| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Verdidebatten side 1

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Se vår samleside om Muhammed-karikatur bråket


Frida, Herman og Ali

18.06.07: ”Stadig ser vi at jødeforfølgelsens oppstart på 1930-tallet og muslimenes situasjon i dagens Europa sammenliknes. 'Muslimene er blitt Europas nye jøder', er mantraet. Sammenlikningen er, for å bruke Jyllands-Postens vokabular, ’en syk og infam manipulasjon’. Sammenlikningen er en intellektuell brist som nærmest er umulig å fatte at noen klarer å konstruere og endatil ta i sin munn. Parallellføringen er hinsidig enhver realitet. Offerstrategien er makaber til det mest groteske. For hva er den faktiske dokumenterbare virkeligheten? Både Norge og Europa bruker årlig milliarder på milliarder av offentlige kroner for å løfte muslimer inn i demokratiets goder og menneskerettighetene. For å sikre dem velferd, beskytte dem mot diskriminering fra storsamfunnets side, beskytte deres kvinner fra forfølgelse av deres egne menn. Beskytte de unge fra tvangsgifte, beskytte deres barn fra å bli kjønnslemlestet. Det står for meg som ubegripelig at ikke intellektuelle og media umiddelbart arresterer denne formen for umoralsk argumentasjon.”

Dette skriver Hege Storhaug i den nye spalten ”Velsignet helg” til Magazinet og Dagen. Her kan du lese om søsknene Frida og Herman Sachnowitz fra Vestfold. Herman overlevde Hitlers konsentrasjonsleirer, Frida kom aldri hjem igjen til Norge. Å sammenlikne Frida og Herman med dagens Ali, ”er rett og slett å tråkke på gravene som ikke eksisterer etter Herman og Frida”, mener Storhaug.

Les Frida, Herman og Ali


Vil kjempe for demokratiet

04.06.07: Den globale verdikamp gjør det nødvendig å kjempe for vårt demokrati, hevder den danske regjeringen, og derfor lager danskene en demokratikanon (se også sak lenger ned på siden). ”Vi skal ha en kanon i demokrati slik at vi kan argumenterer mot demokratiets fiender,” sier utenriksminister Møller og undervisningsminister Haarder til Berlingske Tidende.dk. De understreker at det som er så ille, er at man oppdager det først når man ikke har det lengre. ”Vi tenker slett ikke på hvor alminnelig og naturlig demokratiet er for oss. Men det kan være under press, og derfor skal vi gjøre det klart for oss selv hva det er for noe, og hvorfor vi vil ha det,” sier Møller, som mener at truslene mot demokratiet ble synliggjort under bråket om Muhammed-karikaturene. Møller mener det er viktig at man bevisstgjøres på sentrale friheter og verdier.

Haarder mener at hver generasjon risikerer å miste demokratiet, hvis man ikke er bevisst viktigheten av det. ”Historien viser at hver generasjon har bruk for å gjenoppdage demokratiet. Vi så i 30-årene og i 70-årene hvordan helt fundamentale demokratiske grunnbegreper nærmest gikk i glemmeboka blant unge og intellektuelle. Den gang var det nazismen, og senere kommunismen og marxismen, som utgjorde en trussel. I de kommende år er utfordringen religiøs fanatisme, der mennesker mener at religion står over politikk, og dermed over demokratiet. Derfor er det opplagt at vi må skape bevissthet om demokratiets historie, dets grunnbegreper og dets kjernetekster,” sier Haarder. Haarder støtter Møller i at Muhammed-krisen var et angrep på demokratiet. ”Den gjorde det klart for alle at det er noen mennesker i verden som har innrettet seg annerledes enn oss, og det skal vi respektere. Vi aksepterer at andre land er forskjellige, og at deres borgere kommer her og skal ha så mye frihet som mulig. Men vi skal ikke lage om på Danmark. De er forresten nøyaktig den samme konklusjon i Tyskland, hvor debatten også går,” sier Haarder.


Like muligheter, like rettigheter og like krav

01.06.07: Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) tok i kronikk i gårsdagens Dagsavisen til orde for at ”norsk" likestilling skal favne alle i et flerkulturelt samfunn. ”Likestillingskampen har alltid gitt påtrykk for å endre holdninger og tradisjoner. Derfor har denne kampen ofte blitt oppfattet som støtende. Dette kan også være tilfelle for minoritetsmiljøer hvor mange kommer fra land hvor kvinnediskriminerende lover praktiseres,” skriver Bekkemellem, og spør: ”Hvordan skal vi forvente at kvinner med minoritets bakgrunn likestilles dersom de ikke har kjennskap til hva likestilling innebærer?”

Bekkemellem mener det er vår oppgave å gi kvinner kunnskap om egne rettigheter og informere miljøene om hva som kreves i et likestilt Norge. ”Undertrykkende mekanismer kan forklares, men de må aldri forsvares. Vi skal si i fra enten undertrykkeren forsvarer sin holdning med utgangspunkt i Bibelen, Koranen eller Tanach.” Bekkemellem stiller seg også kritisk til arrangerte ekteskap, som hun mener kan innebære ett eller annet element av tvang: ”Debatten om den tvangen som ligger i mange såkalte arrangerte ekteskap må vi ta, og den angår oss alle sammen.”

Videre fremmer Bekkemellem betydningen av at innvandrerkvinner er delaktige i det norske samfunnet, at de behersker norsk og har arbeidslivstilknytning. ”Integrering av innvandrerkvinnene betyr også integrering av barna deres,” skriver Bekkemellem, noe som er i helt i tråd med det HRS har fremmet i årevis.

Les kronikken hos Arbeiderpartiet.no


Demokrati-kanon

31.05.07: Den danske regjering har foreslått at at det utarbeides en såkalt "demokrati-kanon". Ideen er å presentere de avgjørende punktene i Danmarks historie knyttet til utviklingene av det danske folkestyre, både for å informere og bevisstgjøre det danske folk om demokratiske prinsipper og synet på frihetsverdier. Demokrati-kanonen skal formidle de viktigste begivenheter, filosofiske strømninger og politiske tekster som har bidratt i utviklingen, melder Jyllands-Posten.dk.

Politiken.dk melder at det er et utvalg på ni personer skal gi sin mening om hva som har preget synet på det enkelte menneskets frihetsrettigheter, samfunnets sammenhengskraft og utviklingen i det danske demokratiet. Arbeidet forventes ferdig i januar 2008. Sekretariatet forankres under statsråd Bertel Haarder (V) i Undervisningsdepartementet, men en rekke andre departement er også delaktige, slik som Justis-, Utenriks- og Kulturdepartementet. I tillegg vil Statsministerens kontor delta.

Kanskje er en demokrati-kanon også en idè for Norge?


Norge er verdens fredeligste land

30.05.07: Norge er verdens fredeligste land, viser en ny undersøkelse. Det er Global Peace Index som har vurdert 121 land i verden ut fra totalt 24 faktorer, som for eksempel antallet drepte i forhold til folketallet, hvor mange våpen landet har og andelen utgifter til militæret. Også forholdet for demokratiske rettigheter er med i vurderingen, samt sannsynlighetene for voldelige demonstrasjoner og hvor stor tillit vi har til hverandre, melder NRK.no. Norge kommer best ut, deretter følger New Zealand, Danmark, Irland, Japan, Finland og Sverige. I motsatt ende finner vi Irak som verst, deretter Sudan, Israel, Russland, Nigeria, Colombia og Pakistan.

Se hele listen her


Frisparket

23.05.07: De kristne avisene Dagen og Magazinet går inn i et samarbeid der de setter en ny debattspalte ut i live. Debattspalten får egne faste skribenter der blant annet Kristin Clemet, Hallgim Berg, Anita Apelthun Sæle, Ulf Ekmann, Nina Karin Monsen, Espen Ottosen og Hege Storhaug har takket ja. Den nye kommentarspalten får navnet Frisparket.”Vi har hentet inn folk som står med ulikt ståsteder både politisk og kristent. Dette er skribenter som kan sparke litt friskt i fra med ulike synspunkter og utfordre - kanskje også provosere. Vi håper det kan føre frem til ettertanke og kanskje debatt”, sier redaktør i Dagen, Johannes Kleppa, til Magazinet.no

Innformasjonlederen i HRS, Hege Storhaug, sier til Magazinet at hun synes det var sporty av Dagen og Magazinet å invitere henne med som fast kommentarskribent. ”Jeg syntes det er sprekt av avisenes redaksjon å invitere meg fordi de helt åpenbart vet at jeg ikke er religiøs - og som er skeptisk til all religion i seg selv. Så når de utfordrer meg vil jeg være såpass sporty at jeg tar den utfordringen," sier Storhaug. Når hun blir spurt om hun kommer til å utfordre leserne, svarer Storhaug: "Jeg håper det. En av mine kjepphester - og som jeg tror vi kommer til å se mer av i årene som kommer - er verdidebatten som nå er under oppseiling om demokratiet og frihetsverdiene våre, som utfordres av islamistene. Jeg mener også det er usedvanlig viktig at vi ikke gjøre dette til en konflikt mellom kristendom og islam. Men at vi gjør det til et spørsmål om en totalitær ideologi opp mot de frie sekulære demokratiene i Europa - og de frihetsverdiene som ligger til grunn for disse demokratiene."


Nye store demonstrasjoner i Tyrkia

14.05.07: Folket vil ikke la Tyrkia bli islamisert ved en ny president, og samlet seg igjen i gatene for å demonstrere og for å beholde den sekulære stat som skiller politikk og religion. Mellom 1 og 2 millioner samlet seg i gatene søndag i Izmir i Tyrkia, for å demonstrere mot regjeringen og for landets sekulære styresett, melder Dagbladet.no. ”Tyrkia er sekulært og skal fortsette å være sekulært,” ropte demonstrantene. ”Vi kommer til å fortsette å demonstrere til vi oppnår resultater. Dette er vår plikt så lenge det finnes en utvikling som truer den sekulære republikken," sier Turkan Saylan, en av arrangørene av søndagens demonstrasjon. De ønsker ikke utenriksminister Abdullah Gül fra det islamistvennlige regjeringspartiet AKP til landets nye president.


