viser, at folk faktisk har sat sig ned for at sætte sig ind i Danmarks historie, det danske demokrati og det danske samfund. Jeg har fra begyndelsen sagt, at indfødsretsprøven ikke skulle være en snubletråd, som vi lægger ud for at forhindre nogen i at blive danske statsborgere.”

12.06.07: Bare arbeidsgiverne REC ScanWafer, Hydro production partner, GPV Components, opplæringskontoret for byggebransjen og et rekrutteringsfirma møtte opp på hotell Høyers i Skien 30. mai til jobbmesse. Messen var arrangert i et samarbeid mellom arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Det var lange køer av arbeidsvillige, utdannede jobbsøkere foran de få bedriftene som var interessert i tiltaket. Resultatet ble derimot nedslående, skriver Telemarksavisa.no.

Blant de fremmøtte var over 80 spesielt inviterte innvandrere med dokumentert god kompetanse innenfor mange fagområder. Men ingen fikk jobb der og da. Og så langt avisa kjenner til, har ingen fått noe tilbud i etterkant. Leder Geir Midtbø ved NAV i Skien synes det er noe uforståelig at ingen av kandidatene fikk jobbtilbud. ”Man har aldri noen garanti for at en jobbmesse klaffer. Men bedrifter som trenger arbeidskraft bør jo sjekke en slik mulighet. På en jobbmesser treffer man masse folk på kort tid”, sier Midtbø.

11.06.07: Etter flere overfall på hans datter, har den aktive skolemannen, politikeren og Nørrebro-borger Jan Andreasen fått nok. Nå vil han at det skal skje noe med den lille gruppen av uregjerlige og normløse unge innvandrere i bydelen Nørrebro i København, skrive Berlingske Tidende.dk. Andreasen finner det også skremmende at en 10-punkts plan, som ble vedtatt etter drapet på en italiensk turist i 2004, har vist seg å være verdiløs i kampen mot unge innvandreres kriminalitet. Etter at hans datter på 14 år har blitt overfalt av innvandrerjenter og -gutter to ganger i løpet av en uke i kvartalet der han bor i Nørrebro, vurderer han nå å ta med seg sin familie og flytte. ”Man er utrolig meget i vildrede, når sådan noget sker, men min allerførste tanke var: Vi flytter. Jeg gider ikke det her mere. Den første episode anmeldte vi, og fik en god behandling af politiet, der tog det meget seriøst. De kom hurtigt og fulgte op nogle dage efter - desværre uden at finde pigerne. Den anden episode bad vi politiet om kun at registrere, men af hensyn til min datter, der var meget påvirket af situationen og hele det efterspil, der ville følge med, anmeldte vi det ikke. Men jeg er virkelig vred og vil ikke finde mig i det. Det kan ikke være meningen, at retstilstanden skal være sådan i Danmark, og her retter jeg kritikken mod de myndigheder, skolefolk og andre professionelle, der skal dæmme op for den slags. Der må ske noget meget mere effektivt,” sier Jan Andreasen. Det trengs en holdningsendring til og det vil Jan Andreassen ha øverst på dagsordenen i København.

Spørsmålet er nok hvordan denne holdningsendringen effektivt skal finne sted.

08.07.06: Statsminister Anders Fogh Rasmussen har større tro på pågangsmot og drivkraft til innvandrerkvinner enn deres menn. Derfor vil han satse på å legge forholdene enda bedre til rette for at kvinnen kan starte egen virksomhet. Allerede i dag er det flere innvandrerkvinner enn menn som har startet egen næringsvirksomhet, melder Jyllands-Posten.dk.

Et viktig moment for Fogh Rasmussen er det samme som HRS lenge har understreket viktigheten av: Kommer kvinnene ut i arbeid, får det integreringseffekt for hele familien. Mens når kun mannen er i arbeid, er det hovedsakelig han som integreres.

07.06.07: På gårdagens internasjonal konferanse om medier og globalisering innledet FNs spesialutsending for overvåkning av rasisme og fremmedfrykt, Dodou Diene, med å henstille mediene om aktivt å gå inn for å skape et multikulturelt samfunn, melder Norge IDAG.no. Diene uttrykte videre bekymring for at demokratiske prosesser kan føre til at innvandringsrestriktive partier kommer til makten.

