| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Ekteskap > Arrangerte- og tvangsekteskap > Athar Akrams ”avsløringer”

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Kommentar av Rita Karlsen, HRS, 29. september 2005

Athar Akram mener å kunne bevise at HRS’ rapport Innvandring gjennom ekteskap består av ”alvorlige faktuelle og metodiske feil”. I et detaljert notat, distribuert til media og via Internett, kanskje ikke uventet sitert på sider som Islam.no og hos Antirastisk senter, fremmer han en rekke grove påstander om HRS og vårt arbeid. Problemet er at hans påstander ikke er riktige, samtidig som han avslører egne metodiske svakheter. Likevel ble jeg regelrett bare trist da jeg leste Akrams notat: Hva er det som får Akram, en velutdannet og forhåpentligvis oppegående mann, til å bruke så mye tid og ressurser på noe som må karakteriseres som ”å koke suppe på en spiker” - og i tillegg totalt unngå å ta opp det som faktisk burde diskuteres?

Innledningsvis kommer Akram med følgende kraftsalve: ”Rapporten inneholder, etter min mening, flere selvmotsigelser og feil av varierende alvorlighetsgrad, som enten tyder på forvrengning av virkeligheten, overdrivelser, udugelighet, inkompetanse, bevisst eller ubevisst underslag av fakta eller en kombinasjon av disse. Etter min oppfatning er det flere forhold i denne rapporten som tydelig viser at HRS ikke har klart å frembringe dokumentasjon som stemmer med det terrenget de ønsker å dokumentere. Dette dokumentet beskriver et utvalg av de metodiske og faktuelle feilene jeg mener er begått under utarbeidelsen av denne rapporten.”

Hadde vi uttalt oss på samme unyanserte og påståelig måte, ville antakelig de fleste tatt avstand fra oss. Og bra er det. Men la oss gå nærmere inn på Akrams påstander og dokumentasjonsgrunnlag:

Omdøpt tall
I følge Akram er den mest alvorlige feilen vi har begått at vi har omdøpt tall vi har kjøpt fra SSB. For, fortsatt i følge Akram, har vi aldri kjøpt tall fra SSB som sier hvor mange som har giftet seg i sine opprinnelsesland.

Akram kunne jo enkelt unngått denne misforståelsen ved å spørre HRS direkte om hva kategoriene statistikken er sortert under, faktisk ble kalt. Da vi første gang bestilte ekteskapsstatistikk hos SSB (til Feminin integrering, 2003), hadde vi mange (og lange) samtaler med SSB. Vi presenterte for SSB hva som var våre tanker og vår målsetting med statistikken, og med spørsmål om slik statistikk faktisk var mulig å oppdrive. Det var den, og statistikken vi fikk var oppdelt i følgende kategorier fra SSB:

- År (året ekteskapet ble inngått)
- Mennenes/kvinnenes landbakgrunn
- Antall ekteskap i alt
- Mennenes/kvinnenes gjennomsnittalder

- Antall ekteskap med norsk mann/kvinne (norsk i denne sammenheng ble definert av SSB til at vedkommende har norske foreldre, både mor og far, og norske besteforeldre. Av oss kalt ”norsk” eller ”etnisk norsk”).
- Prosent av ekteskapene
- Mennenes/kvinnenes gjennomsnittsalder

- Antall ekteskap med mann/kvinne med samme landbakgrunn (registrert bosatt i Norge)
- Prosent av ekteskapene
- Mennenes/kvinnenes gjennomsnittsalder

- Antall ekteskap med mann/kvinne med annen landbakgrunn (registrert bosatt i Norge)
- Prosent av ekteskapene
- Mennenes/kvinnenes gjennomsnittsalder

- Antall ekteskap med mann/kvinne med samme landbakgrunn bosatt i opprinnelseslandet
- Prosent av ekteskapene
- Mennenes/kvinnenes gjennomsnittsalder

