|
Av Hege Storhaug
Ekteskap tolkes som en plikt og familien anses som en hellig institusjon av de fleste muslimer. Både vers i Koranen og hadith (det profeten Muhammed skal ha uttalt) bekrefter dette. I boken "Den muslimske familie. En undersøkelse av kvinners rett i Islam" (Universitetsforlaget, 1992) skriver Tove Stang Dahl:
”Ekteskap anses som et hovedmål i både kvinners og menns liv. I islam er det nærmest en plikt å gifte seg, så sant man fysisk og økonomisk er i stand til å etablere et ekteskap. I samsvar med denne norm er det også nærmest en plikt å hjelpe til med å tilrettelegge ekteskap for nære familiemedlemmer og venner. Det er ikke bare foreldrene som orienterer seg om mulige partnere for sine barn. Brødre, søstre og venner tar også del, og store deler av det sosiale liv går med til oppsporing, kartlegging og kopling av gifteferdige kvinner og menn i ens omgivelser…. At det nærmest foreligger en ekteskapsplikt i islam utledes av Koranen 24:32. Der sier Gud: Sørg for ekteskap for den enslige blant dere…” Islams store 1100-talls-teoretiker al-Ghazali tolker dette som en klar kommando.” (s. 50-51)
Al-Ghazali trekker frem profetens sunna (tradisjon, handlinger og uttalelser) som understøtter ekteskapsplikten. I følge Stang Dahl er disse uttalelsene de mest sentrale:
”Ekteskap er min sunna; og enhver som fraviker min sunna, fraviker meg.”
”Gift dere og gjør dere mangfoldige, og jeg vil på oppstandelsens dag skryte av dere over andre nasjoner, selv av den minste av dere.”
”Den som avstår fra å gifte seg, av frykt for familie, han er ikke én av oss.”
”Enhver som har midler må gifte seg; for det vil lede blikket vekk og sikre større lykke og dyd; og den som ikke gjør det - la ham faste, for faste er for ham en form for kastrasjon” (her menes kastrasjon i overført betydning: impotens).
”Den som gifter seg, sikrer sin halve tro.” (s. 50-51)
Både kvinner og menn som blir enslige ved at ektefellen dør eller på grunn av skilsmisse, er således nærmest forpliktet til å inngå nytt ekteskap. Dette kan du lese mer om i dokumentarboken
”Mashallah - en reise blant kvinner i Pakistan”.
Pakistans tidligere statsminister, Benazir Bhutto, nå leder av opposisjonen, beskriver i sin selvbiografi ”Daughter of The East” hvordan hun ble nødt til å gifte seg for å få troverdighet og aksept som kvinne og politiker.
Dansk-araberen Naser Khader viser i boken ”Ære og skam” hvordan muslimske jenter fra tidlig alder forberedes på ekteskap. Allerede som spedbarn kan foreldrene ha utpekt sitt barns fremtidige ektefelle.
Islams sterke fokus på ekteskap og familie handler om å sikre at seksualitet kun utspilles innenfor den religiøst tillatte rammer. Dette for å unngå ”sosialt kaos” som Fatima Mernissi skriver i boken sin. Med sosialt kaos menes sex utenfor ekteskapet og mangel på kontroll over barns kjødelige opphav.
Om barnløse: Et ekteskap uten barn betraktes som mislykket;
”Ekteskapets største dyd er at det produseres barn, og den kvinne som er steril vil få et vanskelig liv. Muhammed hadde verken aktelse eller særlig medfølelse for sterile kvinner.
Flere hadith vitner om dette:
”En stråmatte i en krok er å foretrekke fremfor en steril kvinne.”
”En svart kvinne som kan føde barn er bedre enn en skjønnhet som ikke kan gi liv.” (Stang Dahl s. 54)
Selv om menn har forrang i ekteskapet, har han også forpliktelser overfor hustruen: ”… Han skapte for dere hustruer av deres egen sort, for at dere skal finne ro hos dem. Og Han har lagt kjærlighet og godhet mellom dere. I dette er jærtegn for mennesker som tenker etter."(Koranen 30:20)
Om kvinner:
Her er en rekke sentrale vers fra Koranen og hadith som diskuteres i muslimske miljø verden over. Det første sitatet fra Koranen handler om mannens rett til sanksjoner dersom kvinne ikke oppfyller lydighetsplikten:
”… Dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem, og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken…” (Koranen 4:38)
”… kvinner bærer frem sine barn, er mødre for dem, og gir dem lidenskapelig omsorg, og de som ber vil komme til Paradis, forutsatt at de ikke begår noe galt overfor sin ektemann.” (hadith sitert av Stang Dahl s. 136)
”Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av oss med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige…” (Koranen, 4 : 38)
”Og si til de troende kvinner, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene, slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pynt.” (Koranen 24:31)
”Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker…” (Koranen 2:223)
Dette verset tolkes av mange til at mannen har fulle rettigheter til seksuell tilfredstillelse når han måtte ønske det. Stang Dahl kommenterer dette verset slik: ”Sin kornåker går man til som man selv bestemmer, når man vil og man dyrker den hvordan man vil. Den har man fullt herredømme over.” (s.146)
Et annet hadith, som ifølge Stang Dahl er mye sitert, handler om en ugift pike som spurte Muhammed om hva en ektemanns rettigheter gikk ut på. Han svarte: ”… hvis han skulle ønske og søke å få henne mens hun er på en kamels rygg, skulle hun ikke nekte ham hans ønske…”
Hvordan en kvinne oppnår respekt og status, kommenterer Stang Dahl slik:
”Avgjørende elementer for om en kvinne kan sies å lykkes i sitt liv, er om hun blir gift, om hun får en bra mann, og om hun får barn” (Stang Dahl s. 53)
Kvinnelig storheter:
Islamsk historie har fostret store kvinnelige personligheter og statsledere. Den grundigste dokumentasjonen av disse kvinnenes liv og virke finner du i Fatima Mernissis bok ”The Forgotten Queens of Islam”.
Kvinner som bryter med tradisjoner kan finne god støtte i islam der det blant annet heter:
1. Gud tillater ikke selvtortur
2. Gud hjelper bare den som hjelper seg selv
3. Et av de første spørsmålene Gud stiller mennesket på dommens dag er:
Har du brukt evnene som jeg ga til deg?
|