FNs spesialutsending påpekte at journalister og mediekanaler bør bidra aktivt for å skape et multikulturelt samfunn. Dette innebærer at mediene ikke bare skal rapportere hva som skjer, men bevisst promotere anerkjennelse, forståelse og aksept for kulturelt og religiøst mangfold i samfunnet, hevdet han. Videre hevdet han at europeiske myndigheter som har innført en streng innvandringspolitikk, slik som i Østerrike, Sveits og Danmark, er rasistiske. Han pekte deretter på at det han mener er en farlig utvikling: at stadig flere intellektuelle og akademikere i Vesten mener at noen kulturer eller religioner er bedre enn andre.

Ifølge Norge IDAG uttrykte også Agnes Callamard, leder av ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19, bekymring for at det kan bli vanskelig å gjennomføre idealet om lik representasjon og synliggjøring av alle grupper i samfunnet, dersom man ikke kan styre statskanalene. Det etniske, religiøse og kulturelle mangfoldet må gjennomsyre mediene, skal vi lykkes i å fremme det multikulturelle samfunnet, hevdet hun.

Denne multikulturelle forskjønnelsen står i en særdeles skarp kontrast til en av Europas fremste talspersoner mot det multikulturelle samfunnet på grunn av konsekvensene denne modellen får for kvinners rettigheter. Hun heter Fadéla Amara, leder organisasjonen Verken horer eller underkastet, og har selv opplevd å leve på innsiden av Frankrikes monomulturelle gettoer der volden herjer jenter og kvinners liv. ”Vårt budskap (…) er det blandede samfunnet. Vi vet av erfaring fra de europeiske landene at det multikulturelle konseptet ikke fungerer. Multikultur fører til segregerte samfunn og kommer til å lede til apartheid som i Sør-Afrika. Men det franske samfunnets med sine grunnprinsipp om égalité (likeverd) og laicité (sekularitet) gir mulighet for integrering i ordets rette betydning,” sier Amara til Dagens Nyheter.se.

I flere bøker har Amara skrevet om hvordan hun engasjerte seg som ung i SOS-rasisme og sosialistiske grupper. Men hun oppdaget raskt at den form for likeberettigelse som krevdes av innvandrergrupper, ikke tilsvarte likeverd i praksis; isteden førte kravet om likeberettigelse til praktisering av massiv kvinneundertrykking. Kvinners rettigheter var da også fraværende på agendaen til innvandrerorganisasjoner. Og hva mener Amara om de venstreintellektuelle? De har ikke forstått kulturrelativismens inhumane konsekvenser, mener Amara. Hun analyserer årsaken til undertrykkelsen av unge kvinner i religiøst dominerte samfunn slik: ”Man tilslører, dreper, brenner og steiner i Guds navn.”

Vi anbefaler på det varmeste FNs spesialutsending for overvåkning av rasisme og fremmedfrykt, Dodou Diene, et lengre studieopphold hos organisasjonen "Verken horer eller underkastet" og Fadéla Amara.

01.06.07: Andelen innvandrere øker både nasjonalt og i Oslo, men i Oslo indre øst, som i årevis er blitt betegnet som ”innvandrerbydeler”, er andelen innnvandrere enten stabil eller synkende. Derimot øker andelen i sentrale forsteder til Oslo. I Grorud-dalen nærmer den seg 40 prosent, melder Østkantavisa.no.

I 2001 hadde Bydel Gamle Oslo 36,6 prosent innvandrere, i 2007 er andelen sunket til 32,8 prosent. Bydel Grünerløkka har i dag 26,5 prosent innvandrere, mot 28,3 prosent i 2001. I bydel Sagene er andelen innvandrere stabil, med 20,6 prosent i år mot 19, 9 i 2001.

Denne utviklingen står i sterk kontrast til utviklingen i Groruddalen hvor innvandrerandelen grovt regnet har steget fra litt under 30 prosent i 2001 til tett oppunder 40 prosent i dag. I disse bydelene er også andelen ikke-vestlige høyere enn i indre øst. I Groruddalen er 90-95 prosent av innvandrerne er ikke-vestlige, mens det i indre øst er litt over 80 prosent. I Oslos vestlige bydeler er andelen ikke-vestlige innvandrere lav, på Frogner er for eksempel litt over halvparten av innvandrerne fra land i Asia, Afrika, Sør- og Mellom–Amerika og Tyrkia.