Det er altså denne sistnevnte kategorien, antall ekteskap med mann/kvinne med samme landbakgrunn bosatt i opprinnelseslandet, som Akram påstår vi har omdøpt fra ”utlandet”. Som det fremkommer over, og som vi har i e-post leveranse fra SSB, har SSB selv døpt denne kategorien. Men dette betyr ikke at Akram har helt feil i sin kritikk, den er bare fullstendig overdimensjonert. En helt korrekt betegnelse hadde vært ”utlandet”, men SSBs erfaring er at stort sett alle er fra opprinnelseslandet. De mente derfor at eventuelle ”slengere” ikke ville ha noen betydning for utfallet. For oss er det heller ikke noe stort poeng om det eksempelvis er 72 % eller 76 % som henter ektefelle i opprinnelseslandet. Vårt hovedpoeng er at av de utvalgte innvandrergruppene som har inngått ekteskap i angitt periode, har langt de fleste giftet seg med en av samme opprinnelse – og majoriteten har hentet ektefellen i opprinnelseslandet. Derfor vil hovedmønsteret ligge fast, uavhengig av hva kategoriene døpes til.

Ekteskap som integreringsvariabel
Selv om Akram gjerne vil påvise at vi lurer med tall, så kan vi berolige han med at det har vi ingen interesse av. Vi er genuint interessert i å fakta på bordet, i den grad slike fakta foreligger. Samtidig kan en jo lure på hvorfor Akram mener dette er så ”veldig høye, dramatiske og dystre tall, som kunne tyde på overdrivelse”? Akram har tilkjennegitt at han støtter arrangerte ekteskap, og i notatet nærmest latterliggjør han at ekteskapsmønsteret til innvandrerne i Norge har betydning for integreringen. For eksempel sier han: ”HRS anser ekteskap mellom en med innvandrerbakgrunn og en i sitt opprinnelsesland som ’dårlig’ integrasjon, mens ekteskap mellom en med innvandrerbakgrunn og som er bosatt i Norge som bedre integrasjon (men enda bedre om det er en etnisk norsk person).”

HRS mener at ekteskapsmønsteret er én sentral integreringsvariabel. Langt fra den eneste, for eksempel er utdanning og sysselsetting andre sentrale integreringsvariabler, men likevel er ekteskap viktig; ikke minst ut fra at når de fleste herboende innvandrer fra sentrale arrangerte ekteskapsland (hvilket også betyr ikke-vestlige land) henter ektefelle fra opprinnelseslandet, så er det en stadig reproduksjon av førstegenerasjonsinnvandrere. I seg selv hadde det ikke trengt å bety noe, men når vi samtidig vet at langt de fleste (eksempelvis) pakistanere i Norge har sin opprinnelse fra landsbygda i Pakistan, og at ektefellen i de fleste tilfeller hentes derfra, så skal det jo ikke mye fantasi til for å skjønne at den kulturelle og verdimessige avstanden mellom herboende og derboende vil kunne være betydelig. Antakelig vil avstanden være større jo mer integrert (i betydningen deltakende) herboende er i det norske samfunnet.

Men, kanskje det viktigste, og som Akram beleilig hopper bukk over, er at vi stiller spørsmålstegn ved hvorfor så mange innen de aktuelle innvandrergruppene ”velger” en ektefelle som de i praksis knapt kan ha møtt – og motsatt: at så få finner ektefelle i miljøene de daglig vanker? Ville det ikke vært ”naturlig” å forelske seg i noen de for eksempel gikk på skole med? Det er dette som har fått oss til å mene at flere av disse ekteskapene ikke er inngått frivillig - med andre ord tror vi det skjuler seg en rekke tvangsekteskap bak disse tallene. Vi lurer rett og slett på hvilke reelle valgmuligheter som eksisterer? Akram har tidligere (i et leserinnlegg i Aftenposten 25.02.02) påstått at ”Det faktisk er slik at mange frivillig ikke vil ha kjæreste og frivillig vil gifte seg arrangert. Det er mange som vil gifte seg med noen i slekten, og det er mange som vil hente sin ektefelle fra sine foreldres hjemland.” Men denne påstanden om disse ”mange” belegges ikke med noen form for dokumentasjon.