Full strid om slør i Det Radikale Venstre

03.05.07: Det har blåst opp til full storm i Danmark etter at Elsebeth Gerner Nielsen, tidligere kulturminister for Det Radikale Venstre, ikledde seg slør i en fotosession som et motsvar til Dansk Folkeparti som parallellførte sløret og nazisymbol. (Se også saker under).

Gerner Nielsen bød opp til en verdidans, og slo fast at det muslimske sløret er helt forenelig med danske verdier: ”Det er en kamp for ytringsfriheten, et symbol på ytringsfriheten. Alle i Danmark skal ha rett til å ytre seg. Det avgjørende er hva man sier, ikke hva man har på hodet.” Hennes partifelle, den syriksfødte Naser Khader som er en av Danmarks mest populære politikere, ble rasende, og skrev dette til Gerner Nielsen: ”Elsebeth, du går islamistenes ærend! Det er virkelig noe de kan bruke i kampen sin for å tvinge flere kvinner til å gå med slør.” Mens partiets leder Marianne Jelved, er av motsatt mening. Hun sier at stuntet til Gerner Nielsen er "en suksess": "Elsebeth kunne ha skrevet et leserbrev, men hun valgte å gjøre noe annet og la seg fotografere. Det her var et forsøk på å reise en debatt og det lyktes. Det er en suksess." På lederplass kaller Berlingske Tidende stuntet "tåpelig" og "fjollete": "hennes handling kan risikere å få vidtrekkende skadelige konsekvenser for millioner av unge muslimske kvinner som hun med sin selvgode happening mente å yte en hjelpende hånd. Kvinner i den muslimske verden for hvem sløret representerer ulikhet og undertrykkelse." Nå har også statsminister Anders Fogh Rasmussen blandet seg inn i striden - med støtte til Naser Khader: "Det er internt radikalt slagsmål, men jeg må si at jeg heller til Naser Khaders synspunkt (...) Jeg har det grunnsynspunktet at mennesker kan gå kledd som de vil, men i samme øyeblikk som man bruker sin påkledning til å sende politiske eller religiøse signaler ut i det offentlige rommet, må man også regne med at så blir ens holdninger underkastet kritisk debatt og analyse (...) Det er klart at Elsebeth Gerner med sin happening sender et meget klart signal. Et signal som er problematisk. Meget problematisk i forhold til de kvinnnene som ikke velger frivillig å bruke sløret. Derfor må jeg si at jeg finner det aldeles uforståelig at et medlem av det danske Folketinget kan finne på slikt noe. For at si det kort: Jeg er fullstendig enig med Naser Khader," fastslår Fogh Rasmussen.

Naser Khader er en svært viktig velgermagnet for Det Radikale Venstre etter at han stod frem som en renhårig demokrat da karikaturstriden raste på det verste i fjor. Nå er spørsmålet om Gerner Nielsens utspill og den støtten hun får av partileder Jelved, fører til at Khader rydder kontoret sitt og og går i spann med Fogh Rasmussen og det liberalkonservative Venstre.

For ordens skyld: Det Radikale Venstres søsterparti i Norge er Venstre, mens danske Venstres søsterparti i Norge er Høyre, til tross for at danske Venstre og norske Høyre står milevidt fra hverandre i spørsmål om innvandring og integrering.


Khader raser mot Gerner Nielsen i Danmark

02.04.07: Elsebeth Gerner Nielsen i det radikale Venstre i Danmark får så hatten passer fra sin partifelle Naser Khader. Tidligere kulturminister Gerner Nielsen blir nå beskyldt for å løpe islamistenes ærend og skade de radikales omdømme, skriver Jyllands-Posten.dk. Det er en tilslørt Gerner Nielsen som forteller at det muslimske sløret er helt forenelig med danske verdier (se sak under), som får Khader til å reagere. ”En ren tåbelighed”, sier Khader, og tordner: "”Elsebeth, du går islamisternes ærinde! Det er lige noget, de kan bruge i deres kamp for at tvinge flere kvinder til at gå med tørklæde.” Khader legger ikke skjul på at han er meget skuffet over Gerner Nielsen sin "kampanje".


Venstrefløyens flørt med totalitære krefter

27.04.07: For ytterste venstrefløy står de vestlige demokratiene for verdens verste ondskap, og arbeiderne var slavene som skulle frigjøres. Men ”slavene” er i dag velfødde nytere av både arbeidstakeres rause rettigheter og velferdsstaten. Den nye ”arbeiderklassen” må skapes. Man ser på dem som kommer fra tredje verden og som er en minoritet. Slik er den slørkledde Asmaa Abdol-Hamid blitt kandidat til det danske Folketinget for Enhedslisten. Enhedslisten, et politisk parti med likestillingens faner høyt hevet, omfavner en kvinne som bærer symbolet til en av verdens mest kvinneundertrykkende ideologier. Abdol-Hamid nekter å håndhilse på menn, lyver om sitt forsøk på å komme på listen til Socialdemokratene (hun ble avvist på grunn av ekstremistiske holdninger), den ene dagen er hun for dødsstraff og den neste dagen er hun mot dødsstraff, samarbeider med den religionpolitiske organisasjonen Minhaj ul-Quran, som står for ren formørkelse. Disse ”innsigelsene” er tydeligvis ikke problematiske når de ytterliggående søker nye kampfeller. ”Min fiendes fiende er min venn”, heter det, og felles fiender for Enhedslisten og islamisten Abdol-Hamid er kapitalismen, USA og Israel.

Mens den ene politikeren etter den andre med muslimsk bakgrunn retter kraftig kritikk mot Abdol-Hamid for hennes holdninger, omfavner ”gode dansker” henne. To kvinnelige partikollegaer bagatelliserer Abdol-Hamids slør og avvisning av å trykke en manns hånd, med at det kun dreier seg om "litt forskjellig skikk og bruk". Karen Sjørup fra Center for Ligestilling mener at stiletthæler er langt mer begrensende for kvinner enn slør. ”De gode” er åpenbart fornuftsmessig og kunnskapsmessig fullstendig tilslørt. At saftig religionskritikk har vært et av de fremste varemerkene for ytterste venstrefløy, inspirert av Marx sine ord om at all kritikk begynner med kritikk av religion, har man i ”den gode tjenestes ånd” kastet på båten. Det snakkes om å bære slør ”frivillig” – og der stopper talen fra venstrefløyens ”kvinnefrigjørere”. Den nye apartheiden – kjønnsapartheiden – er lukket inn i varmen i den desperate jakten på både vestens nye ofre og potensielle velgere. Sviket mot de sekulære kvinnelige og mannlige muslimene er fullkomment.

Men man trenger ikke å gå til ytterste venstrefløy på leten etter de fullblomstrende naivistene. Det Radikale Venstres tidligere kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen, prøver febrilsk å by opp til en verdidans. Med vårlige smil på leppene ikler hun seg slør på en måte som til og med ville blidgjort den alvorstunge Ayatollah Khomeini. Nielsen slår fast at det muslimske sløret er helt forenelig med danske verdier: ”Det er en kamp for ytringsfriheten, et symbol på ytringsfriheten. Alle i Danmark skal ha rett til å ytre seg. Det avgjørende er hva man sier, ikke hva man har på hodet.” Nielsen proklamerer at hun fører en kamp for ”toleranse og åpenhet”. Den enkelte kvinne skal selv avgjøre om sløret er undertrykkende eller ei, fortsetter Nielsen. Hun forklarer hvorfor hun stiller opp til fotoseanse ikledd slør slik: ”Det er en del av en samlet strategi som skal sette fokus på hvor viktig det er med kulturelt mangfold i Danmark. Hvor viktig det er å passe på de verdiene det danske samfunnet bygger på.”

På lederplass påpeker Jyllands-Posten.dk dette grelle paradokset: Abdol-Hamdis ideologiske åndsfeller som har regjeringsmakten i Iran, har på mindre enn en uke arrestert 200 kvinner og gitt påtale til 3 500. Kvinnenes forbrytelse er at de har våget å fremme selvstendige meninger om hvordan de ønsker å kle seg.

I sin søken etter kampfeller åpner altså ikke bare ytterste venstrefløy seg stadig mer mot frihetsfiendtlige religionpolitiske krefter. Det gjelder også politikkens midte, et illevarslende tegn i tiden på den vestlige kulturs kurs mot en økende selvfornektelse.

Les mer om kontroversene rundt Abdol-Hamid i Politiken.dk


Forsvarsskrift for frihetsverdier

17.04.07: Under tittelen "Til kamp for vestlige verdier", omtaler Klassekampen i dag boken "Islamister og Naivister" til Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. Avisen fremhever forfatterenes formaning om at dette er en verdikamp, og ikke en kamp mellom religioner. Men ifølge Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, er Jespersen og Pittelkows verdensbilde falskt.

Les mer


Kvinnesynet bremser integreringen

12.03.07: Menn har mer rett til arbeid hvis det ikke er jobb til alle. Det mener mange tyrkere og pakistanere i Danmark, avdekket i en rapport om normer og verdier blandt inndvandrere i landet.

Integreringsminister Rikke Hvilshøj mener undersøkelsen avdekker et kvinnesyn som er helt uakseptabelt. Hun vil nå på sin planlagte Danmarksturné opplyse innvandrerkvinner om deres rettigheter. Det positive i den nye rapporten er blant annet at innvandrere i Danmark støtter demokratiet. Les saken i Jyllands-Posten.dk


Mørkets fabrikk i Vesten

12.03.07: Forfatter og skribent Walid al-Kubaisi har en fascinerende, selvopplevd historie. Han møtte en kvinne, en opprørsk irakisk kommunist i Syria. Hun drømte om vestlig frihet. Å ligge på stranden i badedrakt - uten å bli kalt hore. 25 år senere møter han henne i Oslo. I hijab.

