|
Av Hege Storhaug
Dette er norsk innvandringspolitikk i praksis:
Natasha tvangsgiftes til fetteren
Natasha kom til Norge da hun var 8 år, og ble tvangsgiftet med fetteren da hun var 18 år gammel. Etter at fetteren hadde etablert seg i Norge, klarte han gjennom overtalelser og trusler å få en alkoholisert og psykisk syk norsk kvinne til å reise med han til opprinnelseslandet og inngå ekteskap med broren, som var 20 år yngre enn den norske kvinnen.
Fetterens bror nr. 1 kommer
Myndighetene godtar ekteskapet mellom den utenlandske mannen og den norske kvinnen. Etter fire år "ekteskap" kvalifiserer mannen til å få norsk statsborgerskap. Når det norske statsborgerskapet er i boks, skiller han seg fra "hustruen".
Bror nr. 1 henter ny kone i opprinnelseslandet
Etter skilsmissen reiser han tilbake til landsbyen og gifter seg med kusinen som han hadde vært forlovet med siden han var barn. De familiegjenforenes i Norge.
Fetterens bror nr. 2 kommer
Natashas ektemann gjentok prosedyren med den neste broren, da med en yngre norsk kvinne, også hun med sosiale problemer, og myndighetene aksepterte ekteskapet.
Bror nr. 2 henter ny kone i opprinnelseslandet
Da Natashas ektemann sin bror nr. 2 har fått fast bosettingstillatelse gjør han som broren: skiller seg, reiser til landsbyen og ekter kusinen sin, som også han hadde vært forlovet med siden han var barn. De familiegjenforenes i Norge.
Fetterens bror nr. 3 kommer
Den yngre norske kvinnen som er gift med bror nr. 2, har en venninne som lar seg overtale til å bli med til ”ektemannens” opprinnelsesland og gifte seg med en tredje bror av Natashas ektemann. Etter giftermålet drar de sammen til ambassaden for å søke ekteskapsvisum. Men da det nygifte paret ikke kunne kommunisere på et felles språk, avviste myndighetene ekteskapet som gyldig.
Men Natashas ektemann visste råd; han fant en kvinne i Norge av samme opprinnelse som seg selv, og hun sa seg villig til å inngå ”et arrangert ekteskap” med denne tredje broren, altså et proforma ekteskap kamuflert som arrangert ekteskap. Dette fordi norske myndigheter aksepterer arrangerte ekteskap der ektefellene ikke har kjennskap til hverandre før giftermålet.
Fetteren henter ny kone
Natasha har etter mange års kamp klart å skille seg fra den voldelige fetteren. Og denne sommeren reiser Natashas fetter og eksmann til landsbyen der han skal ekte en kvinne som er betydelig yngre enn han. De skal familiegjenforenes i Norge.
Denne unge kvinnen blir således den syvende personen som får muligheten til å vandre inn til Norge på bakgrunn av at Natasha ble tvangsgiftet.
Tilknytningskravet
Det burde ikke være nødvendig å si det; Natasha er dypt fortvilet over norsk politikk. Ikke bare fortvilet, men også rasende for at norske politikere lar dette misbruket pågå.
Hadde Norge hatt et tilknytningskrav, dvs. stilt krav om at ekteparets samlede tilknytning til et land skal være avgjørende for hvor en familiegjenforening skal skje, ville ikke Natashas eksmann og hans brødre kunne utnyttet systemet på en slik graverende måte. Både han og brødrene kunne riktignok klart å jukse seg til opphold i Norge via proforma ekteskap, men de kunne ikke fortsatt misbruket ved å hente ny ektefelle i opprinnelseslandet.
Hva gjelder de innvandrerede personenes evne til integrering i Norge, er den særdeles dårlig. Ingen av dem har særlig skolegang. De lever først og fremst av svart arbeid og trygdejuks, og de er anmeldt for en rekke grove forhold som drapstrusler, vold, og seksuelle overgrep mot barn. Og i landsbyen de kommer fra, har de bygget et, i norsk forstand, palass. Dette palasset rommer nok mange historier om Norges naivitet.
|