| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart | | |
Her er du: HRS - Forsiden > Ekteskap side 2 | |
VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER! |
Ekteskap << 1 | 2 | 3 | 4 >> |
10 personer tiltalt for proforma ekteskap 21.03.07: I en storaksjon på Romerike pågrep politiet i fjor 11 personer under mistanke om proformaekteskap. Samtlige kommer fra et land sørøst i Asia. De hadde skilt seg i opprinnelseslandet, og inngikk ekteskap med norske borgere eller personer her med fast bosetting. Nå er ti av de pågrepne tiltalt for å ha inngått falske ekteskap, melder Aftenposten.no Til aksjon mot proforma ekteskap 09.03.07: Belgiske myndigheter trapper opp arbeidet for å avdekke proforma ekteskap. I løpet av de siste to årene, har antall saker som etterforskes nesten firedoblet seg. I fjor ble hele 5 474 ekteskap gått i sømmene grunnet mistanke om proforma, mot bare 1 343 saker i 2004. I løpet av de to første månedene er hele 2 247 ekteskap satt under myndighetenes lupe, melder Expatica.com Par som nektes vielse på bakgrunn av mistanke om proforma, shopper rundt til mindre steder der de lettere har kunnet snuske seg til ekteskapspapirer. Etter at myndighetene i 2005 sendte ut instrukser og advarsler om denne formen for ”ekteskapsshopping”, er dette fusket blitt vanskeligere. Utlendingsmyndigheten leter også etter forhold i utlandet som kan bevise at et ekteskap er proforma. I fjor ble således hele en fjerdedel av søknader om familiegjenforening avvist. Utlendingsloven skal også endres for å bekjempe proforma ekteskap. I dag er det slik at man etter kun fem måneders opphold i Belgia på bakgrunn av giftermål, får fast bosetting. Fem måneder er ofte for liten tid for myndighetene til å kunne gjøre nødvendige undersøkelser som kan avdekke proforma ekteskap. Hvor den nye loven konkret vil legge listen for når man kan søke fast bosetting, er ikke avgjort. Mobiltelefonbryllup godkjent 22.02.07: Den pakistanske mannen var bosatt i Italia, mens den utkårede bruden bodde i Pakistan. I redsel for å miste jobben sin hvis han dro ut av landet, giftet paret seg via mobiltelefonen, skrive BBC News. Det var enkelt å skaffe til veie et pakistansk vielsesdokument, uten selv å være til stede. Paret trodde alt var i orden, og at bruden kunne komme til Italia, men så enkelt lot det seg ikke gjøre. Den italienske ambassaden i Pakistan ville ikke godta et ekteskap inngått via mobiltelefon. En rettsak fulgte i Italia, der brudgommen blant annet viste en video der slektninger feiret bryllupet uten at brudeparet var til stede. Den italienske dommeren godkjente bryllupet, og hans hustru fra Pakistan fikk opphold i Italia. "Nytelsesekteskap" i Irak 23.01.07: Midlertidige ekteskap er igjen innført i Irak, skrive Aftenposten.no. Fatima Ali var en 24 år gammel skilt arbeidsledig kvinne uten videregående utdanning. Shawket al-Rubae var en 34 år gammel shiamuslimsk sjeik med en gravid kone, som han hevder ikke kan ha sex med ham. Ali trengte derfor noen som kunne ta seg av henne, og ha sex med ham. Valget falt på Fatima. Han ville betale henne 5000 irakske dinarer (ca. 25 kroner) i forskudd, i tillegg dekke hennes månedlige utgifter. Så kunne de møtes et par ganger i uken de neste åtte månedene. Forhandlingene tok en time for et 8-måneders ”ekteskap”. Slik begynte deres "mutaa" , eller nytelsesekteskap, en korttidsforbindelse som shiamuslimer mener er i samsvar med islamsk lov. Al-Rubae har vært i 15 mutaa-ekteskap