I en artikkel på Document.no spør Kubaisi hva det er som gjør at så mange muslimer som kommer til Vesten snur vestlige verdier ryggen, selv om de setter stor pris på disse frihetene.


Debatten er en livsnerve - så også verdier

09.03.07 (oppdatert 12.03): Etter at Abid Raja gikk ut i media og krevde programleder Stenstrøm og hans debattprogram Holmgang fjernet fra skjermen, tar nå andre norskpakistanere til orde. Shakil Rehman skriver i Aftenposten.no i dag at debatten er en livsnerve, og kaller Rajas utspill for direkte flaut. Rehman deltok selv i prorgrammet som Raja tar utgangspunkt i sin kritikk, og mener det var viktig fordi flere ting ble diskuterte samtidig - alt fra muslimske kvinners rettigheter, karikaturtegninger og Irak-krigen, til London-bombene og den radikale islamismens fremmarsj.

Rehman spør videre: Hva er det som har gått galt siden åttitallet? Er det blitt en belastning at de ulike kulturene lever side om side i Norge? En ung indisk gutt sa det så pent under det samme seminaret at: "Vi burde dele verdiene og ikke kulturene". Rehman henviser her til seminaret som HRS arrangerte onsdag 28. februar, og den indiskfødte unge mannen som uttalte de bevingende ord heter Himanshu Gulati.

Det Gulati egentlig sa på seminaret var at "Vi må ikke nødvendigvis dele kulturene, men verdiene må deles." Likevel vil vi tro at Gulati er enig med Rehman i følgende: "Det som er viktig er at de som deltar og forsvarer de vestlige verdiene er genuint opptatt av å bygge et harmonisk flerkulturelt samfunn, og i sin iver etter å forsvare disse verdiene ikke begår overtramp mot de samme. For verdiene er ikke bare truet av radikale islamister. De er like mye truet av høyreekstreme krefter som helst ikke vil dele Norge med andre kulturer." Rehman tar deretter et oppgjør med Fremskrittspartiet (Frp).

Vi er ikke så sikker på at Gulati er enig i at det er Frp det skal skytes på, for Gulati fortalte selv at han er aktiv i både Frp og FpU. Men heller enn å gjøre et slikt verdispørsmål til et politisk spill, burde partiene på tvers av partipolitiske skillelinjer snart kunne enes om hvilke verdier som er viktige for Norge, og derav hvilke vi ikke vil gå på akkord med. Såpass fortjener da virkelig det norske folk.

Vi takker Gulati for at han gjorde oss oppmerksom på at vi hadde stavet hans navn feil, og at han gav oss det korrekte sitatet fra hva han uttalte på seminaret.


”Er det rasistisk å fordømme fanatisme?”

07.03.07: Phyllis Chesler er professor i psykologi og kvinnestudier på City University of New York. Hun var gift med ”en sjarmerende, forførende og vestliggjort afghansk muslim”, skriver hun i TimesOnline. Men så landet de i Kabul, og fra første øyeblikk opplevde Phyllis Chesler den kulturelle transformasjonen hos sin nye ektemann; han behandlet henne med den samme forakten som hans far og brødre behandlet sine hustruer. Chesler opplevde på nært hold i to år den groteske undertrykkingen av kvinner i Afghanistan. Polygami, barnebruder, kollektivistiske giftermål, voldtekt og generell vold i ekteskapet, og den nedrige behandlingen av kvinner i det offentlige rommet, som at de stues bakerst i bussen. Og hun vitnet “hvordan frustrerte, forsømte og uutdannede kvinner plaget sine svigerdøtre og kvinnelige tjenere”.

Phyllis Chesler sier at afghanerne individuelt sett var “fortryllende høflige – men det Afghanistan jeg kjente var en bastion an analfabetisme, fattigdom, svik og sykdommer som kan forebygges. Det var også en politistat, et føydalt monarki og teokrati, fullstendig preget av frykt og paranoia”. Landet har aldri vært kolonialisert, og Chesler konkluderer derfor med at ”afghansk barbarisme var deres eget produkt og kunne ikke tilskrives vestlig imperialisme”. Til tross for disse åpenbare problemene i Afghanistan i seg selv, påpekt ved flere anledninger av Chesler, demoniserer vestlige intellektuelle og feminister Chelser som reaksjonær, rasist og islamofob, særlig når hun sier at islam, og ikke Israel, praktiserer den verste formen for både seksuelt og religiøst apartheid i dagens verden, og oppfordrer vestlige til å stå opp mot denne apartheiden både moralsk, økonomisk og militært. Men hun får også støtte, fra dem hun mener er ”de modigste og mest opplyste personene” i dagens verden, sekulære muslimer og muslimske dissidenter. De som kjemper for at islam skal gå inn i en epoke preget av opplysningstiden. På en konferanse nylig i Florida ble det således vedtatt en deklarasjon som anser ”islamofobi som en falsk anklage” og der det oppfordres til sekularisering av islam og avvisning av islam som en politisk doktrine. Chesler maner vestlige intellektuelle som hevder de er antirasister og humanister om å støtte opp under denne deklarasjonen og å begrave multikulturalismen som ”rettferdiggjør, og til og med romantiserer” islamistisk barbarisme og forfølgelse av kvinner, homoseksuelle, religiøse minoriteter og intellektuelle. Spørsmålet hennes er: Er forsvar for Vestens verdier og fordømmelse av fanatisme, rasisme?


TV2 vil ikke la seg kneble av Raja - gjør andre det?

06.03.07: HRS skrev i går om advokat Abid Q. Rajas gave - frekkhetenes nådegave. For Raja liker ikke programmet Holmgang på TV2 under ledelse av Oddvar Stenstrøm, og krever programlederen fjernet. I dag følger Dagbladet opp, der de over hele førstesiden lar Abid Raja fremstå som et muslimsk offer, med hovedbudskapet at Stenstrøm ikke vil møte Raja til debatt. Men burde nå egentlig Dagbladet, og en rekke andre redaksjoner i Norge, rope så høyt i denne debatten? Kanskje de heller har noe å lære av TV2s sjef Kåre Valebrokk? Les mer


Russerne sier nei takk til europeiske verdier

04.03.07: En ny undersøkelse avdekker at russerne føler seg mer truet av Europa, enn som en del av Europa. Hele 71 prosent av russerne svarer nei til spørsmålet om hvorvidt de betrakter seg selv som europere. 45 prosent mener i tillegg at Europa er en potensiell trussel mot Russland. Meningsmålingen er utført av forskningssenteret Levada. Russernes forverrede holdning til Europa og dets basale verdier er en alarmerende indikator, mener Maria Ordsjonikidse fra EU-Russland senteret og Lev Gudkov, direktør i Levada-senteret.

Fremmedgjøringen i forhold til Europa viser seg især i de spurte russernes holdning og forståelse for de såkaldte europeiske verdier. Kun 16 prosent mener at den demokratiske vestlige modell er "ideel", mens 35 prosent svarer at de "foretrekker det sovjetiske system før 1990'erne". 30 prosent svarer at vestlig demokrati "ikke passer til Russland", og 12 prosent mener sågar at modellen har hatt en "ødeleggende effekt på Russland", melder Kristelig Dagblad.dk


Feminister svikter muslimske kvinner

02.03.07: Sentrum-høyre bør kaste seg inn i solidaritet med muslimske kvinner, oppfordret høyreveteran Hallgrim Berg under kveldskonferansen til Human Rights Service på Presseklubben 28. februar, melder Magazinet.no.

Berg henviste til sakene kvinnebevegelsen, både hva gjelder organisasjoner og politiske partiers kvinnenettverk, setter på dagsorden på kvinnedagen 8.mars. ”Feministene er opptatt av mer komfort og flere fordeler. Det finnes ingen plakater som sier noe om muslimske kvinner og undertrykking. Ingen protester mot avretting og hoderulling på markedsplassen i Riyadh. Ingen protester av steiningen av kvinner i Mauritania. Det er ikke et ord om den unge kvinnen som ble pisket ett hundre og åtti ganger som straff fordi hun hadde blitt voldtatt av flere menn. Så jeg mener europeiske feminister har sviktet muslimske kvinner og har vist null interesse for deres håpløse situasjon. Og dersom noen skulle ta opp disse menneskerettighetene blir en lagt for hat," sa Berg - som trakk frem Hege Storhaug og Human Rights Service som et eksempel på det.

Han synes videre det er ergerlig at ikke-sosialistiske partier i sentrum ikke bruker anledningen til å utfordre venstresiden på disse spørsmålene. (Se også sak under).


Spillet om frihetsverdiene - et stemningsskifte?

01.03.07: Human Rights Service sitt debattmøte i går kveld om "Spillet om Frihetsverdiene", må kunne kalles en suksess – på flere måter. Trengselen var stor, og flere av de over 200 fremmøtte på Presseklubben i Oslo, måtte gjøre retrett; lokalet var fullt. Debatten bar preg av at det er et klart stemningsskifte blant folk; en bølge er under oppseiling mot kulturrelativisme, multikulturalismen og lefling med mørkekrefter på bekostning av frihetsverdiene.

Les mer


Det norske samfunnet har verdier som må beskyttes

01.03.07: En usedvanlig frittalende Ulrik Imtiaz Rolfsen sier i dag til Aftenposten.no at det norske samfunnet har verdier som må beskyttes - og at dette ikke har noe med rasisme å gjøre. Vi vil gjerne tilføye: Endelig noen som sier dette, forhåpentligvis uten å bli beskyldt for fremmedfiendtlighet, kunnskapsløshet, stigmatisering, og det som verre er.