Svein Blom hos Statistisk sentralbyrå forklarer at det er to teorier for utviklingen: ”Det finnes to hovedteorier på hvorfor dette skjer. Noen mener de fattigste innvandrerne presses ut av økte boligpriser, og at det er en ufrivillig prosess som særlig gjelder de som har leid bolig. Personlig tror jeg heller at innvandrere med et visst økonomisk grunnlag flytter ut fordi de får større og bedre boliger i Groruddalen og på Søndre Nordstrand,” sier Blom og fortsetter: ”Siden verdistigningen relativt har vært større i indre øst kan de få mer bolig for pengene i ytre øst. Det skjer altså frivillig,” mener Blom. Han tror også at mange innvandrere har indre øst som første stoppested, før de fortsetter videre: ”Man bygger seg opp et par år der før man flytter videre. Ser man på "nye" innvandrergrupper som somaliere og irakere, som har kort botid i Norge, så har de fortsatt tyngdepunkt i indre øst,” sier Blom.

01.06.07: Olivier Niyonkuru (34) kom til Norge fra borgerkrigsherjede Burundi i 2003. Etter opphold på flere mottak ulike steder i landet, havnet han i Levanger. Der ble han godt mottatt, forteller Niyonkuru til Trønder-Avisa.no. Nav på Levanger sørget for at Olivier fikk tatt bussertifikat, og hjelp til å søke jobb. En av søknader gikk til Team Trafikk i Trondheim, et busselskap med rundt 580 ansatte. Instruktør i selskapet, Gunnar Qvenild, mente Niyonkuru var en godt egnet kandidat for å bli bussjåfør hos dem, ikke minst fordi Niyonkuru behersker norsk, samtidig som han vektlegger Niyonkurus pågangsmot og gode hunmør. Dermed var jobben i boks – bare to dager etter at Niyonkuru hadde klart bussertifikatet. Nav i Levanger bekrefter at arbeidsmarkedet er bedre, også for innvandrere med gode språkkunnskaper og kompetanse som søker jobb.

30.05.07: I underkant av 12 000 personer fikk norsk statsborgerskap i 2006. Dette er færre enn året før, men fremdeles mange i forhold til tidligere år, melder Statistisk Sentralbyrå (SSB). Flest personer fra Irak fikk norsk statsborgerskap i 2006, slik det var i 2005. Tidligere somaliske statsborgere utgjorde den nest største gruppen. Deretter var det personer med tidligere statsborgerskap fra Serbia og Montenegro som utgjorde den tredje største gruppen.

Før midten av 1980 var det flest vestlig som fikk norsk statsborgerskap, men etter dette har det vært stor overvekt av ikke-vestlige statsborgere som har fått norsk statsborgerskap. Av de som fikk norsk statsborgerskap hadde 90 prosent tidligere statsborgerskap fra et ikke-vestlig land.

Av de nærmere 12 000 som fikk norsk statsborgerskap i 2006 var 29 prosent bosatt i Oslo. Deretter fulgte Akershus og Østfold med henholdsvis 11og 8 prosent. Sogn og Fjordane var det fylket som hadde den laveste andelen av overgangene til norsk statsborgerskap, med 0,7 prosent.

29.05.07: Nettsstedet for homofile, Gaysir.no, presenterer hvert år kandidatene som har blitt plukket ut til å gå videre i Mr Gay-konkurransen. Homser fra hele landet har meldt seg på, og interessen har aldri vært større enn i år. Blant deltagerne finner vi også en norskiraner og norskpakistaner. Josef (18) er opprinnelig fra Iran. Nå vil han knuse mytene om at homser med innvandrerbakgrunn ikke tør å stikke seg frem. ”Grunnen er at jeg vil at andre med flerkulturell bakgrunn skal våge å vise seg frem. Jeg synes det er kjempesynd at homofile fra andre land ikke tør å vise seg frem og være stolte,” sier Josef til VG Nett. En annen deltaker er Kim (23), som er halvt pakistansk: ”Jeg er med mest for moro skyld. Det at jeg er halvt norsk og halvt pakistansk er jo litt av grunnen til at jeg ble med. Hvis jeg ble med, så kunne det kanskje være lettere for andre homofile å være den de er,” sier han.

Lørdag 23. juni får vi svaret. Da vil det store finaleshowet finne sted på utestedet Latter på Aker Brygge i Oslo.

