Arrangerte- og tvangsekteskap side 2

Her er du: HRS - Forsiden > Ekteskap > Arrangerte- og tvangsekteskap side 2

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!

Frykter du eller har du spørsmål om tvangsekteskap?

Kontakt Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold ved leder Terje Bjøranger,
telefon 23 35 19 10,
mobil 98 24 32 56

Du kan også kontakte Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) tvangsekteskapstelefon hvis du trenger hjelp eller vil snakke med noen. Telefonen betjenes hverdager mellom klokka 09.00 og klokka 18.00. Telefonnummeret er 815 55201

Arrangerte- og tvangsekteskap og annen æresrelatert vold << 1 | 2 | 3 | 4 >>

Tvangsgifter psykisk utviklingshemmede

23.01.07: Noen ikke-vestlige bruker psykisk utviklingshemmede og/eller sterkt multihandikappede unge kvinner og menn som levende visum, særlig overfor slekt i opprinnelseslandet. Denne praksisen har foregått i flere tiår, og med skiftende regjeringers vitende. Hege Storhaug tar opp dette temaet i sin siste bok "Men størst av alt er friheten", der hun peker på en rekke konkrete tilfeller av denne formen for overgrep. Uten unntak handler tilfellene om herboende psykisk utviklingshemmede og/eller sterkt multihandikappede unge kvinner som giftes til friske i opprinnelseslandet som innvandrer hit.

Avisa Fremskritt har på bakgrunn av bokens informasjon om denne uregulerte praksisen publisert en større artikkel om saken, der Dissimiles ”far”, Kai Zahl, reagerer kraftig på slike overgrep. For Zahl var informasjonen ny, og han tok kontakt med bekjente for å sjekke om at dette er en praksis i dagens Norge: ”Jeg var først ikke klar over omfanget av dette og trodde at det handlet om noen få enkelttilfeller, men ifølge bekjente er det mer utbredt enn man skulle tro,” sier Zahl til avisa. FrP’s innvandringspolitiske talsperson Per-Willy Amundsen etterlyser konkret lovregulering for å stoppe disse uverdige forholdene. Temaet ble ikke satt på agendaen av Utlendingslovutvalget som avleverte sin utredning om Ny Utlendingslov i 2004. Utvalgets arbeid har lagt føringer for dagens regjering som i februar/mars skal legge frem forslag til ny utlendingslov for Stortinget.

Etter HRS sine erfaringer, vil heller ikke dagens regjering regulere innvandring gjennom ekteskap med utviklingshemmede og/eller multihandikappede.

Les reportasjen i Fremskritt her (pdf-format)

Preventiv strategi mot æresrelatert kriminalitet

22.01.07: Dansk rikspoliti lanserte i går det de mener er en preventiv strategi mot æreskriminalitet. Den skal hindre at konflikter i innvandrerfamilier ender som forbrytelser, og i verste fall drap. "Vi har laget en meget systematisk tilgang til æreskriminalitet. Det vesentligste er at man ikke behøver å sitte og vente på at det blir begått en forbrytelse," sier kriminalinspektør Kim Kliver fra rikspolitets nasjonale etterforskningssenter, NEC til Jyllands-Posten.dk.

Landets politikretser skal i samarbeid med NEC registrere og innberette om æresrelaterte saker. Ut fra disse innberetningene skal det være mulig å sette igang en etterforskning, før en eventuell forbrytelse er begått.

Konservativ moske megler mot tvangsekteskap

22.01.07: Den svært konservative og verdensomspennende pakistanske bevegelsen Minhaj-ul-Quran, megler mellom foreldre og barn i saker om tvangsekteskap i Oslo, melder Klassekampen.no. Denne moskeen satte HRS under lupen i fjor i rapporten (pdf-fil) To moskeer i Norge – med blikk på kvinners status, nettopp fordi moskeens verdigrunnsyn er i strid med menneskerettigheter.