Rolfsen er selv halvt pakistansk og kjenner til innvandrermiljøers æreskodeks og holdninger til ulike verdier. Ikke minst kjenner han mentaliteten i det pakistanske samfunnet - både her i Norge og i Pakistan. I tillegg har har god innsikt i det kriminelle gjengmiljøet i hovedstaden, noe som fremkommer i hans suksessfilm "Izzat", som er en skildring av de hardkokte og voldelige gjengene. Aftenpostens fokus de siste ukene på skattejuks blant norskpakistanere, gjengkriminelle som søker ly i Pakistan, og flere uoppklarte drap på norske statsborgere i Pakistan, setter Rolfsen stor pris på. Han mener det er en ukultur i dette miljøet. Intervjuet med Rolfsen anbefales på det varmeste!


Grunnkurs i samfunnsverdier

01.03.07: Som vi har omtalt tidligere har en arbeidsgruppe, bestående av embetsmenn og representanter for religiøse miljøer i Danmark, gjennom såkalte dialogmøter fremsatt en rekke forslag for å styrke integreringen. I gårsdagens Jyllands-Posten sier politisk kommentator Ralf Pittelkow at forslagene riktignok har vakt oppsikt, da de ”gjennomsyres av en ortodoks, islamsk målsetting om å styrke religionens (islams) innflytelse i samfunnets institusjoner", men etter Pittelkows mening bør forslagene skape bredere debatt.

Forslagene går ut på å innføre religion i det daglige arbeide i barnehager, daginstitusjoner og skoler, inkludert religiøse gjester i undervisningen. Det skal være kommunalt ansatte imamer, og kommunen skal bringe det riktige bilde av islam ut til folk og virksomheter. Videre legges det opp til å imøtekomme muslimske særkrav på områder som atskilt svømmeundervisning og fri på muslimske helligdager. Sist, men ikke minst, er det en sterk anbefaling av mindre ytringsfrihet og mer selvsensur i forhold til religion (islam).

I følge Pittelkow er dette forslag som er velkjent fra de islamistiske miljøene omkring Det Muslimske Brorskap i Europa, som en strategi for å styrke Brorskapets posisjon i samfunnet og deres kontroll med muslimske innvandrere. Pittelkow kritiserer at ikke enhver forstår at forslagene kommer fordekt som å skulle bekjempe diskriminering, kriminalitet og andre samfunnsonder, mens de i realiteten er en kamp mot det danske samfunnets historiske arv fra Opplysningstiden. ”Selv om offentlige representanter har deltatt i dialogmøtene, er det ikke antydning til et forsvar for denne arv fra Opplysningstiden. Ikke et ord om religionskritikk. Ikke et ord til advarsel mot sammensmeltingen av religion og autoritær politisk ideologi,” skriver Pittelkow. Han mener at det kan være på tide å arrangere grunnkurs i danske samfunnsverdier – for visse politikere og embetsmenn.

HRS støtter fullt ut Pittelkows vurdering av situasjonen, og ikke minst hans påpekning av behovet for et grunnkurs i sentrale samfunnsverdier, knyttet til likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet. Et slikt kurs ville vi også vært tjent med i Norge, men her burde det i tillegg vært obligatorisk for journalister og samfunnsforskere.

Vi er også enig med lederen i Jyllands-Posten som samme dag, til samme sak, påpeker følgende: "Dialog kan man ikke si nei til. Man kan da i det minste snakke sammen, uansett hvor uenig man måtte være. Men dog! - det avhenger i høy grad av dagsorden. Den kan være så avskyvekkende at dialog er umulig, og at de fremlagte synspunkter og forslag umiddelbart må avvises."


Våkner partiet Høyre?

26.02.07: "Våkner partiet Høyre?". Slik avrundet Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, sin innledning på Oslo Høyres ideologiseminar om innvandring og integrering i helgen: ”Min hypotese er at hvis ikke Høyre følger grunnprinsipper i sin ideologi også på innvandrings- og integreringspolitikken, går dere magre tider i møte ved den neste store korsveien; valget i 2009. For mitt klare inntrykk er at folket er i ferd med å våkne.”

Storhaug tok et kraftig oppgjør med Høyre og partilederen Erna Solbergs multikulturelle ideologi, en ideologi som har vært en katastrofe for særlig barn, unge og kvinner, i følge Storhaug. Høyre har gjort et ”verdimessig knefall”, fremholdt Storhaug.

Les Storhaugs innledningen her


Abba-kjendis i kamp mot fundamentalisme

21.02.07: Popkongen Bjørn Ulvaeus fra Abba, går nå ut i mediene og kritiserer religiøs fanatisme og forsvarer den sekulære demokratiske stats grunnverdier og frihet, melder Berlingske Tidende.dk. Han sier at den frie kunsten mang en gang har bøyd seg for militante og fundamentalistiske røster fra Midtøsten. Ulvaeus viser blant annet til den tyske Operaen i Berlin som sommeren 2006 tok Mozarts opera ”Idomeneo” av plakaten fordi den blant annet "viste" Muhammed og Jesus´ avhogde hoder, i frykt for reaksjoner fra islamister. Ved en slik handling bøyer den frie kunst seg for "skrålende masser" i Midtøsten, sier Ulveaues.


Den multikulturelle ideologi har tapt innflytelse

14.02.07: Politisk kommentator i Jyllandsposten, Ralf Pittelkow, hevder i dag at for mye av innvandrings- og integreringsdebatten foregår løsrevet fra hvordan ting fungerer i det virkelige liv, og da ikke bare i Danmark, men også i andre land. Han viser til en rekke oppsiktvekkende undersøkelser fra Storbritannia som understreker dette. ”Opprinnelig lå holdningen til innvandring og integrering blant toneangivende danske politikere og meningsdannere tett på den multikulturelle ideologi, som har preget Storbritannia. Denne ideologien innebar en ukontrollert innvandring og en velvillig holdning til utviklingen av overveiende muslimske parallellsamfunn,” skriver Pittelkow, og hevder at konsekvensen i form av oppsplitting av samfunnet og dets verdigrunnlag ikke ble oppfattet som noe problem, heller tvert om: det ble sett på som et berikende mangfold. At den multikulturelle ideologi ble møtt med en kraftig motreaksjon i Danmark, mener Pittelkow kan forklares med at det er kortere avstand mellom befolkningen og den politiske elite i Danmark enn det er i Storbritannia.

”Motreaksjonen vektlegger sammenhengskraften og den gjensidige tillit i det danske samfunnet. Den finner det avgjørende at innvandrere tar del i et fellesskap som bygger på grunnverdiene i dette samfunnet: demokrati, høy grad av frihet (herunder ytringsfrihet), kvinners likestilling, kritisk tenkning uansett autoriteter og dogmer,” skriver Pittelkow, og fastslår at tilhengerne av den multikulturelle ideologi klart har tapt innflytelse i Danmark. Men tilhengerne gir seg ikke – de fortsetter debatten, ”som om den britiske måten å gjøre tingene på kan tjene som et forbilde.” Pittelkow mener at det er en kjensgjerning at den britiske multikulturalismens modell er en fiasko. Deres velmenende forestilling om at hvis muslimske innvandrere fikk lov til å dyrke deres egne samfunn i samfunnet, så ville de bli mer velvillig overfor det omgivende samfunn og dermed mer innstilt på integrering, har vist seg å ikke fungere. Resultatet er heller stikk motsatt – det store flertallet ser seg heller som muslimer enn briter, sier Pittelkow, og henviser til den nye britiske rapport ”Living Apart Together” (Å leve atskilt sammen). Les Pittelkows kommentar


Frihetens fiender

14.02.07: Frihetens fiender rekrutteres først og fremst i det det frie samfunnet, hevder Pascal Bruckner i en interessant, og omfattende, artikkel i dagens Expressen. Bruckner griper blant annet fatt i hvordan de to forfatterene Burumas og Garton ikke klarer å skjule sitt sinne ovenfor Ayaan Hirsi Ali. Både Burumas og Garton har skrevet bøker om mordet på Theo Van Gogh, Ayaan Hirsi Alis gode venn og arbeidskollega. Garton beskrivelse av Ayaan er at hun er blitt en opplysningsfundamentalist. Han mener hun bare har byttet ut den ene trosbekjennelsen med en annen; profetens fanatisme mot fornuftens fanatisme.

Les artikkelen i sin helhet


Kokosnøttpresidentkandidat?

13.02.07: I USA ønsker Barack Obama å bli demokratenes presidentkandidat, og landet har de første muligheter til å få en svart president. Men flere afroamerikanere hevder at Obama ikke er en av dem. Dette minner ikke så rent lite om kokosnøtt-debatten som gikk i Norge i fjor.

Obama har far fra Kenya og mor fra Kansas, og er vokst opp sammen med sin hvite mor og sine hvite besteforeldre, etter at hans afrikansk innvandrede far forlot dem. Faren var altså ikke afroafrikaner. Kritikken mot Obama handler om manglende oppvekst i det afroamerikanske miljøet i USA og at han ikke nedstammer fra slavene. Dermed har han ikke vokst opp med foreldre som har opplevd diskriminering. Hans hvite oppvekst gjør at foreldrene eller besteforeldrene ikke har kunnet fortelle egenopplevde historier fra de sortes borgerrettskamp i USA på 60-tallet. I tillegg blir han kritisert for at hvite liker han for godt. For da Obama stilte som senator fra Illinois, fikk han flertallet av de svarte stemmene, men også av de hvite.

Bakgrunnen for debatten kan henge sammen med at afrikanere som kommer som innvandrere til USA, gjør det bedre enn etterkommerne til de svarte i landet. Flere afrikanere som er innvandrere, har tatt høyere utdanning, de tjener bedre, og de gjør større suksess enn tradisjonelle afroamerikanere. Når svarte i USA gjør det godt i ulike statistikker, er det ofte afrikanske innvandrere som hever nivået. Dermed blir det vanskelig å argumentere med at det er hudfargen og rasismen som gjør at mange afroamerikanere sliter med å få til livene sine. Og debatten har snudd seg mot de afroamerikanske miljøene. Hva kan de selv gjøre annerledes, spør mange. Med rette, skriver VG Nett


Hvordan redde demokratiet i Europa?

