| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering > SSB skaper falske overskrifter

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Kommentar av HRS 19. desember 2006

Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med en undersøkelse der de hevder at holdingen til innvandrere og innvandring blitt mindre velvillig, og som de fleste medier i dag siterer villig vekk. Det er spesielt på tre områder SSB mener den økende skepsisen kommer til syne: Det er områder som omfatter like muligheter til arbeidsmarkedet, ønsket om mer restriktiv flyktningpolitikk, og hvorvidt innvandring og innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge.

Og det mangler ikke på forklaringer for hvorfor "nordmenn er blitt mindre velvillige", hvilket vel betyr at nordmenn er blitt mer fremmedfiendtlige eller rasistiske. For eksempel sier Ada I. Engebrigtsen, forsker ved NOVA, til Aftenposten.no at det kan skyldes arbeidsinnvandring og medias negative fokus: "Enkeltstående hendelser kan endre folks holdninger drastisk. Det siste året har det vært svært mye fokus på arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og sosial dumping, noe som mest sannsynlig har hatt innflytelse på holdningene i samfunnet," sier Engebrigtsen, og fortsetter: "Det er en konstant skjevvinkling i media, der positive samfunnstrekk eller hendelser ikke slåes opp." Ulike representanter med innvandrerbakgrunn sier til Dagsavisen.no at det handler om et nyhetsbilde som preges av terror og andre negative oppslag om innvandrere.

Men, er det virkelig slik som SSB hevder? Vi har tatt en nærmere titt på tallene, og vi konkluderer med at SSBs analyse er særdeles svak, og at de skaper falske bilder av den faktiske situasjonen - og derav falske overskrifter.

Ser vi på samtlige av de spørsmål som SSB har stilt i sin undersøkelse viser det at på de fleste områder er det en positiv utvikling - det vil si at de fleste i det norske samfunnet er positive til innvandrere, og de er blitt mer positive i perioden, i tillegg til at flere og flere synes å få mer og mer kontakt med innvandrere.

La oss ut fra SSBs egen tall se nærmere på hver enkel påstand:

Påstand: "Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv"

Som vi ser ut fra figuren over har prosentandelen som mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv økt i hele perioden 2002 til 2006, fra 66 til 72 prosent. Andelen som ikke mener det har hatt en nedadgående kurve i perioden, fra 24 prosent i 2003 til 17 prosent i 2006. Se SSBs tabell

Påstand: "Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordninger"

Figuren over viser at andelen som mener at innvandrere flest misbruker de sosial velferdsordninger, har gått ned i perioden. Mens 41 prosent mente at slikt misbruk fant sted i 2002, mener 36 prosent det i 2006. Samtidig er andelen som avviser at innvandrere flest misbruker velferdsordningen, økt fra 43 prosent i 2002 til 49 prosent i 2006. Se SSBs tabell

Påstand: "Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge"

Påstanden om at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, er de fleste enige i, og flere mener det i dag enn i 2002. For mens 63 prosent mente i det i 2002, ligger andelen nå rundt 70 prosent, i 2006 på 68 prosent. Andelen som ikke mener dette, har ligger nokså stabilt på rundt 20 prosent, med 22 prosent i 2002 og 20 prosent i 2006. At SSB kan kalle dette "å påvise en mer skeptisk holdning til innvandrere", er etter vår vurdering å dra analysen svært langt. Se SSBs tabell

Påstand: "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet"

Hva gjelder hvorvidt innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, er det stadig flere som er uenige i det. Mens 45 prosent mente at innvandrere representerte slik utrygghet i 2002, mener 41 prosent det i 2006. Se SSBs tabell

Påstand: "Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn"

Som figuren over viser er langt de fleste enige i at alle innvandrere skal ha de samme muligheter til arbeid som andre. Andelen som er enige i dette har i hele perioden ligget mellom 80 og 90 prosent, og er lik med 86 prosent i 2002 og 2006. SSB påstand om at det er "flere som ikke ønsker like muligheter til arbeid" faller etter vår vurdering på stengrunn. Samtidig skal en ikke se bort fra at spørsmålsstillingen (påstanden) på dette punktet er for unyansert. Det kan være flere som tolker "alle innvandrere" til også å gjelde innvandrere som er ulovlig i Norge, og som mener at disse ikke skal ha samme tilgang til arbeidsmarkedet som andre. Påstanden burde kanskje nyanserer til: "Alle innvandrere som har lovlig opphold i Norge skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn" (i den grad "nordmenn" er et godt uttrykk). Se SSBs tabell

Påstand: "Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så lik nordmenn som mulig"

Påstanden om at innvandrere bør bli mest mulig lik nordmenn, er det heller ikke noe flertall for (jf. assimilasjonstankegangen). For mens 54 prosent mente det i 2003 (SSB har ikke data for 2002), er det falt til 49 prosent i 2006. Se SSBs tabell

Flyktningers adgang til landet
SSB hevder at flere nordmenn uttrykker ønske om restriktiv linje i flyktningpolitikken. La oss se på hvordan holdningene til flyktningers adgang til landet har vært i perioden:

Som figuren viser har det i perioden 2002 til 2006 vært en utvikling der færre vil gjøre det vanskeligere for flyktninger å komme til landet. I 2002 var denne andelen på 53 prosent, i 2006 på 45 prosent. De som mener at dagens ordning (anno 2006) er god nok, er på 46 prosent, mens 7 prosent vil gjøre det lettere for flyktninger å få adgang til riket. Det er altså ut fra dette grunnlaget SSB fastslår at flere ønsker en restriktiv linje i flyktningpolitikken. Det er tynt. Se SSBs tabell

Innvandrer som hjemmehjelp
SSB skriver i sin presentasjon: "Det fjerde området hvor det er påvist en mer skeptisk holdning gjelder innvandrere som hjemmehjelp. Endringene er imidlertid beskjedne (...) 2 prosentpoeng for hjemmehjelp."

Tallene er som følger:

Her fremkommer det at det er beskjedne 8 prosent i 2006 som ville opplevd det som ubehagelig dersom en selv eller noen i familien fikk innvandrer som hjemmehjelp. Denne andelen har ligget relativt stabil i hele perioden på rundt 10 prosent, dog med en svak nedgang. De som ikke opplever dette som ubehagelig har i hele perioden ligget på rundt 90 prosent. Samtidig kan jo dette si noe om holdninger til hjemmehjelp generelt. Se SSB tabell, der det også fremkommer at det er nedgang i andelen som som ville opplevd det som ubehagelig hvis de fikk en innvandrer som nabo eller at deres barn ville inngå ekteskap med en innvandrer.

Kontaktflater mellom innvandrere og nordmenn
Ett annet interessant trekk med SSBs data, og som har druknet i SSB sitt forsøk på å skape sensasjonelle overskrifter, er at det kan synes som om det stadig blir flere kontaktflater mellom innvandrere og nordmenn.

Ut fra figuren fremkommer det at andelen som ikke har kontakt med innvandrere (rød stolpe) har i hele perioden ligget nokså stabil på i overkant av 30 prosent. Også andelen som har kontakt med innvandrere via en arena, er nokså stabil, med en svak nedgang i perioden. Denne nedgangen viser seg derimot i oppgang ved at flere synes å ha kontakt med innvandrere på flere arenaer. Se SSBs tabell

I sum tolker vi SSBs data langt fra de skrekkoverskriftene de selv skaper, og vi tar avstand fra SSBs konklusjon om at nordmenn har "mindre velvillig holdning til innvandring". Det er faktisk bare trist at vi har fått et SSB som synes mindre og mindre å stole på.


Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2006