| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering > Sex-angst hindrer integreringen

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no


Av Tone Myklebost

Angsten for vestlig seksualitet er det største hinderet for integreringen, sier Hege Storhaug,
som dro hele veien til Pakistan for å forstå pakistanske kvinners situasjon i Norge.
Nå kommer boken ”Mashallah”.


- I Pakistan er det en voldsom fokusering på sex, alt går ut på at kvinnen skal være ren. Synet jeg møtte der er at vestlige kvinner har sex som kaniner – når som helst og hvor som helst. Samme syn råder blant pakistanere i Norge. Redselen for seksualitet er stor, for å miste kontrollen over kvinnene og dermed tape æren.

Hege Storhaug er ikke til å stoppe. Inntrykkene presser seg på. Etter flere reiser har hun Pakistan under huden. I dette landet med en kultur full av desperasjon og depresjon, hvor folk sjelden ler hjertelig på gata, har hun nå sine beste venner.

Nå utgir hun boka ”Mashallah”, en bok som gir et bilde av kvinnesituasjonen i Pakistan som både provoserer og opprører. Med kraftige pennestrøk og malende fortellinger tegner hun kvinnens fortvilte og undertrykte situasjon og begir seg dermed ut i et vepsebol, ja, utsetter seg kanskje til og med for drapstrusler. For hvilken rett har vel hun til å kritisere en annen kultur på den måten og tro at vi er så mye bedre?

Likestilling
- Fordi vi faktisk i Norge tilstreber likestilling mellom kjønnene. I Pakistan og i islam er det ikke engang et spørsmål. Dessuten skulle jeg med glede lest en bok av en norskpakistansk kvinne som setter kritisk søkelys på norsk kvinneliv.

Det begynte for snart fire år siden. Da skrev hun en artikkel i Dagbladet om den unge pakistanske jenta Sima som ble sendt til Pakistan og giftet bort mot sin vilje. Måneden etter vant Sima den første rettssaken i norsk historie om omstøtelse av ekteskapet på grunn av tvang. Da pakket Hege Storhaug snippveska og dro til Pakistan.

- Jeg så hvilke dårlige kår pakistanske jenter har i Norge og ville se hvordan de har det der. Etter flere opphold og utallige samtaler med kvinner og menn vil jeg påstå jeg kjenner pakistansk kvinneliv. Jeg har mange venner blant ”suksessrike” kvinner, og selv deres liv er ingen dans på roser. De er først og fremst hustru, mor og svigerdatter. Bryter de med normer og regler, er de ille ute. Pakistan er et av de land som har lavest kvinneandel og der vold mot kvinner stadig øker i omfang og voldelighet. Vi behandler våre kvinner verre enn kyr, fortalte en mannlig minister meg.

Hege Storhaug lette fortvilet etter noe positivt med pakistansk kvinnekultur. Som journalist håpet hun å kunne endre ting til det bedre. Men fant ingenting.

Føydalt
- Pakistan er et land med ulike kulturer som er vanskelig for nordmenn å begripe. Jeg har konsentrert meg om kvinner i Punjab, der 65 prosent av befolkningen bor. Fra et lite, tilbakeliggende landsbyområde som kalles ”Little Norway” kommer de fleste norskpakistanere.

På tross av at man i Vesten ser islam som den store trusselen, er ikke det det største problemet i Pakistan, mener hun. Derimot en ekstremt mannsdominert kultur som man må lete lenge etter for å finne maken til. Den er knyttet til et føydalsystem som eksisterer den dag i dag og fører til ekstrem ufrihet. Også for menn.

- Selv kunne jeg godt giftet meg med en pakistaner, men ikke tale om at jeg flytter til Pakistan. Da må du utslette deg selv og gå fullt og helt inn på ektemannens premisser slik to norske jenter jeg traff, har gjort. De hadde sluttet å tenke selv, spurte ikke hvorfor, sa bare: Det er sånn!

Kunnskap
Humanitet og respekt for enkeltindividet mangler i Pakistan. Du er en del av en familie og har ikke lov å prøve deg selv. Din plikt er å være gift og din viktigste rolle som kvinne er å føde barn. Mange synes det er greitt. Jeg skulle ønske de hadde et valg. Barna bare kommer og kommer, har kvinner sagt til meg. Tenk hvis vi kunne planlegge og glede oss som hos dere, sier de. Her er det ikke snakk om lyst, og det mener jeg er å ta livsgleden fra kvinnene.

Storhaug er skuffet over at pakistanske kvinner ikke kommer bedre fram i samfunnslivet her. Skylda ligger hos mannlige pakistanske ledere som er redde for å miste makta, mener hun. Men hva kan vi gjøre?

- Vi må vise at vi bryr oss og ikke vil se at våre naboer går til helvete. Lærerer og sentrale personer i Norge bør ha bedre kunnskap, slik at de kan stille motspørsmål til for eksempel fedre. Kvinner skal dele godene vi har her og sendes på obligatorisk språkkurs slik at de kan følge med. Det er jeg enig med Hagen, men i motsetning til ham gleder jeg meg til vi får en kvinnelig pakistansk ordfører i Oslo. Nå er pakistanske kvinner norske statsborgere uten rettigheter fordi norske myndigheter ikke tør blande seg. Hvordan kan vi tillate pakistanere å berøve kvinnene deres frihet når det går på bekostning av demokratiske verdier, likestilling og menneskeverd?

Tar vi ikke situasjonen på alvor, kan vi i løpet av kort tid få samme tilstander som i England, mener Hege Storhaug – Der trakasserer voldelige islamske grupper kvinner som bryter med pakistansk kultur og er blitt for vestlige.

Våger ikke pakistanske menn å frigjøre sine kvinner, er det bedre for kvinnene å bo i Pakistan. Der har de i det minste et kvinnefellesskap.

Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2005