29.01.07: I Dagbladet.no 26.januar spør professor Erik Oddvar Eriksen, leder av forskningsprogrammet RECON, Reconstituting Democracy in Europe, om demokratiet kan reddes i den formen vi kjenner fra nasjonalstaten, eller om det finnes et alternativ.

Ifølge Eriksen er spørsmålet om demokrati er mulig i en tid hvor «globalisering» og avnasjonalisering fører til at nasjonalstatene mister handlingskapasitet, samtidig som det bygges opp institusjoner på overnasjonalt nivå som borgerne har liten innflytelse over. Han mener at situasjonen i dag ikke bare preges av avregulering og liberalisering, men også av overnasjonal rettsliggjøring, teknokrati og økt makt til utøvende organer: Det er ikke de folkevalgte som regjerer, det er byråkratene, ekspertene, dommerne. Eriksen hevder at den økonomiske globaliseringen og europeiseringen av nasjonalstatene kan ha svekket betingelsene for at borgerne skal kunne styre seg selv gjennom politikk og rett. Han lanserer tre muligheter for at demokratiet kan gjenopprettes: a) Folkestyret gjenopprettes ved et svekket EU, b) gjøre EU til en føderalstat basert på individuelle rettigheter, eller c) gjøre EU til en post-nasjonal union basert på kosmopolitiske prinsipper.

Les kronikken her


Optimistene og pessimistene

26.01.07: Politiske diskusjoner utfolder seg ofte på to plan. Det ene er på et substansielt plan, der partene har forskjellige meninger om et konkret spørsmål. Det andre er på et sekundært plan, der det er om å gjøre og klassifisere den politiske motstanderen på en måte som forutsetter at man selv har rett på det substansielle planet.

Da demokratiet lot optimistene, også kalt naivistene, få lov til å definere pessimistene i debatten om innvandringen som fremmedhatere og islamofober, bega man seg inn på en katastrofekurs, skriver filosofen og forfatteren Kai Sørlander i kronikk i Jyllands-Posten.dk. Hvis man bare kan få stemplet sin motstander, så kan man klare å overdøve motstanderens substansielle argument, fortsetter Sørlander. Dette er et taktisk spill som er en del av den demokratiske ordenen, også gjeldende i de siste 30 års debatt om innvandringen. Optimistene har sjeldent gått inn i en substansiell debatt med pessimistene, til tross for at optimistene burde forstått at innvandringen ville endre samfunnet betydelig. Optimistene rubriserte raskt pessimistene som mente det var grenser for hvor mange innvandrere man kunne integrere, for å hate fremmede. Slik ødela optimistene debattklimaet, godt hjulpet av media. Istedenfor å ta en likeverdig debatt, ble pessimistene definert som moralsk uverdige, mener Sørlander.


Kultur og frihet

03.01.07: I lederartikkel i dagens Jyllands-Posten åpnes det med George Orwells ord (fra 1945): »Hvis frihet overhodet betyr noe, så er det retten til å fortelle folk det de ikke bryr seg om å høre.« Artikkelen stiller spørsmål ved hvilken betydning kulturforskjeller har for de vestlige samfunn, og peker på betydningen av å få til politisk forandring gjennom kulturell forandring.

"Man har hyldet en lineær forståelse af historien, nemlig at alle kulturer og civilisationer i takt med udviklingen og udbredelse af idealerne nedfældet i FNs Menneskerettighedserklæring ville konvergere mod en fælles, lysende fremtid. Stammekultur, nationalisme og religion ville forsvinde i takt med oplysning. Det var som Ralf Pittelkow og Karen Jespersen skriver i en af årets danske bestsellere Islamister og naivister årsagen til, at så få satte spørgsmålstegn ved den udfordring, det danske samfund blev stillet overfor med indvandringen fra kulturer i Den Tredje Verden. Længe herskede der nemlig en diskriminerende tro på, at hvis folk blot levede længe nok i vor del af verden, så ville de blive lige som os. Det var ikke tilfældet, og da det blev klart, fik kulturrelativismen kronede dage. Når alle kulturer ikke automatisk smeltede sammen til en kultur, så måtte alle kulturer stilles lige, selv hvis de var undertrykkende, diskriminerede kvinder og legitimerede forskelsbehandling afhængig af tro og etnisk tilhørsforhold. Det har været årsagen til venstrefløjens berøringsangst, når det gælder kritik af islam."

Videre fremmes boken til Lawrence Harrison som setter fokus på kulturforskjeller, og på hva som stimulerer og hemmer økonomisk utvikling og demokrati. Harrison mener at ingen kulturer i prinsippet er immune over for demokrati, men at noen kulturer er mer motakelig enn andre. Dette innebærer at hvis man ønsker politisk forandring, så må man arbeide for kulturell forandring. I følge Harrsion dreier dette seg først og fremst om utdannelse, som fremmer demokratiske verdier og iverketterånd, endring av barneoppdragelse og begresning av religiones rolle i politikk.


Jo mindre religion, jo mer demokrati

04.12.06: Jo mindre rolle religion i tradisjonell forstand spiller i et samfunn, jo større grad av sosial trygghet, menneskelig velvære og demokrati kan man forvente å finne. Dette er ett av resultatene man kan lese ut av World Value Survey, en sammenlignende undersøkelse mellom 76 land fra hele verden. Professor i religionssosiologi, Thorleif Pettersson ved Universitetet i Uppsala, har analysert dataene fra undersøkelsen.

De nordiske landene skårer høyt på "grad av sekularisering og frigjørende sosial kapital", skårer land som Zimbabwe, Marokko og Jordan tilsvarende lavt. Her står de tradisjonelle, religiøse og kollektivistiske verdiene sterkt. De landene som er mest "frigjorte" er også de mest demokratiske. Nok en gang skårer de nordiske landene høyt i begge kategorier, sammen med Nederland, Sveits, New Zealand, Canada og Australia. I den andre enden finner vi Zimbabwe, Nigeria, Pakistan og Iran. Disse har lav oppslutning rundt "frigjørende sosial kapital" og lav grad av demokratisering.

Les hos Fri Tanke


Demokratiske verdier krever tid, mot og ettertanke

04.12.06: Fra jeg var 13, til jeg ble 23 år, ble det lagt bånd på meg: "Jeg var dømt til at være en muslimsk kvinne, undertrykt og innesperret bak slørets mørke. Ingen skal noensinne fortelle meg, at det var de lykkeligste årene i mitt liv", sier forfatteren Chahdortt Djavann. "At noen voksne kvinner ønsker å bære slør er deres egen sak. Men i de offentlige institusjoner skal alle være underlagt de samme verdslige lover og ikke være underlagt den ene eller den andre religions dogmer og forskrifter", sier Djavann. Hun mener at mennesker som vokser opp i demokratiske land vanskelig kan forestille seg i hvor høy grad de rettigheter som de tar for gitt, fremstår som utenkelige for dem som lever i land preget av islamistisk styre. "Jeg hadde som alle andre mennesker fortjent å bli født i et demokratisk land. Men det ble ikke mitt lodd, i stedet ble jeg født til et liv som opprører."

Djavann påpeker at et demokrati ikke er noe som oppstår av seg selv: Det er noe som skal tilkjempes og noe som skal forsvares. I Vesten er demokratiet resultatet av 200 års stridigheter. Det er dette demokrati innvandrerne blir tilbudt å bli en del av når de som voksne flykter fra land med mer eller mindre diktatoriske regimer. Men som Djavann sier: "Det krever tid, mot og ettertanke for dem å leve seg inn i de demokratiske verdier."

Artikkelen, som er et utdrag fra Chahdortt Djavanns bok "Kast sløret!", utkommer på dansk førstkommende torsdag på Akademisk Forlag, kan leses på Informationen.dk


Rette verdier

16.10.06: Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal utarbeide en ny formålsparagraf i skolen, og i forrige uke ble det avholdt et møte, der utvalgets leder, viserektor ved Universitetet i Oslo, Inga Bostad, sa at hun ønsket et radikalt nytt forslag. Ifølge Aftenposten.no betyr det ikke radikalt nye verdier. Men poenget er at en likeverdig skole for alle ikke kan romme begreper eller betegnelser som er ekskluderende. Samtidig fremkommer det at å finne ord som uttrykker verdier vi kan styre skole og samfunn etter, er en vanskelig oppgave - noen mener sågar det er umulig.

HRS er ikke i tvil om at dette er en vanskelig oppgave - særlig hvis utvalget legger til grunn at formålsparagrafen, som i dag er en kristen formålsparagraf, fortsatt skal romme religiøse aspekter. Det kan være at oppgaven blir enklere hvis en velger å se bort fra all religiøsitet, og griper fatt i universelle verdier som det er verdt å kjempe for, slik som likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og religiøs frihet. Det kan være at slike verdier oppfattes å være ekskluderende for noen religioner, men det sier vel mer om religionen enn om verdiene?


Ytringsfriheten er snikmyrdet

08.10.06: Walid al-Kubaisi leverer en bredside mot islamisme og feilslått integrering på bloggen sin i Agderposten. Kubaisi mener ”ytringsfriheten er snikmyrdet av den muslimske minoriteten”, og peker på hvordan islamister opptrådte som femtekolonister under Muhammed-krisen: ”For den muslimske minoriteten både i Danmark og Norge spilte en femtekolonnes rolle: De viste lojalitet til al-Qaradawis fatwa om å protestere mot tegningene. Al-Qaradawi er en lærd som bor i Qatar, en teoretiker for Muslimbrødrene, en antisemitt. Norge sendte en delegasjon for å forsone Norge med ham. Selbekk, som benyttet seg av retten til ytringsfrihet, ble sett på som en busemann, og skyldig som årsak for konflikt. Muslimske fanatikere i Norge diskuterte seg i mellom å myrde Selbekk (NRK-Brennpunkt, 5.september). Hamdan, leder for Islamsk Råd sa på pressekonferansen like etter Selbekks unnskyldning at ”Selbekk er nå i trygghet fordi han er under min beskyttelse”. En slik uttalelse kom ikke ut av lufta, men peker på en religiøs mentalitet som betrakter seg som Guds stedsfortreder og en autorisert makt som gir liv og død. For uttalelsen betyr at Selbekk ikke var trygg før han bad om unnskyldning. Det vil si at Hamdan har kontroll over potensielle mordere som venter hans ordre!”