22.05.07: BBCs Panorama har tatt pulsen på den multikulturelle byen Blacburn. Blacburn er blitt en fullstendig splittet by, der muslimene og britene lever helt atskilte liv. Kjønnssegregeringen er omfattende, tildekning av muslimske unge kvinner har økt dramatisk, og ekteskap mellom briter og muslimer er en sjeldenhet. Se dokumentaren her

SSB påpeker at det heller ikke er registrert noen forskjeller gruppene mellom: I alle de fire ikke-vestlige gruppene var det en nedgang på rundt tre prosentpoeng. Dette ga en ledighet på 12,8 prosent blant innvandrere fra Afrika og 8,2 prosent for de fra Asia. De fra Øst-Europa utenom EU hadde en ledighet på 6,9 prosent og i gruppen fra Sør- og Mellom Amerika var nivået nede i 6,1 prosent. Innvandrere fra de vestlige verdensregionene hadde en ledighet på mellom 2,2 og 2,4 prosent, mens de fra de nye EU-landene i Øst-Europa lå litt over dette nivået med 3,0 prosent ledige.

Nedgangen i arbeidsledighet var noe sterkere blant innvandrermenn, enn blant innvandrerkvinner. For menn gikk ledigheten ned med 2,3 prosentpoeng sammenlignet med i fjor, mens blant kvinner var nedgangen på 1,9 prosentpoeng.

21.05.07: En tidligere ansatt ved flyktningkontoret i Tromsø kommune anklages for å ha misbrukt sin stilling til å spionere på flyktninger fra sitt opprinnelsesland Rwanda, melder NTB. Flere rwandiske familier i Tromsø skal ha opplevd seg forfulgt og spionert på, og de mener rwandiske myndigheter har en medhjelper i flyktningkonsulenten. Bakgrunnen er konflikten mellom hutuer og tutsier i Rwanda og folkemordet som skjedde i 1994. Familiene som opplever seg forfulgt, er alle hutuer, og kom til Tromsø for ni år siden. De forteller at de mistet mange familiemedlemmer gjennom drap og såkalte forsvinninger i Rwanda.

Flyktningkonsulenten som møtte dem i Tromsø i 1998 er tutsi. ”Dersom ikke påtalemyndigheten etterforsker hans opptreden, vil jeg levere en anmeldelse mot ham,” sier kommunepolitiker Eduardo da Silva (Ap) til avisa Nordlys. Les hos Kommunal Rapport.no

Vi kan alle ta lærdom av forholdene rundt Samira. Les historien her

Dag og Tid
HRS har også gitt ukeavisen Dag og Tid, ved journalist Jon Hustad, innsyn i saken. I dagens Dag og Tid kommer det frem at Erna Solberg innrømmer at hun var delaktig i asylfusket.

Pressemelding fra Høyre
I en pressemelding fra Høyre hevder Erna Solberg at Dag og Tids artikkel ikke stemmer.

10.05.07: Den danske undervisningsministeren Bertel Haarder (V) er fristet av tanken på å innføre en øvre grense for andelen innvandrerelever på den enkelte grunnskole, melder Jyllands-Posten.dk. Haarder overveier dette etter at Rockwool Fondens Forskningsenhed (RFF) har påvist at det faglige nivået hos etnisk danske elever begynner å falle når andelen innvandrerelever overstiger 50 prosent, mens det samme skjer for innvandrerelever allerede ved en andel på 10 prosent. Hvis Danmark setter en slik øvre grense, eksempelvis på 50 prosent, vil det innebære at om lag 12 000 elever, av de i alt 60 000 elevene med innvandrerbakgrunn, må skifte skole. Haarder erkjenner at man ikke kan spre seg ut av alle problemer, men fastholder at spredning er nødvendig.

08.05.07: Mangel på samarbeid mellom norsk og pakistansk politi fører til at mange saker der norskpakistanere er involvert, ikke blir oppklart. Temaet har vært på dagsorden i flere år, men det har ikke ført til noen konkrete samarbeidsavtaler. Også statsminister Stoltenberg (Ap) har hatt samtaler med Pakistans president Pervez Musharraf om temaet. Nå har justisminister Knut Storberget (Ap) gitt Politidirektoratet i oppdrag å sette ned en gruppe som skal jobbe for å forbedre samarbeidet. Det er tidligere Kripos-sjef Arne Huuse (67) som skal lede arbeidet.

Huuse gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene. "Vi starter med en nasjonal kartlegging av problemstillingen. I hvilke saker er mangel på samarbeid et problem? Deretter skal vi få kartlagt hvordan pakistanske myndigheter ser på dette, samt vurdere hvilke hindringer som ligger i veien," sier Huuse til Aftenposten.no. Huuse er kjent som en frittalende, viljesterk og praktisk orientert leder. " Når vi har Huuse med på laget vet vi at det kommer til å skje noe," sier en kilde til Aftenposten.

