| HRS - Forsiden | Om rights.no | Om HRS | Kontakt HRS | Bli HRS - venn i dag ! | In English | Lenker | Anbefalt litteratur | Nettstedskart |
Her er du: HRS - Forsiden > Integrering > Innvandrernes økonomiske samfunnsansvar

VIKTIGE SØKEOPPLYSNINGER!
Søk i rights.no

Av Michael Blümlein

En artikkelserie i Aftenposten har i de siste ukene satt fokus på skattejuks i drosjenæringen og pakistanernes forhold til å betale skatt og avgifter. Økonomisk kriminalitet i innvandrermiljøet er i høy grad dokumentert, men likevel i liten grad blitt diskutert i massemediene.

Nordmenns samfunnsansvar har bidratt til den velstanden vi har – dette i motsetning til flere land hvor innbyggere nå emigrerer til Norge. Norge har tatt i mot oss (jeg er selv innvandrer), og det gir en moralsk forpliktelse til å bidra med vår innsats til å bevare det velferdssamfunnet vi nå lever i.

”I Norge snakker folk sant, følger lovene, og blant vanlige mennesker ser jeg ingen korrupsjon,” sier Hussain Ghulam i A-Magasinet av 5. januar i år. Underforstått, i Pakistan gjør man det ikke. Det ser ut til å være en forskjell i kultur og tradisjon.

I årenes løp har norske aviser belyst trygdemisbruk, skatte- og avgiftsunndragelse, misbruk av offentlige støtteordninger, salg av smuglerkjøtt og stjålet mat, svart arbeid, piratsjåfører, ulovlige kjøreskoler, pengesmugling, m.m.

Det er allment kjent at fjernkulturelle innvandrere er overrepresentert når det gjelder voldskriminalitet og handel med narkotika, men også i en annen form for kriminalitet er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert, nemlig vinningskriminalitet. Etter Statistisk Sentralbyrås utregninger er denne gruppen innvandrere dømt ca. tre ganger så ofte for vinningskriminalitet som etniske nordmenn (tilsvarende tall for vestlige innvandrere lå lavere enn for etniske nordmenn).

Avisutklipp fra norske aviser avslører følgende:

- 47 av 51 innvandrerbutikker i Oslo er tatt for svart salg av frukt og grønnsaker.
- Småbutikker på Grünerløkka, Tøyen og Grønland selger stjålen mat i stor skala.
- Smuglerkjøtt florerer i innvandrerbutikker og restauranter.
- I Oslo finnes flere ulovlige kjøreskoler drevet av innvandrere.
- Flere hundre taxieiere og sjåfører er mistenkt for å ha unndratt opp mot en halv milliard kroner i skatt. Flere er tatt på Gardermoen på vei til Pakistan med store pengebeløp i bagasjen.
- 31 taxisjåfører med utenlandsk bakgrunn mistenkes for kredittkortsvindel.

Trydesystemet til glede og bekymring

Berthold Grünfeld har i mange år som spesialist i psykiatri sammenarbeidet med trygdekontorene i Oslo og Akershus. Han uttrykker det slik i en kronikk i Aftenposten: ”De fleste av klientene har vært i inntektsgivende arbeid, men faller ut når helsevansker selv av beskjeden og uklar art oppstår. De økonomiske problemene må imidlertid løses, da representerer uføretrygden det ideelle alternativ ved at alle aktører ser seg tilfreds med den, bortsett fra finansministeren […] Helsevesenet og arbeidsmarkedet blir kvitt uløselige problemer, samtidig som klientene får det de ønsker seg; økonomisk trygghet uten å behøve å arbeide.”

Hans forsiktige kritikk av myndighetenes ”mangel på en viss form for robusthet og realisme i håndteringen” av problemer knyttet til integrasjon av flyktninger og innvandrere, er ikke overdreven.

I ukebladet KK kunne man for en tid tilbake lese om somaliske kvinner i Norge. ”Samtlige kilder KK har snakket med mener staten svindles for store summer gjennom såkalte proformaskilsmisser.” Somalierne skiller seg på norsk, men ikke på islamsk, flytter fra hverandre, får barn sammen og tjener etter sin målestokk stort på det.