Vi har for øvrig aldri sagt, slik som Akram påstår, at det er ”enda bedre” om en med innvandrerbakgrunn gifter seg med en etnisk norsk. Vi har stilt spørsmål med hvorfor det i så liten grad skjer. Vår erfaring er nettopp knyttet til at mange ”gifteklare” har begrensede valgmuligheter, om valg i det hele tatt. Akram synes heller ikke å være helt uenig med oss i dette, i alle fall sier han i notatet: ”Men samtidig er det fortsatt mange foreldre som fortsetter i de baner hvor de enten bøyer av for press fra sine opprinnelsesland, eller at de setter sin stolthet og sine ønsker og krav høyere enn barnas ønsker og meninger når de skal gifte seg.”

HRS vil ikke godta at unge mennesker i dette landet, uansett kjønn eller opprinnelse, ikke får ta del i de rettigheter som vi andre tar for gitt – for eksempel retten til å gifte seg av fri vilje.

Videre er vi av den formening at debatten om tvangsekteskap versus arrangerte ekteskap er mer egnet som tåkelegging, enn av å få frem faktuelle forhold. For de fleste er det revnede likegyldig hvem som eventuelt kan tillegges å ha arrangert et ekteskap, det vil si om ektefellene har funnet hverandre på skolen, en strand, om foreldrene har introdusert dem for hverandre, via internett eller annet. Det sentrale er om ekteskapet er inngått frivillig av begge parter. Et skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap er derfor helt uinteressant, det interessante skillet er mellom frivillige og ufrivillige ekteskap, hvilket også er det juridisk riktige.

Samboerskap
Akram kritiserer oss videre for å ikke ha tatt høyde for samboerskap, som han sier ”må være et tegn på virkelig god integrasjon, og i slike tilfeller kan jo heller ikke tvangsekteskap <heller> være med i bildet.” Det er vi helt enig med Akram i – den dagen det er like vanlig for de med innvandrerbakgrunn (fra arrangerte ekteskapsland) å inngå samboerskap i Norge, da lover jeg deg Akram: den dagen legges HRS ned.

Det ”begredelige” (?) er derimot at Akram selv vet at det er svært få slike samboerskap i Norge. ”Det er selvsagt en korrekt observasjon at det er veldig få med innvandringsbakgrunn som lever i samboerskap, men det er en annen diskusjon”, sier Akram. Her skiller vi nok lag – hvorfor skulle det være ”en annen diskusjon”? Er det ikke nettopp samlivsformer – og reelle valgmuligheter for den enkelte – vi burde diskutere?

Men, selv om Akram vet at det er få samboerskap så griper han begjærelig de ”få” tallene han finner. Og så gjør han en metodisk brøler; han tar for gitt at i samtlige samboerskap er begge parter i utgangspunktet herboende. Kjenner han til partene i samboerskapet? Hvordan vet han at ikke en av partene er her på forlovelsesvisum? Hvis han ikke kjenner opprinnelsen til partene i samboerskapet, kan han heller ikke legge dem til eller trekke dem fra utvalget for de som har inngått ekteskap. Akram finner det derimot metodisk forsvarlig å påstå at samboerskapene tilsier at det er rundt 61 %, og ikke 74 %, av andregenerasjon som henter ektefelle i opprinnelseslandet. Beklager Akram, jeg henger ikke med! Men derimot vil jeg utfordre deg til selv å innhente statistikk hos SSB, og gi din analyse, av samboerskap, og gjerne følge det opp i årene som kommer. Det hadde ikke bare vært interessant for HRS, men også billigere (statistikk er dessverre forholdsvis dyrt å kjøpe inn).

Regnefeil
Akram synes å tro at vi verken kan telle eller regne, men dokumentasjonen blir tynn. For eksempel gjør han et stort poeng av at vi har regnet gjennomsnittalder på ekteskapsinngåelse ut fra gjennomsnittet i hver gruppe, hvor han også påpeker at han tar utgangspunkt i at vi ikke har regnet for mye feil hva gjelder andre gjennomsnitt. (I tillegg viser han hvordan gjennomsnittet skal regnes ut - med regnefeil). Som vist over kom statistikken fra SSB med utregnet gjennomsnitt, så han får legge sine håp om ”riktige beregninger” til SSB. For det andre viser vi gjennomsnittsalder for hele tidsperioden, da vi kjenner til at flere av ekteskapene inngås før en eller begge parter er fylt 18 år. Derimot kjenner vi ikke til antallet av disse. I et notat vi per i dag jobber med (publiseres i nær fremtid) har vi imidlertid brakt på det rene at i perioden 1. januar 2004 til og med mai 2005 hva gjelder familiegjenforening fra Pakistan, ble det registret 25 tilfeller der ektefellen er under 18 år (11 herboende ektefeller og 14 i Pakistan). Denne kunnskapen gjør at det er særdeles lite interessant å diskutere gjennomsnittsalder, ut over å konstantere at ektefellene er relativt unge når de inngår ekteskapet. Lav ekteskapsalder benyttes dessuten som en forklaringsvariabel knyttet til at det ikke er vanlig at de samme inngår samboerskap.

