| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Innvandring > Innvandringspolitikk > Utdrag fra HRS sin rapport; Innvandring gjennom Ekteskap R1/2005

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

4.1.2 Nederland

I november i fjor innførte den nederlandske regjeringen, bestående av nesten tilsvarende partikonstellasjon som Danmark, betydelige endringer i innvandringspolitikken knyttet til giftermål og samliv. Bakgrunnen var en dyp uro rundt den sviktende integrerringen av store ikke-vestlige grupper, kombinert med den omfattende hentingen av ektefeller i opprinnelseslandet, særlig blant de to største aktuelle gruppene, marokkanere og tyrkere. En studie av ekteskapsmønsteret blant over 81.000 første- og andregenerasjon marokkanske og tyrkiske menn og kvinner, avdekket at kun fire prosent hadde giftet seg med en etnisk nederlender, 18 % hadde giftet seg med en av samme nasjonale opprinnelse bosatt i Nederland, mens 75 % hadde hentet ektefelle i opprinnelseslandet. [1] I 2001 innvandret 6.500 tyrkere og marokkanere gjennom ekteskap til Nederland.

Av Nederlands befolkning på 16 millioner er rundt en million fra ikke-vestlige land. Særlig blant tyrkere og marokkanere er integreringsproblemene omfattende, noe som vises gjennom statistikk på mottakere av offentlige stønader og kriminalitet blant særlig unge menn, som igjen har sammenheng med blant annet lav utdannelse og dårlige språkkunnskaper. [2] Den nye politikken som ble utmeislet, har derfor som hovedmål å hindre tilstrømning av analfabeter og lavt utdannede som vanskelig vil klare å integrere seg i et moderne industriland og demokrati, og slik videreføre den lave graden av integrering til neste generasjon.

Personer som ønsker å innvandre til Nederland gjennom ekteskap, partnerskap eller som samboer, er nå pålagt å ta ansvar for integreringsprosessen allerede før vedkommende kan få tilslag om innvandring til Nederland. Konkret pålegges søkeren om å bestå en test i det nederlandske språket, samt en test i kunnskap om sentrale samfunnsforhold i Nederland. Først når testen er bestått, realitetsbehandles søknaden. Disse testene utføres ved nederlandsk utenriksstasjon i søkerens respektive hjemland/oppholdsland, og ved bestått test vil altså vedkommende kunne få tillatelse til innreise til Nederland på en midlertidig oppholdstillatelse. Personer fra EU-land, EØS-land, Sveits, og såkalte vestlige tredjeland som Canada, USA, Japan, Australia og New Zealand er unntatt disse testene. I tillegg må begge parter i et nyetablert ekteskap, partnerskap eller samboerskap være fylt 21 år, jamfør EU-direktiv om familieinnvandring. Parten i Nederland må dessuten tjene 120 prosent av landets minimumsinntekt. [3]

 

[1] Data fra Statistics Netherlands (CBS), presentert i rapporten Trouwen over de grens - Achtergronden van partnerkeuze van Turken en Marokkanen in Nederland. Erna Hooghiemstra, Sociaal en Cultureel Planbureau, Den Haag, mai 2003.

[2] Ibid.

[3] Nederland har, som HRS også understreker viktigheten av, skilt mellom familiegjenforening og familieetablering (”family formation”).
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005