Debatt i et lukket kretsløp

20.09.06: «Alle» vil ha en debatt med fri meningsbryting. Likevel stemples kritikk av den rådende konsensus som neokonservativ. Slik åpner Hans Rustad, redaktør av nettstedet document.no, sitt innlegg på Dagbladet.no. Rustad kritiserer måten den såkalte frie debatten føres på, og som han så utmerket sier selv: "Det er nesten så man snakke om et lukket kretsløp: mellom forskere, såkalte eksperter, og journalistene, som nesten aldri reiser motforestillinger. Man innkaller folk man er enig med. Jeg mener å registrere at dette er blitt langt verre de senere år. Er det fordi man ønsker å stenge verden ute? Eller bare slippe inn en akseptabel versjon?"


Khader om dansker og antidemokratisk trussel

18.09.06: Dansker bekymrer seg for framtida, men er ikke dermed nasjonalistiske, sier den danske politikeren Naser Khader til Klassekampen.no. Khader representerer Det Radikale Venstre i Folketinget, er initiativtaker for organisasjonen "Demokratiske Muslimer". Ifølge Khader er spørsmålet om man er naive overfor en antidemokratisk trussel eller om frykten for en slik trussel tvert imot er overdrevent sterk. Khader viser til dem han mener står på hver sin ytterkant i den danske debatten: Karen Jespersen og Ralf Pittelkow, som er høyaktuelle med debattboka «Islamister og naivister – et anklageskrift», der islamismen framstilles som vår tids største totalitære trussel. På den andre siden står, ifølge Khader, avisa Politikens sjefredaktør som avviser den antidemokratiske trusselen og mener den begrenser seg til en marginal gruppe muslimske fundamentalister. "Jeg står i en mellomposisjon. Men det er viktig å finne ut hva som kan få ungdom i Danmark til å vende seg mot anti-demokratiske grupperinger," sier han. Klassekampens artikkel avsluttes med at Khader forteller at han etter intervjuet skal møte Hege Storhaug, informasjonsleder i HRS, for lunsj. Men at "Khader kjente imidlertid ikke til hennes ståsted eller argumenter i den norske debatten." Vel, vi kan opplyse om at lunsjmøte ble både hyggelig og konstruktivt - og Khader og Storhaug hadde mange sammenfallende synspunkter.


Hvor naiv kan man være?

28.08.06: Tidligere både sosialminister og integreringsminister for Socialdemokratene i Danmark, Karen Jespersen, hadde i helga sin siste kommentar i Berlingske Tidende, etter at avisa i dag kommer ut i ny utgave. Der benytter hun anledningen til å spørre hvor naiv vi egentlig kan være - med adressat til at islamismen er i klar vekst. For som hun påpeker: vi hadde nesten vent oss av med at frihet er noe vi må kjempe for. Men i etterhånd står det klarere og klarere at det er nødvendig. Men altfor mange kan dessverre ikke se at det er slik. Les Jespersens kommentar


Tyrkia vil ha FN med på å begrense ytringsfriheten

03.07.06: Den tyrkiske visestatsminister Recep Tayyip Erdogan ønsker at det i den europeiske traktat skal tas inn at det ikke skal være tillatt å fornærme religiøse trosretninger. Tyrkia er, sammen med Spania, leder av en dialogkomité, Alliansen av sivilisasjoner, som er nedsatt av FN. Tyrkiske Erdogan ønsker at arbeidet i alliansen skal brukes til å definere grenser for ytringsfriheten.

Tyrkia er med dette forslaget på kollisjonskurs med Europa i spørsmålet om ytringsfrihet, da Europarådet nettopp har vedtatt en resolusjon som utvetydig uttrykker støtte til ytringsfriheten - også om den måtte fornærme andre. Les i Jyllands-Posten.dk


Si nei til frihetens fiender

22.06.06: "Vår verden hadde sett annerledes ut, hvis vi hadde vært trofaste og standhaftige 'roligans' (fotballfans i Danmark, vår anm.) i finalen om de universelle verdier", skriver den danskiranske skuespilleren og foredragsholderen Farshad Kholghi. Han advarer sterkt mot å ta friheten for gitt, samtidig som han oppfordrer til å nøytralisere islamistenes effektive skjold: Offerrollen. I tillegg stiller han et betimelig sprøsmål: Dialog, hva er det?

Det er den danske avisen Berlingske Tidende som har inivtert tre skarpe penner til å provosere til debatt om Muhammed - og i dag har Farshad Kholghi talerstolen for seg selv. Les Kholghis innlegg


Tyrkia vil inn i EU - men sier nei til Nasse Nøff

19.06.06: Tyrkia sliter hardt for å bli medlem av EU, men har fortsatt en del interne problemer som ikke gjør dem spesielt attraktive i det europeiske fellesskapet. Ett av disse kan være at den kjente Disney-tegneserien, «Ole Brum», er bannlyst fra den tyrkiske statligeide rikskanalen TRT. Årsaken er at en av hovedrolleinnehaverne, den rosa grisen «Nasse Nøff», er for sterk kost for den muslimske regjeringen, skriver VG Nett


Hat og kjærlighet - og de svakeste parti

08.06.06: Sara Azmeh Rasmussen tok i gårsdagens Aftenposten til kraftig motmæle mot Runar Døvings innlegg i samme avis 3. juni.

I følge Sara Azmeh Rasmussen er Runar Døvings innlegg "Hat som sinnelag" en god demonstrasjon på utbredte holdninger blant dagens intellektuelle i forhold til problemstillinger knyttet til islam og den muslimske minoriteten. For som hun sier: "Døving vet verdien av selvkritikk og selvransakelse. Derfor velger han ut de mørkeste episoder i norsk og vestlig historie, og lukker øynene for den store humanistiske tradisjonen som vi alle i Vesten i dag nyter godt av. I disse kretsene er det nærmest ufint å være stolt av en kultur og et sosiopolitisk system som for første gang i historien likestiller mennesker uavhengig av kjønn, klasse og etnisk eller religiøs tilhørighet. Derimot skal andre kulturer og tradisjoner ukritisk aksepteres og respekteres. Noe annet vil være kulturell rasisme, fremmedfiendtlighet og ren mobbing av 'utsatte' grupper i samfunnet." Men som Sara Azmeh Rasmussen riktig påpeker: "Det paradoksale er at slike holdninger som springer ut fra en reaksjon mot, og en fordømmelse av, rasisme og islamfobi, selv tilslører en rasistisk tilnærming."

Les hennes innlegg: Forvent like mye av oss


"Tenkere som tier"

02.06.06: Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås har i dag en interessant kommentar under tittelen "Tenkere som tier". Med utgangspunkt i filosofen Gunnar Skribekk, som kritiserer norske intellektuelle for å holde seg unna debatten om politisk islam, spør Åmås: Gjør de det, og gjør det noe? Åmås fremhever at debattdeltakerne på dette feltet kan være av svært ulik karakter, i det at en "forsker" ikke er synonymt med "intelektuell", noe som enhver med erfaring fra forskningsmiljøet kan skrive under på. Samtidig er det alt annet enn enkelt å delta i en debatt om noe så (politisk) betent som politisk islam - nettopp på grunn av sammenblandingen mellom politikk og religion, og på grunn av "stigmatiseringsspøkelset". Til dette sier Åmås: "Noen mener temaet politisk islam er irrelevant for Norge fordi islamistene angivelig er få her. Men et globalt ordskifte om spenningene mellom politisk islam og modernitetens utfordringer er høyst relevant å delta i uansett. Muhammed-striden viste det. Velger man i stedet høflig taushet for å beskytte utsatte grupper? Det mindretallet som er militante fundamentalister står ikke for svakhet og tar ingen hensyn til sine motstandere. Og vel er muslimer en minoritet på 120 000 i Norge, men islam er verdens største religion med 1,2 milliarder tilhengere. Det er ingen grunn til å avstå fra direkte og ærlig ordskifte for å beskytte noen 'minoritet' i så måte."

Den manglende støtte som islamistkritikere har fått i Europa, forklarer Åmås slik: "Likevel forklarer nok relativiseringen av verdier i mange kulturfag og dyrkingen av multikulturalisme i politikken langt på vei hvor underlig svak støtte norske tenkere har gitt til islamdissidenter og kritikere av menneskefiendtlige sider ved religion. Kanskje er det rett og slett religionenes kraftfulle tilbakekomst i politikken som har tatt dem på sengen."

Denne "oppvåkningen" sto ikke minst utenriksminister Jonas Gahr Støre for da han under debatten om karikaturstriden om Muhammed, klarte å si følgende: "Norge har fått et folk med tro". Det er rett og slett ikke til å tro.

Les Åmås' kommentar


Europas hat mot seg selv

31.05.06: I kronikk i Aftenposten.no, fremmer professor Nina Witoszek knusende kritikk av den europeiske intelligentsiaen. Eliten tror ikke på verdiene som de europeiske demokratiene er tuftet på. Intelligentsiaens Nina Witoszekselvfornedrelse er blitt en norm, mener Witoszek: ”Poenget er at intellektuelle som ikke forsvarer Vestens friheter og bøyer seg for presset fra totalitære krefter skyter seg selv i leggen - og mister troverdighet. De skyter seg selv i leggen fordi feig multikulturalisme blir en jordmor for antivestlig ekstremisme. Og de mister troverdighet fordi de flykter fra sosialt ansvar - og en slik flukt betyr økt popularitet for høyrevridde populister som åpent forkynner toleransens og pluralismens død,” skriver Witoszek.