Bevegelsens leder Tahir ul-Qadri, høyt profilert på bevegelsens norske webside, anses som en ekstremist selv i Pakistan. Bevegelsen er gjennomislamisert, med mål om et verdensomspennende khalifat. Den går mot kvinner som statsledere, mot fellesundervisning av gutter og jenter, mot like rettigheter til skilsmisse for kvinner og menn (grunnet kvinners påståtte ”emosjonelle ustabilitet”), støtter at et mannlig vitne tilsvarer to kvinnelige vitner, avviser FNs kvinnekonvensjon, promoterer sterkt tildekning av kvinner, og det advares tydelig mot vennskap og sosial omgang med kjønnene, med mer. Moskeen i Oslo har etablert et konfliktråd, som særlig har ansvar for megling i saker om tvangsekteskap. Rådet sier at ”alle meklingene de har gjennomført har endt med en løsning, eller at foreldrene har lagt ekteskapsplanene på is.” Ingen skal ha ”blitt tvangsgiftet etter at de har vært her”, sies det videre. Ingen dokumentasjon bak påstandene fremlegges, heller ikke tallmaterial knyttet til antall saker.

Også skilsmisse er et tema for rådet. Konfliktrådet mener det ikke er nødvendig med en shariadomstol for å løse slike saker. Begrunnelsen er interessant – og helt feil. Dette sies: ”Å kreve en shariadomstol i Norge er unødvendig. Til og med i Pakistan finner du to domstoler, en sekulær og en sharia-domstol. En avgjørelse i den sekulære domstolen vil være nok for å få skilsmisse.”

Ja, tenk om det hadde vært så greit for kvinner i Pakistan. Sannheten er at landets familielovverk er basert på sharia. Det finnes ingen sekulær lovgivning for muslimer i familiespørsmål. Dette betyr igjen at kvinner er sterkt diskriminert og sjelden klarer å legge nok bevismateriale frem for domstolen som løser dem fra ekteskap mot mannens vilje. Videre sies dette til Klassekampen: ”Så lenge du bor i Norge, er det norske lover som gjelder. Det er et prinsipp i islam at du skal følge den loven som gjelder der du bor. Er du skilt etter norsk lov, så er du skilt.”

Vel, vi har til gode å se en eneste norsk skilsmisse bli akseptert i det pakistanske rettsapparatet, tvert om kjenner vi en rekke saker der norskpakistanske kvinner har kjempet i årevis for å oppnå skilsmisse i Pakistan på bakgrunn av norsk skilsmisse. Aksept sosialt på innsiden av pakistanske miljø her for norsk skilsmisse, er dessuten svært vanskelig å oppnå. Også sannhetsgehalten i påstanden til Klassekampen om at det er ”norsk lov som gjelder”, er mer enn tvilsomt. På websiden sin sier Minhaj noe annet: ”Muslimene er forpliktet til å følge reglene i det landet de bor i så lenge de ikke bryter med islam. Ved skilsmisse skal muslimene følge de samme reglene som ved inngåelse av ekteskap, altså at de skiller seg både etter islamske og norske lover” (våre uthevelser).

Hvorfor er norske journalister så ofte rene mikrofonstativ for muslimske talspersoner? Spørsmålet stilles ikke bare til Klassekampen, men norske medier generelt.

“Du gifter deg med min datter, og jeg med din datter”

10.01.07: “En mann har rett til å gifte seg. Hva gjelder ekteskap, er det ingen begrensninger.” Dette sier en saudisk forretningsmann i 70-årene i Riyadh. Han og en forretningspartner i samme alder har gitt deres respektive tenåringsdøtre til hverandre for ekteskap med mål om å styrke båndene seg i mellom. Og hva med døtrenes ønsker? ”Jeg spurte ikke min datter,” forklarer den ene mannen. ”Det trenger jeg ikke. Jeg vet hva som er best for henne.” Den andre sier: ”I beduinsk kultur har ikke en jente rett til å uttrykke sin mening om ekteskap, særlig hvis hennes far eller brødre har pekt ut en spesiell mann.” Han forklarer videre at ”saudiske jenter foretrekker å gifte seg med eldre menn.” Begge mennene har opptil fire koner, melder Arab News.