Tre av fire somaliere er arbeidsløse, allikevel overføres det anslagsvis over 100 millioner kroner årlig til Somalia.

Innvandrere en økonomisk belastning?

Professor i sosialøkonomi, Kjetil Storesletten, anslo nylig Sveriges nettotap per innvandrer til 170 000 kroner akkumulert for hele perioden innvandreren lever i landet. Han ser ingen grunn til å anta at tallet for Norge vil være særlig annerledes. Årsaken er kombinasjonen av lav yrkesdeltagelse og høye velferdsutbetalinger. Vestlig innvandring er derimot et overskuddsforetak, påpeker han.

Med økende antall fjernkulturelle borgere kan dette, sammen med den nedslående statistikken for vinningskriminalitet, bli en stor økonomisk belastning for det norske samfunnet, hvis vi ikke greier å endre utviklingen.

Mulige forklaringer på vinningskriminalitet blant ikke-vestlige innvandrere, kan etter min mening være:

- lojalitet overfor familien fremfor det norske samfunn
- solidaritetstanken med det norske samfunn er fraværende
- behov for makt/kontroll over egen eiendom, kontra å overlate noe av den økonomiske styringen til staten
- økonomisk velstand gir høy status – hvorfor frivillig gi fra seg kontrollen over noe av velstanden ved å betale skatt og avgifter?
- det norske samfunn er et abstrakt begrep som innvandrerne kanskje ikke har noe personlig forhold til, eller sågar et negativt forhold (Hvorfor skal jeg betale skatt og avgifter til de vantro?)
- mange har kommet til Norge for å finne arbeid og å tjene penger – ikke fordi de synes noe spesielt om Norge og norsk kultur

Handlingsmønsteret til mange innvandrere virker naturlig nok preget av det samfunnssystemet de kommer fra. Dette slår ikke alltid heldig ut i møte med det norske velferdssamfunnet som for dem kan fortone seg ubegripelig. I mange ikke-vestlige land har hver familie langt dypere tradisjoner med å ta vare på seg selv, uten hjelp fra det offentlige – de har forpliktelser og lojalitet overfor familien og slekten, ikke samfunnet. Dette tar innvandrerne med seg fra hjemlandet og viderefører til kommende slekter.

Konsekvensen er noen steder at det samfunnet de kommer fra ikke utvikler seg nevneverdig og at beboerne heller flytter til mer velstående land som for eksempel Norge.

Handlingsmønsteret til etniske nordmenn er preget av at de har overlatt mye ansvar til det offentlige. Det forutsetter at hver enkelt bidrar til felleskassen slik at myndighetene kan betale pensjoner, skoler, veier etc. - alt et velordnet samfunn trenger. At dette samfunnsansvaret har bidratt til den positive utviklingen i norsk historie er ikke dermed like åpenbar for alle.

Mange innvandreres hensikter er gode, når de på lovstridig måte tilegner seg materielle goder som kommer familien eller slekten til gode.

Hva bør gjøres?

Det er avgjørende at innvandrere lærer hvordan systemet vårt fungerer, slik barn og unge lærer det på skolen. Skatter og avgifter finansierer tjenester også innvandrerne har behov for. De innvandrere som har skjønt hvordan det norske samfunn fungerer, har en viktig oppgave. Deres stemme blir heller lyttet til, enn etniske nordmenns. Dialogen må vektlegge deres gode intensjoner, men understreke at fremgangsmåten får negative konsekvenser for oss alle til syvende og sist. Innvandrere som lever i et parallellsamfunn uten noe særlig kontakt med det ”norske samfunn” vil naturligvis ha vanskelig for å lære hva dette samfunnet krever av dem.

Norge har tatt i mot oss – derfor har vi innvandrere en særlig forpliktelse til å yte vårt beste for dette landet.
Human Rights Service (HRS) Møllergata 9, 0179 Oslo - Norge Tlf: (047) 22 33 80 00 [email protected] © HRS 2002 - 2007