tidligere. Motstandere av mutaa, de fleste av dem sunnimuslimer, sier det handler mindre om religiøs frihet og mer om økonomisk utnyttelse. "Det er fordekt prostitusjon," sier Um Akram, en kvinnesaksaktivist i Bagdad. Mange intellektuelle mener slike tradisjoner bidrar til å hindre at Irak blir et moderne demokratisk samfunn. Redaktør av LexicOrient, Tore Kjeilen, sier til HRS at mutaa er en eksport fra presteveldet i Iran til de frigitte shiaene i Irak. "Mut'a er en godt etablert skikk i Iran, og det er få mullaher på reise som ikke opplever at en nytelseskone er inkludert i hotellrommet," sier Kjeilen. Han påpeker videre at den mannen som gjennomfører mut'a fire ganger, er garantert plass i paradis. Ifølge Kjeilen har sunni-islam nesten samme praksis, kalt "misyar", som er etablert som lov i Egypt og Saudi-Arabia. Muslimer og ekteskap 21.11.06: At 24-års regelen virker i Danmark med at færre henter ektefelle i opprinnelseslandet, sier ikke direkte noen om hvem muslimer inngår ekteskap med. Lene Kattrup i JP.dk etterlyser statistikk som forteller mer om disse forholdene. For som hun spør: "En vellykket integrasjon krever vel at de som flytter til landet også i et visst omfang gifter seg med den opprinnelige befolkningen?" I Danmark føres ikke statistikk over religiøs tilknytning, hvilket heller ikke gjøres i Norge. Overgrep og kvinneundertrykking importeres til Norge via ekteskap 06.11.06: Med Soran Costa Saeed i spissen har Norsk Folkehjelp dokumentert at forskjellen mellom kvinner og menn i Irak er dramatisk. I en kvinnestudie, som trolig er den mest omfattende i Midtøsten noensinne, har 20 000 kvinner i de kurdiske områdene svart på spørsmål om alt fra ekteskap til arbeidsliv. 23 lokale kvinneorganisasjoner og fem kurdiske departementer har samarbeidet om studien, mens det faglige tilsynet har vært hos Sulymania universitet. Studien avdekker at vold mot kvinner er utbredt, og både tvangsekteskap og barneekteskap er vanlig. 11 prosent av kvinnene oppgir at de risikerer æresdrap hvis de ikke følger spillereglene. Og ingen behøver å fortelle de unge jentene at de bør gifte seg så tidlig som mulig. De vet det. Slik har det vært, og slik er det, skriver Aftenposten.no. Saeed mener videre at krigene har gjort Irak mer patriarkalsk, og at noen religiøse ledere misbruker islam for å undertrykke kvinner, men også at islam i seg selv til en viss grad kan gi mulighet for å diskriminere kvinner. Frp vil ha samfunnstest av henteektefeller 11.10.06: Etter at Stortingets kommunalkomité har vært på studiereise i Nederland, har Frps leder av innvandringsutvalget, Per-Willy Amundsen, kommet til at samfunnstest av de som kommer på ekteskap er et tiltak som også bør iverksettes i Norge. Testen er organisert slik at den avholdes før ektefellen får komme til Nederland. Det vil si at testen gjennomføres på den nederlandske ambassade eller konsulat i søkerens hjemland. Spørsmålene blir stilt muntlig, på nederlandsk, av en datamaskin, og de skal også besvares muntlig. Testen er todelt, der første del dreier seg om kunnskaper om nederlandsk språk. Andre del tester søkerens kunnskaper om livet i Nederland. Før denne testen kan søkeren se en liten film som gir inntrykk av dagliglivet i Nederland. Inkludert i denne filmen er bilder av toppløse kvinner og av homofile par. Det er også laget en "redigert versjon" for land der slike bilder ikke kan vises. Filmen kan sees hjemme, og den er lest inn på en rekke språk. I ambassaden