Skjønnmaling av danske regler
HRS har ikke bare tilkjennegitt at vi støtter danske regler på familiegjenforeningsområdet, vi har også selv ved flere anledninger foreslått samme regler i Norge. Det gjelder både 24-årsregelen for familiegjenforening, tilknytningskravet og 28-årsregelen. Vår største utfordring er derimot ikke at det er for mye ”skjønnmaling” av de danske reglene – heller tvert om: Det synes som om svært få i Norge har forstått innholdet i de danske reglene, jf. for eksempel at det stadig hevdes at innvandrere må være 24 år for å gifte seg, at innvandrer dumpes i opprinnelseslandet til de er 24 år eller mer, at ”herboende” ikke kan gifte seg med eldre ”derboende” for da vil tilknytning alltid være størst til det andre landet, osv. Slike myter, og svartmaling, har fått leve i beste velgående i norsk offentlighet – ikke minst i media. Jeg har heller ikke fått med meg at Akram har reagert på svartmalingen og direkte feilsiteringen av danske regler?

Slik sett må jeg bare innrømme at jeg ikke har dårlig samvittighet for at Akram mener vi ikke presenterer danske regler nyansert nok. Vi har tatt opp uheldige bivirkninger av danske regler ved flere anledninger, ikke minst fordi vi mener at det er viktig at Norge lærer av danske erfaringer. I rapporten ("Innvandring gjennom ekteskap") bruker vi derimot liten plass på de danske reglene, og konsekvensene av dem, men vi har prøvd å forklare dem nok en gang – med ønske om at hvis Norge totalt avviser å diskutere disse tiltakene, så må i alle fall politikere og myndigheter kjenne realitetene av det de avviser.

For meg hersker det liten tvil om at Akram er total motstander av de danske reglene, og det er det da heller ingen som nekter han. Men når han henviser til ”en av mine danske kontakter” for å underbygge negative konsekvenser av de danske reglene, da begynner det metodisk å skurre. Samtidig sier Akram at: ”Hadde man innført regelen (24-årsregelen, min anm.) på en ryddigere og verdigere måte, så hadde det vært til en større fordel for de det gjaldt og andre hadde ikke blir <blitt> urettmessig rammet med tanke på deres sosiale hverdag i det danske samfunnet.” Dette opplever jeg som meget interessant – men hva mener du med en ryddigere og verdigere måte? Er vi faktisk ikke så uenige om 24-årsregelen likevel? Må da bare minne deg om at vi mener at 24-årsregelen og tilknytningskravet henger sammen, dvs. at alderssetting for familiegjenforening i Norge må følges av tilknytningskravet.

Avsluttende kommentar
Avslutningsvis vil jeg gjerne påpeke at Akrams ”avsløringer” må betegnes som en storm i et vannglass. Det hjelper således lite at Akram selv i sitt notat påpeker at ”… det er selvsagt mulig at jeg har pekt på ting som jeg tror er feil, men som faktisk er korrekt. Jeg er selv heller ikke ufeilbarlig, …”

Nei, ingen er ufeilbarlig. Men et godt råd i så måte er da å være noe mer forsiktig med språkbruken.

Det er mange flere kommentarer jeg kunne ønsket å gi deg knyttet til ditt notat, men velger i detaljrikdommens navn å gi meg. Men ønsker du å diskutere dette temaet videre stiller jeg gjerne opp til diskusjon. Du må gjerne komme til kontoret vårt – vi er her stort sett fra tidlig morgen til sen kveld.

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005