De to herrene mener selv at de gjennom giftermålene følger islamske prinsipp, og får også støtte fra religiøst eksperthold om at ekteskapene er gyldige så lenge det er frivillig fra jentenes side. At de følger islamske prinsipp, er lite diskutabelt all den tid islams stifter Muhammed ba vennen sin Abu Bakr om å få gifte seg med datteren hans Aisha. Muhammed var 53 år og Aisha ni år gammel da ekteskapet ble fullbyrdet (Martin Lings, 1991). Om legaliteten ved tvang ved giftermål, peker Kari Vogt på flere klassiske tekster innen islamsk rettslære som gir en far og farfar rett til å gifte bort datteren/datterdatteren med tvang (Vogt 2005).

Pakistaner lemlestet på grunn av kjærlighet

04.01.07: En pakistansk mann har fått nesen og ører skåret av som straff for at han giftet seg med en kvinne uten at familien hennes hadde samtykket, melder NTB. Slektninger av kvinnen skar også av ørene til mannens bror og skadet hånden til moren hans. Episoden fant sted i Multan, en by som ligger i ett av de mest konservative områdene av Pakistan hvor hevnaksjoner som dette ikke er uvanlig. Mohammad Iqbal og Shehnaz Bibi giftet seg i fjor, uten å ta hensyn til at de trosset viljen til hennes familie. De forlot byen i frykt for hevnangrep, men kom denne uken tilbake til byen for å feire den muslimske høytiden Eid. Tirsdag møtte 15 væpnede menn opp ved parets hus. Shehnaz var ikke hjemme, og da Mohammad nektet å utlevere henne til familien, gikk de løs på ham. "De slepte oss på gulvet og mishandlet oss før de skar av kroppsdelene våre," sier broren til Mohammed, som nå er innlagt på sykehus sammen med sin bror og mor. Politiet har pågrepet fem mistenkte. Ifølge menneskerettighetsgrupper blir over 1 000 kvinner utsatt for æresdrap i Pakistan hvert år. I følge pakistanske myndigheter økte andelen æresdrap i Pakistan med 25 prosent fra 2003 til 2004, fra 930 til 1 250 registrerte drap. Det er all grunn til å anta at tallene fortsetter å øke og at det registrerte antallet drap kun er toppen av isfjellet. Enkelte ganger blir kvinner som gifter seg mot familiens ønske, lemlestet, men sannsynligheten er høyere for at hun blir drept.

Les saken hos Aftenposten.no

Ny medisin i kampen mot tvangsekteskap og vold uten ære

14.12.06: I kronikk i Dagbladet.no fastslår Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem at hun ikke vil akseptere at etniske enklaver isolerer seg og reproduserer skadelige tradisjoner og holdninger. Ifølge Bekkemellem er "tiden inne for å sette full fokus på det forebyggende arbeidet." Hva dette egentlig betyr er vanskelig å lese ut av kronikken, men det kan kan tyde på at regjeringen har tenkt å iverksette et slags "foreldrekurs". For hun fortsetter: "Jeg mener at vi ikke har vært tilstrekkelig offensive overfor foreldregenerasjonen! Vi har ikke klart å formidle hva «foreldreskap på norsk» innebærer og at barn og unge har selvstendige rettigheter som individer i vårt land."

Bekkemellem sier videre at hun er overbevist om at foreldrene ønsker det beste for barna sine, og at hun vil samarbeide med alle minoritetsetniske foreldre og unge. Men hun presiserer at dette samarbeidet "skal være tuftet på rettsstatens prinsipper og respekt for individet. Vi må sammen være villige til å trekke opp skillet mellom hva som er straffbare handlinger og hva som er kultur. Jeg aksepterer ikke at etniske enklaver isolerer seg og reproduserer skadelige tradisjoner, holdninger og ulike typer psykisk og fysisk vold."

Hun avslører videre at hun om kort tid, i samarbeid med flere av statsrådene, vil legge fram nye og skjerpede handlingsplaner mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Og hun lover ny medisin. Regjeringa søker nye metoder som de skal møte de kulturelle, religiøse og ideologiske begrunnelsene med. Bekkemellem forventer oppslutning fra alle etater, frivillige organisasjoner og de ulike etniske gruppene selv - og det selv om det tar tid å endre tradisjoner og holdninger. For myndighetene i Norden og EU er utålmodige, sier Bekkemellem.