Hun sammenlikner situasjonen i dag med intelligentsiaens svik under Weimar-tyskland: ”Vi har sett dette scenarioet to ganger før: Den tause intelligentsiaen, kryping foran totalitære ledere, og antivestlige utbrudd. Første gang var i Weimar-tyskland, hvor de intellektuelle ikke sto opp mot Hitlers bødler. Sant nok, ikke alle tyske "mandariner" trakk seg tilbake til sine elfenbensslott, men de fleste vasket sine hender. Mange forfattere og universitetsprofessorer var overbevist at Vesten var så dekadent at det ikke var verdt å forsvare - den måtte ødelegges.” Hun undrer seg om de intellektuelle kun våger ”trygge” protester: ”Eller er de faktisk tiltrukket av den totalitære tenkemåte: Av en blind, hensynsløs idealisme som dekker over en åndelig tomhet? Jeg skulle ønske at jeg tok feil.”


Verdikonflikter i dialogens tid

27.05.06: Unni Wikan setter i dag søkelyset på æresdrap i en interessant kronikk i Aftenposten.no. Med utgangspunkt i tre rettssaker knyttet til æresdrap den siste tiden, av en ung tyrkisk kvinne i Tyskland, en afghansk ung mann i Sverige og den pågående rettsaken av ung pakistansk kvinne i Danmark, stiller Wikan spørsmålene: Skal jenter ha rett til å velge ektefelle? Til å ha kjæreste, være samboer, til ikke å gifte seg? Og hvis ekteskapet utarter i misère, skal de ha rett til å skille seg? I alle de tre nevnte sakene over, var det en av familiens yngste sønner som ble drapsmannen, dvs. han som utførte selve handlingen. Og som Wikan sier: "Han var tyrkisk, afghansk, pakistansk. Men han var også tysk, svensk, dansk. Han hadde bodd det meste av sitt liv i Europa. Men i siste instans var hans verdisyn preget av den utenomeuropeiske tradisjon. Han var muslim i navnet, ikke i gagnet. La oss ikke forledes til å tro at tyrkisk, afghansk, pakistansk betyr 'muslim'. Intet tyder på at drapsmennene var religiøse. Men de sto forankret i tradisjoner som legitimerer vold i ærens navn og som eksisterer i grupperinger av hinduer, kristne, muslimer, jøder og ikke-religiøse. Mye tyder på at en slik æreskodeks brer seg og intensiveres i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika." Wikans hovedbudskap er således at den voldelige æreskodeksen truer grunnleggende menneskerettigheter i Europa - og at den bunner i tradisjon, ikke religion. På dette grunnlag avviser hun også dialog med muslimer som løsningen.

Langt på vei kan vi være enige med mange av Wikans tolkninger og vurderinger, men er slett ikke sikker på at den totale fraskrivningen av islam er riktig. Ikke minst fordi mange av de kvinnene som skjuler seg for sin eksmann, øvrige familie og miljø, nettopp forteller at islam blir brukt som et våpen mot dem, samtidig som den benyttes til å legitimere overgrep som kvinnen kan bli utsatt for. Dette kan være relativt uskyldige handlinger, som at kvinnene beskyldes for utroskap, og må sverge med hånda på koranen for å "bevise sin uskyld". Eller det kan være langt alvorligere; at kvinnen blir voldtatt eller drapstruet, og ektemannen/familien henviser til islam som "forklarer" deres rett å sanksjonere overfor kvinnen. Det kan så være at dette er misbruk av islam, men det er faktisk noe annet enn å avvise islam.

Ett annet sentralt punkt som Wikan nevner, er at vi ikke skal forledes til å tro at eksempelvis tyrkisk, afghansk, pakistansk betyr 'muslim'. Dette er en viktig påminnelse, ikke minst fordi vi registerer at stadig flere talspersoner for ulike minoriteter nettopp fremhever en "muslimsk identitet". Ett slående eksempel i så måte er journalist i VG, norskpakistanske Kadafi Zaman, som skrev at "... muslimske jobbsøknader automatisk går i søpla". (Se sak under)


Umistelige verdier og innvandrerbråk

16.05.06: Under tittelen ”Ja takk til mer innvandrerbråk!” oppfordrer VG-journalist Kadafi Zaman til debatt om hva som skal være Norges kjerneverdier i et flerkulturelt samfunn. For som Zaman sier: ”I mange europeiske land er innvandrerpolitikere og talsmenn for minoriteter høylytte og kravstore. Hvorfor er de så stille i Norge?”

Hvor stille det egentlig er i Norge, er vel ett spørsmål, ett helt annet er hvilke premisser debatten foregår på. Eller for å si det med Zamans ord: ”Men de har likevel ikke råd til å holde munn - om et område bare de best kan fronte.” Er du nå så sikker på det? At det er ”de” som best kan fronte en debatt om kjerneverdier i det fremtidige Norge? Er det ikke langt på vei det debatten vil handle om – hvilke verdier som er verdt å kjempe for?

Vi er enige med Zaman at debatten både er viktig, nødvendig og på tide kommer, men mon tro om ikke Zaman har rotet seg bort i eget ståsted? For som han sier: ”Hvis ikke vil fremmedfrykten øke, både over og under overflaten, og bli til institusjonell rasisme. Det er den skjulte bak-ryggen-diskrimineringen hvor muslimske jobbsøknader automatisk går i søpla.”

Muslimske jobbsøknader!? Hvordan ser de ut? Tilslørt?

HRS vil gjerne bringe sitt bidrag til en debatt om hvilke kjerneverdier som er sentral – og umistelige – for det fremtidige Norge: Det er verdier som likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og religiøs frihet. Hva er dine umistelige verdier?


Religiøst kriseråd - enda mer religionspolitikk?

10.04.06: Sammenblandingen av politikk og religion synes å befeste seg i Norge. Ikke før har vi landet etter å ha fløyet halve verden rundt og unnskyldt oss for å ha brukt ytringsfriheten og den religiøse friheten i Muhammedtegning-konflikten, så kommer forslaget om å opprette et permanent nasjonalt rådgivende religiøst kriseråd. Rådet skal hjelpe myndighetene i kampen mot religiøs ekstremisme. Forslaget kommer fra det offentlige sikkerhetsutvalget, og Svein Ullring forklarer til Dagsavisen.no: "Religiøs ekstremisme og islamistisk terror er en trussel mot europeiske land. Den kan bare bekjempes i samarbeid med muslimer i Norge."

Det kan kanskje være viktig å minne om at det finnes mennesker i dette landet som bruker den religiøse friheten til å fravelge enhver religion. Skal det da også opprettes et permanent nasjonalt rådgivende antireligiøst kriseråd? Som minner våre folkevalgte om at politikk og religion skal holdes på hver sin arena.


Ordet som knebler: Rasisme

10.04.06: "Hva styrer debattene? Norges største politiske parti heter Fremskrittspartiet. I vinter diskuterte vi ytringsfrihet og islam. I flere tiår har vi debattert innvandring og integrering. Er det snart på tide å begynne å studere våre egne debattkonvensjoner, og språket som styrer oss?" Les Jacob Calmeyers kronikk i Aftenposten.no


Palestinas president til Oslo

04.04.06: Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas besøker Oslo i slutten av måneden. Her står både statsminister Stoltenberg og kronprins Haakon på programmet. I forrige uke møtte lederen for PLOs delegasjon i Oslo, ambassadør Yasser Alnajar, stortingspresident Thorbjørn Jagland, og snakket om situasjonen for den nye palestinske regjeringen. - Jeg foreslo at noen medlemmer av Hamas-regjeringen får komme til Europa, og spurte om det ville være mulig for dem å besøke Stortinget, sier Alnajar til Nettavisen.no


Ikke-patrioter leder Norge

03.04.06: Samfunnsviter Atle Kvalvik har i Aftenposten et spennende innlegg, der han spør: "Hvordan kunne vi velge ikke-patrioter til å lede Norge?" Ifølge Kvalvik "drømmer internasjonalistene om en verdensstat styrt av FN. For dette prosjektet brukes Norge som prøveklut. Bort med det norske, inn med det flerkulturelle".


Slått til dialog?

29.03.06: "Knivstikkingsdramaet i Norges største islamske menighet har gjort det klart at pakistanske muslimer sliter med å løse konflikter med dialog. Pakistanere må ta et oppgjør med seg selv om sitt forhold til konfliktløsning," skriver Syed Mujahid Ali. Les i Aftenposten.no


Slapp'a mann -

27.03.06: Under tittelen "Jeg er bekymret for Norge" stilte redaktør av Encyclopaedia of the Orient (LexicOrient), islamologen Tore Kjeilen, i Aftenposten spørsmålet: Hvilket samfunn - hvilken fremtid? Han påpeker blant annet at han er redd konsekvensene av at stadig flere borgere i Norge har hjerte og hjerne i et fremmed land, og hva som skjer den dagen "etniske" nordmenn oppdager at de har mistet kontrollen over sitt eget land, mistet muligheten til å verne om verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling, respekt (ikke den fryktbaserte), samhold, ekte dialog og individuell frihet. Høgskolelektor Mette Tollefsrud vet ikke hva man skal si til "en voksen mann som er redd", under henvisning til at han bruker sine egne følelser som referanser. Slikt skal visstnok ikke voksne menn gjøre. Deretter påpeker hun: "Et moderne demokrati skal ha meningsutvekslinger og debatt om hva som skal til for å skape et godt og trygt samfunn for alle som bor her. Problemet med Tore Kjeilens kronikk er at den bidrar til skremselspropaganda hvor hans viktigste våpen er å benytte sin kunnskapsposisjon for å argumentere mot et inkluderende og mangfoldig samfunn. Det blir mange redd av." Dette var en underlig øvelse; først kritiseres Kjeilen for å bruke egne følelser, deretter kritiseres at han bruker sin kunnskapsposisjon. Og oppskriften til Tollefsrud er meningsutveksling, men bare ikke de meninger som Kjeilen har? For da blir hun redd.