får man så 30 spørsmål på nederlandsk, som må besvares på nederlandsk. Hvert spørsmål er relatert til et bilde i et hefte man blar seg gjennom. Om man består testen, avhenger av kunnskaper, ikke av holdninger."Jeg synes det er vanskelig å teste folk ut fra verdier, sier Amundsen til Aftenposten.no, og fortsetter: " Men hvis du har fundamentalistiske holdninger, kan det hende du tenker deg to ganger om hvorvidt du ønsker å flytte". Amundsen vil ikke si hva som bør inn i tilsvarende norsk film, men fremholder at den må være ærlig og åpen i forhold til hvordan samfunnet er. Du kan lese mer om Nederland her Konstruert krangel fra VG - forståelse av skilsmisseregler 21.09.06 (endret 25.09.06): Statsråd Bjarne Håkon Hanssen er i Pakistan for å lære mer om tvangsekteskap. Da det også er en utbredt tvang om å holde ut i slike ekteskap, er naturlig nok skilsmisse for kvinner også et sentralt tema. VG Nett meldte 21. september om uenighet mellom Hanssen og hans nærmeste kollega, statssekretær Libe Rieber-Mohn. Men nå viser det seg at denne påståtte krangelen er VGs journalistens "egen vri" - det var aldri noen krangel, men et oppsummeringsmøte mellom statsråden og statssekretæren om hva de faktisk var blitt fortalt av ulike aktører (som hadde gitt forskjellig informasjon). I et innlegg 23. september i VG (ikke på nett) gjør statsråden det klart at VG ikke gjengir en virkelighetsbekrivelse. At ulike aktører i Pakistan har ulik oppfatning av hvordan skilsmisserettighetene for kvinner, eller mangel på sådanne, faktisk er i Pakistan, burde derimot vært av interesse for norsk media. lkke minst den diskriminering pakistanske kvinner utsettes for hvis de ønsker skilsmisse. Dette temaet satte HRS ettertrykkelig på dagsorden i 2003, da vi klarte å få med oss en enstemmig kommunalkomité på å søke å sikre at muslimske kvinner i Norge etter skilsmisse her, også skal ha bedre tilgang til skilsmisse fra ekteskapskontrakten i et land som Pakistan. Vi kunne fremme dokumentasjon om unge kvinner i Norge som i årevis har prøvd å også bli løst fra ekteskapet i Pakistan, og som til slutt har måttet bestikke dommer lokalt for å få skilsmisse. Faktisk er det slik at et ukjent antall unge muslimske kvinner lever som skilt i Norge, men som gift i sitt muslimske opprinnelsesland. Å oppnå skilsmisse i eksempelvis Pakistan er en maratonprøve som de fleste ikke klarer å gjennomføre. Ett tall som bevitner dette: Per 1997 var det registrert kun 1 130 krav om skilsmisse fra kvinner i Pakistan. 16 av disse kvinnene fikk skilsmisse. De må eksempelvis bevise på bakgrunn av sharia-lovverk at mannen var impotent da de giftet seg, at han er ekstremt voldelig, at han ikke forsørger henne og barna, eller at ektemannen nekter henne å utøve islam. Vi bare minner om at Pakistan på dette tidspunktet hadde en befolkning på 60 millioner jenter og kvinner. Da kommunalkomiteen høsten 2004 var på studietur i Pakistan, fikk medlemmene ettertrykkelig bekreftet hvilke enorme stengsler det er for pakistanske (og norskpakistanske) kvinner både rettslig og sosialt å oppnå skilsmisse – uansett om de klarer å dokumentere overgrep og andre misforhold. Komiteen ble blant annet oppfordret i klartekst av høyesterettsadvokat Asma Jahangir, samt ledende menneskerettighetsforkjempere, at Norge burde kreve at i ekteskapskontrakter som ligger til grunn for søknad om familieetablering i Norge, skal kvinnen eksplisitt gis rett til skilsmisse. En slik rett vil gi henne