HRS opplever Bekkemellems budskap som svært positivt, og venter spent på hvilken "ny medisin" som skal foreskrives. Men kanskje aller mest spent er vi på hvordan regjeringen internt skal bli enig om at den nye medisinen er god nok? For etter hva vi har fått med oss, så synes ikke regjeringen engang å være enig om hva som er "sykdommen".

Ufrivillige i utlandet skal få hjelp, sier statssekretær - men tror vi det?

13.12.06. Jenter som holdes tilbake med tvang i utlandet, skal få hjelp til å komme seg hjem så fort som mulig, sier statssekretær Liebe Rieber-Mohn (Ap), melder NRK.no. "Hvis det sannsynliggjøres at jenter holdes tilbake med tvang i mer enn to år, er dette selvfølgelig totalt uakseptabelt. Vi må da gjøre vårt ytterste for å sikre at disse jentene får returnert til Norge så snart som mulig," sier Rieber-Mohn.

Hun presiserer at hun uttaler seg på generelt grunnlag. I leserinnlegg i Aftenposten mandag fortalte advokat Randi Hagen Spydevold om sine planer om å bli kriminell, ved å smugle en 23-årig kvinne fra Iran til Norge (se sak lenger ned på siden, under tittel: "Vil du hjelpe meg med menneskesmugling?"). Statssekretæren vil ikke uttale seg om denne konkrete saken, og henviser til Utlendingsdirektoratet (UDI) - som har sagt at de ikke tror på kvinnens historie. Ikke minst synes dette å henge sammen med at kvinnen var hos den iranske ambassaden og anskaffet seg hjemlandets pass. Flyktningkonsulenten hadde forklart henne og familien mulige konsekvenser av dette ettersom familien hadde flyktningstatus i Norge.

Rieber-Mohn presiserer imidlertid at regjeringen, i forbindelse med forslaget til ny utlendingslov som er forventet fremlagt for Stortinget i februar/mars, vil vi se på om det er mulig å klargjøre de spesielle tilfellene der unge jenter blir holdt tilbake med tvang.

I dag er det jentene, eller den som ved tvang blir holdt ute av landet, som har bevisbyrden. Rieber-Mohn ser derimot ingen grunn til å endre dette. Det lover ikke godt for eventuelle tiltak i den nye utlandingsloven, da det slett ikke trenger å være noen enkel sak å sannsynliggjøre hvorfor din egen familie holder deg i utlandet mot din egen vilje. Spørsmålet i så måte er hvorfor ikke familien her skal ansvarliggjøres? Det må da være langt enklere å stille krav til herboende enn til noen som er i utlandet? Og uansett må det kreves at den som er i utlandet, må komme til Norge slik at myndighetene kan få snakket med vedkommende. Og handler det om barn som fryktes holdt i utlandet mot sin vilje, må barnevernet ta ansvar - på samme måte som barnevernet nå ansvarliggjøres overfor enslige asylsøkerbarn.

HRS frykter at heller ikke denne regjeringen makter å vise handlekraft i slike saker. Ett hint kan være å se på hvordan Danmark setter makt bak kravene: I en av sakene (fra 2002) handlet det om en ung somalisk jente (14 år) som var brakt tilbake til Somalia mot sin vilje. Hun var blitt "for dansk". Den daværende integreringsministeren Bertel Haarder reagerte umiddelbart på informasjonen som kom via media - og utviste ingen nåde. Han forlangte at familien øyeblikkelig hentet jenta tilbake til Danmark (og det selv om det var avslørt at foreldrene ikke var jentas biologiske foreldre). Han forlangte dertil at familien i Danmark selv måtte betale for å få jenta tilbake. Da familien kviet seg, stoppet myndighetene øyeblikkelig alle økonomiske stønader til familien, og truet med å ta fra dem alle rettigheter de mente å kunne påberope seg ved å være i Danmark. Det tok ca. én måned fra Samira forsvant til hun var tilbake på dansk jord. Da overtok barnevernet, og jenta ble plassert i fosterhjem. Oppfølging har vist at jenta trives godt i fosterhjemmet, og klarer seg utmerket i Danmark. Ett eksempel til etterfølgelse?