Religionshistoriker Alexa Døving er også bekymret - for Kjeilen. Poenget hennes er at det er mange måter å være muslim på, hvorpå hun elegant hopper bukk over det sentrale i Kjeilens kronikk - nemlig spørsmålene knyttet til verdier. Hun sier: "Poenget her er at det i liten grad er norske muslimer som har forandret seg og dermed gitt begrunnelse for endret språkbruk og politisk vinkling." Døving synes å være av den formening at utviklingen, uansett negativ eller positiv, ikke har noe med muslimer å gjøre. Du snakker om å ta både ansvaret og menneskeverdet fra en gruppe mennesker.

En annen som tydelig synes at Kjeilen heller bør slappe av enn å stille noen spørsmål, er filosofen Helge Svare. Men samme mann sier at det er "viktig med en åpen debatt"... Ifølge Svare er utfordringen fremover å finne den rette balansen mellom sanksjoner og krav på den ene siden, og dialog på den andre. Deretter ønsker han velkommen kreative tiltak som kan ivareta og fremme humanistiske verdier i alle lag av befolkningen, men vi registrerer at hans egen artikkel ikke har noen forslag til "kreative tiltak".

Også Jan Egil Kirkebø synes å mene at Kjeilen må slappe av. Kirkebø hevder dessuten at "Avstanden til livet i gamlelandet blir større, ikke minst for deres barn. Det er langt mellom bindestreks-ungdommen i Norge som drømmer om å slå seg ned i sine forfedres hjemland. Barna er først og fremst norske, men med en flerkulturell virkelighet som er vanskelig å forstå for 'etniske' nordmenn." Men Kirkebø synes ikke bare å forstå, han synes også å vite at barna først og fremst er norske, uten at han av den grunn forklarer hva som er genuint norskt. Dessuten hadde det vært interessant å høre hvordan Kirkebø vil forklare statistikken som viser at 75 % av "bindestreks-ungdommen" som inngikk ekteskap i perioden 1996 - 2004, hentet ektefelle i utlandet, hovedsakelig i foreldrenes opprinnelsesland, mot 2-3 % som inngikk ekteskap med norsking.


Uhyggelig viktig bok

27.03.06: "Milepæler” av egypteren Sayyid Qutb er uhyggelig lesning. Men vi trenger mer debatt om islamismens viktigste bok på norsk, mener Tom Egil Hverven i ukas P2-kommentar. Ifølge Hverven er antagelig ingen enkelt bok viktigere for framveksten av en moderne islamsk fundamentalisme enn nettopp ”Milepæler”. Siden den førte gang ble utgitt i 1964, har den kommet i opplag etter opplag. Den er blitt den moderne islamismens viktigste kampskrift. Les hos NRK.no


Islamismen - en fare for Norge?

24.03.06 (oppdatert 03.04.06): Under et debattmøte på Internasjonalen (Oslo) i går skulle det diskuteres om "danske tilstander" ville komme til Norge. Dette spørsmålet fikk vi imidlertid aldri noe svar på, da debatten heller dreide seg om islamisme kontra vestlige verdier - og det under høy temperatur og "vanlig" skittkasting mot enkeltpersoner, spesielt Hege Storhaug (HRS). Panelet besto av de muslimske representantene Basim Ghozlan, Muhammed Usman Rana og Asghar Ali samt Klasseskampens Bjørgulv Braanen på den ene siden, og danske Weekendavisens Arne Hardis og Hege Storhaug på den andre siden. Les i Aftenposten.no

Bloggstedet Document.no på sin side slår fast etter gårsdagens debatt at norske tilstander er verre enn de danske. Begrunnelsen er at store deler av venstresiden har inngått en symbiose med talsmenn for muslimene, og en sosialdemokratisk konsensuskultur. Motsetningene feies under teppet, og aggresjonen rettes utover, mot alle som forsøker å rokke ved selvbildet. Les Document.no's referat fra debatten.

Gransk deres toleransenivå
Den tyrkisksvenske journalisten Ali Fegan tar i dag i Expressen.se til ordet for at svenske medier må våge å granske muslimske talspersoner toleransenivå. Han påpeker at disse talspersonene, gjerne imamer, som oftest inntar en posisjon som offer samtidig som de hevder at den svenske muslimske befolkningen er under angrep av diskriminering og intoleranse. Men Fegan spør: Hvordan er det egentlig med deres eget toleransenivå?


Verdier til besvær

21.03.06: I helga hadde redaktør av Encyclopaedia of the Orient (LexicOrient), islamologen Tore Kjeilen, kronikk i Aftenposten med tittelen "Jeg er bekymret for Norge". Kjeilens betimelige spørsmål er hvilket samfunn - hvilken fremtid? Under henvisning til fremveksten av islam er Kjeilens ærlige ressonement at han har en viss fremmedfrykt, men at han ikke er fremmedfiendtlig: "Jeg er ikke opptatt av folks hudfarge, hvilken gud de tror på, eller om de bærer et navn som ikke fantes i Norge for noen årtier siden. Men jeg er redd for hva som skal skje i landet vårt når så mange tviholder på kulturen fra det landet de selv har gått gjennom ild og vann for å slippe å bo i. Jeg er redd konsekvensene av at stadig flere borgere i Norge har hjerte og hjerne i et fremmed land. Jeg bekymrer meg over at svært mange av dem holder en norsk kulturell tilhørighet på armlengdes avstand gjennom giftermål fra hjemland og gir sine barn en oppdragelse beregnet på det landet de ikke lenger bor i," skriver Kjeilen og påpeker: "Mange i norsk offentlighet synes å ha glemt at for å skape et godt samfunn, må man i tillegg til å gi rikelig med rom for individuelle valg og trosfrihet, og også skape et fellesskap omkring bestemte grunnleggende regler og verdier. Kritiske termer som "fremmedfrykt" og "fordommer" blir ofte brukt om dem som ikke ønsker alt det fremmede velkommen. Men kan virkelig et samfunn overleve hvis det ikke foretrekker sine egne grunnverdier? Kan et samfunn virkelig møte fremmede kulturer med full åpenhet uten samtidig å risikere å utviske seg selv?"

Det er ikke bare Kjeilen som har stukket hånden sin i et vepsebol ved å ta til ordet for at Norge har verdier som mange av oss anser som bevaringsverdige. Også en annen redaktør har begått samme øvelse, men i klarere ordlag: "Noen ganger er vestlige verdier best", skriver Kristine Moody på lederplass i første utgave av nyhetsmagasinet Memo. Slike utsagn liker ikke den profilerte muslimen Nazneen Khan-Østrem. Hun går hardt ut mot Moody i Dagbladet, med påstand om at Moody "avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig." Khan-Østrem, til daglig å finne ved journalistutdanninga ved høgskolen i Oslo, levner ikke vestlige verdier noen ære: "Og unnskyld oss hvis vi muslimer reagerer fordi noen danske tegnere med vitende og vilje tråkker på det vi holder kjært. Vi er egentlig blitt vant til den kulturelle overlegenhet vesten viser ved å kjøre over oss med sin forakt for alt som er hellig. Og for all del: Ikke takk oss muslimer for at vi forsøker å utfordre de utslitte og tomme verdiene med et nytt innhold som inkluderer reell respekt, ektefølt toleranse og ytringsfrihet med ansvar. I stedet skal vi hoppe og logre med halen som veloppdragne pudler og takke for at vi har blitt opplært til å sette pris på vestlige verdier." Hva Khan-Østrem mener med reell respekt, ektefølt toleranse og ytringsfrihet med ansvar, skylder hun å forklare. Ikke minst fordi dette er den samme Khan-Østrem som i sin bok "Min hellige krig" hyller svartkledde iranske kvinner i burkha og med gevær i hendene under revolusjonen, antisemitten Luis Farrakhan, den frafalne AKP-eren og konvertitten til islam, Trond Ali Lindstad, og den norskpakistanske talspersonen for Islamsk Råd, Zahid Mukhtar. Dette samtidig som hun langer hardt ut mot nye nordmenn som ”birkebeineren” Shazad Rana: Han har sviktet – han er ”norsk”. Khan-Østrem fremstår som urovekkende svak hva gjelder basiskunnskap om islam, og til tider kan hun vanskelig tolkes som annet enn naiv og voldsforskjønnende. Det er dog en smule beroligende at hun tviler på at hun er villig til å gå i døden som selvmordsbomber. Hun skriver ”tviler”, hun er altså ikke sikker, påpekte HRS' informasjonsleder Hege Storhaug i en kommentar etter å ha lest boken.

I sitt tilsvar til Khan-Østrem sier Moody: - Det er vanskelig å svelge en argumentasjonsrekke der vestlige verdier både avfeies som «innholdsløse» og som det reneste skrekkabinett av vestlige kriger og konflikter. Konflikter som umulig kan skyldes trykkefriheten jeg skrev om i den omdiskuterte lederen. Konflikter som har sine paralleller på alle kontinenter. Konflikter som ikke den mest tøyelige lingvist ville finne på å kalle «verdier».

En annen som har stilt spørsmål ved verdier, er sosialantroplog Anne Ellingsen, som i Aftenposten skriver at "Manifestet mot islamisme utpeker kulturrelativisme som det viktigste hinder for forsvar av universelle menneskerettigheter. Det er en advarsel å ta alvorlig. For relativisme beskytter ikke mot totalitære ideologier." Med henvising til et utsagn fra Kari Vogt, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo: "Islamisme er (. . .) en ideologi som baserer seg på islam, og som har som mål å begrunne opprettelsen av en islamsk stat der den islamske loven skal være rettesnor for kulturelt og politisk liv. Å slenge det om seg som en slags beskyldning der ordet får betydningen fanatisme og ekstremisme, er å gå for langt," påpeker Ellingsen at det er vanskelig å oppfatte dette utsagnet på annen måte enn at Vogt mener det er et normalt standpunkt å ville innføre sharialovgivning. Og hun spør: "Hvordan stiller religionsforskeren seg til tanken om innføring av islamsk rett i Norge?"

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2006