nesten samme enkle mulighet som mannen til å tre ut av ekteskapet. Ved ambassaden vår i Pakistan, ble det i 2003 sagt at man ikke i ”manns minne” hadde sett en søknad om familieetablering der kvinnen var gitt slik rett. Hvorfor Hanssen feilaktig irettesetter sin tydelig mer velinformerte statssekretær er oss en gåte. Dom i proforma ekteskapssak 03.07.06: Under et opphold som au pair i Norge, giftet kvinnen seg i 2004 med en mann av tyrkisk opprinnelse, men med norsk statsborgerskap. Samme dag som vielsen fant sted, leverte hun inn søknad om arbeidstillatelse. Utlendingsnemnda (UNE) mente at ekteskapet var proforma, og nektet å innfri søknaden. Kvinnen saksøkte UNE, men fikk ikke medhold i retten da det fremkom at kvinnen og mannen hadde sprikende forklaringer på en rekke sentrale spørsmål knyttet til deres samliv. Saken er anket. Les i Aftenposten.no Falske dødsattester for ekteskap 01.06.06: VG avdekker i dag at svindelen for å få opphold i Norge via ekteskap også har skapt en annen form for svindel, nemlig produksjon av falske dødsattetester. Saken dette omfatter er en gruppe irakere som allerede var gift i Irak, mens som satset på å få permanent opphold i Norge ved å gifte seg med noen her som allerede har permanent opphold. De måtte "bare" først bevise at deres kone var død, hvilket de gjorde ved falske dødsattester. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som reagerte da det i løpet av tre måneder kom 10-12 søknader om gjengifte, vedlagt irakiske dødsattester. I tillegg var ikke alle dødsårsakene like troverdige, for eksempel hadde en av konene dødd av hjerteinfarkt i en alder av 29 år. Les hos VG Nett Sannsynligheten for svindel med ekteskap av irakiske menn har HRS påpekt ved en rekke anledninger, uten at ansvarlige myndigheter har vist spesiell stor interesse. Les mer Proforma ekteskap og trygdesvindel 29.05.06: En 24-årig kvinne fra Sunnmøre inngikk et proforma ekteskap med en serber for at han skulle få permanent opphold i Norge. Hun fikk betalt 50 000 kr. for ekteskapet. Men selv om hun var gift, oppga hun statusen "ugift" på sosialkontoret, og fikk utbetalt i overkant av 300 000 kr. i løpet av tre år. Men i tingretten ble hun frifunnet fordi hun trolig ville ha hatt krav på pengene uansett fordi hun ikke ble forsørget eller underholdt av sin ektemann. Hun ble dømt til 18 dagers betinget fengsel for falsk forklaring om ekteskapet, melder VG Nett. Proforma ekteskap og slaveri 15.05.06: Stadig flere vietnamesere kjøper seg til Norge på falske ekteskap. For disse proforma ekteskapene betales gjerne mellom 200 000 - 500 000 kroner. Økende kontroller av slike ekteskap har ført til at businessen mer og mer flyttes over fra etnisk norske til norsk-vietnamesere. Da kan man under dekke av et "arrangert ekteskap" lettere komme unna med at ekteparet ikke kjenner hverandre særlig godt. Men de som kommer til Norge kan få en hverdag som er langt fra det de drømte om - for å betale gjelden som ekteskapet har kostet dem, må mange godta å inngå slavelignede arbeidskontrakter. Etter tre års ekteskap har de rett til selvstendig opphold i Norge, og kan skille seg fra sitt proforma ekteskap. Etter fire års ekteskap har de rett til norsk statsborgerskap. Denne ordningen utnyttes av mange i dag, og politiet får mange tips om misbruk - både av ordningen og av mennesker. Les historien til "Thuy" i Dagsavisen.no |
|
<< >> << 1 | 2 | 3 | 4 >> |
|
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007 |