Kartlegging av "æresrelaterte" forbrytelser

12.12.06: I Danmark har landets politikretser siden 1. juli i år hatt plikt til å innberette "æresrelaterte" forbrytelser. I denne perioden er det innberettet ca. 100 straffbare forhold som settes i forbindelse med kulturelle eller religøse betingede normer og æresbegreper. Dette betyr at det skjer fire slike straffbare forhold i uka. Man endrer også praksis ved at mystiske selvmord skal etterforskes som drap.

Tallene overrasker ikke integreringskonsulent Manu Sareen: "Det er helt vildt vigtigt, at der sættes fokus. For vi oplever det meget og det bliver værre og værre. Hos overklassen i de etniske minoriteter vokser ligestillingen, mens underklassen bliver stadig mere forrået. Forældrene kræver, at børnene skal leve efter deres idealer. Men det vil børnene ikke. Derfor bliver de udsat for straffeforanstaltninger,« sier Sareen til Jyllands-Posten.dk

Lovinnstramning i kampen mot tvangsekteskap

06.12.06: En innstramning av ekteskapsloven som Odelstinget vedtok tirsdag løser ikke hele problematikken med tvangsekteskap, men er et skritt på veien, ble det fastslått i Stortinget i går, melder NTB.

Mens regjeringens forslag om en 21-årsgrense for familiegjenforening er gjenstand for stor uenighet og debatt, var det et enstemmig Odelsting som i går kveld vedtok endringer i ekteskapsloven som ledd i kampen mot tvangsekteskap. Frp støttet lovendringene, men ville gå enda lengre: "Dette er skritt i riktig retning, men ikke langt nok," sa Frps Ulf Erik Knudsen, som blant annet foreslo at regjeringen reviderer aktuelle lover slik at tvangsekteskap likestilles med voldtekt.

De vedtatte innstramningene innebærer at det ikke lenger vil være mulig for foreldre å søke fylkesmannen om godkjennelse av ekteskap for barn under 16 år. For dem som er mellom 16 og 18 år skal det svært gode grunner til for at fylkesmannen skal gi sin godkjennelse. Lovendringene har også nye bestemmelser mot bigami og mot bruk av stedfortreder ved inngåelse av ekteskap i utlandet. Det skal dessuten bli lettere å komme seg ut av et tvangsekteskap, ved at en ektefelle kan kreve å bli skilt ved dom uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. "Dette er viktige bidrag i kampen mot tvangsekteskap," sa barne- og familieminister Karita Bekkemellem (Ap), som lovet å komme tilbake med flere tiltak.

Vet lite om hva som hjelper mot æresrelatert vold

06.12.06: Forskere i Danmark og Sverige har samlet erfaringer fra seks europeiske land om hvilke tiltak som forebygger æresrelatert vold, og hvilke tiltak som hjelper den enkelte utsatte i nære relasjoner. Rapporten tar for seg landene Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia og Frankrike. Det klassiske tiltaket for å forebygge volden er lovverk mot tvangsekteskap, sies det. Andre klassiske tiltak er informasjon og bruk av personer på innsiden av aktuelle miljø som skal påvirke holdninger. Typiske målgrupper er unge kvinner fra Midtøsten og Asia (først og fremst Subkontinentet). I Nederland og Sverige er det også et økende fokus på homoseksuelle, biseksuelle og transseksuelle som særlig utsatte grupper. Typisk nok er tiltakene oftest ren brannslukning, og langvarig oppfølging glimrer gjerne med sitt fravær. De unge som blir stående uten nettverk etter brudd med familien, har ofte vanskelig for å takle en høy grad av personlig frihet, noe også HRS erfarer er et typisk fenomen ettersom de unge generelt er oppvokst med svært liten grad av individuell frihet.