HRS ønsker Huuse og de andre på laget lykke til med arbeidet, som etter vår vurdering er både viktig og nødvendig. Norge bør ikke få flere saker som for eksempel Rahila-saken.

04.05.07: Ingen dommere i Norge har ikke-vestlig bakgrunn. Dette mener regionsdirektør Ohene Aboagye i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fører til at flere innvandrere føler seg forhåndsdømt når de møter i retten. ”De klarer ikke å gjøre seg forstått i retten. Det er fortsatt veldig få jurister fra andre land, og det er vanskelig for dem å kommunisere med norske advokater. I mange tilfeller er heller ikke tolkene dyktige nok,” sier Aboagye til BT.no. Domstoladministrasjonen er oppmerksom på den skjeve fordelingen i etnisk bakgrunn blant dommerne. ”Det er for få med ikke-vestlig bakgrunn, det er en oppgave vi må se på. Antakelig vil det skje en naturlig utvikling etter hvert som flere velger å studere juss,” mener Erling Moe, avdelingsdirektør for informasjon og samfunnskontakt. Gunnar Lind, leder for Innstillingsrådet for dommere, bekrefter at det kommer svært få søknader fra jurister med ikke-vestlig bakgrunn. Han tror noe av grunnen kan være at den juridiske utdanningen er ganske forskjellig fra land til land. ”Det er lite sannsynlig at jurister som kommer til Norge skal kunne gå rett ut i praksis,” sier Lind. Men Aboagye synes ikke det er nok å vente på at unge mennesker skal studere juss og deretter praktisere i flere år før de kan bli dommere. Han mener løsningen er et eget utdanningsprogram for å få godkjent jussutdannelse fra andre land. ”Det er selvfølgelig en del forskjeller i jussen fra land til land, men ikke uoverkommelige forskjeller. Derfor kan et eget program for opplæring i norsk juss for utenlandske jurister gjøre stor nytte,” sier Aboagye, som i tillegg påpeker at det er sentralt at vedkommende behersker det norske språket.

03.05.07: Den tyske regjeringen er bekymret over den dårlige integreringen av muslimsk 2. og 3. generasjon. De unge faller gjennom på skolen og taper på arbeidsmarkedet. Regjeringen frykter ”britiske tilstander”; at Tyskland kommer til å produsere hjemfødte selvmordsbombere. Av en befolkning på 82 millioner, har 3,4 millioner muslimsk bakgrunn, over halvparten med røtter i Tyrkia. Regjeringen har innledet samtaler med de muslimske samfunnene, det vil si religiøse organisasjoner, melder Expatica.com

Regjeringen vil kjøpslå med de muslimske grupperingene: Tyskland skal tilpasse lovverket muslimer, mot at de muslimske samfunnene bekjenner seg til det tyske demokratiet. Hvilke lovverk det skal kjøpslås om, sies det ikke noe om. Men det er grunn til å tro at det er familielovverket det handler om, nemlig ekteskap, skilsmisse og barnefordeling. Skjer dette, er Tyskland på enda høyere fart mot oppsplitting i parallelle samfunn, som vil gå på det tyske demokratiets helse løs, og som ytterligere vil fremmedgjøre dagens og morgendagens unge.

24.04.07: Den største utfordringen når det gjelder innvandrere i Drammen er å få mammaene ut i jobb, fastslår Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i et eget faktahefte om innvandrerbefolkningen i Drammen, som er landets nest største innvandrerkommune. På mange felt gjør Drammen det bra sammenlignet med andre kommuner med stor andel innvandrere, for eksempel er byen helt på topp når det gjelder innvandrerbarn i barnehager, og når det gjelder høyere utdanning er det klart flere kvinner enn menn som tar slik utdanning, også blant innvandrerne. "Vi har en stor reservearmada av arbeidstakere når det gjelder innvandrermammaer," sier Snorre Opsahl, distriktsarbeidssjef i NAV Arbeid Drammen, til DT.no. Han viser også til at mange av innvandrerkvinnene ikke engang er registrert som arbeidssøkende, og at det nettopp nå, i en tid med mangel på arbeidskraft, er det beste tidspunktet til også å få denne gruppen ut i arbeidslivet. Men helt enkelt blir det ikke, påpeker Ali Duymaz, leder for Drammen Innvandrerråd. "Mange av kvinnene snakker ikke norsk i det hele tatt, og får problemer i kontakt med det offentlige, som sykehus og sosialkontor. Fordi de ikke kan norsk ser de heller på tyrkiske TV-kanaler fremfor norske TV-kanaler," sier Duymaz, som mener det må det gjøres en innsats overfor dem, noe Drammens ordfører Tore O. Hansen (H) støtter.