I Nederland jobbes det mye med megling mellom den unge og familien. Mens i England frarådes megling etter en tragisk hendelse da en ungdom ble drept under meglingsforsøk. England satser derfor på å ruste den unge til å motsette seg undertrykkelse og identifisere egne behov og ressurser. Ikke overraskende konkluderer rapporten med at det ikke finnes evalueringer av hvilke tiltak som virker eller ikke virker. Området æresrelatert vold er vanskjøttet hva gjelder forskning generelt.

Les rapporten fra Socialforskningsinstituttet

Pakistan skal forby tvangsekteskap, sier president Musharraf

06.12.06: Ifølge NTB planlegger Pakistans regjering å innføre en ny lov som skal gi kvinner mer makt og forby tvangsekteskap. Det skal være president Pervez Musharraf som har uttalt dette på en kvinnekonferanse i Pakistan i går. Loven skal blant annet sikre kvinner arverett og forby å tvinge kvinner inn i ekteskap. Les i Aftenbladet.no

Men det spørs om ikke presidenten vil møte minst like stor motstand mot dette forslaget, som forslaget om endre voldtektslovverket. Islamistiske grupper i Pakistan har ikke vist seg spesielt villig til å endre lovverk som kan gi kvinner bedre rettsvern og styrke deres sosiale posisjon. Samtidig er jo Musharrafs uttalelse interessant, i den forstand at landet erkjenner problematikken med tvangsekteskap.

Sverige ser til Danmark for å løse tvangekteskap?

28.11.06: Migrasjonsminister Tobias Billström traff i går sin danske kollega Rikke Hvilsøj i København. Billström forteller at regjeringen kontinuerlig ser over regelverket. Billstöm påpekte at Sverige vil opprettholde dialogen med Danmark om innvandringspolitikken, og han hadde ingenting kritisk å si om de danske regler. På møtet ble blant annet de såkalte "kjærlighetsflyktninger", dvs. dansker som gifter seg med en utenlandsk ektefelle som ikke kvalifiserer til opphold i Danmark, og paret flytter til Sverige.

Else-Marie Larsen på kvinnojouren i Helsingborg forteller at dette kan være tvangsekteskap eller forhold som er preget av vold. Som oftest er det menn, etniske danske eller innvandrermenn i Danmark, som ikke får sin kone inn i Danmark lenger. Selv har hun erfart 10 - 15 slike saker Helsingborg, mens det i Malmö var snakk om 25 slike saker på samme tid. Larsen forteller at dette er kvinner som er sterkt utsatte: "Vil de skille seg, kastes de ut, fordi de har ingen familie i Sverige." Larsen mener videre at det svenske regelverket for familiegjenforening kan utnyttes av menneskehandlere. "Vi hjelper ikke disse kvinnene med å være sjenerøse. Vi behøver å se over de svenske reglene," mener Larsen.

Billström sier det er en viktig oppgave for Migrationsverket og følge opp grupper som er særskilt utsatt for tvangekteskap. Kvinnofridssamordnaren i Malmö, Margot Olsson, støtter derimot ikke opp om at Migrationsverket forsøker å stoppe tvangsekteskap. I en intervju sier hun: "Utlendingsloven fremmer tvangsekteskap ettersom man av kulturelle hensyn ikke gjør noen seriøsitetsvurdering (av ekteskapet, vår anm.) og gir opphold til en partner som ikke engang har truffet sin blivende kone eller mann. Jeg mener at tvangekteskap burde defineres som forberedelse til voldtekt," sier Olsson, og fortsetter: "Når en jente i Sverige blir giftet bort, er det jo for å ha sex og få barn. Om hun ikke vil gifte seg er det en form for voldtekt. Men i Sverige får man ikke si at det kan eksistere problemer med det flerkulturelle samfunnet. Da kalles man rasist."

I fjor fikk 21 908 personer opphold i Sverige gjennom familiegjenforening. I Danmark var tallet 3 522.

Så nå spørs om det om Sverige kommer til å endre sin familiegjenforeningspolitikk og arbeid mot tvangsekteskap før Norge - til tross for at det nylig har vært høring knyttet til problematikken.