20.04.07: "Sånn er livet" hadde fire muslimske jenter i studio, tre av dem var med i Pakistans studentforeningen. De var det vi i kristen sammenheng ville kalt dydsmønstre: overbevist om at de var frigjorte og selvstendige. Likestilling? -Det er mannen som må likestilles, mente de. (Underforstått: Han er underlegen). Når der kom til vanskelige punkt, til knuter, så som muslimske kvinners overrepresentasjon på krisesentrene, ble svarene svevende. Dette visste de for lite om. Det samme gjaldt koranens bud om at mannen kan slå kona hvis hun er oppsetsig. De kjente ikke til at det sto noe slikt, til tross for at de stadig sa om andre at de visste for lite om islam til å uttale seg, skriver Hans Rustad.

Les hele "testen" hos Document.no

18.04.07: Ifølge VG Nett tviholder de fleste trygdesvindlerne fra Marokko på sin uførepensjon og trygd fra Norge, selv om politiet har bevist at disse stønadene har blitt gitt på bakgrunn av falske legeerklæringer (se sak under). Mange av marokkanerne nekter for at de får trygd fra Norge på falskt grunnlag. Men hvorfor betale dyrt for legeerklæringer hvis de virkelig var så syke at de burde uføretrygdes? ”De mener åpenbart at de ikke har noe å tjene på å samarbeide med norske myndigheter, som betaler livsoppholdet deres”, sier en kilde til VG.

Både NAV og politiet sitter på et enormt materiale, da denne saken går helt tilbake til 1983. NAV vil ikke opplyse hvor mange av de 50, og andre som er avslørt som trygdemisbrukere, som fortsatt får stønad. Spørsmålet er om Norge mangler virkemidler for å få tatt svindlerne og effektivt få stoppet denne type svindel i fremtiden. Uansett bør NAV kunne kreve at bevis fremføres av stønadsmottaker, uavhengig av om vedkommende bor i Norge eller et annet land. Det bør også være mulig å stoppe trygdeutbetalinger til utlandet, og politikerne må vurdere om systemet for å ta med ulike typer stønader til utlandet bør legges om.

17.04.07:En lege og en psykolog er tiltalt av Økokrim i en historisk trygdesvindelsak. Begge skal ha skrevet ut falske og villedende legeerklæringer, slik at en rekke personer har mottatt uberettiget trygd for flere millioner kroner. I gårsdagens nyhetssendinger fremkom det at legen og psykologen (sistnevnte hadde heller ikke autorisasjon som pyskolog), har svindlet for 150 millioner skattekroner. Pengene har blitt utbetalt urettmessig som attføringspenger, sykepenger og uførepensjon. Både legen og psykologen skal ha mottatt ikke ubetydelige beløp for å ha gjennomført svindelen.

Om stønadsmottakerne vil bli straffet, er det større tvil om. Flere mener det er et svært uheldig signal hvis de som har bestukket leger og psykologer for å svindle trygdeverket, ikke blir straffeforfulgt. Noen av svindlerne har reist fra Norge, og spesielt mange trygdesvindlere har marokkansk bakgrunn. Tilbake i Marokko lever de fleste et luksusliv i nybygde villaer, finanisert av norske trygdepenger. Flere har også beholdt leiligheter de hadde i Oslo-området. Ingen av dem som har urettmessig mottatt trygd er så langt siktet i saken. ”Det vil avhenge av om NAV anmelder enkeltsakene, slik at de kan etterforskes ved politidistriktene,” sier førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim til VG Nett. Direktør for NAV Kontroll og innkreving, Magne Fladby, vil heller ikke kommentere hvordan attester skrevet av en ikke-autorisert psykolog kunne bidra til å innvilge trygdesøknader. Men Fladby kommenterte i gårsdagens nyhetssendinger at kontrollen med trygdesvindel blir stadig bedre, ikke minst knyttet til at det nå foregår en økt satsning og et mer målrettet kontrollarbeid. Derfor skal ingen føle seg trygg på ikke å bli tatt, sier han.

Også forsikringsjuks er knyttet til trygdesvindelsakene. I tilknytning til dette er det fremmet et nytt høringsforslag på Stortinget, der det foreslås å oppheve taushetsplikten mellom NAV og forsikringsselskapene.